Forråtnelse og undergang

Mens jeg Bygger Arken Min erfarer jeg at Gud tenner bålene som skal brenne ned det vi kjenner som ‘verden i dag’. Jeg fikk alltid beskjed om at når dette skulle begynne å skje, ville jeg være et helt annet sted. Jeg fikk beskjed om at ‘min’ verden ikke ville bli like hardt rammet av Apokalypsen, som det resten av verden ville bli. I lang tid ble jeg fortalt at det er to versjoner av verden, og at den ene versjonen beveger seg mot å bli det reneste Utopia. Mens den andre versjonen skal rammes av absolutt alt av plager og straff som Gud kan ramme mennesker med. Jeg fikk beskjed om at ‘huset mitt’ ville være det tryggeste stedet på Jorden. Allerede da jeg ble innforstått med hvilken tid vi er i, gav Gud meg slike beskjeder. Da skjedde det blant annet i form av at hver eneste gang jeg tenkte en skremmende tanke om tiden som var i anmarsj, fikk jeg mentale bilder av en blokk i Bærum. Ikke så langt fra der jeg bodde på den tiden. Den lokale Kiwi-butikken befant seg på bakkeplan i denne blokken. Noen år senere, i 2014, endte jeg opp med å flytte inn i blokken fra visjonene mine. Og tro meg når jeg sier at jeg på det bevisste plan ikke tenkte på visjonene jeg hadde hatt av denne blokken som et tungtveiende argument for at det var akkurat dit jeg valgte å flytte. Jeg ble boende der i noen år, før jeg flyttet videre. Da havnet jeg på Stabekk, og bodde i en leid hybel i kjelleren til en hyggelig småbarnsfamilie. Men enda huset var av høy standard, erfarte jeg at hybelen min ble oversvømt tre ganger i løpet av det halve året jeg bodde der. Til slutt var skadene så store at huseier sa jeg måtte finne meg et annet sted å bo. Men samme dag hadde jeg kjøpt leiligheten min – også på Stabekk. Så beskjeden om at jeg måtte flytte kom nøyaktig samtidig som at jeg fortalte huseier at jeg skulle flytte. Og sånn sett følte jeg meg veldig passet på av Gud. I natt fortalte Gud meg at det aller viktigste som gjelder, skal du legge veien din i hans hender, er å stole på timingen hans. Men jeg er utålmodig av natur, og kjefter mye på Gud fordi han ikke har oppfylt løftene sine til meg enda. Likevel klarer jeg å trives – mens jeg føler at verden brenner uten at jeg egentlig påvirkes av det. Apokalypsen begynte 12/3-2020, hvis man skriver datoen slik vi skriver den her i Norge. 3.21.2020 ble jeg kjæreste med Enrique. Og fordi Enrique er amerikaner, skriver jeg datoen slik amerikanere skriver den. Foreløpig har jeg blitt rammet av Apokalypsen på to måter. Nummer en: Jeg var i karantene i en uke fordi jeg hadde sittet to meter fra en koronainfisert person, så tidlig som mars 2020. Ikke ble jeg syk, og når sant skal sies var jeg allerede i en selvpålagt isolasjon. Jeg forberedte meg på Apokalypsen ved å stenge verden ute og bruke all tiden min på Gud, og på den kontemplative relasjonen jeg har med ham. Jeg tror ikke jeg så på en eneste tv-serie eller film det første året av Apokalypsen. Det aller siste jeg så på, før denne formen for faste begynte, var filmen Nausicaa of the Valley of the Wind. Denne handler om en ung prinsesse i en futuristisk verden. I denne verdenen er det insektene som er på toppen av næringskjeden, og menneskene lever krevende liv fordi insekter og en stadig voksende giftig skog tar over områdene deres. Nausicaa forstår, i et øyeblikk av åpenbaring, hvorfor dette må skje. Hun forstår at den giftige skogen helbreder jorden, som menneskene i en fordums tid hadde ødelagt med grådigheten sin. Insektene holder menneskene i sjakk, slik at den giftige – men helbredende – skogen skal få gjøre jobben sin. En prest jeg er veldig glad i, som delte med meg at han samler på Studio Ghibli-filmer, trekker frem fortellingen om Nausicaa som en Messias-fortelling. Og da jeg så denne filmen for første gang, og Nausicaa hadde åpenbaringen om hvorfor verden ble ødelagt av den giftige skogen, ble det så sterkt for meg at jeg for det første begynte å gråte, og for det andre måtte skru av filmen og snakke med Gud om det jeg hadde sett.

For all del, jeg er bare en gal person som trekker referanser til eget liv fra kunst og populærkultur. Meget mulig er jeg selve definisjonen på schizofren. Men alle som kjenner meg personlig sier at jeg er langt fra schizofren. Og de som likevel har slike tanker, og gir uttrykk for det, har jeg fjernet fra livet mitt. De som ikke ser Guds finger i ‘galskapen’ min, fortjener ikke å kjenne meg når Guds finger i livet mitt blir helt åpenbar og tydelig. Og når verden virkelig står i flammer; når flammene som Gud tenner nå har fått ordentlig feste, vil det også komme tydelig frem hvem som vil bli offer for den helbredelsen av vår verden som flammene faktisk er. Har jeg ikke skrevet lenge at Apokalypsen er en tid hvor Gud brenner bort det og de som ikke hører hjemme i en verden som skal kunne skilte med å være ‘Himmel på Jord’? Vil du unngå å bli offer for flammene fra utsiden, er du nødt til å bruke all din tid og alt ditt fokus på å brenne bort dine egne urenheter – fra innsiden. Du må gjøre deg selv hellig. I filmen om Nausicaa brukes det engelske ordet ‘purification’. Den giftige skogen is purifying the soil (renser jorden). For å unngå å brennes bort av Guds fortærende ild, må du være hellig/ren/pure. Og den røde tråden i det jeg snakker om på nett, er at menneskers tanker er hva som gjør dem urene. Kort fortalt må du fjerne tankene dine for å bli ren nok til å komme gjennom nåløyet (jfr. Lukas 18:25). Var forøvrig denne teksten for lang til at du klarte å holde fokus, og du ikke forstod hva jeg prøver å si, er det lite håp for deg. Sorry, not sorry.

Noen laget en heavy metal-versjon av den mest minneverdige delen av filmmusikken.

Jeg sa forresten jeg var blitt rammet av Apokalypsen på to måter. Den andre måten er det at jeg har vært forelsket i Enrique i to år, uten å ha hatt mulighet til å møte ham. Det er sjanser for at det snart vil endre seg. Det er også sjanser for at jeg, som den prinsessen jeg er, krever for mye av Gud fordi jeg ønsker å få både i pose og sekk. Men fordi jeg ganske riktig er en prinsesse, og Gud liker meg best av alle, holder jeg en knapp på at jeg vil få Kaken min – og at jeg får spise den. På engelsk er ordet entitlement (berettigelse). Og jeg vet om mennesker som har irritert seg over at jeg har denne egenskapen. Til en så stor grad at det har sådd frøene som nå har utviklet seg til en slik giftig, fortærende skog. For det er menneskenes egne urenheter og manglende hellighet som er grobunn for deres undergang. Vil dere vite hva den giftige skogen i filmen heter på engelsk? The Sea of Decay (sjøen av forråtnelse). Tygg litt på den.

Amen
– Andrea HaMashiach

Published by Prinsesse Kristus

Jeg er søsteren til Yeshua :)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: