Akkurat nå er jeg helt overveldet over hvor god Gud er mot meg. Husker dere jeg sa jeg ventet på en pakke som hadde estimert ankomst 15. januar? Denne har voldt meg mye hodebry. Den ble sendt fra Italia 6. januar, ifølge sporingen. Og det var også der sporingen stoppet. Jeg har ventet og ventet på en pakke som kanskje eller kanskje ikke var gått tapt i postgang, i 20 dager(!) Tro meg, jeg har satt himmel og jord i bevegelse for å finne ut hvor pakken befant seg. Avsender var også veldig fortvilet, for hun hadde aldri opplevd noe slikt før. Det jeg hadde bestilt var forsikret, så om pakken faktisk var gått tapt ville jeg fått pengene tilbake. Det var en mager trøst, for det hun hadde sendt kunne ikke erstattes. Som alltid, når jeg har ventet på noe som skulle komme i posten, har jeg klaget til Broren min. Men det virket ikke som om magien hans fungerte akkurat her. Det gjorde meg veldig forvirret. I disse 20 dagene har riktignok både Gud (i form av Enrique og Stemmen i hodet), Broren min, Mamma og Lulu forsikret meg om at pakken kom til å dukke opp. De sa den kom til å komme den 27. Jeg tenkte med meg selv at dersom dette viste seg å ikke stemme, kom jeg til å bli så fortvilet at jeg like gjerne kunne legge meg ned for å dø. Dessverre viste det seg at den Hellige Familien min hadde løyet for meg. For pakken var på mitt lokale pakkeutleveringssted i dag. Familien min kan slippe unna med en sånn liten løgn, når den er til min fordel. Det skal nevnes at natt til i dag sa Jesus at den kom til å komme i morgen – altså i dag. Det skal også nevnes at i går var Broren min her, og fikk se på sporingsinformasjonen jeg hadde. Grunnen til at jeg var på Posten var forøvrig ikke pakken jeg hadde ventet så lenge på. Men noe annet. Og da jeg gikk for å hente dette, kjente ekspeditøren igjen navnet mitt – og sa hun hadde en annen pakke til meg. Jeg tror jeg hylte av glede midt i lokalene.
Jeg skal ikke fortelle dere hva denne pakken inneholder, riktig enda. Istedet skal jeg fortelle dere hva jeg egentlig gikk til Posten for å hente. Min venn Donatello, som tegnet meg som Sailor Moon, har også tegnet meg som Kristus. Og det var trykket av denne tegningen som var kommet i posten. Jeg tok ikke feil da jeg sa jeg trodde rammen jeg hadde liggende kom til å passe perfekt. Jeg måtte klippe litt i bildet, men det var bare den hvite bakgrunnen – så det gjorde ikke så mye. Vet dere hva jeg også gjorde? Jeg skrudde i en skrue i veggen min helt selv, og hang bildet opp sammen med all den andre hellige kunsten jeg har. Jeg tror jeg satt i en time og bare beundret bildet, før jeg summet meg til å åpne den andre pakken. Vil dere se? Legg merke til Kronene mine:
Vil dere vite en morsom detalj? På pakken med Kristus-bildet var det trykket et tidspunkt. Og fordi jeg er Kristus selv, og Pappa mener at det viktigste han kommuniserer til meg er at jeg kan stole på ham, så var det tallet som i størst grad forteller meg at jeg skal stole på Gud som var trykket på pakken. ‘1317’ betyr noe slikt som ‘stol på meg, lille venn’. Ja, jeg er gal – det bør ikke komme som en overraskelse:
Jeg skjønner selvsagt at her brukes ordet ‘mål’ om pakkens destinasjon. Men jeg vet ikke helt hvordan ‘Oldenburg’ kan bety det samme som Stabekk. Poenget er uansett at mitt mål er at Personen jeg ser meg selv som, skal eksistere i dere alles bevissthet. Pappa sier at det egentlig bare er slik denne verdenen kan reddes. Ved menneskene i verden sin tro på Jesus og Kristus; Guds Sønn og Datter. Pappa sier også at når tiden kommer for at jeg skal bruke det som kom i posten i den andre pakken, vil målet være nådd.
Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 