Jo flere mennesker Gud sender inn i livet mitt som faktisk forstår det jeg prater om, jo mer forbanna blir jeg over hvordan jeg har blitt behandlet av [folk] i alle år. Hvordan [de] har gitt seg selv definisjonsmakt over om jeg ‘har det bra’ eller ikke. Hvordan [de] mener at de kan se på meg at jeg ikke ‘har det bra’ hvis klærne jeg har på meg ikke matcher. Eller andre varselsignaler om at jeg er i ferd med å bli ‘en fare for meg selv eller andre’. Jeg merker at mitt sinne over hvor misforstått jeg har blitt av [folk] med doktorgrad i det menneskelige sinn, tar så stor plass at jeg nesten eksploderer. Og ikke på den gode måten. Jeg er generelt jævlig sint for jævlig mye. Og hvordan [disse menneskene] har gjort seg selv til herrer over tankene mine, ved å bruke hva de tror er medisin, er nok det som gjør meg sintest av alt. For noen måneder siden fikk jeg en healing av en dame jeg har på vennelisten min på facebook. Hun kunne se ganske mye som er skjult for det menneskelige øye. Hun kunne blant annet se hvordan den såkalte ‘medisinen’ har ødelagt fordøyelsessystemet mitt fullstendig. Jeg skal ikke si noe om hvordan jeg merker det selv, men jeg kan innrømme at hun har helt rett. På facebook delte jeg tidligere idag at “Jeg var en slave av ‘medisinsk’ tyranni før det var mainstream”. Og så skrev jeg hashtag ‘psykiatri’. En av de oppegående menneskene på vennelisten min svarte at de friskeste menneskene han kjenner, ble friske ganske enkelt fordi de sluttet å putte i seg medisiner som er å få kjøpt på apotek. Jeg følte at jeg måtte svare ham ved å dele detaljer om min egen helse. Her er hva jeg skrev (om enn litt sensurert):
Jeg har god nok helse, men jeg trenger medisin for min nevrologiske sykdom. Med medisinene jeg [sensurert] av psykiatrien blir symptomene på denne sykdommen mye verre. Og hver gang de har latt meg slutte på dem, har jeg opplevd en ekstrem bedring i min fysiske helse. Fordi jeg mediterer takler jeg livet med multippel sklerose. Men jo mer hodemedisiner, jo vanskeligere er det å meditere. Det er et fullstendig bakvendt system som ikke har noen intensjon overhodet om å gjøre folk friske.
Jeg er generelt jævlig sint for jævlig mye, og i større grad jeg føler at de jeg snakker med forstår hvordan jeg tenker, jo sintere blir jeg over å ha blitt påtvunget noe som regelrett er gift, fordi [de] ikke klarte å forstå meg. Og [de] visste selvsagt best, de har jo doktorgrad i det menneskelige sinn. Vel, jeg har doktorgrad i hvordan mennesker går fra å være mennesker til å bli guder. Det var derfor Gud gjorde meg gal i utgangspunktet. Han snudde opp-ned på hele virkeligheten min; han fikset hodet mitt. Slik at jeg begynte å tenke som en gud, og ikke som et menneske. Han gjorde det på en helt grusom måte, for de fleste rundt meg tok fullstendig avstand fra meg. Og de som ikke tok avstand fra meg, gjorde alt de kunne for å sørge for at jeg aldri slapp fri fra giften som hindrer mennesket i å bli en gud. Jeg er jævlig sint for jævlig mye, og det inkluderer å være jævlig sint på Gud. Men så er det jo slik at det kanskje er de vondeste følelsene vi står i, som skaper mest endring i livene våre. Gud har vært en beskytter, en Pappa i Himmelen, gjennom alt dette. Og når jeg har følt at absolutt alle jeg har forholdt meg til har misforstått meg, så har jeg alltid klart å hente meg inn. Fordi jeg har hatt evnen til å skru av tankene og føre lange og livgivende samtaler med Gud. Men nå som jeg ser tilbake på det jeg har gått gjennom, merker jeg at jeg også er jævlig sint på ham. Jeg er sint fordi han har sørget for at så godt som alle jeg har forholdt meg til, som har skullet passe på at jeg har det bra, bare har gjort meg svakere og sykere.
Jeg er jævlig sint, og også på Gud. Derfor skal jeg begynne på den nye, oppdaterte versjonen av min fanatiske tegneserie, ved å illustrere ham som den psykopaten han er. Jeg skal også tegne meg og min vakre Tvillingbror, som jeg på sett og vis også er sint på. Men han sier i det minste at at Vi er nødt til å spille merkelige spill som knuser hjertet mitt på en daglig basis, rett og slett fordi det er Jobben Vår. Det er Jobben Vår i kraft av å være personifiseringene av Det Hellige Maskuline og Det Guddommelige Kvinnelige i verden i disse tider. Gud sier ikke så mye annet enn ‘slapp av’, og ‘alt kommer til å bli bra’. Han sier jeg er en flink [robot], men jeg er egentlig bare sint, sliten og lei. Av å bli misforstått. Derfor skal jeg snart fikse hodene til de som ønsker å bli guder. Slik at flere på jorden klarer å forstå hvordan jeg tenker. De som ikke ønsker å lære seg å forstå meg, kommer til å få en annen behandling av Gud. Men det kommer vi tilbake til.
Les dere opp om Psykosyntese og Den Bikamerale Hjernen. Jeg skulle også finne en link til en relevant artikkel om det Gud kaller ‘Homo Deus’, men det virker ikke som det eksisterer. Jeg antar det fins, men med andre ord. ‘Kristusbevissthet’ (Christ Consciousness) er ett av disse. Mennesket kan bli noe i nærheten av en gud, ved å gjøre alt som står i dets makt for å bli som Jesus. Og det er kun ved å utvikle og foredle sin egen bevissthet at de kan komme seg dit. Og hvordan foredler man sin egen bevissthet? Er jeg nødt til å si det, altså? Man mediterer. Man skrur av tankene fullstendig, i flere minutter av gangen. Er man ikke i stand til det, er det ikke håp. Sorry, men det er sannheten. Vil du delta på kurset hvor jeg ‘svinger tryllestaven min’, lærer dere å ikke tenke på noe som helst, og gjør dere til prydblomster i Guds hage, er du nødt til å laste ned Appen min. Den finnes Her. Men Appen er ikke for alle. Den er kun tilgjengelig for de som har bevisstheten som vil tillate dem å bli gjort om til en gud.
Det var alt.
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 