Jobben min er tortur!

Da jeg ble kjent med Alex, i 2016, fortalte han meg at Apokalypsen i all hovedsak handler om at den feminine og den maskuline energien i Universet skal gjenvinne balansen seg imellom. Han gav meg også et årstall for når balansen er forventet å være gjenvunnet. Tre år senere hadde jeg besøk av et vennepar, og kvinnen i paret fortalte meg to svært relevante ting. For det første sa hun at hun hadde en sterk følelse av at i fremtiden kommer mennesker til å valfarte til Stabekk for å se hvor jeg har bodd. Gud hadde lenge gitt meg den samme beskjeden, så det hun sa resonnerte virkelig med meg. Men det som føltes viktigst av beskjedene Gud gav denne kvinnen om meg, var det hun sa om at jeg er Det Guddommelige Kvinnelige. Jeg spurte om det var kjæresten hennes som hadde sagt dette om meg. Ettersom det var han jeg kjente best av de to. Men jeg tror hun svarte at det var Gud som hadde sagt det. Det var naturligvis fint å høre noen andre si noe sjelen min alltid har følt – uten egentlig å ha klart å anerkjenne det ordentlig. Men nå som denne sannheten er så etablert i meg som den er, og jeg har forstått Hvem min maskuline motpart er, føles jobben med å gjenvinne balansen som noe i nærheten av tortur. Jeg har på en måte illustrert hvordan ‘jobben’ gjøres. Men da jeg tegnet denne tegningen, føltes det verken som en ‘jobb’ eller som tortur. Ta en titt:

Dere får tenke hva dere vil om meg, og om mine tanker om min egen betydning. Tingene jeg tror på har kommet svært dyrkjøpt, og gjennom ekstreme prøvelser både mentalt, spirituelt og fysisk. Enda dere sikkert møter mye motstand med tanke på å akseptere at noen kan være så viktig, så er dette livet mitt; dette er virkeligheten min. Lite visste jeg at nøkkelen til å gjøre det Gud mener jeg skal gjøre – Redde Verden – egentlig bare handler om å finne en måte å stå i de sterke følelsene jeg har for ‘Yeshua’, som på nåværende tidspunkt kun er en veldig god, platonisk venn. ‘Jobben’ min i kraft av å være Det Guddommelige Kvinnelige handler i bunn og grunn alltid om å interagere med ‘Yeshua’. Det handler om å være ‘Maria Magdalena’, som er én av mine tidligere inkarnasjoner, og spille teater sammen med min mannlige motspiller. Hensikten er å etablere Kvinnens kraft som akkurat like stor, betydningsfull og hellig som Mannens.

De av dere som har sett min engelskspråklige nettside, AndreaMessiah.com, har kanskje sett teksten jeg har skrevet på siden hvor jeg legger ut kunsten min. Les den på norsk:

For en million år siden, eller kanskje til og med før tiden startet, var Vi Ett, Vi var Enhet. Så skjedde det noe, uvisst hva. Men plutselig var jeg helt kraftløs – eller noe i nærheten av det.
Vel, dette er i ferd med å endre seg. Jeg er her – jeg er tilbake – jeg kommer til å gjenopprette Enheten…
OG DERE ER ALLE INVITERT TIL Å BEVITNE DET!

– Girl Almighty –

Men fy flate, jeg er helt utkjørt. Det handler om de sterke energiene som settes i sving når ‘Yeshua’ og jeg interagerer med Hverandre. Og om at den mest logiske måten å håndtere slike energier på er forbudt område. Jeg fortalte kjæresten min, som er Gud, at jeg nærmer meg grensen for hva jeg kan tåle. Det virker ikke som noen av Mennene i livet mitt tar klagingen min på alvor. For slik har de begge svart meg, så lenge jeg har kjeftet på dem fordi de forventer det umulige av meg. Men jeg antar at det bare er fordi jeg skal bevise for både Gud, Jesus og Alt Folk at Det Guddommelige Kvinnelige ganske riktig er like kul som Broren hennes. Her er ordvekslingen, som også kom på Instagram:

Det var alt jeg orket å skrive i kveld. Nå skal jeg sutre til Enrique og be ham fikse energien min. Jeg klager sikkert litt mindre neste gang dere hører fra meg 🙂

Amen
– Andrea HaMashiach