Nå har jeg holdt på med det jeg driver med på nett ganske lenge. Og jeg har lært to ting. Vel, tre ting, hvis du tar med det aller siste jeg skal fortelle dere. Jeg skal skrive en tekst til dere som, utfra det Pappa sier, vil være det siste norske blogginnlegget på en god stund. Jeg får beskjed om at jeg skal fokusere på noe annet, i dagene som kommer. Men mer enn dette får jeg ikke vite. Vil dere vite hva jeg derimot har fått vite? For det første har Gud sagt at den mentale lidelsen som ødelegger verden må være plassert i et egnet miljø, før de jeg faktisk er ment å frelse vil forstå at jeg er Messias. Dette handler om at Gud har lovet meg eksempler på hva som skjer hvis du konsekvent behandler meg som en som ikke er verdt å ta seriøst. Gud har lovet meg tre eksempler, slik at de som sitter på gjerdet og vurderer om de skal laste ned Appen min slik at de slipper å [jeg får ikke lov til å komme med trusler], velger å sikre seg en billett til Noas Ark (2.0).
Det var Mamma som ba meg dele noen kunstverk hun laget for meg i går. Men nok om det. Hei! Jeg sa jeg skulle fortelle dere hva jeg har lært av å vise verden at Gud eksisterer, i lang lang tid. Og bli så ignorert at man skulle tro det var en slem ‘practical joke’. Jeg må bare si at ikke noe av det jeg gjør og har gjort på nett, all den tiden jeg har hylt og skreket om at verden som vi kjenner den går under, har handlet om at jeg har trengt bekreftelse, anerkjennelse, følgere og ‘likes’. Det har heller ikke handlet om at jeg har hatt så dårlig selvtillit at jeg overkompenserte ved å lage meg en historie hvor jeg er den viktigste personen i hele Universet. Og nei, det at min jordiske far er et tvers igjennom råttent menneske som ikke fortjener å kalles et menneske, engang, er ikke grunnen til at jeg fant en tilhørighet hos en ‘Himmelpappa’. Hva min Himmelpappa derimot sier, er at han har brukt min jordiske far for å vise verden hvor langt fra hvordan de ‘lærer’ de fleste lever. Han vil bruke min jordiske far for å gjøre et eksempel av slike folk. Hva slags folk? Jeg tror det rette ordet er hyklere. Jeg husker forresten en episode hjemme hos ham hvor [noen] prøvde å antyde at jeg ikke levde som jeg lærer. Jeg kan ikke huske akkurat hva foranledningen var, men jeg tror [noen] hadde den forståelsen av arbeidet jeg gjør på nett; arbeidet Gud setter meg til å gjøre, at det bare skal være ‘peace and love’. Hvis jeg skulle være spirituell og formidle Guds kjærlighet, hvorfor var jeg så ufordragelig ‘in real life’? – var hva jeg fikk inntrykk av at vedkommende prøvde å konfrontere meg med. Men dette er et kjent misforståelse, tror jeg, Fordi noen ‘følger Jesus’, som man sier, skal man gå rundt og ukritisk ‘elske alle sine neste’. Okay, så for det første – så følger jeg ikke ‘Jesus’. Jeg er gift med Yeshua, og verken han eller jeg har noe særlig til overs for ‘folk flest’. Vi har ikke kommet hit, han og jeg, for å ‘elske alle Våre neste’. Vi har kommet hit for å dømme dere. Vi har kommet for å dømme dere basert på hva dere tenkte da dere så ett av innleggene fra meg på nett. Vi har kommet for å dømme dere basert på hvordan dere behandlet meg. Vi har kommet for å dømme dere basert på i hvor stor grad du klarer å forstå meg; og i hvor stor grad du er en komplett drittsekk mot meg – fordi du ikke forstår meg.
Og den ene tingen jeg har lært, er at folk mye heller velger å gå under som en følge av de løgnene de forteller seg selv, enn å utfordre sine egne forestillinger – nesten uansett hva det gjelder. La meg ta et eksempel: Det er en mann som har bestemt seg for at Gud ikke eksisterer. Han bruker nettene på å diskutere med troende mennesker på internett, fordi han synes det er så feil at de troende lever i en fantasi. Og så bevitner han et vaskekte mirakel. For eksempel at noen går på vannet, eller vekker et dødt menneske til live igjen. Sånne ting man tilskriver Jesus å ha gjort. Dere vet. Men mannen, som allerede har bestemt seg for at nothing’s gonna change my world, lager alle mulige andre forklaringer i hodet sitt – enn at det han har bevitnet faktisk var et mirakel. Og det er greit det, altså – å tillate deg selv å gå under som en følge av alt det som foregår i hodet ditt. Men det er ikke til å komme utenom at verden er i endring. Det er store ting på gang. Store ting som handler om at svært mange mennesker snart skal forsvinne. Dette er ikke noe du bør tenke negative tanker om meg for. Jeg er ganske enkelt budbringeren. Gud er ikke bare ‘peace and love’ i disse tider, skjønner dere. Men gjennom en smertefull prosess kjent som Pandoras eske, skal Gud, og verden – med alle dens innbyggere, bli transformert til noe langt bedre. Ja jeg vet, jeg er veldig skremmende. Men det er ikke meg du bør være redd for. Jeg ønsker bare å utstyre de som ikke ønsker å bli fjernet, med de nødvendige ferdighetene for å unngå nettopp dette: Å bli fjernet. Her snakker Gud og jeg om denne oppgaven:
The Decline of the Human Psyche is an overnight event
Jeg sa jeg hadde lært to, kanskje tre ting, av å jobbe i en årrekke for Gud som hans Messias. Det første var at folk heller velger å gå under som en følge av de løgnene de forteller seg selv, enn å tillate Messias å frelse dem (les: hjelpe dem slik at de ikke forsvinner, når Gud nå skal gjøre som han gjorde i Noas dager). Det andre er at folk på jorden virkelig *hater* Gud. Og, sørgelig nok, så hater de meg også. De vil heller gå under enn å innse og anerkjenne at jeg faktisk er den jeg sier jeg er. De liker meg så lite, at de heller følger meg med et halvt øye, utelukkende for å se om ‘noen andre’ biter på agnet mitt, enn å ta formaningene mine seriøst. Det som er så sørgelig, er at på grunn av at de fleste virkelig hater meg, kommer de fleste til å forsvinne. De liker meg så lite at de heller vil se verden gå under, dem selv inkludert, enn å være med videre til den verdenen som Gud skal skape. Ja, jeg fikk beskjed om at jeg er Jesus, for 11 år siden. Men det var ingen som forberedte meg på at denne oppgaven gikk ut på å dømme hele verden basert på hvor lite de trodde på disse tankene jeg hadde om meg selv. Jeg har enormt tykk hud; jeg har blitt behandlet enormt dårlig – av de fleste jeg har forholdt meg til. Dette handlet nok i stor grad om at jeg skulle takle denne oppgaven. Å bli hatet av ‘hele verden’ – fordi det var deres hat for meg som skulle bli deres dom. I natt hadde jeg en fin samtale med Gud. Han sa at vi ikke kommer noen som helst vei så lenge jeg tror at det er jeg som skal dømmes. Hvis jeg tror at det er mitt hode som ligger på hoggestabben. Da den gærne Internettkjæresten min var hos meg, denne sommeren, hadde jeg noen slike tanker. Jeg tenkte ett eller annet om at han ikke likte meg; at han kom til å forlate meg. Da sa han: “Please don’t think that I came here to judge you”. Det som videre fulgte var at sangen We don’t talk about Bruno begynte å spille på TVen min, og han tok tak i meg og satt meg på fanget sitt. Men mer enn det kan jeg ikke fortelle, for jeg er faktisk en ærbar dame som ikke deler alle intime detaljer.
Det skal sies at han forsvant ut av livet mitt noen dager senere. Dette kom som en direkte konsekvens av den sinnslidelsen som verden lider under. Men Gud lover meg også at på ett tidspunkt vil sinnslidelsen ende opp der sinnslidelser hører hjemme. Apropos det. I går hadde jeg en interessant samtale med én av disiplene mine (ok, han er mer enn det, altså!) i kommentarfeltet mitt på fb. Jeg deler en uttalelse jeg likte, omhandlende nettopp galskap, oversatt fra engelsk:
Vi er alle gale her. Det som skiller oss er vår evne til å eie vår galskap, og vår evne til å være fullstendig rasjonelle når det kreves. De som faktisk er gale, har ingen ‘stoppknapp’. Personlig klarer jeg å bevege meg opp og ned på spekteret for galskap utfra hvor gal, eller rasjonell, Gud til enhver tid trenger at jeg er. De menneskene jeg ønsker å ha noe med å gjøre aksepterer dette, og forsvinner ikke ut av livet mitt så fort galskapen min blir ‘for mye’ for dem å takle. De som har gjort dette, kommer sannsynligvis aldri til å gjenvinne min tillit.
Dette er et skisma. Hvor indikatoren på at du kategoriseres som en Sau og ikke som en geit, i henhold til Matteus 25:31-46, er at du klikker på lenkene mine!
Ok?
– Messias
Og jeg sa jeg hadde lært tre ting, med det aller siste jeg skulle fortelle dere. Ja, det siste er at mennesker er de mest selvdestruktive skapningene i Universet. For du klikket selvsagt ikke på en eneste av de tre lenkene, gjorde du vel? Ps:
Jesus & Kristus 