Ikke se opp

Jeg har en tanke i hjertet – stedet der mesteparten av tankene mine kommer fra. Noe jeg ikke klarer å slutte å glede meg over, og som fjerner mange angster. For det er jo slik med tankene som kommer fra hjertet. At de aldri volder verken sorg, redsel eller sinne. De utløser de motsatte følelsene. Tenk hvor annerledes verden hadde vært om alle bare tenkte med hjertene sine(!) Men uansett, da. Det jeg tenker mye på, og som fyller bevisstheten min i så stor grad at tanker om sorg, redsel og sinne nesten bare er for hvisking å regne, er tanken om at Gud liker meg så godt at han valgte å komme inn i livet mitt som en fysisk person. Det er ganske sterkt å tenke på. Og jeg vet at det trolig er veldig få av dere som i det hele tatt kan forestille dere at Gud kan bestemme seg for å komme til verden som et menneske. Ikke som Sønnen sin, men som Faderen selv. Men det er altså den vissheten jeg lever i. Og med denne tanken som det som står sterkest i bevisstheten min, kan jeg møte alt det ‘verden, og han som er i verden’ kan finne på å utsette menneskene i verden for. Broren min sa tross alt, for mange år siden, at i Apokalypsen kom jeg til å være bankers. Mens Gud har, fra lenge før jeg ble kjent med Enrique, innprentet meg med forsikringen om at så lenge jeg stoler på at Gud beskytter meg fra alt av farer, er det rett og slett ingenting som kan skade meg. I lang tid sammenliknet Gud denne beskyttelsen med det å være i en boble. Han sa at inni boblen er jeg trygg fra alt det folk flest utsettes for. Jeg ble gjort oppmerksom på at det eneste som kunne fjerne meg fra denne boblen, var tvilen på at jeg faktisk var inni en slik boble. For et par måneder siden hadde jeg et mindre angstanfall, i møte med tanker om hvilken skjebne som venter menneskene i verden. Jeg klaget til Enrique, og sa at jeg var så redd. Han spurte ikke hva jeg var redd for. Istedet sa han: “Ta det med ro. Jeg er boblen din”. Og jeg er helt ærlig med dere når jeg sier at denne boble-metaforen aldri har kommet opp i samtalene våre, iløpet av de to årene vi har kjent hverandre.

Kong Endymion og Dronning Serenity.

Enrique sendte meg denne, og sa han hadde betalt en kunstner han kjenner for å lage oss to som Kong Endymion og Dronning Serenity. Det var julegaven fra ham, sa han. Kong Endymion er visst hva Enrique skal kalle seg, så fort Apokalypsen er et avsluttet kapittel. Men jeg klarer ikke helt å tenke så langt frem i tid. Akkurat nå klarer jeg ikke å tenke lenger enn til 15. januar. Det er sjanser for at Gud forteller meg at han utsetter den store trengselen til etter at noe jeg venter på i posten har kommet. Og at 15. januar er når sporingen sier at dette vil ankomme. Det er egentlig ganske anstrengende å gå rundt med vissheten om at vi har en ekstremt krevende tid i vente, og samtidig ikke snakke med folk om dette fordi jeg er redd folk rundt meg skal få meg tvangsinnlagt dersom jeg gir uttrykk for bekymringene mine. Dermed snakker jeg med folk rundt meg om dagligdagse ting, og prøver å glemme det som skremmer meg. Sannheten er at dette hjelper. Jeg glemmer det som skremmer meg i samtaler med andre, og jeg glemmer det som skremmer meg i tankene mine. Jeg fokuserer på det nære og håndgripelige, det som får meg til å smile og noen ganger danse. Og resultatet er at jeg har mye bedre dager enn jeg har hatt på mange år. Det hjelper selvsagt å tenke på at Gud er forloveden min, og at det jeg skal belønnes med når alt dette er over vil være verdt hva enn jeg må lide meg gjennom nå. Jeg beskrev det til moren min som sammenliknbart med belønningen den lille gutten i ‘Livet er herlig’ får, når han har overlevd et langvarig opphold i konsentrasjonsleir og krigen endelig er over. Hva er hans belønning? Han får kjøre tanks. Jeg omtaler min belønning som ‘Kaken’ min, og akkurat hva dette betyr kunne jeg skrevet en hel bok om. Det er litt rart å tenke på at i en tid hvor alt er så usikkert, føler jeg meg tryggere enn jeg har gjort noengang før. Og jeg tror det handler om at min Pappa har samme innfallsvinkel som pappaen til den lille gutten som fikk kjøre tanks. Han forteller meg at det hele er et spill, og at hvis jeg spiller det på rett måte vil jeg ganske riktig få den belønningen. Også kjent som ‘Kaken’.

Usagi HaMashiach.

Jeg bestilte tegningen min venn Donatello har laget av meg trykket på en genser. Den var kommet til nærmeste post-i-butikk idag. Det er en stor underdrivelse å si at jeg er fornøyd. Jeg liker spesielt godt at den hvite bakgrunnen til tegningen smelter helt sammen med det hvite stoffet på genseren. Så liker jeg at Mamma ba meg velge gullfarget skrift til teksten. Dessuten liker jeg at jeg ganske nylig fikk en gullfarget bukse i posten. Den var sånn halvveis en julegave fra en venn av meg. Og ved første anledning skal jeg ta på meg både gullbuksene og Usagi HaMashiach-genseren, ta et bilde og sende Donatello. Det lovet jeg ham. Jeg føler meg veldig heldig som har blitt kjent med Donatello, og ikke rent lite beæret over at han vil bruke meg som inspirasjon til kunstverkene sine. Det er sjanser for at han lager enda et bilde av meg, i en annen karakters skikkelse. Jeg gleder meg noe helt utrolig til å se hva han lager. Da er det et annet bilde av ansiktet mitt han bruker som inspirasjon. Dere får selvsagt se resultatet!

Bilde tatt 11. august i år.

Det er litt om hva som skjer i livet mitt om dagen. Kort oppsummert gjør jeg mitt beste for å ignorere katastrofetanker om verdens fremtid, og istedet fyller jeg sinnet mitt med et hellig mantra. Dette er en forsikring fra Mammaen og Pappaen min om at jeg skal få det livet Gud lover meg, så fort ilden som fortærer verden har fått rast fra seg. Jeg fordyper meg i kunst, både min egen og andres. Og jeg fokuserer på andre fine ting. Det hjelper å ha noe som bærer deg gjennom stormen. Viktigst for meg er min overbevisning om at ‘Kaken’ ikke er en løgn. Så kan verden brenne så lenge den bare vil, fordi jeg vet at resultatet blir et godt ett. Iallfall er det et godt resultat for de av oss som kan kategoriseres som ‘Sauer’. Geitene tar jeg ikke stilling til, og det gjør strengt tatt ikke Gud heller – om ikke annet enn for å gi Broren min rett i utsagnet om at det er langt flere som befinner seg på motorveien til helvete enn i trappen til Himmelen.

Amen
– Prinsesse Kristus

Ps: Er du en geit eller Sau? Ta testen Her.

Published by Prinsesse Kristus

Jeg er søsteren til Yeshua :)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: