Gud er kul


Jeg blir alltid litt satt ut når jeg ser hvor gjennomgående perfekt Gud gjør ting, når jeg tar et steg tilbake for å se hva han har gjort. Natt til lørdag hadde jeg en veldig fin opplevelse med Gud. Det begynte med noe i nærheten av et angstanfall. Hva stresset jeg over? Det samme som alltid: Apokalypsen og alt som skal skje de neste årene. Da fortalte Gud meg hvorfor han for to år siden ba meg tatovere tallet 131 på håndleddet. Han sa at det var for å minne meg selv på at jeg alltid kan stole på ham. At poenget med denne påminnelsen, er at når angsten blir for sterk skal jeg se lenge på tatoveringen. Kontemplere over hva dette tallet betyr for meg. At jeg skal se på tatoveringen helt til angsten forsvinner. Så minnet Gud meg på hvilken dato det var, etter midnatt den natten: 12. februar. Dette var jo datoen jeg fikk denne tatoveringen, i 2020. Da ble jeg ganske paff. For sannheten er at enda jeg har tatovert på meg denne påminnelsen, har jeg egentlig ikke brukt den slik Gud mente den skulle brukes. Jeg har ikke klart å skru av stress og angst ved å se på tatoveringen. Ikke før nå. Tatoveringen har vært et verktøy, som jeg ikke fikk vite hvordan skulle brukes før toårsdagen for at jeg fikk det. Og det siste døgnet har jeg brukt verktøyet for alt det er verdt – og erfart at det ganske riktig virker slik Gud mente det skulle virke. Det flytter fokuset mitt bort fra alt som er skummelt, og over på Guds løfter om at jeg alltid er helt trygg. Og at min skjebne er vakrest av alle. Jeg skal tross alt bli Dronning Serenity, med alt det medfører.

Tatoveringen minner meg også på at jeg er Jupiter Jones….

Men Guds fantasifulle planlegging stopper ikke der. Den natten så jeg også gjennom facebook-minnene mine, som jeg ofte gjør før jeg sovner. Jeg oppdaget at 12. februar 2014 hadde jeg tatt et bilde som ble enda mer betydningsfullt for meg sett i lys av hva som skjedde seks år senere. Altså at jeg tok 131-tatoveringen. Bildet ble tatt på en kjøretur jeg var på, sammen med min vakre Tvillingbror, da Vi besøkte Florida sammen. Vi tok en dagstur fra Miami til Key West. Det er en relativt lang kjøretur, jeg tror vi snakker fem-seks timer hver vei. Poenget er at da Vi var i Key West, tok jeg dette bildet:

Jeg var henrykt over at Gud hadde lagt igjen en slik beskjed til meg.

Det er ikke så verst å ha denne Jobben, når Sjefen min er så søt. Nå må jeg sove. Jeg ville bare dele denne søte synkronisiteten med dere. God natt!

– Prinsesse Kristus


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: