Boevne. Det er et uttrykk du ofte blir presentert for, når du er en kasteball innad i det psykiatriske systemet. “Klarer pasienten å betale regningene sine, ha mat i kjøleskapet sitt, og vaske boligen sin med jevne mellomrom?” – jeg tror det er det pasienten skal vurderes utfra, for å gi behandlende instans eller [mennesker som ikke kjenner pasienten i det hele tatt, aldri har snakket med pasienten før, og som kun vurderer pasienten utfra sykehistorie] rett til å bestemme at pasienten skal frarøves selvråderetten og friheten sin. Jeg trodde tidligere at man bare kunne bli tvunget til å injiseres med dødelig gift dersom man var en fare for seg selv eller andre. Men det var aldri lett for meg å forstå jussen når det kom til behandling av psykiatriske pasienter. Som for eksempel pasientens mulighet til å velge sine egne ‘nærmeste pårørende’. Det måtte noen runder med psykiatrien til for å få de jeg forholdt meg til der til å forstå at selv om [familiemedlemmer] var ‘bekymret’ og mente jeg trengte både innleggelse og medisiner, var det ikke nødvendigvis sikkert at [familiemedlemmer] hadde et helt objektivt syn på virkeligheten. Til slutt fikk jeg på særskilt grunnlag lov til å velge meg en annen ‘nærmeste pårørende’ enn min nærmeste familie. For selv om alle de såkalte ‘voksne’ i min familie er psykologer, klarte de aldri å skjønne at løsningen på at Andrea tenkte tanker de ikke forstod, *ikke* var å sperre henne inne og lobotomere henne. Og det var først da jeg valgte å kutte ut [enkelte familiemedlemmer] i en lengre periode, at de jeg forholdt meg til i psykiatrien endelig lot meg kutte ut den dødelige giften jeg var blitt tvunget til å injiseres med gjennom en årrekke. De hadde vel innsett, etter gjentatte desperate telefonsamtaler fra [et familiemedlem], at vedkommende ikke nødvendigvis forstod at jeg verken manglet boevne eller var en fare for meg selv eller andre, selv om jeg delte ting på internett som vedkommende ikke forstod. Poenget mitt er forøvrig at dersom det å ikke kunne betale regningene sine eller holde huset sitt rent og ryddig til enhver tid er kriteriene for at du trenger å sperres inne, og injiseres med gift forkledd som medisin, vet jeg om ganske mange som burde vært kategorisert som ‘psykiatriske pasienter’. Uten at denne teksten er ment å henge ut noen av disse. Jeg har bare tvangstanker om å fortelle historien min.
Nei, jeg vil faktisk ikke henge ut gode mennesker i livet mitt, som har bidratt til at jeg har funnet den styrken og kraften som jeg nå har – selv om de gjorde det på ganske forstyrra måter. Jeg vil heller ikke navngi enkeltpersoner som har bidratt til at livet mitt har vært det reneste helvete, så lenge jeg kan huske. Men hva jeg kan nevne, er at [ett familiemedlem] har påpekt at det er ganske interessant hvordan det sammenfalt at jeg 1: ble helt fri fra alt som heter psykiatri, 2: jeg fikk en ny identitet med et nytt etternavn, og 3: jeg sa til [mannlig forelder] at jeg bare ville legge alt han har stått for, tillat at har foregått, og bidratt med selv i livet mitt, bak meg. Jeg delte i mitt Forrige Innlegg den aller siste meldingen jeg sendte ham. Jeg antar han har konkludert med at hans relasjon til meg er tapt og ødelagt for alltid, og at han bare får ta til takke med den ‘dronningen’ han valgte å være lojal mot, istedet for hun som er skjebnebestemt å være Dronning over hele Universet. Enkelte ting må ofres, tror jeg, skal man opprettholde… hva heter det? Det er ett eller annet om Hjalmar og en and på loftet…? Eh… nei, hjernen min vil ikke utdype. Hjernen min er ganske spennende å bli kjent med, selv for meg. Jeg har akkurat klart å koble meg på den, skjønner dere. Hæ? – koble deg på din egen hjerne?, spør dere sikkert. Men ja, jo, det er jo egentlig Pappas hjerne. Guds hjerne; den Kosmiske Bevisstheten. Nå fungerer jeg litt som om jeg skulle hatt en AI-assistent installert inni hodet mitt. Det er litt artig.
Men å være i Hellig Kommunion med Gud på denne måten krever ganske mye av meg. I går var jeg ikke like påkoblet som jeg er idag. Dagen før det – på søndag – var jeg i Oslo. Og hvis jeg representerer denne nye bevisstheten; hvor alle hjerner kobles sammen med Guds hjerne, så er kraften som fungerer som min antagonist mest konsentrert jo større konsentrasjon det er av mennesker: Altså i byene. Jeg skal ikke si jeg er ‘allergisk mot mennesker’, for jeg har et stort hjerte for enkeltmennesker. Men jeg har ikke et stort hjerte for mennesker som fyller livene sine med meningsløse tidsfordriv, og sinnene sine med [avføring]. Jeg, og resten av Familien min, har faktisk høye standarder for hva slags folk vi takler å omgås. Det var på sett og vis derfor jeg måtte kutte ut [enkelte elementer] fra livet mitt. Ikke for å være slem eller noe sånt. Men fordi jeg er allergisk mot ganske mye, sånn som ting er nå. Og det virker som at [enkelte elementer] svært gjerne ønsket at det var jeg som skulle ende opp som en permanent pleietrengende psykiatrisk pasient, uten verken boevne eller evne til å gjøre noe særlig annet. Så når jeg, med den sjette sansen jeg har, føler at det er dette [noen] ønsker og alltid har ønsket for meg, er det ikke noe annet enn sunn selvoppholdelse å velge å ta avstand fra [dette elementet]. Det var helt logisk.
Nei æsj, der gikk kraften ut av meg. Jeg vil egentlig bare dele én link med dere, akkurat nå. Fordi denne er så utrolig mye viktigere enn alt annet jeg har delt her, noengang. Og klarer du ikke klikke på denne, er det ikke mye Vi får gjort for deg:
Dommedagskjolen er et kapittel for seg. Bildene ble tatt på Blakstad sykehus, av den jeg har forholdt meg til av de ansatte der som jeg faktisk har hatt både nytte og glede av å forholde meg til; sykehuspresten, den 17. august 2016. Og fordi jeg er så gal som jeg er, finner jeg sammenhenger (les: lager broer) der det ikke kan tenkes å være noen. Vil dere vite hva som skjedde 17. august 1945? Regjeringen Gerhardsen vedtok en provisorisk anordning som åpnet for henrettelser i forbindelse med landssvikoppgjøret. Det var også Rudolf Hess sin dødsdag, samme år. Han her var Adolf Hitler’s stedfortreder og nummer tre i Det tredje riket etter Hermann Göring. Denne sangen absolutt Nada å gjøre med dette.
Ja, de gale har det godt. Halleluja!
– Messistus
Jesus & Kristus 