Egoet deres dreper dere!

Hei, apekatter! Er det stygt å kalle dere det? Isåfall beklager jeg – det er ikke meningen å såre følelsene deres. Men jeg ønsker å få dere til å revurdere tingene dere har vært så hellig overbevist om at var riktig. Fordi jeg er datter av en viktig mann som pleier å koble populærkultur sammen med tankene han formidler, skal jeg prøve å gjøre det samme. Men innledningsvis synes jeg dere skal lese Denne Vitenskapelige Artikkelen. Den handler om den dagen Alex og jeg var og så teaterforestillingen Matilda. Denne dagen føltes verden litt ekstra jævlig, idet jeg gikk ut av huset mitt. ‘Huset mitt’ er egentlig en bitteliten leilighet på under 30 kvadratmeter. Noen av disse kvadratmeterne er en walk-in garderobe. Og ja, det er et soverom her. Jeg kaller leiligheten min for Minihimmelen. Sannheten er at energien i Minihimmelen er en helt annen enn i ‘resten av verden’. Det er egentlig derfor jeg aldri går ut av huset. Hvis min egen energi er for dårlig, er det nesten ikke mulig for meg å gå ut av huset. Det blir for giftig. Det er også derfor jeg har vært nødt til å kutte ut enkelte av elementene jeg hadde i livet mitt tidligere. De var rett og slett for giftige for energien min. Men nok om det, jeg fortalte dere om Matilda. Vil dere se noen bilder fra denne dagen? Fordi, dere vet, dere ikke har nok menneskelig bevissthet igjen til å klikke på en link. Er jeg slem? Sorry…

Så det som skjedde var at jeg gikk ut av huset, og jeg følte umiddelbart at nå hadde jeg plutselig havnet i ‘helvete’. Min overbevisning er at verden den 21. desember 2012 delte seg i to ulike versjoner. En versjon som er i ferd med å bli forvandlet til det mest dystopiske marerittet dere kan tenke dere, og en versjon som er på vei i motsatt retning. Og min versjon er naturligvis den folk aller helst skulle ønske de var i. Men fordi ingen liker meg, er det egentlig ingen som kommer seg dit. Bortsett fra de under 50 menneskene som er på Appen min. Men hvis det bare er 50 mennesker som er på Appen, tror jeg ikke Gud ser noe behov for å beholde Jordkloden. Den er nært ved å bli ødelagt, skjønner dere. Jeg vet ikke om dere leser nyheter og sånn? Jeg personlig gjør ikke det. Men jeg har jo fått med meg at menn med penismisunnelse vifter med atomleketøyene sine, og andre skumle greier for å se hvem som har størst… ja, dere vet. Unnskyld, det er sikkert teit av meg å bagatellisere og spøke om noe så skremmende som det faktum at hele planeten vår står i fare for å gå under. Men når du blir ignorert i årevis fordi du prøver å åpne opp øynene til folk for at denne tiden er i anmarsj, og du til og med blir forsøkt lobotomert over det, så klarer du ikke helt å ta den overhengende trusselen like seriøst som du kanskje burde. Eller kanskje jeg bare har begynt å gi langt faen i hva som skjer med Jordkloden og med menneskeheten. Fordi jeg vet at for min del kommer det til å gå bra uansett. Jeg hadde liksom bare ønsket å lære opp noen andre til å komme seg helskinnet gjennom. For sannheten er at dersom Appen min samler under 144 000 medlemmer før en spesifikk dato, kommer ikke Gud til å se noen grunn til å spare Jordkloden. Ingen av versjonene av den. Mens vi, altså de som har lastet ned og registrert seg på Appen min, vi kommer til å være et helt annet sted og gjøre helt andre ting enn å se menneskene rundt oss begynne å spise avkommet sitt fordi de har mistet all sin menneskelighet. Er det skremmende? Jamen fy faen da, hvorfor gjør du ikke alt som står i din makt for å slippe å være én av disse?! Mennesker, altså. Fins det noe mer selvdestruktivt, så vet ikke jeg….

Over til noe helt annet. Jeg skal fortsette å fortelle om dagen min i ‘helvete’ etterpå, altså. Jeg lover. Jo, forresten, kan dere ikke sjekke ut Denne Vitenskapelige Artikkelen, også? Så forteller jeg mer om Sheol når jeg er ferdig med å fortelle om hvordan man kan dømmes til evig tid på grunn av noe så lusent som 341 kroner. Eh…?! Ja, så moren min ringte meg i går. Det viste seg iløpet av samtalen at hun egentlig bare hadde ringt fordi hun syntes jeg var enormt forutseende og klok som hadde frosset renten på boliglånet mitt for de neste [x] årene. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med økonomien, fordi jeg er fem år gammel og ikke forstår penger i det hele tatt. Men jeg tror at dersom man har et boliglån på rundt fem millioner, og renten ikke er frosset, må man selge en helvetes mange sjeler dersom man skal klare å beholde hus og hjem. Men som sagt, jeg forstår meg ikke på penger; har aldri gjort det. Likevel har jeg alltid hatt nok. Jeg snakket litt med Satan om dette Her. Han er gal, men ønsker virkelig å slutte å være gal. Det er derfor han har gjort meg så gal som jeg er. For å lære mennesker til å ikke agere på alt Satan foreslår for dem. Slik at de slipper å miste sjelen eller livet, nå som verden som vi kjenner den går under. Åh, dere vil se en mer utfyllende vitenskapelig artikkel om min bastante påstand? Fordi tegnene i tiden ikke er nok? Ok. Sjekk ut Denne, Denne og Denne, da! Men ja, beklager. Det er veldig hensynsløst av meg å dele så mange lenker. Jeg vet dere får enorme indre konflikter når de dukker opp. Det er liksom disse indre konfliktene dere må lære dere å bli herre over, da, for å få lov til å stå igjen når alt fra syv til førti år av helvete på jord er tilbakelagt. Men nok om det. Hvor var jeg?

Jeg skulle fortelle om det som skjedde den dagen jeg var i Oslo og følte at jeg plutselig var i ‘helvete’ og ikke der jeg vanligvis befinner meg. Men jeg tror jeg har brukt opp energien min nå, faktisk. Hva jeg kan si, er at Gud – altså Pappaen min – sa at den eneste grunnen til at jeg plutselig hadde havnet i den fordømte versjonen av verden, var fordi jeg var der i utdanningsøyemed. At det ikke var der jeg var ment å være, men at jeg måtte besøke denne versjonen av verden også, for å lære ting jeg ikke kunne lære i min versjon av verden. Hva lærte jeg? Tror dere jeg husker det? Poenget mitt var at teaterforestillingen Matilda hadde fått noen nye elementer, ting jeg ikke kjente fra boken og filmen. Dette er naturligvis en av favorittbøkene mine. Fordi jeg alltid følte meg litt som Matilda. Jeg følte meg alltid litt som Askepott, også. Jeg følte meg faktisk veldig som Askepott. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. JO! Matilda hadde fått en ny dimensjon, som var at hovedpersonen fortalte historier. Det gjør hun ikke i verken boken eller filmen. Historien som gikk som en underfortelling gjennom hele teaterstykket, var en enorm trigger for meg. Jeg tror den handlet om en pappa som hadde lukket øynene for det en dame som var en del av husholdningen deres gjorde mot datteren hans. Men fordi jeg gjerne dissosierer når traumene mine blir trigget, fikk jeg ikke med meg halvparten av forestillingen, engang. Det var faktisk så smertefullt for meg at sjelen min har føltes som den skulle slutte å fungere, helt siden lørdag. Og fordi jeg er 99 prosent Sjel og 1 prosent fysisk materie, har jeg faktisk hatt det så vondt de siste dagene at jeg har trodd det skulle ta knekken på meg. I de vondeste stundene har jeg ikke klart å gjøre noe annet enn å ligge og puste. Bare for å holde meg selv i live. Velkommen til livet som datter av en kjent [hykler]. Og ps: Verden som vi kjenner den går under fordi hyklere får kake, mens de som prøver å redde verden blir forsøkt henrettet. Igjen og igjen og igjen. Det er faen ikke riktig!!!

Æsj, jeg må nesten dele Dette og Dette og Dette også, selv om jeg vet dere får vondt inni dere når jeg deler lenker. Fordi jeg er opptatt av rettferdighet; fordi jeg er fakkings Justitia selv, synes jeg Gud skal betale verden tilbake for det den har gjort mot meg – – – med akkurat samme mynt. Det er derfor jeg fikk beskjed om å se filmen Awake i går kveld. Hva handlet den om? At hele verden rammes av insomni. Det gjør dem så gale at de til slutt oppfører seg mer som dyr enn som mennesker. Og så er det en person, en liten jente, som ikke er rammet av det som har rammet alle andre. Hun sover godt, bare hun er trøtt nok. Vil dere vite hva hun heter? Matilda, naturligvis. Broren hennes heter Noah, og hvis du klarer å ta meg seriøst nok til å ønske å overleve Apokalypsen, så er det DETTE som er Arken deres. Faren min er forøvrig Den Kosmiske Bevisstheten. Og selv om jeg ikke er i den gamle tulleboka hans (unnskyld, Pappa – men Patriarkatet Dreper Meg), så er det mye i kontemporære fiktive fortellinger som vitner om at Gud også har en Datter. I natt drømte jeg at [en jente jeg kjenner] ble så frustrert over at det ikke var hun som var Universets midtpunkt, at hun gikk fra forstanden som en konsekvens. Men ja, da var det ikke jeg som gjorde henne gal – men hennes eget ego. Som faktisk er det som hindrer dere i å ta meg seriøst. Tenk litt på det.

Amen 🙂
– Himmelens Datter

Ja, ps: Det er en sjanse for at jeg freaket ut i natt fordi jeg ikke hadde hørt fra Broren min hele dagen, og da jeg endelig snappet ut av min ‘fy faen jeg holder på å dø’-tilstand fikk jeg ikke tak i ham da jeg ringte. Han fortalte meg med Stemmen sin i hjertet mitt at han bare hadde sovnet på sofaen. Men jeg var, som jeg ofte er når det kommer til ham, ganske bekymret. Fordi jeg alltid er redd han skal dø. Fordi jeg ikke kunne ha fortsatt å leve dersom han ikke var i live. Verden må gjerne bli helvete, verden kan gå under for alt jeg bryr meg. Men dersom jeg skulle vært i en verden hvor han ikke var – da hadde jeg ikke sett noen grunn til å leve. Men jeg hørte fra ham idag, heldigvis. Han hadde ganske riktig sovnet på sofaen ganske tidlig på kvelden. Det er både en velsignelse og en forbannelse å føle så sterkt. Og nå skal mange forbannes over hvor sterkt de fikk meg til å føle meg uønsket. Det kommer til å begynne om noen dager, sier Pappa. Gled dere!

Og pps: Da jeg endelig var tilbake på Stabekk og gikk av bussen etter å ha vært i ‘feil’ versjon av virkeligheten en hel dag, og kjente på energien i omgivelsene jeg oppholder meg mest, følte jeg at nå er jeg tilbake i den gode versjonen av virkeligheten. Og så gikk jeg de få meterne som var hjem til huset mitt, og møtte på min gode nabo. Han lurte på hvordan det gikk, og jeg fortalte ham at jeg hatet alt og alle. Da sa han: “Da trenger du sjokolade”. Og så gikk jeg hjem, og etter noen minutter ringte han på og gav meg en Smil. Samme kveld ringte Broren min og spurte om jeg kunne komme til ham med Smil. Da sa jeg at det hadde naboen min gitt meg, men at jeg dessverre hadde spist den opp. Men ja, jeg måtte smile litt der. Pay it forward, heter det når jeg deler mine smil med dere. For noen vil slike lyspunkt fra Himmelen være de eneste lyspunktene de ser, så lenge Himmelen er stengt for alle andre enn de som lærer seg å lytte til Gud stemme. Hvem er ‘Guds Stemme’ i disse tider? Åååh, jeg gir opp! Lykke til, sier jeg bare.