Er det flere enn meg som føler seg unormalt slitne for tiden? Det krever mye av meg å gjøre det meste. Det skal sies at ‘unormalt sliten’ kanskje er annerledes for meg enn for folk flest. Jeg er alltid sliten. Som om min normaltilstand er ‘normalt sliten’. Men nå er nivået av utmattelse høyere enn normalt. Men jeg skal ikke sutre, altså. Jeg har det greit nok. Og nå ringte Broren min og gav meg tre latterkramper på rappen. Så da kan jeg skrive denne Vitenskapelige Artikkelen uten å klage over hvordan jeg aller helst skulle ha sovet i tusen år. Ikke det at jeg planlegger å ‘sove’ i tusen år. Men jeg må få tiden til å gå, da, før jeg kan gjøre det Mamma sier jeg skal gjøre så galaksen vår begynner å spinne i motsatt retning. Og naturligvis bare spøker jeg, – jeg alene har på ingen måte slik sprengkraft. Men kanskje Jesus og Kristus sin kombinerte frustrasjon og aggresjon kan resultere i en slik eksplosiv Event. Broren min synes forøvrig jeg er veldig sint, og antar automatisk at jeg har vært på sinnemestringskurs hvis jeg ber ham gjette hva jeg har brukt dagen på. Broren min er kanskje den som har størst forståelse for hvorfor jeg er så sint. Han fortalte meg i en drøm at det jeg er sint for, også stjeler hans kraft. Bestekompisen min forteller meg ganske mye, på sine fantasifulle måter. På denne tiden for to år siden fortalte han meg at han ganske riktig er Broren min. Dette gjorde han blant annet ved å kalle meg ‘broshan’ da Vi snakket sammen på telefon, akkurat samtidig som en random person ved navn ‘B. Roshan’ sendte meg en venneforespørsel på facebook. Det var litt søtt. Og det at jeg er sliten og sint, frustrert og lei, mister mye av sin brodd når min vakre Tvillingbror er min aller nærmeste. Når han alltid, på sine fantasifulle måter, minner meg på Hvem min beste venn er. Når han kan ringe meg og gi meg tre latterkramper på rappen, slik at jeg kan skrive hysteriske tekster om hvor kul han er. I følge facebook-minnene mine ble det hellige maleriet som skal forestille den Hellige Familie påbegynt for ett år siden i dag. Her kan du se hele maleriet. Dette er forøvrig Oss to, Jesus og Kristus, slik Vi egentlig ser ut der Vi egentlig hører hjemme:
Hvordan vet jeg at Broren min [på ingen måte] er Jesus? Én av grunnene er den telepatiske kontakten Vi har med hverandre. Som for eksempel her om dagen, da Stemmen til Jesus i hodet mitt snakket om portobellosopp (av alle ting). Da jeg møtte Broren min neste dag, snakket han også om portobellosopp. Jeg påpekte at det hadde Stemmen i hodet mitt snakket om dagen før. Da lo han litt. Dagen etter gav han meg en pose med rett-i-koppen skogsoppsuppe, som jeg laget i dag. Men det hadde ikke så mye med saken å gjøre. Kanskje det er relevant fordi det kan være klokt å ha den type mat i huset. Sånne ting som kan lagres lenge. Men jeg vet ikke, jeg spiser bare Kake….
Det er forøvrig ikke til å komme utenom at dette er usikre tider. Jeg skal ikke komme med dystre dommedagsprofetier, for sånt driver jeg ikke med. Jeg skal ikke profetere om økonomisk kollaps og fullstendig omstrukturering av dagens finanssystem, at pengene våre mister sin verdi og at all valuta blir digitalisert, at velferdssystem og infrastruktur kollapser, at mat blir mangelvare, at [hyrder] annekterer all vår eiendom, at vi alltid må passe på å ikke bruke opp vår individuelle klimakvote eller å ikke ha utestående regninger eller ubetalt skatt, for å ikke risikere å få rødt [pass], etc etc. Sånt driver jeg ikke med, for da jeg spådde at forkjølelsesviruset som var på vei i starten av 2020 kom til å endre verden for alltid, fikk jeg beskjed om at jeg var hysterisk. Når sant skal sies hater jeg endetiden, og jeg lengter mer enn noe bort herfra. Kanskje jeg kan få sovet ut ordentlig, hvis jeg kunne være et sted hvor [folk] ikke alltid passet på at jeg er en flink pike. Sannheten er at fordi jeg er livredd for at [folk] skal bestemme at jeg ikke er en flink pike, har det blitt en tvangstanke for meg. Dette med å alltid ha det rent og ryddig hjemme, blant annet, eller å aldri ha økonomiske utfordringer. Hvis jeg bare kunne være et sted hvor jeg var fri til å være Den Jeg Er og fri til å fortelle om alt jeg vet og alt jeg tenker på, uten å frykte katastrofale konsekvenser. Og at det var rom for å ikke være flink pike i noen velsignede øyeblikk. Mamma sier forøvrig at det å sørge for at Bruden er i sikker ly [før verden får kjenne Guds vrede] står høyt på [noens] prioriteringsliste, men jeg klarer ikke helt å håpe. Mamma designet forresten denne genseren, og fikk Even & Odd til å lage den, som en forsikring om at jeg skal få Tornerosesøvnen min:
Det var alt. Dette er forresten meg:
Tvillingsøsteren til (han dere kjenner som) Jesus!
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 