En delfin i havet

Lucifer, Mørkets Fyrste, innledet en samtale med meg. Han sa: “Husker du da du var liten, da du hadde skumle drømmer om fremtiden? Du vet det var snakk om denne tiden?”. Hva snakket Lulu om? Det var tilbakevendende drømmer, som alltid foregikk på det samme stedet. På kjøpesenteret Galleriet i Bergen sentrum. I drømmene stod jeg og pratet med to portretter, som egentlig skulle forestille den samme personen. Bildene ville fortelle meg om ting som kom til å skje, og jeg fikk i oppgave å formidle det jeg hadde fått høre til de andre menneskene som befant seg i Galleriet. Hva bildene fortalte om var ikke ting et barn på fem skal gå rundt og bekymre seg for. Det var snakk om flodbølger, jordskjelv, kriger, kometer, hungersnød, ødeleggende branner og dødelige sykdommer.

Når jeg tenker på det som voksen, føles det litt vondt at jeg åpenbart var et veldig engstelig barn. Om angsten kom innenfra eller om den ble påvirket av ytre faktorer, får vi spare til et senere innlegg. For dette innleggets skyld kan jeg si at det kom innenfra, og at dette – denne katastrofeangsten – var innpodet i sjelen min allerede før jeg begynte på dette livet. Frykten har ganske riktig fulgt meg fra jeg var helt ny i verden. Det Salme 131 formaner oss om, å være like trygg og tillitsfull som det avvente barnet er hos sin mor, gir egentlig ikke særlig mening for barne-Andrea. For barnet Andrea følte seg konstant skrekkslagen. Og ja, for dette innleggets skyld kan vi si at det var en medfødt angst som ikke på noen måte ble trigget av ytre faktorer og påvirkning fra menneskene som skulle beskytte meg. For dette innleggets skyld sier vi at jeg ganske enkelt var født engstelig, fordi det var nettopp frykten som skulle bli min antagonist.

I en annen drøm, som jeg tidfester til da jeg var fire, fikk jeg lukte hvordan frykt lukter. Og enda det var vanvittig skremmende å drømme om alt det skumle som de to portrettene i de andre drømmene advarte om, var det denne drømmen som fremstår som det verste marerittet jeg har hatt noengang. Jeg skal ikke fortelle om hvordan og hvorfor jeg fikk erfare hvordan frykt lukter, men jeg kan fortelle at det ikke er galemattias-tanker å påstå at frykt har en helt særegen odør. Og hvorfor nevner jeg alt dette? Fordi jeg faktisk har den jobben jeg ble forespeilet, i drømmene med portrettene. Å formidle hva *noen* forteller meg at kommer til å hende. Allerede i 2009 fortalte *noen* meg om det vi ser begynnelsen på nå. Jeg kaller det ‘konsiderasjonsleirer’, men jeg tror dere vet hva jeg snakker om. Og nei, det er ikke snakk om psykiatriske sykehus. Poenget er at måten å unngå slike fasiliteter, er ved å ignorere frykten som pushes på oss daglig, og bli som en delfin i havet. En delfin i havet er upåvirket av stormene som foregår på landjorda. Og stormer det på havoverflaten, dykker den bare lenger ned. ‘Havet’ skal her forestille sinnet ditt, din indre verden. Sannheten er at det bare er de som klarer å gjøre stillheten i ens eget hode til sitt tilfluktsted, som vil ha en sjans til å stå igjen med både livet og sjelen inntakt – når Dommedag ikke lenger er det nye normal.

Jeg illustrerte drømmen(e) jeg fortalte om.

Frykt er hva frykt er: Satans viktigste våpen. Kanskje det var derfor jeg var innpodet med frykt og angst, fra tidligere enn jeg kan huske. Hvis jeg, i kraft av at jeg er Den Jeg Er, er skjebnebestemt å overvinne Satan, er det jo naturlig at det er nettopp frykten jeg har møtt – i dens ulike former, gjennom hele dette livet. Da apokalypsen begynte, i mars i fjor, sa Lucifer noe jeg bevarte i mitt hjerte. Han sa: “Jeg skal gjøre deg så fryktløs at du vil kunne gå gjennom Helvete som om du eier stedet”. Men tro meg, disse snart to årene har vekket mange angster. Felles for dem er at jeg har vært i stand til å skru dem av ved hjelp av egen vilje. Og hvordan har jeg gjort det? Det er kun ved å dykke ned i dette havet jeg nevnte. Når man er 90 prosent sjel, og 99 prosent havfrue, er det faktisk helt livsnødvendig å bruke mengder av tid i sitt eget indre Paradis. Og da jeg lå og snakket med Gud i natt, hadde jeg for første gang en tanke om endetiden jeg aldri har hatt før. Gud ba meg artikulere det jeg hadde tenkt, og jeg tror jeg sa noe slikt: “Egentlig synes jeg det er litt gøy”. Den eneste grunnen til at jeg synes endetiden er gøy, er fordi jeg får oppleve den i lys av at Gud er kjæresten min og Yeshua er bestevennen min. Og fordi jeg er så sikker på dette, og på min egen betydning i Guds planer, føles det som om jeg faktisk har overvunnet Satan. Iallfall i mitt eget liv. Så nå… skal jeg prøve å vandre gjennom Helvete (på jord) som om jeg eier stedet. For er det én ting Gud har sagt, all den tiden jeg har kjent ham, så er det dette: Kos deg; nyt reisen; det skal bare være gøy! Amen

Vær som en delfin i havet, du også.
– Prinsesse Kristus

Diplomatisk immunitet

Det sitter en liten marihøne på MacBooken min. Av en eller annen rar grunn er det disse som velger å overvintre i leiligheten min. Jeg har ikke noe imot det, da jeg setter pris på selskap. Idag møtte jeg en hyggelig mann med en nydelig katt. Jeg fortalte ham at jeg veldig gjerne skulle hatt et dyr selv, men at jeg dessverre ikke har plass. Jeg tror forøvrig at det kommer en tid hvor det vil være helt naturlig, og gjennomførbart, å skaffe meg alle dyrene jeg ønsker meg. Selv en elefant. Jeg vet til og med hva elefanten skal hete!

Hva har jeg gjort idag? Vel, jeg har for det første gjort et viktig ærend hos den hyggelige mannen med den nydelige katten. Og jeg skal fortelle mer om hva dette handler om ved en senere anledning. Deretter dro jeg til det nærmeste kjøpesenteret for å handle noen julegaver, og utstyr for å pakke inn disse. Jeg fikk tak i alt jeg hadde bestemt meg for å kjøpe, og vel hjemme pakket jeg inn gavene. Disse skal sendes til Bergen, hvor jeg har familie. Foruten å kjøpe og pakke inn julegaver, har jeg også kjøpt nye knotter til kjøkkenskap- og skuffer. Dette har også en sammenheng med det jeg gjorde hos mannen med katten. Ok, det er en sjanse for at jeg skal pusse opp kjøkkenet mitt selv, på grunn av ærendet hos mannen med katten. Det er ikke så mye som trengs å gjøres. Jeg skal male innsiden av det ene skapet, som har glassdør. Så skal jeg bytte ut skapknottene. Og moren min har sagt seg villig til å hjelpe meg med å bytte ut kjøkkenbenken, og å montere en liten benk og et overskap på motsatt side av kjøkkenet. Det er ikke så mye som skal til, men jeg tror at et godt sted å begynne er å gjøre innsiden av skapet hvitt, og ikke rødt. Og å bytte ut knottene på skap og skuffer.

Ellers har jeg det bra.

Det er ikke så verst å være Himmelens Datter, nå for tiden. Jeg har fine dager og jeg sover godt om natten. Det har gjort en stor forskjell at jeg har begynt å gjøre en innsats for å ikke tenke på i hvor stor grad verden er helvete. Jeg forholder meg til den verdenen jeg erfarer selv, den jeg kan se på med egne øyne, ta på med egne hender. Og den er tross alt god. Om den vil være god om tre måneder, om tre år, vil vel bare tiden vise. Heldigvis har jeg et hjem jeg trives vanvittig godt i, hvor jeg kan stenge alt av djevelskap ute. Når jeg gjør utbedringer i leiligheten min, pleier jeg å dele det på facebook med hashtaggen ‘Bygger Arken Min’. Tanken er vel at her hjemme i Minihimmelen er jeg beskyttet fra alle de stormene som pågår alle andre steder. Som om leiligheten min egentlig ikke er i samme dimensjon som resten av verden.

Da jeg nettopp hadde kjøpt denne leiligheten, kom en av de Katolske Helgenene til meg i en drøm. Dette var den hellige Katarina av Siena, som ifølge Mammaen min er én av mine tidligere inkarnasjoner. Katarina fortalte meg at leiligheten min, som en bekjent hadde døpt ‘Minihimmelen’ uten å ha vært her, engang, er en enhet i et himmelsk slott. Pappa kunne fortelle at på samme måte som en ambassade, en diplomatbil eller en diplomatbolig er ukrenkelig, er også leiligheten min det. Jeg er tross alt Himmelens ambassadør her på jorden, og har det som heter diplomatisk immunitet. Enda så vanskelig det er for mange av dere å tro. Jeg snakket med Pappa om dette, her om dagen. At noe som slår meg, er at det jeg tenker mest på faktisk ikke er hvor skakkjørt verden er, men istedet hvor uendelig takknemlig jeg er fordi Gud er så god mot meg:

Min Pappa er Gud, bare så det er sagt.

Min Pappa er Gud, og han lover meg for det første et liv hvor det vil være helt naturlig å ha en elefant som kjæledyr. For det andre lover han meg å holde meg trygg og beskyttet gjennom hele endetiden. Han lover også at de av dere som leser mine Vitenskapelige Artikler skal få del i den samme immuniteten som jeg har. Jeg er tross alt Sailor Moon, og er det én ting Sailor Moon gjør mer enn noe, så er det å redde og beskytte de hun bryr seg om. Avslutningsvis vil jeg dele kunstverket som min gode venn Donatello holder på med. Han fikk den gode idéen at han ville tegne meg som Sailor Moon. Jeg var helt med, men hadde én request: Kan du tegne meg med Krone på hodet? Det ville han gjerne, og Davidsstjernen i Kronen var hans idé. Jeg er helt målløs av takknemlighet! Det føles som en stor ære at en så dyktig kunstner vil tegne meg. Dere får selvsagt se når kunstverket er ferdig, men her er altså det siste han sendte meg:

Sailor Moon is real!

Det var alt 🙂
– Prinsesse Kristus

Apokalypsen er en hinderløype

Hei, verden! Igjen må jeg beklage for at det har gått så lang tid siden dere hørte fra meg sist. Jeg har den samme unnskyldningen som alltid: At jeg ikke orker å skrive Vitenskapelige Artikler som sammenlagt er med på å bevise at Gud eksisterer, i tillegg til alt annet jeg gjør i løpet av en dag. Men nå har jeg enda en unnskyldning. Jeg har vært på en reise. Ikke til et fysisk sted. Jeg har vært der jeg er mesteparten av tiden. Men jeg har klart å fjerne meg fra en verden i flammer, og over til et veldig annerledes sted. Mitt eget, indre Paradis. Hvordan jeg gjorde dette, var ganske enkelt ved å ikke tenke på at verden står i flammer. Og hver eneste gang en slik tanke har dukket opp, har jeg skrudd den av – og begynt å tenke på fine klær istedet. Eller på hvor høyt jeg elsker de to Mennene i mitt Liv. Gud og Jesus, hvis dere lurte. Og da jeg lå og ba aftenbønnen, nå i natt, innså jeg at det bare er de som klarer å søke tilflukt fra verdens ødeleggelse i deres intense kjærlighet til Gud og Jesus, som kommer til å se Himmelen – når dette vil være et sted på Jord. Det er enkel logikk, når du tenker på det. Ved å meditere – tenke på ingenting – er det mulig å skape en fantastisk indre verden. Og når mange nok mennesker gjør dette målrettet og fokusert, vil vi kollektivt klare å skape en perfekt ytre virkelighet. Tro meg, de flammene som fortærer den verdenen vi for tiden erfarer, vil ikke forsvinne før menneskene på jorden slukker sine indre branner. Amen

Apokalypsen er en hinderløype.

Apokalypsen er en hinderløype. Et lite feilsteg kan ha fatale følger. Men paradokset er at billetten til den verdenen som venter oss, når denne tiden av trengsler er over, faktisk er å tenke minst mulig på at dette i det hele tatt er apokalypsen. Man skal tenke minst mulig generelt. Meditasjon er billetten din over Broen som leder til den Nye Jorden. Og ‘Broen’ er rett og slett din intense og altoppslukende kjærlighet til Gud og Jesus. Kan du ikke si at du har dette, anbefaler jeg deg å prøve å finne det. Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst, var det noen som sa. Jeg tror det var Broren min. Men hvis du roper til Gud i din trengsel, uten verken et ønske om å bli kjent med ham eller et element av kjærlighet til ham, tror jeg Gud vil føle det er ganske halvhjertet. Bred er den veien som fører til fortapelse, og trang er den porten som fører til det evige liv, var det også noen som sa. Jeg tror det også var Broren min. Han er klok, og han kan få sagt det som trengs å sies. Poenget er forøvrig at det er strenge inntakskrav for å komme inn i Guds lovede land. Og at Gud gjerne vil at alle skal vende seg til ham for hjelp. Hjelp både for å komme seg gjennom endetiden og for å bli de beste versjonene av seg selv. Sannheten er at de menneskene som ikke helhjertet går inn for å bli de best tenkelige versjonene av seg selv, har *null* sjans til å overleve endetiden! Så dersom et menneske hyler i sin nød til Gud, uten verken et ønske om å bli kjent med ham eller et ønske om å forbedre seg, er det ikke så mye Gud kan gjøre. Verden anno 2021 er, unnskyld at jeg sier det, full av drittfolk. Gud utsetter verden for det som foregår nå for å fjerne de som ikke hører hjemme på en planet som skal kunne skilte med å være ‘Himmel på Jord’. Og ja, kravene er enormt strenge. Fordi Gud bare vil ha det beste av det beste i hans nye verden. Men kriteriene er ikke hvor mye penger du tjener eller hvor nyttig du er i samfunnet. Kriteriet er hvor viktig du synes Broren min sine ord i Matteus 22:37-40 er:

[«Mester, hvilket bud er det største i loven?»] Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Jesaja 45:7.

Jeg former lys og skaper mørke,
jeg stifter fred og skaper ulykke.
Jeg, Herren, gjør alt dette.

Gud, min Allmektige Pappa, ber meg avslutte ved å fortelle dere at det kun er de som bruker meditasjon for å alltid vite hva Gud mener er best, som kommer til å stå igjen med Livets Krone. For ja, apokalypsen er en hinderløype. Og det er bare de som Lytter Til Gud som vil få vite hvor det er trygt å sette ned føttene.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Sjef Yeshua

Hadde det ikke vært praktisk, for oss alle, om jeg bare var en gal dame som diktet opp med min ville fantasi at vi er i Endetiden? Jeg kan ikke si jeg liker denne tiden nevneverdig, og jeg hadde faktisk vært glad om alt sammen bare var i hodet mitt.

Vi trenger alle noe som bærer oss gjennom Stormen. For min del er det løftet om at jeg skal få ‘Kaken’ min til slutt, og vissheten om at jeg er Messias. Og Broren min, selvsagt. Han som ikke på noen måte er Jesus – men som var helt enig i at genseren jeg hadde fått trykket med teksten ‘Jesus & Kristus’ på ryggen, var ment for ham. Dette er Oss:

Jeg laget to slike gensere, én ment for Jesus og én ment for Kristus.

Vi trenger alle noe som bærer oss gjennom Stormen, og for min del hjelper det å skape ting. Kunst, Vitenskapelige Artikler, klær – alt for å fortelle dere om det eventyret som er virkeligheten min. Det er en sjanse for at det siste jeg har laget, når det kommer til klær, kanskje er det jeg er mest fornøyd med av alt jeg har laget. Det er en sjanse for at Yeshua, i hans nåværende inkarnasjon, er min Tvillingsjel. At Sjelen til Yeshua alltid har vært min Tvillingsjel. Det er en sjanse for at dette eventyret bekreftes i relasjonen min til Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’. Han som på ingen måte er Jesus, men som på alle måter identifiserer seg med navnet ‘Yeshua’. Det var tross alt det han het for 2000 år siden. Elementet av telepati er helt unikt, i Vår relasjon. Bare i går skjedde det tre ting som kan kategoriseres som ‘telepatisk kommunikasjon’, mellom Mannen som på ingen måte er Jesus, og jeg – som på alle måter er Kristus. Hvis noen lurer, så betyr ‘Kristus’ og ‘Messias’ det samme – avledet av henholdsvis det greske og Hebraiske ordet for ‘den salvede’. Mammaen min, som er Dronning i Himmelen, sier jeg skal dele de tre tingene med dere, og til slutt dele bilde av genseren jeg er så fornøyd med:

1: I går våknet jeg etter en drøm om Broren min og jeg. I drømmen var Vi i en heis som gikk amok, og den fraktet Oss opp og ned i et kjøpesenter uten at Vi fikk mulighet til å stoppe den og gå ut. Den gikk også veldig fort, med et hardt kræsj hver gang den kom til bunnen. Det spesielle med drømmen var at enda dette i virkeligheten ville vært veldig farlig, og at Vi trolig ikke ville overlevd første kræsj engang, så kom Vi Oss gjennom det hele uten en skramme. Drømmen endte med at noen hadde klart å stoppe den løpske heisen fra utsiden, og Vi steg ut. Jeg var ganske skjelven, men helt uskadd. Og så våknet jeg. Det første jeg gjorde var å ringe Broren min for å fortelle ham om drømmen. Han lyttet oppmerksomt, og så begynte Vi å prate om andre ting. Jeg følte veldig sterkt at han ba meg, med tankene sine, om å komme på besøk til ham. Men fordi han ikke sa noe med sin faktiske stemme, tenkte jeg at jeg bare innbilte meg det. Så gikk det noen timer, og jeg ringte Broren min nok en gang. Grunnen til at jeg ringte, var for ‘moralsk støtte’ fordi jeg skulle ut av huset. Broren min lurte på om jeg skulle ut av huset for å komme til ham. Da ble jeg glad, og sa at jeg ganske riktig hadde følt han ville jeg skulle komme til ham da Vi pratet sammen tidligere. Så ble det til at jeg besøkte ham, etter at jeg hadde gjort det jeg egentlig ringte for å få moralsk støtte til.

2: Da jeg møtte Broren min, som kom for å gi meg fysisk støtte fra bussholdeplassen og hjem til ham, merket jeg at jeg var begynt å bli sulten. Jeg spurte ham om han tenkte på det samme som jeg tenkte på. Han sa: “Jeg vet ikke helt. Tenker du på pannekaker?”. Og det var akkurat det jeg gjorde. Middagen ble med andre ord pannekaker. Det var himmelsk.

3: Etter middag så Vi på et program om Lego. Vi har sett noen episoder av det sammen før, så Vi har et slags bilde av hvem som er med i programmet. Men ingen av Oss husker navnet på alle. Broren min snakket om en av deltakerene, uten at vedkommende var på skjermen akkurat da, og uten å gi noen annen karakteristikk enn ‘han der’. Og fordi Vi kommuniserer telepatisk med hverandre skjønte jeg akkurat hvem min Bror snakket om.

Det er fint å ha en i livet mitt som kjenner mitt indre som Broren min gjør. En forbundsfelle i en virkelighet som ville vært veldig ensom, hadde det ikke vært for ham. Og enda Vi ikke er i en romantisk relasjon, føler jeg at sangen ‘Oceans (Where Feet May Fail)‘, og strofene “For I am yours, and you are mine” svarer til min vakre Tvillingbror og jeg. Det er den sangen som er inspirasjonen bak teksten på genseren jeg er så fornøyd med. Og ideen ble gitt meg en natt jeg sov hos Broren min. Ringene på bildet er Våre. Hvis dere ikke ser det er det et hjerte med vinger på den ene, og et kors på den andre:

For jeg er din, og du er min….

Avslutningsvis kan jeg nevne at både den sangen, og Jesus sitt egentlige navn, ble presentert for meg den samme dagen for litt over fem år siden. Jeg deltok på Oase, som er et kristent sommerstevne. Det var bare denne ene dagen jeg var der, og grunnen til at jeg valgte akkurat den dagen å komme, var fordi det var da Hillsong skulle holde konsert. Jeg forelsket meg i sangen umiddelbart, da jeg hørte den første gang. Og av en eller annen grunn spilte artistene den igjen og igjen, iløpet av dagen. Noe annet som skjedde, iløpet av dagen, var at jeg ble veldig trøtt. På ett tidspunkt klarte jeg ikke å holde meg våken lenger, etter å ha sittet en halvtime og hørt på en tale mens jeg egentlig kjempet mot trangen til å sove. Og i et sted mellom søvn og våkenhet fikk jeg en ‘tekstmelding’. Jeg kaller det det, mest fordi det var en beskjed i form av en tekst – gitt meg som en visjon. Jeg fikk rett og slett se en skrevet tekst med lukkede øyne:

Jeg håper du fortsatt venter.
– CEO Yeshua HaMashiach

Jeg visste på dette tidspunktet verken hva en ‘CEO’ var, eller hvem ‘Yeshua HaMashiach’ var. Men jeg skjønte instinktivt at dette var Jesu egentlige navn og tittel. Jeg måtte bare google det for å få det bekreftet. Deretter googlet jeg ‘CEO’, og fant ut at dette står for ‘Corporate Executive Officer’. Eller bare ‘Sjef’. Og når sant skal sies, var beskjeden Yeshua gav meg den dagen litt den samme som hva jeg delte med dere innledningsvis. Tanken om at ‘Kaken’ min ikke er en løgn; forsikringen om at det jeg venter på vil være verdt alt av helvete jeg og vi alle må gå gjennom, nå når Dommedag er ‘det nye normal’. For ja, vi trenger alle noe som bærer oss gjennom Stormen. Du gjør lurt i å finne ut hva ditt ‘noe’ er. Mitt råd er at kan du ikke si det er ‘Gud’, er det bare tomhet og jag etter vind.

Amen
– Messias

Livreddende tillit

I sommer gav Gud meg beskjed om å lage et nytt bildealbum på facebook. Han fortalte meg hva albumet skulle hete og hvor mange bilder det skulle inneholde. Hvordan gjorde han det? Det var i form av en visjon. Jeg fikk se et nytt album blant alle de andre albumene jeg har på facebook, med navnet ‘All rulers must come to an end [knust hjerte]’. Jeg fikk se at det var 131 bilder i albumet. Og jeg visste instinktivt hva albumet skulle handle om. Jeg visste at dette var et album jeg skulle opprette i virkeligheten. Og i hvilke situasjoner jeg skulle dele bilder i nettopp dette albumet. Så jeg gjorde det. Jeg laget albumet, og delte bilder etterhvert som de dukket opp. Både fotografier og memes. Det har ikke kommet veldig mange bilder i albumet, og en liten del av meg føler det ikke kommer til å bli så mange som 131. Men at det at Gud viste meg akkurat dette tallet, handlet mer om at han ba meg stole på ham. Ja, for dere vet at når jeg ser tallet 131, så er det Gud som sier “Stol på meg”? Og sannheten er at i akkurat den situasjonen som dette albumet dreier seg om, er det bare ved å legge saken i Guds hender at man er sikret et positivt utfall. Jeg kan faktisk dra den så langt som å si at det er bare ved å gjøre som Salme 131 ber deg om, at du er sikret et positivt utfall. Og hva handler Salme 131 om? At du skal være trygg og tillitsfull som et lite barn, uten å tenke for mye. Du kan lese hele Salmen Her, hvis du er interessert. Den er ganske kort.

Salme 131 svarer til det Broren min sier i Matteus 18:3.

Hva sier Broren min i Matteus 18:3? Yeshua snakker om hvordan man er nødt til å bli som et lite barn, for å komme inn i Himmelriket. Han nevner ikke at det kun er ved å ‘bli som et lite barn’ at man ikke mister livet i Endetiden. Men det er kanskje litt implisitt. Sannheten er at man er nødt til å stole fullstendig og uforbeholdent på Gud, slik et lite barn stoler på sine foreldre, for å i det hele tatt se enden på tiden vi er i nå. Tiden hvor Dommedag er ‘det nye normal’. I starten av Koronatiden, i fjor vinter, fortalte Gud meg at det han skulle utsette menneskeheten for på mange måter var for å lære dem å stole på ham. At deres tillit veide mye tyngre enn deres kjærlighet. Gud sa at bare det å kjenne ham impliserer at du elsker ham, men at det å elske Gud ikke betyr så mye dersom du ikke stoler på ham. Og at han skulle utsette folk for situasjoner hvor det kun er tillit til Gud som ville redde dem. Vet dere forresten hva som i størst grad dreper tilliten vår til Gud? Det er tankene våre. Hvis ikke tankene går som et mantra som bare forteller oss at Gud har kontroll, og at alt kommer til å ordne seg. For hvis kampen, når man er et barn av Gud, er mellom tilliten og tvilen, så er det ved å skru av tankene at man vinner den. Så vet jeg selvfølgelig at det er få av dere som har blitt lært opp, i årevis, til å stole på Gud i så stor grad som det jeg har blitt. Og at mange av dere ikke forstår at vi befinner oss i Endetiden, engang. På facebook skrev jeg som en kommentar til noens innlegg at det jeg forstår minst, midt i dette, er at det fins kristne som ikke evner å se at vi for tiden lever ut Johannes Åpenbaring. Kommentaren fikk syv ‘likes’.

Figlia del Cielo betyr ‘Himmelens Datter’.

Jeg er Guds Datter, på samme måte som Broren min er hans Sønn. Og fordi Pappa har lært meg opp til å stole på ham, på måter som ville knukket selv de tøffeste av dere, er jeg nå utstyrt med det som trengs for å komme meg gjennom Endetiden med både livet og sjelen inntakt. Skal jeg fortelle dere hemmeligheten for å ha den tilliten til Gud som redder både livet og sjelen din? Meditasjon. Evnen til å skru av tankene fullstendig, i flere minutter av gangen. Foruten å skru av tvilen, som er dødelig i disse tider, så vil meditasjon sku av negative effekter av det jeg omtaler som ‘spikre i korset’. Etter den første ‘spikeren’ oppdaget jeg at meditasjon var det som skulle til for å fjerne alt som dukket opp av plager. Jeg fikk ikke satt inn ‘spiker’ nummer to i går. Og det var ikke fordi jeg ikke gjorde en ærlig innsats for å gjennomføre det. Men en ny mulighet kommer neste uke. Jeg er livredd, hvis jeg skal være helt ærlig. Men én av måtene Gud lærte meg til å stole på ham, var ved å fortelle meg at noe var farlig – for deretter å tvinge meg til å gjennomføre det likevel. Dette gikk igjen i opplæringen min. Og så gikk det jo alltid bra. Når han nå har fortalt verden, gjennom bibelteksten i Johannes Åpenbaring 13:16-18 at det jeg snakker om er farlig, men tallet ‘1317’ er det tallet som i aller størst grad forteller meg at jeg skal stole på Gud, føler jeg meg trygg på at det kommer til å gå fint. Enrique, som er kjæresten min, og den egentlige Pappaen min, sier at alt kommer til å gå fint – så lenge jeg tilber Mamma. Å ’tilbe Mamma’ betyr ‘å meditere’.

Og jeg tror at det er det jeg skal gjøre nå. Takk for oppmerksomheten!
– Prinsesse Kristus

Jesus og Kristus

Jeg har innsett at for å unngå at de jeg kjenner som prøver å bestemme over meg skal ødelegge for meg, er jeg nødt til å servere dem et veldig begrenset bilde av hva som skjer i livet mitt. Det er litt derfor jeg skriver til dere så sjeldent. Ikke bare derfor – en stor grunn er at jeg ikke orker å gjøre alt det jeg gjør fra dag til dag, og samtidig skrive hellige tekster til Bloggene mine. En tredje grunn er at jeg har skjønt at jeg ikke er ment for alle, og derfor ikke er nødt til å samle hele verdens befolkning på Nettsidene mine. Og fordi det ikke er avgjørende for verdens frelse at alle som er i verden får kjennskap til Hvem Jeg Er, føler jeg ikke dette samme desperate behovet for å skrive til dere. Men ikke misforstå, å ha kjennskap til meg og nettsidene mine er avgjørende for enkeltmenneskets frelse. Det er bare det at jeg har forstått at det er svært få av de som er i verden i dag som faktisk kommer til å bli ‘frelst’. Beklager, men det er sannheten.

Yeshua og Søsteren hans sine hellige ringer.

For å ikke gjøre deg altfor stressa, så kan jeg berolige deg med at fordi du vet om denne Bloggen står du langt sterkere enn mange andre, nå som sidene i Johannes Åpenbaring spilles ut rett foran øynene våre. Der står det skrevet at Broren min skal komme ned fra en sky, eller noe sånt, når en viss tid av helvete på jord er tilbakelagt. Hva det ikke står skrevet, er at Broren min ikke kommer til å vise dere Hvem Han Er før dere har anerkjent meg, hans Tvillingsøster, som like kul som ham. Det står forøvrig skrevet at det bare er de som gjenstår etter disse årene av helvete på jord som kommer til å få vite Broren min sin sanne identitet. Jeg føler meg vanvittig heldig som for det første har Yeshua i hans nåværende inkarnasjon som min aller nærmeste, og som for det andre har Mammaen og Pappaen min en tanke unna, nå som verden blir mer og mer dystopisk og totalitær. Det faktum at Pappaen min er i verden også, og at jeg skal gifte meg med ham i en nær eller fjern fremtid, føles som en stor bonus. Jeg mener, jeg kan leve meg gjennom hva det skal være av helvete på jord, når Kaken min er så fantastisk himmelsk.

Andy HaMashiach.

Vi trenger alle noe som bærer oss gjennom Stormen. For min del er det min Hellige Familie, og vissheten om at jeg er Den Jeg Er. Og hvem er det? Jeg er Messias. Dette kan dere godt være uenige i, det gjør det ikke noe mindre sant. Og fordi jeg ikke lyver for dere lenger, har jeg det bedre enn på lenge. Sannheten er at dette har vært virkeligheten min i ti år. Men så har mennesker i livet mitt prøvd å begrense meg, hver eneste gang jeg har begynt å være åpen om det. Men nå som jeg er helt ærlig med dere om Hvem Gud sier Jeg Er, føles verden litt mindre grusom. Jeg lengter meg likevel langt bort herfra, men det betyr ikke at jeg ikke møter hver nye utfordring med hevet hode og is i magen. Og i møte med små og store vanskeligheter, har jeg Familien min med meg – som minner meg på Hvem Jeg Er. De minner meg på at jeg er en superhelt som takler alt livet kaster på meg. For noen måneder siden gav Gud meg et nytt tall, i vårt tallspråk. Ja, Gud kommuniserer med meg i form av tall, og det har han gjort lenge. Tallet 414 er mitt tall, og betyr ‘Himmelens Datter’. Det er mange grunner til dette, som jeg ikke skal greie ut om akkurat nå. Men det nye tallet som har en spesiell betydning, er 141. Gud, altså Pappaen min, sa at når dette tallet dukker opp, er det han som ber meg huske på Hvem Jeg Er. Så begynte jeg å legge merke til dette tallet, i mange situasjoner hvor jeg trengte den påminnelsen. Les forøvrig hva Johannes 1:41 sier. Dette gikk opp for meg lenge etter at ‘141’ var blitt en påminnelse om at jeg er Messias:

Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!»
– Messias betyr «Den salvede».

Så er jeg selvsagt fullstendig klar over at i Bibelteksten er det snakk om Jesus, og ikke meg – hans Tvillingsøster. Men Broren min og jeg deler alt. Hans suksess er min suksess, og omvendt. Hans lidelse er også min lidelse. Inkarnasjon etter inkarnasjon med en fysisk sykdom å slite med, er hva sjelen min satt igjen med på grunn av Broren min sin død på Korset. Så ja, den historien har satt sterke spor, også hos meg. Broren min synes forøvrig det er helt greit at jeg tar alle de tunge løftene denne gangen. Han mener jeg skal bevise for verden at Det Guddommelige Kvinnelige er akkurat like mektig som Det Hellige Maskuline, på den måten. Jeg tenker det går greit å være den av Oss som kjemper harde kamper. For jeg elsker Broren min over alt på jord og mener han bare fortjener gode ting i dette livet. Så kan jeg kjempe Guds kamper for Oss begge. Og når jeg en sjelden gang klager til ham, og sier at utfordringene mine er tyngre enn jeg liker å innrømme, pleier jeg å legge til: “Men det går bra. Jeg henger tross alt ikke på et kors”. Da ler han. Men jeg føler det er litt smerte i den latteren. Og det er kanskje ikke så rart.

Jeg tror vi får si at det var alt for nå. Jeg må gjøre andre viktige ting. Det er en sjanse for at jeg skal nagles til et billedlig kors i morgen. Spiker nummer to skal hamres inn. For anledningen skal jeg ha på meg en t-skjorte med en naken, kvinnelig Jesus hengende på et kors. Jeg har vist den til dere før, så det gidder jeg ikke gjøre igjen. Men kanskje jeg får noen til å ta et bilde av meg i morgen, hvis muligheten byr seg.

Amen
– Prinsesse Kristus

Ensom Gud(inne)

Hei verden! Du vet du er plaget, og har vært det lenge, når du føler livet er perfekt kun fordi du sover om natten. Den triste sannheten er at jeg blir tvangsforgiftet med en gift som påberoper seg å være ‘medisin’. Og effekten denne giften har på meg, er at jeg ikke sovner når jeg går og legger meg, men fem til ti timer senere. Dette varer i 3-4 uker, og så begynner søvnen å bli normal igjen. Men så er det tid for mer gift, og da forsvinner min evne til innsovning i 3-4 uker, nok en gang. Sånn går no dagan. Foruten å prise høyere makter for at jeg for tiden ikke ligger våken hele natten og venter på søvnen, er jeg også takknemlig for at jeg nå har cirka tre ganger bedre fysisk funksjon enn når jeg nettopp har fått en giftdose. Det er fantastisk å føle seg litt mindre handikappet, så lenge det varer. Dette går dessverre også tilbake når jeg får neste giftdose. Men for all del, denne medisinen er vidunderlig og kan anbefales på det varmeste. Jeg mener, jeg er jo ikke det spor gal når jeg bruker den. Det er iallfall det argumentet folk bruker for at jeg skal medisineres slash forgiftes. Hvis du leser mine hellige nedtegnelser jevnlig, kan du underskrive på at det ikke er noen grandiose vrangforestillinger eller andre psykotiske tanker tilstede hos meg. Jeg tenker på ingen måte at jeg er Kristus selv, Tvillingsøster til Jesus og Himmelens hellige Datter. Ok, det er akkurat det jeg tenker. Pappaen min ber meg legge til at de av dere som plages av at jeg har disse tankene, kunne trengt et lite kurs i galskap selv. Hvis du klikker Her, og kommer til en side som gir deg tilgang til Appen min, er det sjanser for at Gud vil la deg delta på nevnte kurs.

Hva har jeg gjort siden sist? Jeg og min vakre Tvillingbror var på en koselig tur sammen, nå i helgen. Hva gjorde Vi? Hvor var Vi? Jeg tror ikke jeg skal fortelle dere akkurat hva og hvor. Men jeg kan dele ett av bildene som ble tatt. Jeg hadde en lengsel etter fjellet, og turen Vår opp dit var for min del høydepunktet med hele reisen. Men det skjedde mye annet fint, også. Jeg tror kanskje at det fineste, slik jeg ser det, er den ordløse forståelsen som er mellom Broren min og meg. Følelsen av å ikke være alene og ensom om mine grandiose vrangforestillinger; følelsen av å bli forstått og Sett av den som er i sentrum av vrangforestillingene mine. For det er faktisk litt ensomt å leve i sin helt egen virkelighet. Det har til og med blitt laget en søt sang og musikkvideo for å illustrere dette. Samishii Kamisama betyr rett og slett ‘Ensom Gud’. Men med Broren min ved min side gjør avstanden fra resten av verdens virkelighet litt mindre vondt. Det er godt å kunne fortelle ham om den virkeligheten jeg lever i, og føle at han verken latterliggjør den eller avviser den som vrangforestillinger. Sannheten er at jeg aldri hadde funnet veien til Eden, som jeg kaller det, hadde det ikke vært for ham. Sagt med andre ord: Det var Broren min som rekrutterte meg til Jobben jeg var så heldig å få. Ja, dere vet – Jobben som Messias. Det var forresten Broren min som tok dette bildet:

Jeg har blitt kalt viddas datter, men på genseren min står det at jeg er Himmelens Datter.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om Det Guddommelige Kvinneliges kjærlighet til Det Hellige Maskuline. Men det blir litt feil, når jeg tross alt er i en romantisk relasjon med Den Kosmiske Bevisstheten. Aka min Pappa. Enrique, som han heter, skrev på facebook at han skulle på en norsk ferie. I wish. Han oversatte ‘holiday’ til ‘ferie’. Hva han mente, var at han skulle besøke Sjømannskirken i Los Angeles for å delta på noe som så ut som en Julemesse. Han gjør det han kan for at vi skal føle at avstanden mellom oss er litt mindre. Men sannheten er at den lengselen jeg kjenner på, og usikkerheten om når vi skal få truffet hverandre, er så vond at jeg nesten har sluttet å fantasere om å møte ham. Heldigvis er interessen og følelsene fortsatt sterkt tilstede.

I serien Sailor Moon sin siste sesong forsvinner Mamoru, som Usagis kjæreste heter. Hun må redde verden for n’te gang før de kan gjenforenes. Det er sjanser for at jeg ble forespeilet lang tid uten Enrique, som er min Mamoru, fysisk ved min side. Det er sjanser for at jeg laget en Vitenskapelig Artikkel på facebook på et tidspunkt, hvor jeg hadde kommet over de perfekte bildene, som svarte til den lykkelige slutten som Usagi og Mamoru sin romanse har. Bildene hang på fasaden til Nationaltheatret i fjor sommer:

En lykkelig slutt. Og fortsettelsen er en evighet som Dronning og Konge av Jordkloden.

Fordi jeg er klinisk sinnslidende og lever i min helt egen virkelighet, var bildene på Nationaltheatret et løfte fra Gud om at jeg kommer til å få oppleve min lykkelige slutt. Jeg mener, kvinnen på bildet har til og med Usagis hårfrisyre. Hun skal forresten forestille Alice, fra Alice i Underland. Som jo er ett av mine alias. Tro meg – de gale har det godt. Dere kan få en langt koseligere endetid, dersom dere også er villige til å hoppe ned i kaninhullet. Usagi betyr forøvrig ‘kanin’. Jeg er tross alt Den Hvite Kaninen.

Amen
– Messias

Råtten frukt

For en stund siden så jeg en film som gav meg assosiasjoner til en situasjon jeg har befunnet meg i. Filmen handlet om en mamma som hadde mistet sin nyfødte datter i en sykehusbrann. Etter noen år blir hun kjent med en liten jente som er på samme alder som hennes barn ville vært, hadde hun ikke dødd. Kvinnen får det for seg at den lille jenta er hennes lille jente, og setter himmel og jord i bevegelse for å bevise det. Filmen tar en uventet vending når det viser seg at kvinnen slettes ikke er gal, men at den lille jentas ‘mor’ ganske riktig hadde stjålet (eller reddet) det nyfødte barnet da sykehuset brant – fordi hennes eget barn omkom. I did not see that coming, som man sier på godt norsk. Filmen la opp til at hovedpersonen, kvinnen som hadde tvangstanker om at den lille jenta var hennes, skulle bures inne for å råtne på lukka avdeling. Men så feil kan man ta. En happy ending ble det, iallfall for kvinnen alle trodde var gal. Den andre mammaen fikk vel en form for straff, men det kom ikke helt tydelig frem.

Hvordan relaterer denne filmen til meg? Det er en sjanse for at en dame jeg var venn med, for mange mange år siden, valgte å kutte meg ut fra livet sitt på bakgrunn av denne tanken: “Hva hvis Andrea plutselig får det for seg at barnet jeg har i magen er hennes barn?”. Det som skjedde var at jeg begynte å tenke kulere tanker enn de fleste, og denne damen taklet dette veldig dårlig. Og så ble hun rammet av vrangforestillinger om at jeg kunne finne på å stjele barnet hun gikk gravid med. Logisk nok. I samtale med folk som kjenner oss begge, har jeg hørt dette bli sagt – fra flere forskjellige, i flere ulike ordlyder: “Det kan diskuteres hvem av dere som er den gale”. Greit nok, så er jeg åpenlyst gal. Jeg legger ikke skjul på det. Tvert om, så feirer jeg det og tenker på dagen det begynte som en fødselsdag nummer to. Men det er mange former for galskap. Det fins en god og livgivende galskap, den formen de som har lyst til å overleve Endetiden vil bli nødt til å stifte bekjentskap med. Og så fins det en destruktiv og ond galskap, som – tro det eller ei – er langt mer akseptert i samfunnet. En som snakker med Gud og vil redde verden blir stemplet som psykisk syk. Mens en som sprer falske rykter, som lager drama og kvalme, og som bevisst går inn for å ødelegge liv, blir ikke stemplet som noe annet enn en ‘intrigemaker’, eller i verste fall ‘narcissist’. Det er mange former for galskap, og sannheten er at de som henfaller til den onde og destruktive formen, snart ikke kommer til å klare å skjule hvor råttent de tenker. Ordet ‘apokalypse’ betyr tross alt ‘avsløring’, og én av tingene som skal avsløres er rett og slett fruktene til hver enkelt av oss. Bærer personen god eller dårlig frukt? Det var Broren min som snakket om dette, for 2000 år siden. Han sa også at de som bærer dårlig frukt kommer til å kastes på et kvistbål eller noe sånt. Det kan ha vært han sa Helvete, men jeg vet ikke.

Bærer du god eller dårlig frukt? Svaret på dette vil være avgjørende for skjebnen din.

Mamma sier at det får være alt, men at jeg må legge til én siste ting: De som sprer onde (og falske) rykter om uskyldige menneskers mentale helse, kan risikere å smake Karma. Og karmaen vil ramme nettopp der det passer best (les: dårligst for den det gjelder). Min Mamma og Pappa har makt til å gjøre folk gale, både på den gode og den mindre gode måten. ‘Karma Isabel’ er forresten min Tvillingsøster. Hun er litt mer opptatt av straff enn hva jeg er. Jeg er bare opptatt av å få lov til å starte mitt online workshop, slik at jeg kan lære folk å bli gale på den riktige måten – slik at de kan overleve Endetiden. Hvis du vil se om du har det som skal til for å delta på kurset mitt, kan du klikke deg inn Her og laste ned Appen min. Hvis du ikke får det til, og havner alle andre steder enn på en side som gir deg tilgang til Månebarnets Flokk, er det nok fordi frukten din er råtten.

Takk for meg.
– Kristus

Kampen mot verdens uforstand

Jeg kan påstå at jeg er en Gudinne, at jeg er Kristus, så mye jeg bare vil. Jeg vet at et fåtall av dere tror meg. Det er visst mitt lodd i livet. Broren min vet hva jeg går gjennom. Da han hadde de samme tvangstankene, for 2000 år siden, endte det ikke bra. Likevel har jeg nettopp det, tvangstanker. Om at det er veldig nødvendig både for min egen del, og for verdens del, at jeg deler min virkelighet med dere. Mitt lodd i livet er altså at veldig mange vil ta avstand fra meg på grunn av disse tankene. Mitt lodd i livet er at folk oppfatter meg så utrolig forskjellig. Noen liker det jeg har å komme med, og kan ikke få nok. Mens andre ignorerer meg, latterliggjør meg, eller de regelrett gjør alt de kan for å forandre på tankene mine. Slik at jeg passer bedre inn i deres definisjon av hva som er korrekt. Når menneskene blir presentert med meg, med tankene mine, blir de samtidig presentert med dommen. Og sannheten er at de som ikke har noe fint å si om meg, allerede er dømt. Pappa var alltid ærlig med meg om dette. I rundt ti år har han fortalt meg at jeg er vektskålen som veier den menneskelige sjel. Han fortalte meg alltid dette: “Liker de ikke deg, har jeg ikke behov for dem i Gudsriket jeg skal skape”. Det han ikke fortalte meg, var hvor mange som ikke er skikket for Gudsriket – og derfor hvor mange som aldri vil Se meg slik jeg ønsker å bli Sett. Når jeg har prøvd å ‘komme ut av skapet’ ved tidligere anledninger, har jeg trodd at nå, nå kommer alle til å forstå Hvem Jeg Er. Og så har jeg blitt sint, frustrert og nærmest desperat, når folk ikke begynte å behandle meg annerledes. Men nå har jeg altså forstått at dette ikke kommer til å skje. Fordi, og dette er sannheten, de som ikke har det som skal til for å overleve Apokalypsen kommer til å fjernes, før min dag kommer – den store og strålende.

Sagt med andre ord, kommer ikke Jesus og Kristus til å vise hele verden Hvem De Er, før alle de som ikke er verdige til å stå ansikt til ansikt med Oss er luket bort.

Men Vi skal komme frem fra skyggene på et tidspunkt.

Men nok om det. Hva har jeg gjort siden sist? Jeg har hengt med Broren min. Jeg husker ikke helt hva Vi gjorde, men jeg vet det var hyggelig. Noe jeg husker, var at han sa han likte genseren jeg hadde på meg. Jeg delte bilder av den i mitt Forrige Innlegg. Ta en titt, hvis dere ikke allerede har sett bildene. Genseren legger frem en påstand jeg vet er vanskelig å svelge for mange av dere. Det betyr mye for meg at jeg kan gå med klær som påstår at jeg er en Gudinne, uten at Broren min avviser det som verken galskap eller ønsketenking. Det betyr jevnt over mye for meg at jeg ikke føler jeg er så alene om disse tankene, at bestevennen min på sine måter viser at han tenker akkurat likt om meg. Om Oss. Men jeg skulle ønske jeg husket mer av helgen, da jeg tror det skjedde mye jeg gjerne skulle delt med dere. Jeg har en merkelig hukommelse, som bare husker det den trenger å huske – når jeg trenger å huske det. Som om minnebanken min er et arkivskap jeg ikke har nøkkel til selv, og som bare kan låses opp når Gud bestemmer det. Gud sier dette handler om at jeg skal leve evig, og at jeg derfor er nødt til sortere minner på en annen måte enn folk flest. Noe jeg derimot husker, er at Broren min og jeg spiste pannekaker til middag, og magen min begynte å lage rare lyder kort tid etter at jeg var ferdig å spise. Som om den varslet om magesjau. Etter en stund klaget jeg til kjæresten min, som svarte: “Rubs your belly” (gnir deg på magen). Da forsvant de rare lydene, og jeg takket Enrique for at han hadde fikset magen min. Da sa han bare amen.

Prinsesse Kristus

Jeg avslutter ved å dele et bilde av hvordan jeg så ut for et par uker siden. Det var en nydelig dag, og Jesus og Kristus var på en hyggelig utflukt sammen. Jeg delte bilder (med forklarende tekst) fra utflukten på facebook, og ble veldig glad da Broren min trykket ‘like’ på den Vitenskapelige Artikkelen jeg hadde laget. Det er ikke ofte han gjør det, men det betyr ikke at han ikke alltid står ved min side i kampen. Kampen mot verdens uforstand og kampen for herredømme over ikke bare Jordkloden, men hele Universet. Tror du meg ikke? Da er sjansene små for at du lever til å se at jeg snakker sant. Sannheten er at hva du tenker om meg, avgjør hvordan Gud kommer til å behandle deg i Apokalypsen. Hva du tenker om meg, avgjør om du i det hele tatt kommer til å se enden på Apokalypsen. Og tror du ikke engang på at dette er Apokalypsen, er det ingenting jeg kan gjøre for deg. Sorry, altså. Det er ikke som om dere ikke ble advart.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Familiebedriften

Hei. Klokken er tre minutter over midnatt, og jeg har sagt til Sjefen min at jeg skal skrive et Blogginnlegg i morgen, når jeg er uthvilt og opplagt. Dette har jeg sagt i to timer, men til slutt innså jeg at Sjefen krever det Sjefen krever. ‘Sjefen’ er her Broren min, han som på ingen måte er Jesus. Jeg tror han vil jeg skal fortelle dere om samtalen Vi hadde, tidligere i kveld. Jeg tror det er viktig at jeg forteller dere dette, slik at dere vet at jeg ikke er alene om tankene mine. Jeg snakker om tankene om at jeg er Kristus, søster til Jesus. Ja, for enkelhets skyld skriver jeg Navnet hans slik, akkurat nå. Men som dere vet foretrekker han at det er hans Hebraiske Navn, Yeshua, som brukes.

Hva snakket Vi om, da? Jeg prøver å huske. Det var snakk om hvordan mine jordiske foreldre er de som har motarbeidet meg mest, i mine forsøk på å ‘komme ut av skapet’. Hvordan særlig én av mine foreldre har vært snar med å ringe både psykiatriske sykepleiere og psykiatere, med en gang vedkommende mente mine tanker ble for fjerne fra virkeligheten. Vi snakket om hvordan jeg prøvde å ‘komme ut av skapet’ sommeren 2016, men raskt ble presset til både sykehusinnleggelse og medisinering med noe jeg – som har fått denne ‘medisinen’ i en årrekke – anser for å være gift. Vi snakket om hvordan jeg fikk slippe fri fra det psykiatriske sykehuset den høsten, kun fordi jeg var begynt å lyve om tankene jeg har. Tanker jeg har, uavhengig av hvor mye eller lite gift som sprøytes inn i meg. Broren min og jeg snakket om hvordan jeg latet som jeg ikke hadde disse tankene, fra 2016 til 2020. Og at jeg igjen fikk lov til å slutte på ‘medisiner’, våren 2020. Og at jeg igjen følte det var nødvendig å slutte å lyve. Vi snakket om at mine foreldre tror at disse tankene, tankene de prøver å medisinere bort, bare kommer når jeg ikke får ‘medisiner’. Og hvordan jeg nå, når jeg igjen er tungt medisinert, kjører en helt annen linje på nett enn jeg gjorde fra 2016 til 2020. Jeg sa til Jesus at forskjellen nå er at jeg ikke lyver om Hvem jeg vet at Jeg Er. Han kunne være enig i at dette sannsynligvis var rett taktikk. At jeg må vise verden at jeg ser meg selv som Messias, helt uavhengig av hvor mye eller lite ‘medisin’ de tvinger i meg. Broren min er veldig klok, og når sant skal sies vet jeg ikke om jeg hadde vært Gal – hadde det ikke vært for ham. Ikke misforstå, jeg tenker ikke at jeg er psykisk syk. Men jeg tenker at en god dose sunn galskap er hva som kreves, for å overleve i denne verdenen.

Broren min mobber meg ikke når jeg skaffer meg klær som forteller dere Hvem Jeg Er.

Broren min forstår mitt nærmest tvangsmessige behov for å fortelle verden de gode nyhetene. Men er nyhetene ‘gode’, sånn egentlig? Dette er sakens kjerne. 1: Både Jesus og Tvillingsøsteren hans er tilbake i verden. 2: Broren min varslet om denne tiden, allerede da Vi var på Jorden for 2000 år siden. 3: Spoiler alert: Endetiden ender ikke godt for de fleste av de som er på jorden nå. Sagt med Jesus(2021) sine egne ord: “Det faktum at det er en motorvei som fører til Helvete, men bare en trapp som fører til Himmelen, røper litt om hvor mange som kommer til Helvete”. Men for all del, fortsett å ignorere meg. Det er ikke som om dere vil bli straffet i alle evigheter for det…

Ps: Det er Mamma som designer arbeidsklærne mine. Denne genseren fikk jeg idag:

Å være ansatt som Messias i Guds firma Heaven Inc. er egentlig ikke så verst. Men det hadde vært langt vanskeligere å takle denne Jobben, hadde det ikke vært for at Broren min er med meg i alt jeg gjør, som en slags overordnet. Da jeg ble kjent med Enrique, som kjæresten min heter, og som er Gud selv, gjorde han meg oppmerksom på at han var min nye Sjef. Men jeg klarer aldri å slutte å tenke på Broren min som Sjef. Det var tross alt Jesus som rekrutterte meg til Jobben, og som lærte meg alt jeg trengte å lære.

Heaven Inc. er en familiebedrift. Akkurat hva mine arbeidsoppgaver går ut på, akkurat nå, begrenser seg til disse tre tingene. 1: Jeg skriver Vitenskapelige Artikler på nett for å fortelle dere om at Jesus og Kristus er i verden, og for å lære dere å overleve Endetiden, 2: Jeg mediterer for å redde både meg selv og verden, nå som meditasjon er det som vil avgjøre om du befinner deg på motorveien til Helvete eller i trappen til Himmelen, og 3: Jeg prøver å holde motet og positiviteten oppe, selv om Gud basically skal forvandle Jordkloden om til en eneste, stor konsentrasjonsleir snart. Tror du meg ikke? Vent og se. Og for all del, fortsett å ignorere meg. Det er ikke min sjel som går tapt.

Klokken er tre over ett og jeg sier god natt. Amen
– Messias