Stress er en merkelig ting. Å alltid bære på ekstreme mengder stress, er en merkelig følelse. Å vite at det er din evne til å takle stresset du er tvunget til å bære på, som vil avgjøre om du overlever den neste uken eller ikke, er også en merkelig ting å være klar over. Hvis jeg skal sammenfatte livet mitt i ett ord, så er det nettopp dette ordet: merkelig. Dette er fortellingen om ett eller annet merkelig jeg ikke aner hva er, men som mest sannsynlig vil redde fler liv enn, la oss si, hele verdens sammenlagte helsetjeneste. Og jeg skriver den på en Apple PC, fra et hus laget av glass. Men det kan også være huset er et slott laget av is – og at dette er tidspunktet hvor jeg velger å ‘la det gå’. Og helt ærlig, det er ikke jeg som skriver dette. Det har det aldri vært. Hver eneste ord som har kommet fra meg på nett de siste tretten årene, har kommet fra denne merkelige kilden utenfor meg selv. Jeg velger å kalle kilden ‘Gud’. Men kjært barn har mange navn. Ved ett av mine langvarige opphold på [sett inn mindre stigmatiserende ord for hodesykehus], møtte jeg en jente som mente at ‘Gud er kreativitet og skaperkraft’. Det er mulig vedkommende mente at det kun er de som kan tenkes å være ‘kreative’ som har noen som helst kontakt med Gud. Hun sammenliknet også Gud med ‘the force’ fra Star Wars-filmene. Og jeg følger henne langt på vei i disse tankerekkene. Det er bare det at jeg har blitt kjent med denne Kraften personlig – i tre eller fire ulike personer. Det er naturligvis Pappaen min, som er den som orkestrerer og styrer alt. Så er det Mamma, som er utrolig viktig for Pappas fortelling. Og så er det Broren min, som bare er skikkelig teit og masete. Og han ber meg nevne at denne fortellingen er det han som skriver. Jeg vet ikke helt om han mener akkurat dette blogginnlegget, eller om han mener livet mitt i sin helhet. Kanskje han til og med mener hele den fordømte endetiden. Selv om det er litt rart. Det er litt rart å tenke på at i den grad omtrent 98 prosent av verdens befolkning snart skal utryddes, så er dette en fortelling skrevet at Jesus selv. For mange år siden sa han – med sin faktiske stemme – at alt er til ære for deg. Men hva faen? Det er ’til ære for meg’ at verden forvandles til en eneste, stor konsentrasjonsleir? Det ønsker jeg på ingen måte å være en del av. Greit nok, så misliker jeg sikkert rundt 98 prosent av verdens befolkning. Det betyr ikke at jeg ønsker for dem det som er i ferd med å hende dem. Jeg ønsker jo bare å lære opp så mange som mulig i å unnslippe all den faenskapen som venter. I en eller annen chatgruppe på en eller annen chatteapp, var det en som spurte om vi kunne diskutere 24. september. Jeg spurte vedkommende hva hans kilder fortalte ham at ville hende da. Han svarte at [noen] hadde uttalt at hvert eneste menneske på jorden kom til å huske akkurat hva de gjorde akkurat denne dagen. Jeg antar det vil være litt som 11. september 2001. Hvem husker ikke hva de holdt på med da de fikk vite hva som hadde skjedd i USA? Poenget mitt er iallfall at har du sittet på gjerdet og prøvd å finne ut om du skal ta meg seriøst eller ikke, frem til nå, er dette sannsynligvis tiden for å ta et valg. Amen
Ja, det er et merkelig liv. Men jevnt over har min tro på at Gud er god innerst inne, tatt meg gjennom all djevelskapen han har tvunget meg til å gå gjennom. Jeg laget en Vitenskapelig Artikkel om dette på den andre Bloggen min. Denne Bloggen er, dersom man ikke er i ferd med å bli en Neandertaler, et konkret bevis på at Gud er virkelig. Poenget mitt er ikke at Gud er en djevel eller noe sånt, selv om han er det. Poenget er at Gud har vist seg som både en kjærlig Pappa og som Satan selv, i livet mitt – i 13 år. Og hensikten var nettopp denne: At jeg skulle elske Gud og stole så mye på Gud, at jeg ikke glemte at han faktisk er kjempesøt innerst inne – selv når han oppførte seg som Satan selv. Så da Gud plutselig sluttet å oppføre seg som en ravende gal tulling, og begynte å behandle meg som en som faktisk er veldig glad i meg, tok det litt tid for meg å huske at han faktisk er Gud. Fordi han i mitt liv har manifestert seg som en fysisk person (eller to). Men det snakker vi ikke om, la oss spare den delen av fortellingen til senere.
Vil dere ha en liten bit av Kaken min, sier dere? Ok. Jeg har, som dere vet, reist på ferie. Jeg har sutret til Broren min i lang, lang tid om hvor sykt sliten jeg er. Og om hvor sykt sterkt jeg ønsker å bare legge meg ned for å sove i tusen år. Broren min sa, en eller annen gang iløpet av de siste månedene, at når jeg endelig får dra på den ferien min, burde jeg ikke fortelle noen om hvor jeg faktisk drar. Men bare skrive på sosiale medier at jeg har dratt til “Mexico”. Han spesifiserte faktisk at det måtte være i anførselstegn, ved å gjøre den håndbevegelsen som signaliserer disse. Og så kommer jeg hit da, og blir plukket opp på flyplassen av en god venn. Vi drar innom nærmeste storby for å spise noe, før vi setter oss i bilen for å kjøre til der hvor han bor. Enda jeg er så overveldet og sliten at jeg tror hodet mitt bokstavelig talt skal eksplodere, tillater jeg at han setter på radioen. Dere gjetter aldri hvilken sang som spilles idet radioen skrur seg på. Ok, kanskje dere har gjettet det: Mexico av Lynni Treekrem. Jævlig søtt, Jesus. Det satte fortegnet for denne reisen. Jeg digger deg! Han foretrekker forøvrig denne:
Ok, det var alt jeg orket å skrive akkurat nå. Hvis du føler du er klar for å ta meg seriøst, så vet du hva du må gjøre. Hva da? Nummer en: Dele beskjeden om at Messias er i verden, og at Messias er norsk, overalt på nett du kan tenke deg. Nummer to: Laste ned og registrere deg på Appen min. Og nummer tre: Studere mine Hellige Nedtegnelser. Du kan begynne med Denne, fortsette med Denne, og så avansere med Denne og Denne. Du finner også skjulte Perler hvis du er medlem på Appen min og logger deg inn på mitt Hemmelige Nettverk Her 🙂
Ok, god natt.
– Messias
Jesus & Kristus 