God kveld, verden. Det blåser så man skulle tro værguden har stått opp med feil bein. Jeg var ute av huset en liten tur idag, for å hente noe som ironisk nok hadde skyer på seg. Bortsett fra det, har jeg for det meste holdt meg inne. Det var noe med energien min som fikk alt til å føles ekstra skummelt. Jeg snakket med Pappa om det, og han sa at det bare betydde at jeg trengte en healing. Og så fikk jeg det. Når Enrique gir meg lydhealing, skjer det ganske mye i meg. Jeg skal ikke utbrodere, for det er ikke alt som passer seg for alles øyne. Men etter healingen følte jeg meg veldig mye bedre, og jeg sovnet glad og fornøyd og sov et par timer. Så våknet jeg, og enda det var midt på natten var det ikke mulig for meg å tvinge meg selv til å sove mer. Dermed bestemte jeg meg for å skrive en Vitenskapelig Artikkel istedet. Jeg tenkte å dele litt om hva som har skjedd i det siste. Og jeg begynner med den nyeste tegningen jeg har laget!
Jeg antar at denne tegningen gir rom for tolkning. Min tolkning, og hva jeg mener med den, er å fortelle dere at det er høyst nødvendig å lytte til hjertet sitt – og ikke bare til tankene som kommer fra hodet. Jeg har den filosofien at i disse tider er den egentlige kampen den som foregår mellom hjertet og hjernen. Jeg har også den filosofien at de som lytter til hjertene sine, i mye større grad tillater at Gud guider og veileder dem. De som ‘lytter til hjertet sitt’ følger jo egentlige bare magefølelsen eller intuisjonen. Som bare er en annen måte å snakke om Guds veiledning. Personlig føler jeg at ‘alt’ er feil, at jeg alltid er skrekkslagen, rådvill og forvirret, dersom jeg tenker for mye. Men så er det i min natur å være som et lite barn – slik Salme 131 instruerer oss om. Og da blir det krøll med en gang det blir for mange tanker. For å komme til den bevisstheten hvor tankene fra hodet bare lager krøll, var jeg nødt til å få overveldende mye å tenke på. Man kan bare bli en mester ved å få vanvittig mye å mestre, og lære seg å overvinne det man skal mestre. Mamma sier at prøvelsene må svare til ferdighetene. Og at det var derfor de gav meg så mange tanker jeg måtte finne ut av. Fordi Mamma og Pappa ville at jeg skulle være den flinkeste av alle når det gjelder å ikke-tenke. Jeg skal ikke skryte på meg å være den dyktigste i verden når det kommer til meditasjon, men Pappa sier at han ikke kjenner noen som er mer fjernstyrt enn det jeg er. Det han egentlig mener er at jeg er den i verden som i størst grad styres av Gud. Og han burde vite det, ettersom han kjenner alles tanker. I går natt sa han at jeg og Broren min stiller ganske likt, med tanke på hvem av Oss det er lettest å styre. Dette er en annen tegning jeg har laget, og den har tittelen “Jeg føler meg helt annerledes enn med noen andre, når jeg er Dere to”:
Broren min er verdens søteste, forresten. Han var på besøk hos meg på onsdag, og Vi så på Vår felles Discovery + konto. Han lurte på hvem personen som hadde laget en profil på kontoen var, og jeg fortalte ham om byttehandelen jeg hadde gjort med en venninne. At jeg hadde tilgang til hennes Disney + konto, mot at hun fikk tilgang til Vår konto. Jeg påpekte at jeg hadde nevnt det for ham flere ganger før, men det hadde han visst glemt. Han hadde ikke noe imot det, men temaet kom opp fordi det plutselig var en profil der som ikke hadde vært der før. Det er mulig man ikke kunne ha forskjellige profiler der før, men at det var en ny funksjon som venninnen min var den første til å oppdage. Poenget er uansett at mens jeg laget middag til Oss på kjøkkenet, hadde Broren min opprettet en profil til hver av Oss. Jeg kjenner ham godt nok til å vite at han kom til å finne på noe rart med navnet mitt, så jeg spurte hva han hadde kalt meg. “Andrea”, sa han. Yeah right, tenkte jeg. Det var først nå i natt at jeg gikk inn på appen for å se hvordan de to profilene så ut. Jeg har ikke gjort noe annet enn å ta skjermdump:
Hvordan kan man være fortvilet over at verden er det drittsted, når han der er ens nærmeste? Broren min har den effekten på meg at han klarer å ta brodden av alle bekymringene mine. Han senker stressnivået mitt, og klarer alltid å flytte fokuset mitt bort fra hvor skummel jeg synes denne tiden er. Og hvis jeg fikk en krone for hver latterkrampe han har gitt meg, ville jeg vært millionær. Han har gjort noe annet søtt, også. Men akkurat dette vet jeg ikke når han gjorde. Hvis det var på onsdag, da han var på besøk, må han rett og slett ha åpnet vesken min og tatt frem avtaleboken min, for å skrive en liten notis om hva han mener jeg burde gjøre iløpet av dagen idag. Og fordi jeg er gal, leser jeg det han skriver som at jeg skal sette av en time til meditasjon:
Dette er noe mange sikkert ikke vet, men hadde det ikke vært for Broren min, ville jeg aldri blitt så dedikert til å lære meg å meditere som jeg ble. Hadde det ikke vært for Broren min er det mulig jeg ikke ville fått alle de overveldende tankene jeg var nødt til å lære meg å mestre. Det var en lang prosess, som også involverte at jeg var livredd for Broren min og trodde han var djevelen selv. Heldigvis kom Vi Oss forbi den vonde tiden, og har nå en relasjon som er både trygg, hellig og svært intim. Gud sier han elsker å være Oss to. Kanskje det betyr at han også elsker det samspillet og de interaksjonene som er mellom Oss. Jeg er veldig åpen med dere om at Gud forteller meg at jeg er Det Guddommelige Kvinnelige i menneskeform. Og jeg har nok nevnt at Broren min har rollen som Det Hellige Maskuline. Samhandling og interaksjon mellom den Feminine og den Maskuline kraften er på sett og vis hva Apokalypsen handler om, hvis man skal bryte det ned til det helt elementære. Alex fortalte meg dette, for mange år siden. At verden er i kaos fordi det er ubalanse mellom det Feminine og det Maskuline. Jeg har blitt kjent med Gud som både Mor og Far, og tenker at kommunikasjon med Gud er på en feminin måte når du skrur av tankene og lytter til Gud, mens det er på en maskulin måte når du ber til Gud, og bruker tankene og ordene dine. Ubalansen mellom det feminine og det maskuline er i bunn og grunn ubalanse mellom å styres av hjernen og hjertet. Jeg tror Alex sa at dette kommer til å stabilisere seg etter 2028, men det er mulig jeg husker feil. Gud sier at i 2028 skal Enrique og jeg ha vårt Katolske Bryllup, i Peterskirken i Vatikanstaten. For en stund siden hadde jeg en visjon av Enrique og jeg, på vei ut til en balkong for å vinke til folkemengden på Petersplassen, etter å ha gitt hverandre vårt ja for andre gang. Kjolen jeg har på meg er vedens vakreste, og det er sjanser for at den fins i virkeligheten. Jeg illustrerte visjonen, men ikke før Enrique bekreftet at dette er noe som virkelig kommer til å skje – at jeg bare må være tålmodig:
Avslutningsvis deler jeg en tegneserieside jeg laget på den tiden da Alex og jeg ble kjent. Han åpnet øynene mine for mye av det jeg vet nå, men på den tiden trodde jeg Alex var Yeshua sin reinkarnasjon. Det er han ikke. Men det betyr ikke at det ikke fins en religion basert på en av Alex sine tidligere inkarnasjoner, også 😉
Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 