Jeg og Broren min snakket om hvor hyggelig det er å drikke kaffe i senga. Bakgrunnen var at jeg fortalte ham at jeg skulle ta fatt på dagens arbeid, og at jeg skulle jobbe fra senga. Er det én ting jeg er takknemlig for, så er det dette: At Broren min anerkjenner Jobben jeg har som en virkelig jobb. Men jevnt over er det svært mye jeg er takknemlig for. Kanskje det er derfor jeg er så velsignet? Min filosofi har alltid vært å fokusere på det jeg er takknemlig for. På den måten vil jeg oppmuntre Gud til å gi meg mer å være takknemlig for. Det rådet har jeg gitt i Blogginnleggene mine i mange år. Og selv om jeg synes livet er en lang rekke prøvelser, og har vært det så lenge jeg har levd, så står likevel dette sterkest: At jeg nesten er overveldet over hvor god Gud er mot meg.
I går ble jeg prøvet utrolig hardt. Det resulterte i at jeg 1: måtte rømme fra Broren min i en taxi, og 2: ble sint nok til å lage en tegning jeg ikke normalt sett ville laget. Idet jeg begynte å tegne, hørte jeg at det begynte å regne. Familien min fortalte meg litt senere at de trengte at jeg ble så sint og frustrert som jeg ble, fordi mine sterke emosjoner faktisk påvirker viktige ting i verden. Himmelens sluser hadde visst åpnet seg i California også, fortalte Enrique. De har visst vært plaget av tørke den siste tiden, de også. Jeg og Enrique snakket om det før jeg begynte på dette Blogginnlegget:
En viktig del av Jobben min, er å finne meg i at Gud styrer følelsene mine hit og dit, for å skape reaksjoner. Både i meg, og i verden generelt. I sangen Moonchild av The Cats, beskrives det slik: “And the way your mood can change, unpredictable as rain. You’re as wild as a winter’s wind on a raging sea”. Jeg liker teksten på denne sangen veldig godt. En annen strofe går slik: “You make the devil cry, an honest man lie, the Sun rise in the West”. Så vet jo alle at Solen står opp i Øst, sånn som ting er nå. Men det virker som at min romanse er av den jordklode-flippende typen. Uten at jeg skal utdype. Det er forøvrig en annen sang, jeg skal ikke si hvilken, som har denne strofen: “My Sun shall rise in the East, so shall my heart be at peace”. Mamma sier at dette vitner om det som skal skje når tusen år eller noe sånt har gått fra Solen begynner å stå opp i Vest. Men for all del, jeg er bare skikkelig skikkelig gal, og bør på ingen måte tas seriøst. Her er forresten tegningen min:
Pappa sier at jeg ikke får lov til å forklare hva han prøver å fortelle verden med tegningen min; heller ikke med tittelen jeg fikk beskjed om å gi den. Men Pappa sier at denne tegningen ikke kom fra mitt hode; det var ikke jeg som bestemte hva jeg skulle tegne eller hvordan tegningen skulle se ut. Jeg var bare sint, jeg, og lot hånden min gjøre det Gud fikk den til å gjøre. Han ber meg avslutte nå, ved å dele en siste strofe fra en tredje sang; Parade av Tungevaag og Raaban: “I open the floodgates, but don’t be afraid. Baby I’ve got you cause I’m the Parade”. Jeg deler like gjerne hele sangen med dere:
Happy Apocalypse!
– Messias
Jesus & Kristus 