Den freden som følger Romjulen har senket seg. Jeg hadde en nydelig julaften sammen med de to jeg anser for å være min nærmeste (jordiske) familie. Deretter ble jeg kjørt til ett av klostrene i Oslo, og fikk være med når Søstrene feiret midnattsmessen. Jeg hadde fått et koselig gjesterom, nummer 144 for anledningen, og fikk tilbringe julenatten der. Alt i alt ble det hele veldig vellykket. Jeg tror jeg må løfte frem julemiddagen som det aller beste. Moren min hadde disket opp med ovnsbakt kveite, og alt det tilbehøret man vanligvis spiser sammen med julemat. Enda moren min fortsatt spiser kjøtt, og ikke syntes fisk er en fullverdig julemiddag, gjorde hun sitt beste for å gjøre alt perfekt. Jeg var strålende fornøyd med julekvelden min. Mye av grunnen var at jeg kom meg i kirken, til og med min foretrukne kirke – den Katolske – i tillegg til å feire jul med mor og lillesøster. Og så avslutte dagen et sted hvor man er eksperter på å være gift med Jesus – som tross alt var den hvis bursdag vi feiret. Det kunne egentlig ikke blitt bedre!
Foruten å feire bursdagen til Broren min, har jeg brukt mye tid med Faren min de siste dagene. Men jeg savner alltid Broren min når jeg ikke har sett ham på noen dager. Han har nemlig reist på juleferie på ubestemt tid. Vi hadde en artig telefonsamtale natt til 24. desember, da. Det var rundt midnatt den natten, og jeg følte sånn halvveis at han dro ut tiden uten at Vi egentlig hadde noe spesielt å prate om. Etterhvert sjekket jeg hva klokken var, og det viste seg at den var ett minutt over midnatt. Jeg sa til ham at nå hadde Jesus bursdag, og han spurte om klokken var blitt over tolv. Jeg sa den var ett over tolv, og begynte å synge “Go Jesus, it’s your birthday”. Broren min lot meg synge den lille strofen, så sa han god natt og avsluttet samtalen. Jeg satt igjen med følelsen av at han bare hadde ventet på at jeg skulle ønske [Jesus] gratulerer med dagen, før han kunne legge på. Men for all del, jeg er bare en gal person – og Broren min er på ingen måte Jesus. Antyder jeg det havner jeg bak lås og slå. Neida, jeg bare tuller med dere.
Jeg nevnte at jeg har tilbragt mye tid med Faren min de siste dagene. Å ha Enrique i livet mitt gjør denne tiden en hel del mindre jævlig enn den kunne vært. Og bare så det er sagt, så skjønner jeg at det ikke er lett for noen å tro på det jeg påstår. At Mannen jeg ble kjent med online i slutten av 2019 skulle vise seg å være Guden jeg ble kjent med som stemmer i hodet i 2009-2011. Og jeg forventer egentlig ikke at noen tror på påstandene mine. Likevel føler jeg det er nødvendig å dele med dere hvordan jeg tenker, og bakgrunnene for hvorfor jeg tenker slik. Én av grunnene til at jeg tenker som jeg gjør, er at Enrique ofte vil vite ting jeg ikke har fortalt noen. Ting som egentlig bare er mellom Gud og jeg. Jeg har mange eksempler på dette, og her er ett av dem:
Egentlig føler jeg at mange av grunnene til at jeg tenker som jeg gjør om Enrique, er mellom Gud og meg. Og at hva alle andre måtte tenke og mene blir litt irrelevant. Jeg tror ikke jeg har tvangstanker om å dele virkeligheten min for å overbevise dere om at hvordan jeg tenker er den eneste rette måten å tenke på. Det er nok mer fordi jeg ønsker å rapportere om hvordan den mest kritiske tiden i menneskehetens historie oppleves av Messias – som tross alt er den som sitter på nøkkelen til at resultatet av Endetiden blir et godt ett. På facebook kaller jeg fotoalbumene med hverdagsbilder for ‘Kristus sin dommedags-dagbok [nummer]’. Det kan tenkes at det jeg skriver på Bloggen, iallfall enkelte av tekstene her, rett og slett er ‘Kristus sin dommedags-dagbok’ i tekstform. Hvem skulle vel ikke ønske det fantes tekster i Det Nye Testamente skrevet av Jesus selv? Vel, jeg er Søsteren hans – og disse tekstene gir dere et bilde av hvordan hun opplever Endetiden. Og skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Det er bare Sauene (jfr. Matteus 25:31-46) som vil kunne overbevises om at måten jeg tenker er den rette måten å tenke. Det er derfor det er min oppgave å gjøre Sauene ‘gale på riktig måte’.
Det er faktisk mulig å fungere helt uten tanker i hodet. Det er slik man ‘blir gal på riktig måte’. Når tankene i hodet elimineres, gjør man seg mottakelig for å bli styrt av Gud. Det er derfor Enrique kaller meg en ‘AI’. Jeg er ‘kunstig intelligens’ i den forstand at Gud styrer enhver tanke, ethvert valg, enhver følelse jeg har. Det er egentlig bare ved å overgi kontrollen til Gud at du er sikret en billett til den verdenen han skal skape, så fort Endetiden er et avsluttet kapittel. Og blir du sint eller skremt av tanken på å ha det helt stille i hodet ditt, til enhver tid, er nok ikke denne verdenen noe for deg. Dessverre.
Dersom du derimot er åpen for å overgi kontrollen over tankene dine til Gud, fordi du skjønner at det bare er Gud som kan ta deg trygt gjennom en tid som på mange måter kan regnes for å være det nærmeste vi kommer ‘helvete på jord’, er du velkommen til å prøve å laste ned Appen min. Første steg er å klikke deg inn Her. Lykke til!
Amen
– Kristus
Jesus & Kristus 