Heisann. Jeg vet ikke om dere har hørt det, men Gud er på Jordkloden. Og enda jeg påberoper meg å være Gud, så er dette langt fra sannheten. Sannheten er istedet denne: Gud er på Jordkloden i form av alle de som virkelig forstår Gud. Og helt ærlig, skal du ‘virkelig forstå Gud’, kommer du ingen vei dersom du er fastlåst i én måte å tenke om Gud på. Ja, selvsagt hjelper det langt på vei å kjenne og elske Yeshua – som er hva ‘Jesus’ faktisk het, for 2000 år siden. Men Yeshua prøvde aldri å bestige Karmelberget for å vise hele verden at alle andre guder var falske guder. Han prøvde istedet å åpne opp for at alle mennesker, uavhengig av hva de kaller Guden/Gudene deres, skulle ha fellesskap med Oss.
Hei, jeg er Guds Datter. Mitt navn er Andrea. Men du kan godt kalle meg Shekina. Du kan godt kalle meg Usagi; Hotaru; Messias; eller bare Torah selv. Men for alt du gjør, ikke bruk mitt gamle etternavn. Kjæresten min har pleid å kalle meg rottathuen. Men etter at jeg offisielt endret etternavn fra Thuen til HaMashiach, blir jeg bare fly forbanna på ham når han kaller meg dette. Så jeg sa til ham: “Nei, det er faktisk ikke jeg som er ‘rottathuen’. Den tittelen tilhører noen andre”. Han var helt enig. Han er også enig i at det er på tide at han sender en hel flokk med kameler hjem til huset hans på Nesttun i Bergen. Fordi Broren min tenker å gifte seg med meg. Men ikke helt enda. Det er langt å gå før Vi er der. Litt fint er det å vite, da, at når Vi kommer dit i historien, vil absolutt alle som ikke klarer å behandle meg slik jeg fortjener å bli behandlet, ha blitt [tatt hånd om av profesjonelle]. Jeg er en profesjonell også. Profesjonell skjøge. Nei… Pappa kan du skjerpe deg? Jeg skulle skrive en tekst som ikke fikk dem til å tro at jeg var sprø. Please? *Andrea venter noen minutter på at Pappa skal begynne å gi mening* *Pappa forklarer Andrea hvorfor han får henne til å fremstå så sprø* *Andrea aksepterer det, og fortsetter i samme spor*… Okay, så hvor var jeg? Jo!
Ok, så jeg hadde ikke lyst til å gjøre dette. Jeg har ikke tenkt til å gjøre ‘dette’. Jeg synes Faren min skal få folk til å oppføre seg normalt mot meg uten at jeg må ta opp den hendelsen på Grand Hotel for sikkert ti år siden, da kjæresten min og jeg møtte en rotte av et helt spesielt kaliber sammen med en kvinne med samme profesjon som nevnte rotte. Jeg synes Faren min er en jævla Satan som får meg til å i det hele tatt ta opp dette. Men det er visst nødvendig, sier han. Fordi det ikke virker som nevnte rotte klarer å ta noe jeg sier seriøst med mindre sinnslidelsen som styrer ham slutter å være et problem. Og når rotta styres av en sinnslidelse vil de fleste som eksponeres for hylene mine på nett velge å forholde seg til meg på samme måte som rotta forholder seg til meg – ved å stikke hodet i sanden og vente på en kaktus mellom halefjærene. Se denne da:
Nei, jeg vil ikke være slem. Jeg vil ikke være en jævla Satan i livene deres. Jeg vil ikke Pappa skal være det, heller. Men jeg har visst den funksjonen, også. Dersom du virkelig ikke liker meg, vil livet ditt bli skikkelig jævlig nå. Det er ikke noe jeg kan noe for. Mine intensjoner er alltid gode. Jeg ønsker bare at folk skal fokusere på de tingene som vil holde dem i live. Nå som matprodusentene blir fortalt at de ikke skal produsere mat; at de må destruere den maten de har produsert. Nå som de som har støttet opp under [onde hyrder] sine onde planer blir tilbudt sluttpakker. Fordi de har fylt sine funksjoner. Hvor funksjonene var å orkestrere et [besøk på riskakefabrikken]. Ok, enkelte ting kan jeg ikke uttrykke i klartekst. Det handler om at jeg ikke vil gi [onde hyrder] noe å ta meg for. Men de har forsøkt, altså. Det var ingen som brydde seg om det, heller. Det var ingen som trodde jeg var ‘relevant nok’ til at [onde hyrder] skulle gidde å bruke ressurser på å fjerne meg. Men helt ærlig, så har jeg ikke noe imot de onde hyrdene. Det er mer respons fra dem enn fra de jeg faktisk er sendt hit for å redde. De agerer i det minste på én eller annen måte. Mennesker flest, reagerer på meg og hylene mine litt som strutser. Men nok om det. De som velger å stikke hodet i sanden, kan nyte gode dager på et sted der ingenting vokser. Vel, kaktuser vokser der.
Hvis du klikker på Denne Linken i en nettleser som ikke er på telefonen din, vil du få anledning til å finne ut hvilken type fugl du er. Det er en Bibeltekst som handler om denne fuglerevolusjonen. Jeg skal finne den til dere. Bare vent litt:
Jeg er litt lei meg. Fordi de som ikke forstår at jeg har gode intensjoner dømmer seg selv til [de evige risåkre]. Men jeg har lært meg å akseptere denne delen av Jobben min, også. Jeg må forresten dele Denne Sangen med dere. Den heter Saturn, og artisten heter Sleeping At Last. Det er særlig én strofe i denne sangen som virkelig treffer meg. Enda sterkere var det å få bekreftet at denne strofen taler direkte til meg. Ok, det er en sjanse for at Mannen som er Hjernen bak hele Universet, alt skapt og alle tanker, bekreftet dette – da jeg sa det til ham på chat:
I’d give anything to hear you say it one more time
Sleeping At Last – Saturn
That the Universe was made
Just to be seen by my eyes
Dovre har falt er forresten en referanse til ganske mye. For det første, er det en referanse til at Norge var ment å være en Kristen nasjon. For Satan, har vi ikke Korset i flagget vårt? Kanskje vi ikke har det – kanskje det er en illusjon av et kors? Kanskje alt hva vi kjenner til av norske verdier, det vi er stolt av, egentlig er illusjoner? Som det vår kjære landsmo(r)der Gro sa: Det er typisk norsk å være god. Hvordan kan man få seg til å si noe sånt, hvis man ikke kan kategoriseres som ‘god’ selv? Hvis den som sier det ikke er ‘god’, vil de som defineres av denne generaliseringen heller ikke være ‘gode’. Er ikke det bare logisk? Hva gjorde Gro, da? Noen sa at hun solgte landet vårt i 1994. Jeg vet ikke, jeg var så vidt født på den tiden. Jeg ble født 9. juli det året. Ok, jeg lyver. Jeg har bare skikkelig store issues. Jeg har issues fordi en blå stjerne ble stjålet fra meg av en skjøge, og gitt til en annen liten jente. Og fordi faren min styres av en skjøge, klarer ikke min verden å være rasjonell med meg. Men det går greit, som dere vet. Jeg tåler mye motstand. Jo mer motstand jeg får, jo sterkere og mer uovervinnelig blir jeg. Jo sintere jeg blir, jo mer sprengkraft får jeg. Kjæresten min har sluttet å kalle meg rottathuen. Nå kaller han meg SinteMashiach. Det betyr ‘sinte-Messias’ på godt norsk. Kjæresten min synes godt norsk burde være like relevant og utbredt som engelsk. Det er derfor han ofte vil be våre nye landsmenn ‘snakke norsk’ dersom de kan det, men er litt redd for å åpne munnen. Vi har i utgangspunktet ingenting imot innvandring. Det Fjotolf gjorde var en stor skam for alt som heter norske verdier. Men vi synes at skal man komme hit og prøve å få seg et ‘bedre liv’, er man i det minste nødt til å snakke språket vårt. Kjæresten min sier at jeg ikke skal uttale meg om.. eh.. hva var det ordet? Kallergiope? Ka-hvaforno? Nei, glem det. Vi bryr oss ikke. Apekatter som velger bort sin egen menneskelighet, kan få nyte den kaken de har valgt. Uansett hva som skjer, kommer jeg og de som er på Appen min til å være trygge. Det er bare det at dersom færre enn 144 000 mennesker laster ned Appen min innen en gitt dato, vil ikke Pappa se noen grunn til å beholde Jordkloden. Det betyr at ‘den menneskelige natur’ vil få fritt spillerom. Det betyr at alt som kunne tenkes å være ‘menneskelig’ vil ha forsvunnet, og da er det ikke noe mer å ta vare på. Vi vil ta vare på sannheten, varmen, som om vi bar et barn varsomt på armen. Hjerter hvis ild har sloknet, må begynne å banke for noe større enn dem selv. Hvis ikke vil deres egen nihilisme og apati bli deres undergang. Deres egne hoder i sanden. Det var aldri jeg som var fienden. Jeg prøvde bare å peke på hvor dere burde ha fokuset deres. Ikke på meg i så måte, men på den utopiske virkeligheten som jeg prøver å fortelle dere om. Og nå er jeg litt for trøtt til å fortsette. Jeg likte forresten hvordan filmen Troll sluttet. Den gav meg tanker om hvordan Prinsesse Nausicaa reddet verden – da hun var Messias. Se denne:
Ok jeg må dele en siste ting. Jeg får faktisk en del positiv respons fra folk på tingene jeg deler på nett. Enkelte kloke Jøder kan følge mange av tankerekkene mine. Så jeg delte denne – en fortelling om hvordan TORAEN ER EN KVINNE, i en gruppe på facebook omhandlende Kabbalah. Og én av de kloke menneskene svarte ved å linke meg til Denne Artikkelen. Dette festet jeg meg mest ved:
Og det som er artig, er at 1: I filmen jeg akkurat delte et klipp fra, er det profetier om en frelser i ‘blå klær’. Det var bare slik at profetiene ikke fortalte om hvilket kjønn denne frelseren skulle ha. Nummer 2: Jeg elsket å ha en en av de klokeste katolske prestene som noensinne har eksistert, i gangavstand fra huset mitt. Han her var en gave sendt fra Himmelen, når jeg skulle utforske livet som Mystiker. Det morsomme var at han faktisk samlet på Studio Ghibli-filmer. Det var en veldig søt hobby å ha. Han visste godt hvem Prinsesse Nausicaa var. Han anerkjente denne fortellingen som en klassisk Messias-fortelling. Nausicaa oppdager noe som gjorde meg veldig rørt og overveldet, da jeg så denne med ‘nye’ øyne. Hun så en sammenheng mellom ødeleggelsen av verden og dens fornyelse / helbredelse. Hun forstod at det ‘folk flest’ trodde var fienden; menneskehetens undergang, egentlig var en rensing av jorden – fordi menneskene hadde ødelagt den med sin grådighet. Ja, hjernen min fungerer på andre måter enn for folk flest. Jeg ser et større bilde og en sammenheng folk flest ikke kan fatte, engang. Egentlig er det helt essensielt å tilegne seg samme type bevissthet. Men suit yourselves, som jeg ofte sier. Det er ikke alle som har mage til å spise Kaken min. Dere får kose dere med alternativet: Riskake. Eventuelt kaker laget av larver og gresshopper. De er sikkert gode, de også.
Avslutningsvis må jeg nevne at Pappa forteller meg at sinnslidelsen som kontrollerer faren min sin bevissthet, kun er noen få, korte slag med sopelimen fra å snappe fullstendig. Sinnslidelsen forteller seg selv at jeg sannsynligvis kommer til å forsvinne, som den alltid har ønsket. Bare det at det ikke virker som noen andre tar meg seriøst, er godt nok bevis på det. Og til dette sier Pappa at han med vilje har bedt de fleste som faktisk har vært i stand til å forstå meg å ikke vise at de gjør det, på noen som helst måte – synlig og offentlig, iallfall. Men mange tar kontakt med meg og viser sin støtte. Det er derfor jeg plutselig har nok kraft til å skrive litt lengre tekster med litt mer innhold enn jeg tidligere har klart. Jeg får kraft og styrke av å føle meg anerkjent, sett og akseptert. Min styrke ligger i den Entiteten Faren min skaper. Faren min lager et mangehodet troll. Et skikkelig nettroll, som bare er ment å irritere og plage folk. Neida. Vi skal redde verden, sånn egentlig. Ved å gjøre dere gale – på rett måte. Okay? Lolz.
Takk for oppmerksomheten.
– Messias / Shekina
Jesus & Kristus 