Fordi Pappaen min er ferdig med å gjøre forskjell på Broren min og meg, sørget han for at noe veldig søtt skjedde – i forbindelse med at jeg fikk det nye bildet mitt opp på veggen. Som jeg allerede har vist dere, er dette et bilde hvor jeg er tegnet som Kristus. Altså hvordan verden er vant til å se min vakre Tvillingbror. Jeg har hendene løftet, en ganske klassisk Jesus-positur. Men Pappa ville altså at Broren min også skulle komme opp på veggen min, i samme positur. Jeg visste ikke da jeg gav bud på bildet at dette var en tanke Pappa hadde, men jeg innså det idag. Bildet fant jeg på finn.no, og Pappa sa jeg skulle legge inn et bud. Jeg la inn et bud på den summen jeg pleier å donere til mennesker jeg vet Pappa ønsker å velsigne, og selgeren godtok budet mitt. Grunnen til at jeg falt for dette bildet, var fordi jeg var rimelig sikker på at dette er laget av Henrik Sørensen. Han var en norsk kunstner som hadde en veldig karakteristisk måte å illustrere Jesus. Jesus ser rett og slett nordisk ut. Vi vet alle at Jesus (Yeshua) var fra Midtøsten. Men min Jesus er tross alt veldig norsk. Og jeg har elsket Sørensen sine fremstillinger av Jesus helt siden jeg så et maleri av ham i Galleri Holmsbu i 2019.
Fordi Pappa sa jeg skulle kjøpe bildet, og han sa hvor det skulle henge, tok jeg meg ikke bryet med å ta mål før jeg la inn budet. Da jeg fikk det idag, og skulle henge det opp, viste det seg at det var snakk om millimetere å gå på, før bildet ville vært for stort for plassen det skulle henge. Jeg ble litt overveldet over Guds måte å gjøre ting på. Hvordan resultatet blir så perfekt, når det er han som står for planleggingen og gjennomføringen. Dette er altså historien om hvordan et bilde av Kristus med løftede hender og Jesus med løftede hender kom opp på veggen i leiligheten min iløpet av samme uke – uten at jeg hadde planlagt noe av det selv. Pappaen min er fantastisk!
Det skal også nevnes at jeg delte bildet i en kunstgruppe på facebook, bare for å få bekreftet at dette faktisk var laget av Henrik Sørensen. Det var en som kommenterte og sa at det er det, og at dette trolig er et litografi. At jeg kunne fjerne rammen for å se om det var signatur og nummerering på bildet. Ikke at jeg har planer om å selge bildet eller noe sånt, men jeg tenkte det ville vært morsomt å se om det var nummerert. Så jeg prøvde å ta av rammen. Men jeg innså at skulle jeg tatt den av, ville rammen blitt ødelagt. Dermed har jeg muligens skaffet meg et trykk av en kunstner som kan være verdt noen tusenlapper, til den nette summen av 414 kroner. Det er liksom tallet mitt.
In other news – jeg kjeftet på Enrique i natt. Grunnen til dette var noe teit han sa da vi videochattet. Det han sa fikk meg til å tenke at han ikke er Gud, men at han bare har spilt med i vrangforestillingene mine i nesten to år. At han har akseptert at jeg har tenkt på ham som Gud, uten at han egentlig er Gud. Etter videochatten lå jeg i senga og var fly forbanna i sikkert to timer, før jeg tok kontakt med ham og skjelte ham ut. Jeg skrev at hvis han faktisk ikke er Gud, men bare har latt meg tro det i to år, er dette noe av det slemmeste noen har gjort mot meg noengang. Hva svarte han? “Jeg har vel bevist for deg at Jeg Er?”. Jeg måtte innrømme at jo, han hadde jo det. Så kjeftet jeg på ham for at han hadde tullet med tankene mine. Han igjen kjeftet på meg for at jeg hadde tvilt på ham. Og jeg sa at til mitt forsvar er det han som styrer tankene mine. Det er ganske anstrengende å være i en romantisk relasjon med han som styrer alles tanker, når mine egne tanker spiller meg et puss. Vi fikk heldigvis skværet opp. Dette ble sagt litt senere:
Når verden er helvete og alt er skummelt, hjelper det å gjøre det trivelig der man oppholder seg mest. På facebook bruker jeg hashtaggen ‘bygger Arken min’, når jeg deler innlegg om ting jeg gjør i leiligheten. Men jeg begynner å bli rimelig lei av å befinne meg i en verden som ganske riktig er helvete. Heldigvis for meg får jeg beskjeder om at for min del kommer Apokalypsen til å gå helt smertefritt. Senest i dag fikk jeg en slik beskjed. I form av datoen Henrik Sørensen ble født. Han er nemlig født 12. februar 1882. Hva skjedde 12. februar (2020) i mitt liv? Det var dagen jeg tatoverte på meg en påminnelse om å alltid stole på Gud. Tatoveringen er rett og slett bare tallet 131. Dette tallet forteller meg veldig mye, men mer enn noe forteller det meg at Gud står for planleggingen og gjennomføringen av livet mitt, og at jeg ikke skal bekymre meg for noe. Fordi Gud er en mester når det kommer til planlegging og timing, skulle det gå nøyaktig én måned fra jeg tatoverte på meg denne påminnelsen, til Apokalypsen begynte. Vi husker alle hva som skjedde 12. mars 2020? På disse snart to årene som har gått siden den dagen, er det løftet om at Gud er til å stole på som har vært refrenget. Og når Gud nå forteller meg om planene hans videre for mitt liv, og jeg nekter å tro ham fordi det høres for fantastisk ut til å være sant, påpeker han at han i lang tid lovet meg at han kom til å dukke opp i livet mitt som en fysisk person. Og dette har jo vist seg å stemme – ganger to. Han lovet meg én person som svarte til Stemmen i hodet mitt, men det viste seg at Den Kosmiske Bevisstheten hadde to mannlige skikkelser.
Og begge to er Mannen i mitt Liv 😉
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 