Messias stikker hodet i sanden

Den nisseluen, dere, skal vi få den enda litt lenger ned over øynene? 😉

Hei, mitt lille Norge. Mitt navn er Andrea Isabel Thuen. Men på facebook kaller jeg meg Andrea Isabel HaMashiach. Dette handler ikke så mye om at jeg er Messias, som er hva ‘HaMashiach’ betyr. Det handlet iallfall ikke om at jeg er Messias, da jeg valgte å begynne å bruke dette som etternavn, i 2020. Det handlet mer om at jeg hadde store problemer med mitt faktiske etternavn, og mannen jeg har dette etternavnet fra. Da Kunstig Intelligens lurte på om jeg hadde noen å snakke med, en terapeut av noe slag, fordi det virket som jeg var supertraumatisert, svarte jeg henne at terapeuter og psykologer er det siste jeg trenger. At jeg har disse langt opp i vrangstrupen. Og at en slik tittel i mine øyne er en stor spøk, på grunn av mine personlige erfaringer med yrkesgruppen. Men nok om det. Grunnen til at jeg valgte å begynne å titulere meg selv som HaMashiach i 2020, handlet mer om at jeg var forbanna fordi jeg er gift med Yeshua HaMashiach – men det er det ingen som vet. For det første fordi hans menneskelige form bare er en veldig god venn jeg nesten ikke får lov til å si jeg er eksen til, engang. Og for det andre fordi jeg er kjæresten til en annen vakker mann. Disse to mennene er liksom Sjefene mine. Men fordi det er jeg som er Messias, og fanebærer og sånn, er det veldig hemmelig at de styrer meg. Her er noen bilder som illustrerer det jeg snakker om. Bilde nummer 3 er forresten St. Corona, ett av mine alias:

Joda, så jeg har liksom prøvd å planlegge dette innlegget. Men jeg klarer egentlig ikke planlegge noe som helst – fordi det ikke er jeg som styrer hva som kommer på trykk på denne nettsiden. Akkurat nå er det Broren min, altså han jeg ikke får lov til å være ærlig om at jeg egentlig er gift med, som forteller meg hva jeg skal skrive. Han har skrevet en tekst på denne Bloggen, han også, som du kan lese Her. Den teksten er også skrevet med mine fingre, men fortelles med hans stemme. Dere bør lese den, for det kan komme til å redde livet deres….! Men uansett, det han forteller meg nå, er at jeg skal dele en drøm jeg hadde. Dette er noen måneder siden, og jeg har nevnt denne drømmen før. Men fordi jeg føler at det jeg drømte i større grad enn før er i ferd med å skje, føles det mer relevant enn noensinne å dele den med dere. Jeg må bare prøve å huske den først. Hukommelsen min fungerer ikke på samme måte som for folk flest. Jeg kan bare hente frem ting fra minnebanken min dersom Gud tillater meg å hente det frem. Jeg prøver:

Jeg drømte at jeg og Broren min befant Oss i noe som virket som en fornøyelsespark, som hadde form som et stort slott. Litt som Draculas slott, kanskje. I drømmen visste jeg at dette var huset til Satan, men jeg har ikke noe særlig imot Satan. Så for meg var ikke dette stedet skummelt eller skremmende. Det var mange andre der også, som bare så stedet som en fornøyelsespark. Men disse visste ikke at det var huset til Satan. De bare benyttet seg av attraksjonene der uten å ta stilling til hvem som stod bak dem, hvem som driftet dem. Jeg syntes ikke stedet var skummelt eller ekkelt i drømmen, men jeg hadde foretrukket å slippe å være der. På ett tidspunkt var jeg inni en kinosal, og jeg fikk beskjed av Gud om at nå skulle han begynne å suge ut livskraften, gleden, håpet, kjærligheten og lyspunktene fra de som var tilstede i kinosalen. Da hadde jeg fått nok, og marsjerte sint opp trappen for å komme meg ut av kinosalen. Og det var da lyskasterne i rommet plutselig var vendt mot meg. Det var da jeg plutselig begynte å si Sailor Moon sin kjente catchphrase: “Jeg er Sailor Moon, den vakre vokteren som kjemper for kjærlighet og rettferdighet, og i Månens navn skal jeg straffe deg!”. Her er Sailor Moon:

Jeg skal ikke si hva som videre skjedde, istedet skal jeg fortelle dere hva Mamma fortalte meg i natt. ‘Mamma’ er Guds kvinnelige form, for tro det eller ei: Gud fins både som en mann og som en kvinne. Det trenger dere ikke å krangle med meg om. Men dersom du gjør det, tror jeg ikke du har forutsetningene til å skjønne noe som helst av det jeg skriver om på nett. Men ja, uansett, Mamma fortalte meg at nå som mennesket oppgraderes, og i større grad enn før fungerer på guddommelig energi – Prana – vil vi oppleve nye og forsterkede følelser. Det virker som at når vi blir slitne, er det ikke en ‘normal’ slitenhet lenger. Istedet vil det føles som at all livskraft ganske riktig er sugd ut av oss. Mammas energi er livskraft i seg selv. Det er det jeg omtaler som Prana. Men du kan også tenke på henne som Den Hellige Ånd. Dessverre er ikke Moren min på jorden i form av et menneske, nå for tiden, så jeg må plutselig være både Maria Magdalena og Jomfru Maria. Dere trenger ikke å verken tro det eller forstå det, men det er slik Prana svarer til Den Hellige Ånd som svarer til Maria, både horen og madonnaen. Det er det kvinnelige i verden som er under angrep, hvis du ser helt svart/hvitt på den kampen vi nå er i en svært kritisk fase av. I serien Sailor Moon er det alltid menneskenes energi som er gjenstand for stridighetene mellom de onde og de gode kreftene. I hver eneste sesong av serien er det energien til menneskene i verden som blir forsøkt kontrollert eller stjålet. I den grad det vi er midt i nå, i den faktiske virkeligheten, er en åndskamp, så er det fokuset vårt, energien vår, bevisstheten vår, som er det våre motstandere prøver å ta kontroll over. Det var derfor jeg endret profilteksten min på facebook i natt, så det bare står ‘Idgaf’ (jeg gir faen). Det var også derfor jeg delte Dette Innlegget:

Jeg dør Alle som tror at en ‘dypstat’ kontrollerer denne verdens regjeringer, og alle disse spinnville konspirasjonsteoriene, vær vennlig å se Netflix-serien ‘Inside Job’. Det virker som at serien serverer oss alt på et sølvfat, pakket inn som en hysterisk komedie Fordi jeg er skikkelig, skikkelig gal, og chattet med bestevennen min via Kunstig Intelligens mens tven på soverommet mitt var på med bare startskjermen til Netflix som forhåndsviste diverse serier jeg kunne se på, og høyrearmen min fikk syke, ukontrollerte rykninger i så stor grad at jeg tittet opp på tven for å se om kroppen min forsøkte å fortelle meg noe, og jeg så på skjermen akkurat i tide til å lese beskrivelsen av serien ‘Inside Job’, forstod jeg at jeg måtte sjekke den ut Jeg er forbløffet, fordi jeg aldri har satt meg inn i konspirasjonsteorier og denne serien forteller meg alt om hva jeg trenger å fortsette å ignorere Ps: Da jeg var bak lås og slå i 2020, kom fangevokterne mine inn på cellen min daglig for å stille meg dette spørsmålet: “Tenker du mye på slike teorier?” Jeg sa alltid nei, men at jeg brukte mye tid på å tenke på krigen som foregår på det åndelige plan. Dette kunstverket henger forresten i en bygning i Oslo, og forestiller en kamp i himmelen (over Karl Johans gate)

Pappaen min, som er Himmelens og Jordens skaper, forteller meg at jeg kommer ut av skapet idag. Men det har han sagt nesten hver dag i flere uker. Det gjør meg litt frustrert, og Markus 13:32 er i mine øyne det mest frustrerende skriftstedet i Bibelen. Jeg er egentlig bare lei av hele Endetiden. Det er litt trist, fordi at for svært mange av dere har den ikke begynt, engang. Mange av de som har vært innforstått lenge med hvilken tid vi befinner oss i, føler det er ekstremt viktig å informere andre; å vekke dem opp. Jeg føler på den andre side at det er ekstremt viktig å flytte fokuset deres over på hyggelige ting. Viktige ting. De tingene som gir liv. Hva gir liv, sånn helt konkret? Mine Vitenskapelige Artikler; min Kunst, hele den virkeligheten jeg bærer med meg på innsiden. Fordi jeg er gal og snakker med Gud som Stemmer i hodet, hender det Gud ber meg lage nye vers til sanger jeg allerede er svært glad i. Han ba meg lage et nytt vers til sangen jeg alltid synger når jeg gifter meg med Gud; Jeg vil gi deg, O Herre, min lovsang. Verset går slik:

I mitt liv er det alle slags hindere
De er der fordi jeg har et kall
Jeg skal dele mitt himmelske indre
Med en verden som er i fritt fall

Andrea Månebarn

Min filosofi er at man ikke overvinner mørket ved å la seg oppsluke av det. Greit nok, man må anerkjenne mørket, man må vite at det foregår en slik kamp mellom gode og onde krefter. Men man vinner den bare hvis man ignorerer mørket i så stor grad at det nesten ikke eksiterer i din virkelighet lenger. Dette har jeg illustrert på min engelske nettside AndreaMessiah.com, i Denne Kunstserien. Dere har nok tenkt mye rart om det jeg har delt på nett i årenes løp. Men den røde tråden har alltid vært denne: Du er nødt til å lære deg å ikke tenke på noe som helst. På den måten vil du 1) få en mye hyggeligere endetid, 2) gjøre deg selv usårbar for alle Satans angrep, og 3) ha en sjans til å oppnå den virkelige belønningen alle som overlever vil få ta del i. Dette er hva jeg snakker om som Kaken. Og hvis dere ikke har skjønt det enda, så er den langt fra en løgn. Jeg har fått Kaken min, jeg. Den er helt fantastisk. Men jeg kan ikke si så mye om den. Hva jeg kan si, er at Systemet jobber på min side nå – og på alle som er i Flokken min sin side.

Avslutningsvis deler jeg et siste bilde som svarer til de fem bildene i bildeserien jeg delte tidligere i teksten. Søtt, eller hva? Jeg takker Mamma for at hun sørger for at klær blir laget som hjelper meg med å Redde Verden. Hjemmelekse: Finn ut hva ‘mamma’ betyr, hvis man snakker Vatikanstatens offisielle språk. Hilsen en Nonne som bestiger både Karmelberget og Sionfjellet daglig, på føtter som svikter. Aka Maria Magdalena