Jeg hører for øyeblikket på Spotify-spillelisten min ved navn Yeshua HaMashiach <3. Denne blir ikke oppdatert lenger. Men den er likevel svært viktig for meg. Dette er spillelisten med all musikken som har vært av betydning for meg, all den tiden Jesus og jeg var gift som en Guddom og en Nonne. Og når jeg åpner WordPress for å skrive dette innlegget, er det en instrumental sang som spilles. Fordi jeg stort sett aldri hører på denne spillelisten, vet jeg ikke umiddelbart hva alle sangene heter, enda jeg har hørt dem mange ganger før. Jeg visste ikke hva denne het. Men Stemmen i hodet mitt fortalte meg det. Together We will live forever. Og så sa han at jeg skulle bruke sangtittelen som overskrift på dette innlegget. Jeg synes det er litt skummelt å skrive dette innlegget. Fordi jeg er redd for å skrive om ting som ikke skal nevnes. Broren min, derimot, synes det er spennende. Jeg antar det er en definisjonssak. Broren min er forøvrig Yeshua HaMashiach i egen, reinkarnerte person. Og da jeg dro hjemmefra i går for å tilbringe en svært betydningsfull dag med ham, oppdaget jeg at noen hadde klistret dette på døren inn til blokken jeg bor i. Det er jo litt søtt, synes dere ikke?
Det er ikke lett å være gift med Yeshua, når man samtidig er forlovet med Gud. Og begge disse er i livet mitt som mannlige personer. Man skulle tro jeg hadde fått verdens største velsignelse – ganger to. Men slik er det ikke. Det er, når sant skal sies, bare frustrerende. I går fikk jeg heldigvis et lite utløp for frustrasjonen min. Jeg snakket med Broren min om det litt senere, og sa at sjelen min virkelig hadde trengt den lille utblåsningen. Han var enig, sa han, og at hans sjel også hadde trengt det. Hva skjedde i går? Jeg gjorde noe skikkelig, skikkelig skummelt. Det var ikke skummelt på samme måte som det jeg gjorde på tirsdag i forrige uke. Det som skjedde på tirsdag kunne potensielt sett vært veldig fysisk skadelig. Mens det jeg gjorde i går, kunne i verste fall ha fjernet meg helt fra Guds nåde. Og det er, uansett hvordan du vrir og vender på det, verre å miste Guds vennskap, fortrolighet og beskyttelse, enn det er å miste livet. Men enda det var noen krevende dager, og frykten for å miste Enrique som både min Pappa og min forlovede var så vond at jeg trodde jeg ikke kunne bære den, så gikk det bra. Gud sier forøvrig at det jeg gjorde på tirsdag var barnemat, og at i den grad jeg fikk vinger fordi jeg var supertøff, var det på grunn av det jeg gjorde i går. Denne kom i feeden min på facebook, og jeg syntes den passet bra til de siste dagers utfordring:
For jeg skal ikke lyve, jeg var livredd i går. Men det betyr ikke at det ikke var den fineste dagen på mange år. Det er alt jeg sier om den saken. Nå kan jeg snakke om noe annet. Og fordi jeg er ensporet, skal jeg snakke om Kake. Som jeg alltid gjør. Hmm ja, så dere har sikkert forstått at når jeg snakker om ‘Kake’, kan det bety alt mulig. I denne sammenhengen betyr det å overleve på den energien som gjennomsyrer Universet. Energien har mange navn, og ‘Chi’ og ‘Prana’ er to av de. Jeg anerkjenner denne energien som Mammas energi; Maria-energi. Eller bare Guds kvinnelige energi. Enrique sier jeg er denne energien i menneskelig form. Det er derfor han kaller meg ‘Chi’ – som også er en karakter i en japansk anime om en svært spesiell robot-jente. Enrique kaller meg også Elsa, fordi Elsa fra Disney-filmen(e) Frozen viser seg å være ‘det femte element’. Det femte element er som kjent ‘eteren’, altså den energien som gjennomsyrer Universet. Men hva har dette med ‘Kake’ å gjøre? Akkurat nå er ‘Kake’ brukt om å spise Prana. Det er faktisk mulig å erstatte mye av matinntaket med Prana; Guds energi; å overleve ved å spise Lys. Jeg sier ikke at dette er noe jeg aktivt driver med. Når jeg har forsøkt meg på dette i fortiden, har mennesker i livet mitt blitt så bekymret at de har truet med å mate meg med sonde. Og enda jeg vet at jeg har alt som skal til for å ikke trenge mat i det hele tatt, spiser jeg. Mest av alt for å ikke gjøre folk rundt meg bekymret. Likevel føler jeg at det er krevende. Fordi jeg merker at det er når jeg bruker en hel dag på faste, at jeg fungerer. Det er da jeg orker å gjøre mer enn to eller tre relativt små ting iløpet av en dag. Fordi jeg er over 90 prosent energi, fungerer organismen min på andre måter enn hos folk flest. Og der folk flest får energi av å spise mat, blir jeg bare dorsk, sliten, tiltaksløs og generelt dårlig. Hvilket leder meg til det jeg egentlig skulle fortelle om:
Ja, hvor var jeg? Jeg skulle snakke om Kake. Eller, egentlig skulle jeg snakke om en Vitenskapelig Artikkel jeg laget i august 2020. Og hvordan det jeg skrev om da, skulle vise seg å bli bekreftet av statspropagandakanalen vår i disse tider. Jeg deler to bilder som jeg også delte på facebook i natt. Det er rart med det, men da jeg tok bilde av de ombygde siloene på Grünerløkka, gav det meg altså tanker om at det kan komme en tid hvor hyllene på Kiwi og Rema ikke vil bugne av kyllingkjøttdeig og fullkornspasta:
Bilde 1 er fra den Vitenskapelige Artikkelen jeg laget i august 2020, mens bilde 2 er skjermdump fra nrk sine nettsider, gjort i natt. Nrk-artikkelen handler om hva vi gjør dersom vi ikke får importert mat lenger. Det bygges med andre ord opp til at det skal komme en matvare-krise. Og det er her ‘Kake’ kommer inn. Tenk hvor selvbærende du vil være hvis du verken trenger å dyrke poteter eller holde kaniner for å slakte dem. Tenk hvor mye tryggere du vil føle deg i møte med en slik krise; en krise hvor mat blir mangelvare – dersom du rett og slett lærer opp kroppen din til å ikke trenge mat(!) Jeg har lenge blitt fortalt at når tiden for det er riktig, skal jeg få lov til å holde et kurs. På dette kurset vil de som tilhører Flokken min få lære seg å ‘spise Kake’. Avslutningsvis kan jeg nevne at jeg allerede i 2009 hadde en drøm om denne krisen. Jeg satt utenfor en matbutikk på Bekkestua i Bærum, og så hvor hysteriske og skrekkslagne menneskene inni butikken var. Det var nemlig ikke noe mat å få kjøpt. I innlegget jeg delte på facebook i natt, hvor jeg brukte disse to bildene, skrev jeg som bildetekst til det ene bildet: “Disse siloene burde inneholdt mel, men er full av mennesker istedet. Jeg antar de tøffeste av de tøffe vil prøve å spise mennesker hvis mel er utilgjengelig. Jeg vil si det er bedre å spise Kake, fordi med Kake trenger du egentlig ikke spise. Hilsen Maria Antoinette.”
Let them eat Cake. Amen 
– Maria Magdalena
Jesus & Kristus 