I går sa Gud til meg at i morgen – altså idag – skulle jeg holde meg hjemme og ikke treffe noen. At jeg trenger å hvile, etter en meget aktiv helg. Men at hvis Broren min ønsket å møtes, skulle jeg si ja til det. Og idag har Broren min bestemt seg for å komme hit. Det har jeg ingenting imot. Jeg håper han har med Lussekatter. Jeg gikk på de to stedene på Stabekk hvor de kunne tenkes å ha noe slikt, uten hell. Jeg vet Luciadagen er 13. desember, altså. Men jeg mener både 12. og 13. desember burde være Lucias dag. Lucia og Broren hennes sine dager. På samme måte som 12. og 13. juli er viktige dager for to viktige personer i Guds Rike. I natt sa Enrique til meg at Gud ofte bruker tidspunkter og datoer for å gjøre sine allmektige gjerninger. Jeg har mange eksempler på at Gud har gjort dette i mitt liv, og det jeg skal fortelle om nå er bare ett eksempel.
Jeg så en film i natt, som kan kategoriseres som post-apokalyptisk. Det som hadde skjedd med Jordkloden var at atmosfæren var blitt giftig, og alt var begynt å dø ut. De menneskene som ikke var døde, hadde dratt til en romstasjon ved siden av én av Jupiters måner. Der skulle de være i påvente av en ekspedisjon mot en eksoplanet, altså en jordliknende planet hvor de skulle slå seg ned – og sikkert ødelegge den også. Unnskyld, jeg har ikke høye tanker om den menneskelige natur. Poenget er at hovedpersonen i filmen, en ung forsker, var fast bestemt på at det var mulig for både dyr og mennesker å kunne tilpasse seg dette nye, giftige miljøet. Og når de fleste menneskene på jorden hadde flyktet, møtte hun en mann som kom i luftballong for å oppsøke faren hennes. Faren var også en forsker, og han hadde oppfordret så mange mennesker som mulig til å bli på jorden. Fordi han også hadde trodd at det skulle være mulig å tilpasse seg, og skape et nytt liv for menneskeheten i dette nye miljøet. Jenta i filmen fulgte opp det faren hadde forsket på, og hun oppdaget ganske riktig at enkelte insekter hadde klart å tilpasse seg – og overleve i en atmosfære som, etter det jeg forstod, hadde masse ammoniakk i seg. Så da jenta tok av seg gassmasken sin i et veldig giftig område, uten å dø, ble hun et bevis på at det var håp for videre liv på jorden. Jeg ble veldig glad da jeg oppdaget tidspunktet for når jeg hadde skjønt at det var dette som kom til å skje – og jeg fortalte det til Enrique. 04:14. Dere som har lest Bloggen min lenge, vet at jeg anser tallet 414 for å være mitt tall. Det er mange grunner til det, men én av grunnene er hva som står i Ester 4:14. Dette er en av to bøker i Bibelen som omhandler en kvinne. Hun redder på mange måter Israelsfolket fra utryddelse. Se:
“[…] Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?”
For en tid som denne. Hvilken tid er det snakk om, hvis jeg skal relatere bibelsitatet til meg selv? Endetiden, selvsagt. Det er sikkert mange som ikke helt klarer å fatte at 1: alt det Bibelen har advart om, faktisk er sant, og 2: at det ville komme en tid hvor du ville bli dømt for dine gjerninger. Men, newsflash, her er vi. Og den sørgelige sannheten er at det er svært strenge krav, skal du være blant de heldige få som vil gjenstå når denne tiden er et tilbakelagt kapittel. Det står også i Bibelen at denne tiden vil være preget av gudløshet. At selv når mennesker er midt oppi det, vil det ikke falle dem inn å komme til Gud for hjelp. Dem kan jeg ikke gjøre noe for, dessverre. Men de jeg kan hjelpe, er de som forstår det jeg skal fortelle dere nå: at Gud har utvalgt seg meg for å være ekstra god mot i endetiden, slik at folk forstår hvilken stor forskjell det gjør å ha Gud på sitt lag. I en tid hvor det bare er din tillit til at Gud kan redde deg som faktisk vil redde deg, blir skillet mellom Sauene og geitene større enn det har vært noengang før. Jeg har ingen andre å søke hjelp hos enn Mammaen og Pappaen min, når alt kommer til alt. Og Mammaen min oppfordrer til å ikke tenke så mye på hva som skal skje eller hva jeg skal gjøre, fordi hun og Pappa sørger for at alt går rett vei for meg. De styrer alt som skjer i meg og rundt meg. Man kan ikke være en åpenbaring av tillit til Gud, uten å ha opplevd å bli sviktet av de du har hatt tillit til tidligere. Gud lærer oss opp til å stole på ham, ved å gi oss situasjoner hvor det bare er tillit til ham som kan løse dem. Og det er endetiden i et nøtteskall. For Sauene, i det minste. Geitene tar jeg egentlig ikke stilling til.
Er du en Sau eller en geit? Ta testen Her. Hvis du ikke klarer å laste ned Appen min, for det er det ikke alle som klarer, da er du en geit. Dessverre. De har ikke Pappa noen interesse av. Annet enn for å skape en kontrast til hvordan livet er for Sauene.
Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 