Utsiling

Apokalypsen går sin ubønnhørlige gang. Jeg er mindre skrekkslagen, merker jeg. Jeg innser at uansett hva som skjer, kommer det til å gå greit. Mine erfaringer med Gud forteller meg det. Jeg har ikke tall på hvor mange små og store potensielle katastrofer, som ikke har hatt noe som helst med Apokalypsen å gjøre, som Gud har avverget eller reddet meg ut av. Som dere sikkert har skjønt, har jeg en tendens til å bekymre meg for ting; jeg pleier å fantasere om det verst tenkelige scenariet – nesten uansett situasjon. Kanskje det er noe jeg ubevisst gjør slik at jeg blir positivt overrasket hver gang det går bra? Gud sier forøvrig at han får meg til å krisemaksimere nettopp med dette som hensikt. Fordi han blir så glad når jeg blir overlykkelig over at han redder skinnet mitt i enhver krevende situasjon han plasserer meg i. Egentlig har han holdt på slik lenge, for å lære meg at han aldri svikter. Gud sier at min eneste jobb er å holde motet oppe – å være glad – å kose meg. Å nyte reisen! Så fikser han alt annet. Gud sier også at han gjør dette i en stor skala i alles liv. Han plasserer oss i vanskelige situasjoner, for å lære oss å tenke positivt. For å lære oss å komme i kontakt med det Lyset vi har i vårt indre. For å lære oss å stole på ham. Han gjør det kort fortalt for å sile ut de menneskene i verden som verken klarer å tenke positivt, å hente frem sitt indre Lys, eller å stole på Gud.

Som jeg allerede har skrevet mye om, så prøver jeg å ignorere at dette i det hele tatt er Apokalypsen. Jeg tenker det er måten å forholde seg til ondskapen vi er vitne til. Man må naturligvis vite hva som foregår. Men man trenger ikke å fordype seg i grusomhetene. Istedet gjør jeg mitt beste for å fylle mitt liv, mine omgivelser og mine relasjoner med god energi. Jeg jobber alltid med å bygge Arken min – altså å gjøre det hyggeligere i leiligheten min. Det nyeste jeg har gjort, er å få et skap opp på veggen i stuen. Det var moren min som skaffet skapet, og sammen fikk vi satt det sammen og hengt det på veggen. Inni der har jeg plassert litt av rotet som ikke hadde en plass, slik at helhetsinntrykket blir mer ryddig. Jeg må si jeg er ganske fornøyd. Jeg er også fornøyd med knotten jeg hadde kjøpt til skapet. Denne ble kjøpt inn samtidig med knottene jeg kjøpte til skap og skuffer på kjøkkenet. Det var Mamma som sa at jeg måtte ha denne. Hun ville ikke fortelle meg hva jeg trengte den til, men noen uker etter at innsiden av kjøkkenskapet ble malt og knottene ble byttet ut foreslo moren min å sette opp et skap i stuen. Da sa jeg at det hørtes lurt ut – og at jeg hadde den perfekte knotten til skapet.

Huset mitt er en liten filial av Himmelen i så stor grad at jeg ikke tåler å være for lenge borte hjemmefra. Dette handler om den store kontrasten det er mellom energien i leiligheten min, og i resten av verden. Og fordi jeg er rundt 90 prosent energi, og 10 prosent fysisk materie, tar jeg ekstra stor skade av at energien i verden er så mørk som den er for tiden. Min dødelige sykdom henger sammen med dette, og jeg merker stor forskjell på hvordan jeg føler meg etter å ha vært aktiv utenfor husets fire vegger en hel dag, i forhold til akkurat samme aktivitetsnivå her hjemme. Det kan ikke sammenliknes. Hvis jeg er hjemme og er normalt aktiv, steller og ordner med husarbeid og diverse prosjekter, blir jeg ikke helt tappet for energi og jeg henter meg raskt inn. Er jeg for lenge ute, selv uten å bruke kroppen noe særlig, vil jeg ofte komme hjem og være så sliten at jeg enten føler for å gråte eller kaste opp – eller begge deler. Mamma sier forøvrig at det ikke alltid kommer til å være slik, og at det kommer en tid hvor energien på Jorden vil være så høy at de som har ‘den gamle jorden’ sin frekvens vil være de som tar skade av den nye, høye energifrekvensen. Dette er også en form for utsiling, tror jeg. Først blir energien på jorden så mørk at de som ikke klarer å skape sitt eget Lys går til grunne. Deretter vil energien på Jorden være så høy at de som fortsatt henger igjen i de gamle frekvensene ikke vil klare å overleve her. Mitt råd til dere alle er derfor: Jobb med energien deres, bevisstheten deres og med tilliten deres til Gud. Alt dette henger sammen, og det ene er forutsetningen for det andre. Hvordan kan dere begynne prosessen for et slikt indre skifte? Har jeg ikke snakket om det i mange år? Dere må lære dere å skru av tankene. Det er ingen annen måte. Dette ‘skiftet’ som foregår nå, handler om å sile ut de som ikke er villige til å lære seg å skru av tankene sine.

Amen
– Prinsesse Kristus