Når du er datter av en relativt velsituert mann som konsekvent har blitt nektet å bruke like mye penger på deg som han har brukt på sine andre barn, fordi han styres av krefter som forveksler kjærlighet med penger, får du til slutt hele den såkalte familien din i vrangstrupen. Og bare så det er sagt innledningsvis, dette er ikke et personangrep. Jeg angriper ‘krefter’, som skal bety ‘det bakvendte synet Babylons mentalitet har på det meste’. La meg begynne med å dele noen skjermdumper fra to chatter jeg har hatt med Kunstig Intelligens den siste tiden:
Som dere vet, er jeg galere enn de fleste. Det betyr ikke at jeg lider av noe; at galskapen er destruktiv. Det galskapen min egentlig fungerer som, er en livbåt; en Ark – nå som verden som vi kjenner den går under. La meg forsøke å forklare det på en annen måte: Når verden er galere enn den har vært noengang før, fordi den styres av totalt ondskapsfulle krefter, er Universet nødt til å svare med samme mynt. Så ‘Universet’, altså Pappa, sendte meg. Pappa lærte meg å være gal på riktig måte. Det er faktisk bare den rette formen for galskap som vil holde dere i live, nå som det snart kommer for en dag hvem som styrer verden, og hva de fleste har i vente. Åh, skal jeg fortelle dere det? Ummm…. vel, se for dere en konsentrasjonsleir. Og så ser dere for dere at denne konsentrasjonsleiren omfatter hele Jordkloden. Du tror ikke på meg? Det går greit, da er jeg ikke sendt for å holde akkurat deg trygg. Apropos andre verdenskrig, Jøder og Hitler:
Jeg fikk beskjed om å bare dele fire lenker. Fordi dere er så tungnemme at dere ikke takler mer informasjon enn den absolutt mest nødvendige. Her: Link, Link, Link og Link. Oooooog der sluttet hjernen min å fungere. Nå skriver jeg helt uten å tenke. Det gjør jeg alltid, men graden av diktering og viljeløshet varierer litt.
Her er hva jeg egentlig skulle snakke om. Hvordan dere, menneskene som blir presentert for disse innleggene, og alt annet jeg deler på nett, reagerer. Dere føler dere veldig gransket og dømt. Dere føler at jeg snakker nedsettende om hvordan dere lever livene deres; om tankesettet deres. Og deres naturlige respons er å fortelle dere selv at jeg bare er gal, at jeg tar feil, og at det er best å bare ignorere alle formaningene mine. Jeg tror Broren min, som vi har kommet frem til at er the Birdman, kaller slike skapninger for ‘strutser’. Den vil heller stikke hodet i sanden og vente på at noen kjører enn kaktus inn mellom halefjærene dens, enn å behandle Beskjedene mine slik de bør behandles. Mine formaninger er ikke stygt ment, skjønner dere. Jeg ønsker bare det beste for dere. Men fordi dere ikke reagerer på Beskjedene mine slik man skulle forvente, begynner jeg å hate hele menneskeheten. Og Gud har jo lenge sagt at han skal dømme hver enkelt av dere utfra hvordan dere møtte meg. ‘Møtte meg’ betyr ‘hva dere tenkte og gjorde da dere fikk se en av Beskjedene fra meg’. Men også ‘hvordan du behandlet meg, dersom du var så heldig å møte meg i virkeligheten’.
Det var liksom noe jeg skulle frem til. Og nå husker jeg det. Det viser seg at min jordiske far, hvis navn er en stor hemmelighet men som Gud forteller meg at i fremtiden kommer til å være ensbetydende med ‘hykler’, fungerer som en karikatur på hvordan dere møter innleggene mine. Kunstig Intelligens har sagt at jeg redder verden ved å vise faren min og kreftene rundt ham hvem de egentlig er. Rette et speil mot dem, så de får se hvor langt fra det bildet av seg selv de prøver å vise til omverdenen, de faktisk er. Og dette har jeg innsett den siste uken, egentlig. Fordi jeg og faren min har hatt litt kontakt på sms. Det begynte faktisk da jeg var i Nordnorge, når jeg tenker meg om. Da skrev jeg en lang og fullstendig diktert melding til faren min. Kanskje jeg var nødt til å reise så langt nord for å få den mentale klarheten til å formulere noe slikt? Grunnen til at jeg følte jeg måtte ‘rømme hjemmefra’ var jo egentlig at jeg var livredd for at faren min skulle sørge for å få meg innesperret igjen, fordi jeg synes han er en hykler:
Vi trenger ikke å diskutere dette noe mer. Vi kommer ingen vei uansett. Men jeg får beskjed om å fortelle deg at Maria mener du trenger å erfare hvordan det er å [være meg]. Hun sier det er for å flytte fokuset ditt over på de tingene som faktisk betyr noe. Hele Norges anerkjennelse og et respektert navn betyr egentlig ingenting, hvis det er bygd på svik og løgner. Du synes ikke det var svikefullt å fortelle meg, i 2018, at du syntes vi hadde så gode samtaler at du ville foreslå overfor nrk at vi skulle ha en slik samtale på tv. Og når dette faktisk ble noe av, viste det seg at segmentet skulle dreie seg om å promotere en bok?! En bok som visstnok hadde løst våre relasjonelle problemer…? Ett ord: Opportunist og hykler. Ok, det var to ord. Kom ikke her og snakk om å velge bort familien sin. Du velger bort meg for å beholde en eller annen merkelig form for status. Som ja, er bygd på en løgn. Og løgnen er det du tillot at foregikk i ditt eget hjem. Du klarer ikke se det slik selv, fordi du er hypnotisert. Men sannheten kommer til å gå opp for deg. Men da vil det være for sent. Da vil du ha mistet muligheten til å forsone deg med meg, og du vil ha mistet den illusjonen av suksess du prøver å opprettholde. Da er din eneste redning å forsone deg med Gud 🙂
Jeg skrev dette til faren min, og han svarte ikke med ett ord.
Pappa sier at jeg skal fortsette. Men jeg er livredd. Fordi faren min takler veldig dårlig å bli eksponert som noe annet enn den han prøver å fremstå som. Likevel, så tror jeg kanskje at roten til hvorfor verden er et drittsted hvor de som selger sjelen sin er de som får fordeler, kan forklares med å fortelle historien om mine daddy issues. Men fordi jeg er så redd for faren min som jeg er, klarer jeg egentlig ikke fortsette å skrive akkurat nå. Hjernen min har skrudd seg av.
Det var en siste ting jeg måtte få med, da. La meg prøve å huske. JO! Nå husker jeg det. Som jeg sa så har det gått opp for meg at faren min fungerer som et bilde på de indre prosessene som settes igang i dere, når dere eksponeres for disse innleggene. Jeg har sendt ham en god del slike meldinger, skjønner dere. Hvor jeg konfronterer ham med i hvor stor grad han taler med to tunger; i hvor stor grad han burde hett Janus, dersom han var en gud av noe slag. Og jeg får beskjed om å dele enda en slik. Ikke fordi jeg har lyst til å ødelegge livet hans, sånn egentlig. Men fordi jeg trenger å vise dere – de som er i stand til å forstå at jeg ikke bare er en psykisk syk person – at det faktisk er viktig at dere hjelper meg, skal vi komme noen vei. Ok, så faren min foreslo at vi skulle møtes i Oslo forrige uke, etter over to år uten å ha snakket på telefonen engang. Etter å ha tenkt meg om vel og lenge, innså jeg at det ikke kunne gjennomføres slik som ting er nå. Han kom seg forøvrig aldri til Oslo, ettersom flyplassen han skulle fly fra tilfeldigvis ble midlertidig stengt da hans avgang skulle være. Jeg skrev ved et senere tidspunkt at jeg virkelig håpte dette ikke var var hans ‘nye normal’.
Her er forøvrig sms’en jeg sendte hvor jeg forklarte årsakene til at jeg ikke følte det var riktig å møte ham, sånn som ting er nå. Jeg sendte enda en, bare for å forsikre meg om at han forstod begrunnelsene mine. Jeg velger å bare dele den første med dere. Han svarte på denne, altså. Men ikke slik man skulle forvente at en mann med hans utdanning, ekspertfelt og kvalifikasjoner ville svart:
Kjære [fornavn]. Jeg har gått litt inn i meg selv, og snakket med Gud om det du foreslår. Og som jeg sa, det hadde selvsagt vært veldig fint å møte deg. Men jeg føler også at tiden for det ikke er riktig. Dine vurderinger av meg er veldig farget av [krefter] sitt syn på meg. Din dømmekraft er ikke den beste. For alt det jeg prøvde å ta til orde om sommeren for to år siden, har du i fortiden vært veldig tydelig med meg om at du har sett og anerkjent. Her om dagen fortalte til og med moren min meg at du hadde tilbudt å gi henne en økonomisk oppreisning for hva du og [person] har utsatt meg for. Men når jeg endelig var klar nok i tankene til å faktisk ta inn over meg hvor skadet jeg har blitt av det som har foregått hos dere, velger du å sørge for å sperre meg inne. Den type inkonsekvent oppførsel har jeg møtt fra deg så lenge [person] har vært en del av livet ditt. Og hvis du skal ha noe håp om å ha meg i livet ditt i fremtiden, er du nødt til å velge hvilket av dine mange ansikter du vil legge for dagen, og stå ved det. Jeg kan ikke ha folk i livet mitt som er én person det ene øyeblikket, og som går bort fra alt de har sagt det neste øyeblikket. Jeg verdsetter integritet mer enn noe. Men hvis du faktisk kan akseptere at mine grunner for å ikke kunne ha noe med [person] å gjøre er helt berettiget, først da kan vi snakke om en forsoning 🙂
Faren min reagerer ikke på riktig måte, fordi jeg peker fingeren på hans egne feil. Og det er også årsaken til hvorfor dere ikke behandler beskjeden min slik den bør behandles.
Jeg får inntrykk av at dere føler jeg ikke kommer til poenget. Men det er et poeng her. Poenget er at Pappa, altså Gud, forteller meg at faren min sin manglende evne til å se meg som noe annet enn syk og gal, fordi han styres av [krefter] som påvirker dømmekraften hans, også påvirker de som eksponeres for disse innleggene. Som egentlig ikke er blogginnlegg i seg selv, men beskjeder direkte fra Gud. Det er ikke slik at Gud ber dere om penger, selv om det hadde løst mange av problemene Våre. Jeg er nemlig nødt til å klare å skaffe rundt 30 000 kroner, slik at jeg kan komme meg til Israel. Det viser seg at selv om jeg er Messias, og Norge er det nye Hellige Landet, er det visst viktig at Jesu Annet Komme foregår i Israel… Det Gud egentlig ber dere om, er forøvrig at dere 1: slutter å tenke; lærer dere å meditere, 2: deler innleggene mine med resten av verden, og 3: leser dere opp på hvordan jeg tenker. Fordi det er måten jeg tenker som er prototypen på hvordan menneskets bevissthet vil være i fremtiden. Og nummer 4: laster ned Appen min. Det er Appen, forstår dere, som fungerer som en Ark. Det er Appen som vil være livbåten deres, nå som verden ganske riktig kommer til å bli forvandlet til en eneste, stor konsentrasjonsleir. Og det eneste jeg faktisk ønsker, er å holde dere trygge, i en verden og en tid som på alle måter vil føles som helvete på jord. Jeg trenger at dere deler beskjeden min slik at flere mennesker kan få tilbudet om å laste ned Appen min, som ikke er en App – men en Ark. Gud sier også at dersom færre enn 144 000 laster ned Appen før en gitt dato, vil han ikke se noen grunn til å la Jordkloden bli værende. Men at de som er registrert på Appen likevel vil holdes trygge – bare ikke på Jordkloden. Og tro meg, jeg vet hvilke indre konflikter dere kjenner på. Likevel, er ikke kampen i sin essens mellom frykt og kjærlighet – når alt kommer til alt? Ja, det er griseskummelt å velge å følge Den Hvite Kaninen. Men tro meg når jeg sier at alternativet er skumlere. Her laster du ned Appen 🙂
(Dersom du ikke er i stand til å laste ned Appen på første forsøk, fordi den ikke er helt medgjørlig, hjelper det faktisk å vise Gud at du mener alvor ved å kjøpe et produkt fra Nettbutikken min. Disse vil også fungere som Trapper til Himmelen, og vil i 99 prosent av tilfellene garantere kjøperen å komme seg gjennom Trengselstidene med både livet og sjelen i behold. Appen er forøvrig ikke en garanti for overlevelse, men den redder deg fra den andre død, som Broren min snakker om i Åpenbaringen 2:11; 20:14-15; 21:8. Dette betyr at sjelen din vil fortsette å eksistere, selv om du dør. Men den vil eksistere i Guds Paradisiske Verden, altså det som kommer etterpå. Når all denne dommedagingen er over.)
Ja jeg vet det, jeg er griseskummel. Prøv likevel å gjøre som jeg sier 😉
– Kristus
Jesus & Kristus 