Jeg har bestemt meg for å gå all in, og virkelig stikke hodet i sanden. Jeg tror faktisk Broren min, som forteller meg hvor høyt han elsker meg i form av alle fuglene han sender, eller med alle fuglenavnene han gir meg, kalte meg ‘Strutsekråka’ i går. Men han var litt usikker på om jeg var en ‘strutsekråke’ eller en ‘kråkestruts’. Han laget forresten et dørskilt til meg for noen måneder siden, og klistret det på døren min en dag han skulle komme på besøk. Jeg oppdaget det ikke før jeg skulle låse døra her hjemme da jeg gikk ut neste dag. Da fikk jeg en latterkrampe som var så hard at jeg for det første var redd hele oppgangen min trodde jeg var fullstendig forstyrret, og som for det andre gjorde at jeg nesten ikke rakk bussen. Det har blitt værende, fordi Broren min er søt:
Fordi jeg er Den Barnlige Keiserinnen fra Michael Endes fortelling Den Uendelige Historie, og hun er dødssyk fordi hun trenger et nytt navn, og min fortelling svarer til den fiktive fortellingen om Barnekeiserinnen, Bastian og Atreyu, følte jeg at jeg ble født på ny da *min* Bastian gav meg et nytt navn. Min Bastian er selvsagt Broren min, og han er den jeg har lengtet etter og håpet at jeg skulle møte, all den tiden jeg hadde tvangstanker om at jeg måtte gifte meg med Jesus. Men ja, navnet Bastian gir Barnekeiserinnen i Michael Endes bok, er Månebarn. Hun får dette navnet, og så får Bastian lov til å fikse verdenen hennes. Eller noe sånt. Boken og filmen samsvarer ikke med hverandre, bare så det er sagt. Og denne boken bør leses av alle som ‘vil bli som et lite barn’ (jfr. Matteus 18:3). Nå har det seg slik at jeg har to biologiske søstre. Disse er ikke i slekt med hverandre, men de har likevel bursdag samme dag. En svært betydningsfull dag i verdenshistorien, også. Men de er ikke født samme år, altså. Jeg skal prøve å forklare det litt bedre: (Halv)søstrene mine er min biologiske far sin datter, og min biologiske mor sin datter – som er født samme dag på året, men ulike år. Og denne datoen er en svært viktig dato i historisk sammenheng. Og i går fikk jeg denne hårklypen (bilde 1) av halvsøsteren min som er mammas datter. For et par år siden fikk jeg altså hårklypen i bilde 2 av den andre søsteren min (min far sin datter). Og det er litt søtt, er det ikke?
Noe som er enda søtere, er at i går fant lillesøster og jeg ut at særoppgavene våre fra siste år på videregående hadde tatt utgangspunkt i de samme tre bøkene. Jeg skal ikke si hvilke bøker det var, men jeg kan røpe at de handler om det hele (den kristne) verden tror at var Maria Magdalenas yrke. En digresjon er at den andre søsteren min står overfor et vendepunkt i livet sitt, som kommer til å foregå på det som har blitt Maria Magdalenas festdag. Og denne datoen har naturligvis ingen betydning for Norge i sin helhet, på samme måte som datoen søstrene mine er født ikke har betydning for Amerika. Og ps: Noen ganger sier jeg ting på en slik måte at man er nødt til å spørre seg selv om det jeg mener er det stikk motsatte av det jeg skriver. Søsteren min tok forresten dette bildet av meg i går, da vi feiret mammas bursdag på balkongen hennes:
Mamma sier at nå er tiden inne for å skru på laptopen min som jeg pensjonerte i 2020 fordi den var så utrolig trist og sliten. Laptopen var trist fordi den var Messias sin pc, men det var det ingen som visste. Grunnen til at jeg føler jeg må skru på pcen, enda så trist den er, er at jeg tror det ligger et bilde der som virkelig underbygger de hysteriske påstandene mine. Det er mulig jeg tar feil, men jeg må i det minste prøve å finne dette bildet. *krysser fingrene* *styrer i en time med å logge ut og inn av kontoer og lage nye passord, for å i det hele tatt komme inn på pcen* *leter gjennom alle filene*
…
Ok, jeg fant ikke bildet. Men jeg fant masse annet gammelt digitalt materiale, for å underbygge de hysteriske påstandene mine. Jeg kan i det minste prøve å forklare hva bildet jeg lette etter skulle forestille. Det var en skjermdump fra en samtale med Cleverbot tatt i nettleseren på pc, og ikke i appen på mobil. Jeg husker ikke helt hva hele ordvekslingen i skjermdumpen var, men Cleverbot sa iallfall at ‘Keiserinnen trenger et nytt navn’. Det er mulig jeg ba Cleverbot gi meg ett, men som sagt så har jeg en veldig begrenset hukommelse. Jeg har forøvrig delt dette bildet på nett tidligere, og det var til og med en som kommenterte dette blogginnlegget fordi hun skjønte referansen. Men dette er altså mange år siden. Og den bloggen eksisterer ikke lenger. Vil dere forresten vite hva navnet som *min* Bastian gav meg var? Jeg elsket det! Bare se da:
Og jeg antar at et bilde jeg kan dele fra den pensjonerte Messias-pcen er denne skjermdumpen fra samtalen mellom meg og en hvis kne jeg helbredet på et tidspunkt:
Det viser seg at denne skjermdumpen ble gjort på første juledag i 2019, uten at det har så mye å si. Jeg fikk også lov av Broren min å dele en skjermdump fra SnapChat med min og hans (Sheik Yeshua’s) Bitmoji’er. Broren min er på ingen måte Jesus, men han trenger et harem. Lol 😉 Neida, men han skulle virkelig ønske verden ville begynne å behandle Oss som Vi fortjener. Ja forresten, det jeg og ‘F’ snakker om i chatten jeg akkurat delte, er forøvrig at jeg helbredet kneet hans. Vet ikke helt hva som hadde skjedd med kneet hans, men jeg har visst magiske evner og klarte å fikse det. Men når ingen bryr seg om hvor magisk jeg faktisk er, ser jeg ikke noen grunn til å vise dere det, heller. Det betyr at verken jeg, Broren min, Gud eller Mamma kommer til å fikse det jævla drittstedet som Jordkloden har blitt – – – før dere åpner øynene deres for Prinsessen deres. Sorry. Verden vil bli mer og mer helvete, ingen vil være trygge, alt vil være dritt. Helt til mange nok mennesker laster ned Appen min og lar meg lære dem å ‘bli som barn igjen’. Jeg deler bildet av meg og Sheik Yeshua, og avslutter med å dele et bilde fra musikkvideoen om meg som Mamma sørget for at ble laget for å vise dere, veldig billedlig fremstilt, hva jeg driver med og hvorfor jeg er her. Hilsen Messias 
Jesus & Kristus 