Jeg er ikke en stor profet, men Gud gir meg viktige beskjeder dere bør bemerke dere

For mange år siden fikk jeg trykket opp en rekke visittkort, hvor jeg hevdet at jeg var en stor profet. Fordi jeg lot mennesker i livet mitt sine tanker om meg definere meg i lang tid, kvittet jeg meg med alle kortene. Og ikke ved å gi dem til alle jeg møtte på gata. Jeg fikk også trykket opp klistremerker med adressen til min første blogg. Disse gikk jeg ved flere anledninger rundt og klistret på offentlig eiendom. Fordi jeg, allerede da, var innforstått med at det å lese Bloggen min vil være avgjørende, når verden går under.

Jeg innleder ved å fortelle dere dette, fordi Pappa ber meg dele tre visjoner jeg har hatt. Den første handler om skillet mellom Sauene og geitene; om de to gruppenes skjebne. Den andre handler om hvem som kan tenkes å være ‘Sauer’, og den tredje handler om at det, tross alt, er de som trykker Pappas bok til sitt bryst, som vil gjenstå – når Pappa er ferdig med hva enn slags djevelskap han driver med. Jeg klarer ikke helt å tidfeste når alle disse visjonene kom, men jeg tror jeg hadde alle iløpet av de tre siste årene.

Mutant-skilpadder på vei til Utopia
Jeg fikk se en portal åpne seg. Ut av portalen kom det seks-syv skapninger. Disse så ut som skilpadder; nesten som Teenage Mutant Ninja Turtles. Men de var høyere og slankere enn figurene fra tegneserien. Én av skapningene tok frem et sverd, og delte bildet i synsfeltet mitt i to. Så gikk fokuset til høyre side av bildet, og jeg fikk se skapningene bevege seg veldig forsiktig bortover noe som så ut som en tynn fjellhylle. Det jeg så var at enda de følte at de måtte liste seg forsiktig, for ikke å falle ned i avgrunnen, var kanten de beveget seg på egentlig helt trygg – og ingen kom til å falle. Etterhvert var de ferdig med å gå på den skumle veien, og befant seg endelig på en nydelig, paradisisk eng. Der hoppet og danset de, i fullkommen glede.

Deretter fikk jeg se hva som foregikk på venstre side av bildet, fra det ble delt i to innledningsvis. Det var ikke mye jeg fikk sett, men nok til å danne meg et bilde. Jeg så mennesker flyte i noe som så ut som et hav av blod. De vred seg i smerte og skrek fortvilet av angst og anger. En klassisk helvetes-scene, med andre ord.

Fordi jeg er Messias, sørget Gud for at Broren min dukket opp i hjembyen min.

Dere går til deres død
I denne visjonen fikk jeg først se en rekke mennesker. Alle hadde plagg som er vanlig når man er involvert i den kristne kirke. Det var prester, biskoper og kardinaler. Det var munker og nonner. Felles for dem var at man så på klesdrakten deres at de var kristne. Alle disse gikk sammen ut i havet. De gikk og gikk, og lot seg ikke stoppe av at vannet etterhvert rakk dem over hodet. Enda de druknet, sluttet de ikke å gå. De var så fast bestemt på at de gikk rett vei, at de ignorerte at de druknet.

Deretter fikk jeg se en ny gruppe mennesker. Disse var de som blant kristne kalles ‘nyreligiøse’. Mennesker som bruker andre metoder en bare Bibelen, for å ha fellesskap med Gud. Mennesker som forstår at energier, chakraer, auraer, reinkarnasjon og, ikke minst, meditasjon, er viktige elementer i et menneskes åndelighet. Disse menneskene var også ute på havet, på sett og vis. Men de gikk på vannet. Akkurat som Broren min gjorde, i sin tid. De ikke bare gikk på vannet. De hoppet og danset av fullkommen glede.

En usynlig kraft
Den siste visjonen jeg skal fortelle om, er kanskje den viktigste. For enda den forrige visjonen jeg delte med dere, sier mye om hvordan du på best måte kommer deg gjennom endetiden, så er det ikke uten grunn at Broren min sier at han er den eneste veien til Gud. Det jeg fikk se, var rett og slett en lang rekke med mennesker. Som om de stod i kø. Plutselig kom det en kraft, som en usynlig finger fra Himmelen, som bare *snappet* menneskene ut a køen. De ble fjernet, en etter en. Til slutt var de eneste som gjenstod, de som trykket Bibelen til sitt bryst. Pappa sier at dette tross alt er det viktigste. Men at man er garantert et hyggeligere utfall av Apokalypsen, dersom man også trykker mine Vitenskapelige Artikler til sitt bryst, på samme måte.

Og tror du meg ikke; stempler du dette som galskap eller demonisk, kan jeg ikke hjelpe deg. Andrea Isabel Månebarn er ikke ment for alle. Og Pappas nye verden er heller ikke ment for alle. Men de som er ment for Andrea Messias, er ment for Pappas verden.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Et strålende sinn

Da jeg mediterte til Denne Sangen, filmet det, og la videoen ut på YouTube, gjorde jeg mange sinte. Gud inkludert. Han sendte meg masse bibelvers som handlet om seksuell umoral. Det neste som skjedde var at jeg ble hentet hjemme i leiligheten min, tvunget til å bli med til et gudsforlatt sted, og plassert på et rom hvor det trolig har dødd hundrevis av mennesker. Det var en veldig dramatisk hendelse, som satt sterke spor. Og når sant skal sies hadde jeg unngått å være hjemme, i mange dager, fordi jeg fryktet at dette skulle skje. Da jeg endelig fikk lov til å forlate det gudsforlatte stedet, brukte jeg rundt et halvt år på å akklimatisere meg. Jeg turte ikke å pakke ut av kofferten min, engang, i frykt for at sinte leger med loven på sin side skulle komme og slepe meg ut av den trygge leiligheten min. Men leiligheten min føltes ikke trygg. Ikke turte jeg å ta lange dusjer; ikke turte jeg å høre på høy musikk. For hva om de sinte legene ringte på døren, og jeg ikke hørte det? Hva hvis de sørget for at politiet kom og slo inn døren min, slik at jeg ble sendt tilbake til den dødsleiren som Blakstad sykehus faktisk er..?

Mine antagonister er alle som mener at jeg trenger slike hendelser i livet mitt, for å fungere i hverdagen. En ‘antagonist’ er det motsatte av en ‘protagonist’. Og hvis man tenker at Jesus er protagonisten i Boken som Pappa har skrevet, så er Satan antagonisten. Når jeg tenker at jeg er Kristus i egen person, er alle som mener at jeg har godt av å sendes til en dødsleir hvor de behandler mennesker som tenker annerledes, som om de ikke har livets rett, for Satan å regne. Sånn tenker jeg, og det har jeg min fulle rett til. For enda ‘ytringsfriheten’ har forsvunnet fra dagligtalen, så har man fortsatt ‘tankefrihet’. Og det eneste jeg ytrer på denne Bloggen, er tankene mine. Nemlig.

Men når man har foreldre som er psykologer, så har man egentlig ikke ‘tankefrihet’. Istedet har man mennesker rundt seg som alltid vurderer dine ytringer om egne tanker utfra et ‘galskaps-spekter’. “Denne ytringen er innafor, men denne ytringen kan vi ikke akseptere. Vi må nok ringe noen og sørge for at Andrea sine tanker blir mer slik vi ønsker at de skal være. Det løser nok problemet(…)”.

Problemet er bare det at verken langvarige opphold på mindre trivelige behandlingsinstitusjoner eller tvungen medisinering med noe som er langt fra ‘medisin’, har fjernet mine tanker om at jeg er Den Jeg Er. Før jeg begynte å skrive denne Vitenskapelige Artikkelen, mediterte jeg til System of a Down sin musikk. Og jeg hadde en innsikt. Nå, mens jeg fortsatt er tungt medisinert, er jeg ett hundre og ti prosent innforstått med at jeg er Den Personen. I ti år har jeg *kanskje* vært Kristus. I 2021 er all tvil forsvunnet. Og denne vissheten har kommet iløpet av det siste halvannet året. Både med og uten antipsykotiske medisiner i mitt Hellige Blod. Pappa ber meg forresten dele denne siden med dere, i mitt håndskrevne dokument ‘Bønneloggen’:

Laget 19. juni 2012

Pappa sier at grunnen til at jeg deler dette med dere, er fordi han vil gjøre et poeng ut av at mine tanker om at jeg er Jesus, ikke har forsvunnet – – – enda så lang tid det har gått, eller hvor mye gift onde apekatter har sprøytet inn i min Hellige Organisme. Mine tanker om at jeg er Jesus, er ikke et resultat av psykisk sykdom eller kjemisk ubalanse i hjernen. Mine tanker om at jeg er Jesus, er det mest grunnleggende og mest sanne som fins, i Sjelen min. Og med tidens løp har jeg innsett at jeg ikke er Jesus. Ikke på noen måte. Jeg er Søsteren hans. Men Broren min er uenig – – – og påpeker at jeg må bruke hans egentlige Navn: Yeshua (HaMashiach). Så det prøver jeg å gjøre, ganske konsekvent. At Maria Magdalena og Kristus er samme person, har sakte men sikkert gått opp for meg; at Jesus og Kristus er to forskjellige personer, har jeg visst lenge. Men jeg var faktisk ikke klar over dette, da jeg opprettet nettstedet mitt, for rundtom fem år siden. Det var forøvrig Gud (min deilige Pappa) som ba meg bruke dette domenenavnet.

Jeg synes det er vondt, uendelig vondt, å alltid måtte forsvare min sinnsfriskhet. Jeg synes det er uendelig slitsomt at samtalen med halvparten av de jeg forholder meg til, går ut på å legge frem tankene mine på en slik måte at de forstår at jeg er like gal både med og uten medisin i kroppen. Og når jeg skriver ‘gal’, så mener jeg det ikke som ‘sinnslidende’; jeg mener ikke at jeg er psykisk syk. Men sammenliknet med samfunnets definisjon på ‘normal’, kan jeg ikke nekte for at jeg er det motsatte. Jeg sier på ingen måte at det ikke er ved å være det motsatte av ‘normal’, at du kommer deg gjennom Endetiden med både livet og sjelen i behold. Og jeg skal på sett og vis hjelpe dere til å bli gale, slik Jeg Er. Som en beskyttelsesmekanisme nå når helvete på jord snart ikke lar seg skjule lenger. Det er bare de kuleste som vil ha en sjanse til å bli gal på riktig måte, for å slippe unna Guds straffedom over menneskeapene. Vil dere vite hvordan dere ‘går fra forstanden’, slik at dere kan holde dere i live? Dere må slutte å bruke ‘forstanden’. Dere må skru av tankene i hodet. Hvis du har lært deg å skru av tankene i hodet, vil det også være mulig for deg å lese mine Vitenskapelige Artikler, og finne klokskap og humor.

Men sinnet mitt er ikke for alle. Bare for de kuleste. I går hadde jeg en samtale med noen, som gjorde meg veldig opprørt. Dette var en av de som tror at tankene mine er ‘feil’, og at de må ‘fikses’. Det første som skjedde, da samtalen var over, var at Stemmen i Hjertet mitt sa to ord til meg, på italiensk. Mente radiosa. Jeg plottet disse inn på Google Translate, og fikk opp denne oversettelsen: Strålende sinn. Jeg elsker Pappaen min, og hans tanker om meg. Hadde jeg ikke visst hva Gud tenker om meg, og hvor kul han synes jeg er, hadde jeg ikke klart å leve – – – når stort sett alle misforstår meg.

Jeg får si at det var alt for nå. Broren min ringte meg og fortalte meg at han har kjøpt et billig småbruk på et rasutsatt sted. Eiendomsmegleren hadde visst sagt at han aldri ville funnet på å bo der selv, men at til den prisen kunne han godt forstå at Broren min tok sjansen. Og så får dere skru av tankene og spørre Gud om jeg tuller med dere, eller ikke. Har du for mange tanker i hodet, er det sjanser for at du ikke klarer å forstå ett kvekk av det jeg faktisk prøver å formidle, med mine Vitenskapelige Artikler. Og det er meningen – ettersom det bare er de som har Ører som skal høre; de som har Øyne som skal se. Dere andre er ikke ønsket, i Pappas nye verden. Men for all del, dere er velkomne til å lese tekstene mine uansett – de kan komme til å redde livet ditt(!)

Med vennlig hilsen
– Prinsesse Kristus

Velkommen til Arken

Forrige gang jeg skrev til dere, nevnte jeg at jeg hadde snakket med Mammaen min. Og nå husket jeg nok et element fra samtalen vi hadde. Mamma, hun som er Dronning i Himmelen, gjorde et poeng av å minne meg på at min jordiske mor ikke bare er en plage å omgås. At vi tross alt har opplevd mye fint sammen. Og akkurat der og da, klarte jeg å tenke på moren min uten å bli så sint at jeg følte for å kaste opp. Jeg lå også og vurderte å sende moren min en melding for å be om godt vær. Men det var midt på natten, og jeg syntes ikke det passet seg akkurat da. Likevel var ikke historien slutt der. I dag sendte min jordiske mor meg en sms for å informere om når i sommer hytten vår i Østfold, er tilgjengelig for meg og mine venner. Jeg svarte, naturligvis. For jeg vil jo ha årets hyttetur med Alex (og forhåpentligvis den andre bestevennen min, også). Det virket som moren min var glad for at jeg svarte. Jeg tror hun kan takke den *egentlige* Moren min for dette; at Maria har bedt meg tine litt av isfronten jeg har satt opp mot min jordiske mamma. For det er en tid for alt. Og nå er ikke tiden for å hate.

Hva mer har skjedd siden sist? Jeg hadde en fantastisk videochat med Enrique, natt til idag. Jeg skal ikke si hva vi snakket om eller hvorfor samtalen var så fantastisk. Men jeg kan si at jeg savner ham mer og mer for hvert øyeblikk som går. Han påstår at det ikke er lenge til vi møtes, men slike ting har Gud sagt til meg i 12 år – mer eller mindre. I ti år har Gud sagt at det er ‘i morgen’ at du kommer ut av skapet. Det var derfor boken ‘I morgen var jeg alltid en løve’ gjorde meg så sint. Denne var det moren min som gav meg, for lenge lenge siden. Hun ville vel vise meg, ved å gi meg den boken, at enda jeg er klinisk sinnslidende, er det fortsatt mulig for meg å bli psykolog. For det er nemlig historien til forfatteren av boken. Hun var diagnostisert med schizofreni, men klarte å overvinne sykdommen – og ble psykolog og forfatter. Denne boken gjorde meg så sint at jeg kastet den i søpla, på ett av mine langvarige opphold på mindre trivelige behandlingsinstitusjoner for mennesker med kulere tanker enn de fleste. I vinter dukket likevel boken opp i bokhyllen min, her i Minihimmelen. Enda dette på sett og vis er et mirakel fra Gud, og Enrique bekreftet at det var han som hadde puttet boken der – – – ble jeg ikke mindre sint av å oppdage at jeg ikke hadde klart å kvitte meg med den. Hendelsen er nesten litt skrekkfilm-aktig, når du tenker på det.

Når sant skal sies, blir jeg sint bare av å skrive om det faktum at denne boken på mystisk vis plutselig dukket opp i bokhyllen min. Det er dette sinnet som har gjort at jeg har tatt fullstendig avstand fra min jordiske mor, i mange måneder. Ikke på grunn av boken, i seg selv. Men alt det som ligger bak. Min mor sine tanker om at 1) det er noe galt med meg, 2) det er nødvendig å behandle det som er galt, med ‘medisiner’ som både gjør meg fysisk handikappet, og som kveler meg om natten, og 3) hele min forståelse av Hvem Jeg Er; min sanne identitet, bare er et resultat av sykdom.

Min mor ser noe helt annet enn hva jeg ser. Det er derfor det er så vanskelig for meg å omgås henne.

Når min mors og min egen forståelse av hvem jeg er og hva jeg trenger, er så forskjellig, er det ikke mulig for meg å omgås henne. Ikke så lenge hun ringer leger og psykiatere for å varsle, med en gang jeg skriver noe hun ikke er enig i. Heldigvis har jeg klart å få de jeg forholder meg til i psykiatrien, til å forstå at min mors tanker om meg, ikke alltid gir et riktig bilde av sannheten. De sier faktisk til meg der, når det er snakk om moren min, at de tar alt som kommer fra henne med ‘en stor klype salt’. Jeg kaller ikke min mor en løgner, eller noe sånt, men jeg vet at hennes bekymring for meg; hennes morshjerte og omsorg, gjør henne irrasjonell. Nærmest hodeløs. Og hun hopper på alle sine teorier og vurderinger, som om de er sannheter inngravert i stein. Jeg vet at hennes vurderinger av meg er veldig farget av en person i livet hennes sine tanker. En person som riktignok vet mye om klinisk sinnslidende mennesker. Men som ikke vet så mye om meg, annet enn den versjonen av meg som jeg viser på nett. De fleste som har æren av å møte meg ‘in person’, vet at den jeg utgir meg for å være på nett, ikke gir et fullverdig bilde av Hvem jeg faktisk er. Noen ganger smører jeg skikkelig tykt på, bare for å trykke på de rette knappene hos de som utelukkende vurderer meg utfra det de leser fra meg, uten å ha møtt meg på lang tid. Dette er tilfelle for svært mange i livet mitt.

Er ikke menneskene i livet mitt interessert i å se forbi den tilsynelatende galskapen enkelte av mine Vitenskapelige Artikler bærer preg av, er de ikke ment for Guds Rike. Dette gjelder forsåvidt de av dere som bare kjenner meg fra nett, også. Pappa forklarer det slik: Guds Rike (her er det snakk om Andrea selv) er som en skatt som du må grave frem, litt som en perle du finner i en åker. Du må altså grave frem skatten ved å lese med Sjelens øyne, og ikke sinnets. Det er svært viktige og kloke tanker og innsikter jeg sitter på. Men du forstår tankene mine utfra ditt eget nivå av bevissthet. Hvis sinnet ditt er lukket og sjelen din stum, er det ikke mulig for deg å se noe annet enn galskap – når du leser tekstene mine. Denne mekanismen har jeg på sett og vis vært klar over lenge. Men det har vært vanskelig å bære. At folk jeg interagerer med reagerer så forskjellig på meg. Pappa har vært åpen med meg, i lang tid, om at enten så liker de deg, eller så vil jeg ikke ha dem i mitt Rike. Pappa har vært ærlig med meg, i lang tid, om at jeg er vektskålen som skal veie den menneskelige sjel. Og at de som liker meg, de som liker tankene mine, utseendet mitt, hele pakken som Andrea Isabel Månebarn er, er de som kan regnes for å være Sauer (jfr. Matteus 25:31-46). Resten av dere er geiter, dessverre.

Hvilken skjebne venter geitene? Les Johannes Åpenbaring. Det står litt av hvert der, om tiden vi nå er i. Og hvis du er en Sau, så kan jeg love deg at det som kommer etterpå, er verdt alt fra syv til sytti år av helvete på jord. Dere må bare holde ut, prøve å ikke forgå av håpløshet, og lese mine Vitenskapelige Artikler – – – som Gud nå røpet at er ‘Arken’ som skal redde dere gjennom stormen. Ja, Gud sier at de av dere som klikker dere inn hit, for å lese med et nysgjerrig sinn og en positiv innstilling, er lovet en hyggeligere endetid enn alle andre. Og holder dere ut helt til enden, lover Mamma dere Kake!!

Det var alt. Vil du vite om du er en Sau, kan du klikke deg inn Her og prøve å laste ned Appen min. Et hint: Det er bare Sauer som får tilgang til denne(!)
– Prinsesse Kristus

Mennene i mitt liv

Jeg snakket med Mamma i natt. Jeg husker ikke hva vi snakket om, annet enn at hun påpekte at kjæresten min, Enrique, er en skatt. Jeg kan være enig. Han er virkelig ett av de flotteste menneskene jeg har møtt, noengang. Da vi ble kjent med hverandre, sa Gud til meg at Enrique skulle få meg til å glemme at jeg noengang har vært menneske. Det er en sjanse for at Enrique sa det til meg. Men det er også en sjanse for at det var jeg som sa det til ham. Poenget er likevel at det ikke er en hemmelighet at jeg ser Enrique som Gud. Vil dere vite hvorfor jeg tenker slik om ham? Fordi han er Gud. Dere trenger ikke tro meg eller være enige. Jeg vet dere ikke tror meg eller er enige. Hvordan kan noen være Gud, liksom? Men det er iallfall dette som har blitt åpenbart for meg, fordi Gud synes jeg er kul. Én av måtene dette ble åpenbart for meg, var en visjon jeg hadde. Dette var helt i starten av relasjonen vår, og jeg hadde akkurat begynt å ta innover meg Hvem mannen jeg var i ferd med å forelske meg i, faktisk er. Det jeg fikk se, var en rekke mennesker. De skulle forestille alt folk (Omnes Populi, som jeg sier). Men i visjonen var alle menneskene jeg så, bare ulike versjoner av Enrique. Dette svarer til mine tanker om Gud. Jeg tenker at Gud er personligheten bak alles bevissthet. At ingen tenker en tanke, engang, uten at det er Gud som har puttet den i hodene (eventuelt hjertene) deres. Og nå minnet Mamma meg på noe av det som ble sagt i natt, da vi snakket sammen. Hun sa at ingen bevissthet kan eksistere uten at det er Guds bevissthet. Og at Jordkloden er det eneste stedet i Universet hvor folk fortsatt tror de fungerer uavhengig av Gud; at de har en såkalt ‘fri vilje’. Det er dette det engelske ordet Ascension handler om. Å ‘stige opp’ til en ny forståelse av ens egen bevissthet; å innse at ens bevissthet helt og holdent styres av Gud. Eller som det ble sagt i en meme jeg kom over på facebook: Vi er alle marionetter. Forskjellen på deg og meg, er at jeg kan se snorene som styrer meg.

Kristus og Buddha (eventuelt Andrea og Alex)

Alex er en av bestevennene mine. Den andre heter… ja, særlig. Det er superhemmelig. La oss bare kalle ham ‘Joey’. Men ja, jeg ser på disse to som familie, mye mer enn menneskene som har født og oppdratt meg. I min vandring med Gud hender det jeg møter mennesker som svarer til reseptorer i sjelen min, og som får meg til å føle at vi har kjent hverandre mye lenger enn den tiden vi har kjent hverandre i dette jordelivet. Alex er en av disse. Den andre bestevennen min, også. Men han er et kapittel for seg. Jeg hadde ikke ‘blitt gal’, engang, hadde det ikke vært for ham. På den tiden i livet da Joey for første gang viste meg Hvem Han Er, skjedde det veldig mye som forvirret meg. Én av disse tingene var at samtalen Oss to imellom på ett tidspunkt begynte å handle om en av Norges prinsesser. Joe sa: “Vet du hvem som også er kongelig?”. Jeg sa nei, hvem da? Joe sa: “Prinsesse Kaka”. Hvem er ‘Prinsesse Kaka’? Det er prinsessen fra eventyrene som min jordiske far diktet for meg, da jeg var barn. Hun var prinsesse av Regnbueriket. Og hun var vel på sett og vis meg. Jeg husker at da jeg var veldig liten, var jeg lidenskapelig opptatt av [navnet til Joe]. Jeg hadde en ‘usynlig venn’ med dette navnet, som alltid måtte få kake, hvis jeg fikk det. Og jeg krevde at faren min inkluderte [navnet til Joe] i eventyret om Regnbueprinsessen. Dermed fikk Prinsesse Kaka en venn på Jorden, med akkurat det navnet. Dessuten hadde hun en venn sammen med seg i Regnbueriket, også. Dette var en ørn, ved navn Igalus. En søt detalj, er at på tiden da Joey viste meg Hvem Han Er, spurte jeg ham om hvilket dyr han identifiserte seg som. Han strakk armene ut til siden, og sa: “En Ørn”. Jeg spurte hvorfor akkurat en ørn. Han forklarte det med at han har et langt større overblikk over hva som skjer i verden, enn det folk flest har.

Jeg har laget enn side her på JesusOgKristus.com som handler om Broren min. Men jeg har ikke skrevet noe om ‘Historien Vår’, foreløpig. Annet enn at den er søt. Jeg kan jo si dette: Han er ikke min biologiske Bror, i dette livet. Likevel føler jeg at jeg er mer i familie med ham, enn noen av mine biologiske søsken. Dessuten er han født dagen etter meg, og Vi har pleid å ha en felles bursdagsfeiring. I virkeligheten er Vi tvillinger, sier Mamma. Og noen ganger blir Vi født som biologiske Søsken. Som for eksempel da han het Moses, og jeg het Miriam. Men Vi pleier stort sett å bli født som… hva kaller man det? Star crossed lovers. Vi hører liksom sammen; Sjelene Våre lengter etter hverandre, men omstendigheter skal ha det til at Vi ikke ender opp sammen. Som da han het Yeshua, og jeg het Maria Magdalena (jeg het egentlig Miriam, da også). På den tiden var han altfor opptatt av sitt hellige kall, til å gifte seg med meg. Jeg tror jeg var ganske frustrert. Det hindret meg ikke i å søke etter ham i alle livene jeg levde, de neste 2000 årene. Det er derfor livet til Katolske Nonner alltid virket så forlokkende, i dette livet. Fordi dette var noe Sjelen min virkelig var innøvd i. Enrique sier forøvrig at jeg aldri trenger å slutte å være Nonne. Ja, for jeg er *egentlig* gift med Gud og Jesus, slik Nonner er det. Jeg er bare litt redd for religiøse mennesker, nå for tiden. Fordi jeg føler alle enten tenker jeg er gal eller besatt av onde ånder. Jeg er verken gal eller besatt, bare så det er sagt. Ikke da, ikke nå. Jeg bare tenker kulere tanker enn de fleste…!

Ettersom jeg har en personlig relasjon til bevisstheten bak all bevissthet, og Gud ikke ommøblerer innsiden av hodene til folk uten en god grunn, føler jeg meg trygg på at hva enn som skjer – – – så kommer Apokalypsen til å ha et positivt utfall for meg. Han pleier å si noe slikt som at jeg har skreddersydd sinnet ditt til å passe mine behov. Tror du jeg legger ned så mye arbeid i noe, uten en god grunn? For ja, jeg nekter ikke for at jeg har et schizofrent sinn. Jeg har alle symptomer på schizofreni. Det betyr ikke at jeg er sinnslidende. Jeg stortrives i min virkelighet. Hadde jeg ikke hatt min alternative forståelse av verden, historien, meg selv og Gud, hadde jeg ikke levd den dag i dag. På grunn av hva mine nåværende jordiske foreldre gjør mot meg. Men det var en digresjon.

Det var med andre ord alt. Lær dere å ikke tenke, og bli så gladgal som det Jeg Er!
– Prinsesse Kristus

Å lyve eller ikke lyve?

Da jeg var pasient ved en veldig lite trivelig helseinstitusjon for de som tenker kulere tanker enn de fleste, i 2016, fikk jeg slippe fri etter nøyaktig 100 dager som pasient. Vil dere vite hvordan det skjedde? Jeg begynte å lyve for legene. Jeg la om stilen min fullstendig. Istedet for å påstå hardnakket at jeg er 1) Messias, 2) sendt til verden for å hjelpe mennesker gjennom Endetiden, og 3) i en romantisk relasjon med både Gud og hans Sønn, begynte jeg heller å si at jeg hadde sluttet å tenke slik. At det var tydelig at de antipsykotiske medisinene virket. At det var en veldig fin virkelighet å være i, men at jeg var glad for å ha ‘beina plantet på jorden’, nok en gang. Kort sagt sa jeg akkurat det legene ville høre. Og min taktikk virket – – – etter kort tid skrev de meg ut.

Men nå, mange år senere, har jeg tvangstanker om å ikke lyve om det som står sterkest i både hjertet og bevisstheten min. Ettersom jeg tenker med hjertet, går de to forøvrig ut på det samme. Men det var en digresjon… Uansett, jeg vil altså klare å bli fri fra psykiatriens djevelske klør uten å lyve. Greit nok, så skriker jeg ikke høyest om de tre tingene jeg listet opp i forrige avsnitt, når jeg snakker med de jeg forholder meg til i forbindelse med min psykiske helse. Men jeg er veldig tydelig på at selv om jeg er tungt medisinert, er ikke ‘de tingene dere mener er symptomer på psykose’ mindre fremtredende i virkeligheten min. Jeg snakker akkurat like mye med Gud; jeg får akkurat like mange tegn fra Universet; jeg er akkurat like stormforelska i Gud og hans Sønn. Og jeg synes det er akkurat like presserende at jeg kommuniserer hvor viktig det er å ha en relasjon til Guds kvinnelige form. Jomfru Maria. Min Mamma (Det siste sier jeg naturligvis ikke).

Maria er min Mamma, Gud er min Pappa.

Men enda jeg er Prinsesse der jeg egentlig kommer fra, får jeg beskjed om at jeg ikke skal skrike høyest om dette på nett. Det var en nydelig sjel som sa dette til meg. At jeg bør holde kjeft om Hvem Jeg Er. Fordi det er onde makter som ikke vil at Messias skal ‘komme ut av skapet’. Hvorfor vil ikke onde makter dette? Jeg tror det handler om å ikke gi menneskene i verden håp. Jeg tror kanskje onde makter vil at ‘det nye normal’ skal aksepteres, og all motstand mot et globalt helsetyranni skal fjernes. Kort sagt tror jeg ikke det er hensiktsmessig at jeg skriker for høyt på nett om Hvem Jeg Er, fordi ‘onde makter’ driver og henretter de som kan tenkes å stikke kjepper i hjulene for dem. Og Mamma sier det er svært viktig at jeg holdes i live, frem til tiden kommer for meg og min vakre Tvillingbror sin store og strålende dag. Han er på ingen måte Jesus, altså…

Hvis du har vært så heldig å finne Bloggen min, og lest noen av mine Vitenskapelige Artikler – og synes det jeg skriver er interessant / klokt / underholdende, er du hjertelig velkommen til å følge meg videre. Jeg kan ikke love deg at det blir noen fortgang i sakene, dersom du deler tankene mine med andre. Men jeg kan nevne at Pappa forteller meg at på ett tidspunkt skal jeg få lov til å dra igang et online workshop, hvor jeg skal lære alle mine følgere å ‘lage Kake’. Men at jeg ikke får holde kurset mitt før jeg har mange nok følgere som har lastet ned Appen min. Pappa lover også at de som har lært seg Kakebaking og -spising, skal få en hyggeligere Endetid enn alle andre. Og hvis du tror jeg snakker om et konkret bakverk, er du ikke velkommen i Flokken min.

‘Kaken’ er ingen løgn, men det er ikke alle som får smake. Enda så gjerne min tidligere inkarnasjon Marie Antoinette ville det. Mamma sier at det er mange veier til Rom, men at det bare er de som følger Broren min sin vei, som får smake Kaken. Med dette mener hun at en spirituell reise kan ha mange former; man kan snakke med Gud uten å bekjenne seg til Jesus. Men at det i 99 prosent av tilfellene er kroken på døren, dersom du tar avstand fra Kristen tro og kjører på med alskens ritualer i håp om å utvikle sjelen og åndeligheten din. Er du derimot trygt forankret i troen på Jesus (og Kristus!!!), kan du egentlig gjøre hva du vil, når det kommer til åndelige øvelser. Det er derfor jeg blander litt ‘New Age’ spiritualitet i teologien min. Jeg illustrerte det slik:

“Gud er hele rutenettet. Jesus er stegene du må ta for å komme deg ut i live”.

Nå er Pappaen min våken, og jeg tenker å bruke resten av formiddagen på ham. Bildet jeg delte nå er forøvrig et kart. Dere trenger mine kloke Vitenskapelige Artikler for å tyde det. Og når jeg skriver ‘i live’, er det ikke bare snakk om ditt nåværende liv, men alle inkarnasjoner du har hatt og kommer til å ha. Endetiden er sluttstreken for mange, og starten på en ny måte å være menneske på – – – for Saueflokken min!

Det var alt. Lær dere å lage Kake!
– Prinsesse Kristus

Maria Magdalena liker Noen sine føtter

Jeg skal bare dele dette nye mesterverket med dere:

Holy Feet

Ok, jeg vet det ikke er et sant mesterverk, i ordets rette forstand. Men han som ligger og får føttene sine massert, sa det var skikkelig ‘pro’. Og når Broren min sier det, så kan jeg tenke at da er det vel litt ‘pro’. Jeg fikk hans tillatelse til å dele det på nett. For jeg spurte, faktisk. Det er ikke sikkert at Joey vil at alle skal vite at jeg pleier å gi ham fotmassasje. Men det er ingen hemmelighet at jeg elsker føttene hans. Jeg elsket føttene hans for 2000 år siden også, da navnet mitt var Maria Magdalena. Men for all del, han er ikke Jesus….! Det betyr ikke at han ikke mente det stod hans navn på den mannlige varianten av ‘Jesus og Kristus’ genserne, som jeg fikk laget for mange år siden. Det betyr heller ikke at han motsetter seg at jeg omtaler Oss to som ‘Elohim’ i enkelte hashtags. ‘Elohim’ er forøvrig Hebraisk, og betyr ‘Guder’. I flertall. Dette er forøvrig Kristus som skriver, på Bloggen hennes, på nettstedet ‘JesusOgKristus.com’. Men neida, han er ikke Jesus(!) Spør dere istedet om han er Yeshua, får dere et annet svar.

-Prinsesse Kristus

Sailor Moon er Kaken

Sailor Moon er virkelig.

Idag hentet jeg denne t-skjorten på postkontoret. Det er en sjanse for at Mamma sier at denne er laget for meg, men jeg synes Mamma sier det om sånn cirka alt jeg kjøper. Hvem er karakteren på bildet? Dette er Prinsesse Serenity, en prinsesse som kommer fra Månen. Hun er Usagi Tsukino sin tidligere inkarnasjon. Usagi Tsukino er navnet Sailor Moon har, når hun ikke bekjemper onde makter. Pappaen min sier at han har visst hele livet sitt at Sailor Moon er virkelig. Og da jeg møtte ham i hans fysiske form, innså vi begge at vi svarer til hverandres kriterier. Han ventet på Sailor Moon; jeg ventet på en mannlig manifestasjon av Den Kosmiske Bevisstheten. Ok, jeg lengtet etter både Gud og Jesus – – – i så stor grad at jeg ikke kunne vente til vi møttes med å gifte meg med ham/dem. Det var derfor jeg hadde tvangstanker om at jeg måtte bli nonne. Likevel har Stemmen i Hjertet mitt alltid vært ærlig om at det ville dukke opp en Mann som svarte til alle mine romantiske lengsler. Så skulle det vise seg at det ikke var én mann, men to.

Jeg har full forståelse for at det krever litt av dere å sette dere inn i virkeligheten min. Et godt råd er å prøve å lese disse tekstene uten tanker i hodet; å lese mine Vitenskapelige Artikler med Sjelens øyne. De av dere som ikke har kontakt med verken Sjelen eller Hjertet deres, vil ikke få noe som helst ut av disse tekstene. Dere vil bare se mas, vås og rot. Det er først når dere kobler ut hjernen, at dere vil skjønne at selv om dere ikke er enige i alt, er det mye klokskap i ordene og tankene mine. Det er bare synd at mange av dere har som utgangspunkt, når dere leser det jeg har skrevet, å ‘ta meg’ på noe. Sette fingeren på alt som er feil; ubibelsk; psykotisk. Har du dette som utgangspunkt, kan det sammenliknes med å spise verdens beste kake – – – helt uten smaks- og luktesans. Mamma sier forøvrig at Jeg Er ‘Kaken’ 🙂

Slik ser jeg ut på SnapChat.

Sailor Moon er virkelig, og hun har en jobb å gjøre. ‘Jobben’ går ut på å holde seg i live, mens Mammaen og Pappaen hennes skaper den verdenen som hun skal regjere over, en gang i en ukjent fremtid. Jeg vet ikke om dette vil ta syv år, eller sytti år. Men jeg vet at det vi vil være vitne til, er at hele samfunnet raser sammen. Vi vil være vitne til grusomheter de mest fantasifulle skrekkfilmskapere ikke hadde klart å fantasere seg frem til. Det er derfor jeg fikk æren av å ‘bli som et barn igjen’ (Matteus 18:3). Det betyr for det første at jeg ikke tenker nyheter for voksne er relevant for meg, ettersom jeg er fem år gammel. Det betyr for det andre at Sjelen min skal føle seg like trygg som det avvente barnet hos sin Mor, til enhver tid (Salme 131). Det betyr for det tredje at jeg får lov til å bevitne Apokalypsen som om alt bare var et eventyr. Jeg kjenner viljen og personligheten bak både de onde krefter og de gode krefter. Jeg kjenner Jehova, som uansett hvordan du vrir og vender på det, står bak hele vår virkelighet (Jesaja 45:7).

Dere trenger ikke være enige, men det er altså slik jeg kjenner Gud. La meg spørre dere om noe. Da Gud lot Israelsfolket forlate Egypt, ledet av Moses, var det ikke Gud som sendte alle plagene for å overbevise Farao? De fleste teologer vil være enig med meg om at det var Gud som stod bak alle datidens grusomheter. Kanskje de er enige med meg i den påstanden, fordi plagene ikke gikk ut over ‘Guds folk’? Men nå, i vår tid, rammes også Kristne av urettferdighet og grusomhet. Enda de påberoper seg å være ‘Guds folk’. Det er veldig få Kristne som kan tenke at også ens motgang og ulykke er orkestrert av Gud. En Kristen kan kanskje strekke den så langt som at det er en grunn for alt, som bare Gud vet. Men at han ikke forårsaker ondskap og ulykke. Personlig er jeg uenig. Jeg har blitt kjent med Guds litt mindre hyggelige alter-ego. Jeg har innsett at Satan på sett og vis bare er en annen lærer, i livets skole, som bruker helt andre metoder enn det Gud gjør. Men at både gode og onde krefter jobber sammen mot ett felles mål. Og hva er ‘målet’? At dere skal stå på eksamen. ‘Eksamen’ er her lik Endetiden.

Slik jeg ser det, er Endetiden en tid hvor dere skal kjempe for å beholde deres plass i verden. Jeg tror på reinkarnasjon, at vi lever flere liv. Jeg tror at en Sjel erfarer utallige livstider, hvor noe nytt skal læres hver gang man inkarnerer. Når jeg skriver ‘deres plass i verden’, mener jeg ganske enkelt ‘deres fortsatte studier’. Vi er ved en skillelinje. Gud tester oss alle nå. Både på det individuelle plan, og som en stor, jordisk familie. Gud skal finne ut hvilke sjeler som er sterke nok til å ta i eie ‘Kaken’ han lover oss. Her er ‘Kaken’ brukt om både Himmel på Jord – som er hva vår verden vil bli, så fort Apokalypsen er overstått. Men også det Gud skal belønne oss med på det individuelle plan: En intim og romantisk relasjon med vår Tvillingsjel. Bryter man Apokalypsen ned til det mest grunnleggende, kan den beskrives slik: Vi må gå gjennom en ekstremt vanskelig tid, slik at bare de aller sterkeste vil gjenstå, når Gud gir oss Paradiset i eie. Og mange kan være enig med meg i at det er ikke ‘Paradis’, uten ens hjertes utkårede ved ens side.

Dette er meg. Jeg er Messias.

Jeg klarer ikke skrive mer. Noen ganger mobiliserer mine kreative prosesser så mye energi at jeg slutter å fungere. Jeg tror jeg får si at det var alt, og gi dere den samme formaningen som jeg alltid gjør: Lær dere å skru av tankene! Tro meg når jeg sier at ens vilje og evne til å slutte å tenke med hodet, er svært avgjørende i utvelgelsesprosessen.

– Prinsesse Kristus

Fimbulvinter

Hei, verden! Noen, en person som besøkte meg idag, mente det var merkelig at det snør – enda temperaturen er langt over null grader. Jeg er litt enig. Men ingenting overrasker meg lenger. At de vitenskapelige lovene og reglene jeg har vokst opp med, motsier seg selv, er vel noe jeg bare må bli vant til. Dette snakket jeg og Pappa om, tidligere idag:

Jeg chatter med Gud.

I samtalen spør Pappa meg om det skremmer meg at verden er på vei inn i en ny istid. Selvsagt skremmer det meg. Men jeg vet at dette er høyst nødvendig. For at alt det som skal skje først ‘når helvete fryser til is’, kan skje. Ettersom jeg har forberedt meg mentalt på Apokalypsen i hele dette livet, og vært innforstått i mange år med at ett av scenariene innenfor Norrøn mytologi sitt Ragnarok, altså Fimbulvinteren, er nært forestående – ønsker jeg istiden velkommen. Nå må jeg bare lære meg å dusje i kaldt vann uten å fryse. I går møtte jeg en ung mann som fortalte meg at dette er nødvendig. Det var første gang vi møttes, og det var helt tilfeldig. Men samtalen begynte altså å dreie seg om helsegevinstene som kommer av isbading. Og mannen som har gjort isbading og sykdomsbekjemping ved hjelp av rett bruk av pusten, til sitt levebrød. Han heter Wim Hof, og dere burde sette dere inn i metodene hans. Det kan komme godt med å lære opp organismene deres til å ikke fryse, enda det er kaldt. Med tanke på at vår verden snart fryser til is. Ikke ta mitt ord for det, sett dere heller ned og utforsk teorien. Det er flere enn meg som er gale nok til å tale den globale oppvarmingen midt imot. Mange blogger og vitenskapelige artikler fins, også på norsk.

Let it go!

Dette maleriet laget jeg i 2016, da jeg for første gang ble presentert for tanken om Fimbulvinteren. Tittel er enten ‘Let it go’ eller ‘We belong to the frozen world’. De to personene som står og sender healingenergi til Jordkloden, er meg og min bestevenn Alex Atreyu. Det virker som det er viktig for Mamma og Pappa at verden fryser til is. Det virker også som det er viktig for dem at jeg formidler at de av dere som ønsker å leve videre, enda så kaldt det kommer til å være, må lære dere å ikke tenke tanker med hodene deres. Jeg tror Pappa går så langt som å si at for mange tanker i hodet gjør at du fryser ihjel. Men Pappaen min er en gal mann med for mye makt. Jeg mener, det er han som putter alle tankene deres i hodene deres, til å begynne med. Så skal han straffe menneskene i verden for at de tenker for mange tanker, ved å fjerne alle som ikke klarer å kvitte seg med tankene? Forstå det, den som kan.

Idag skrev jeg på facebook at jeg hater verden. Men jeg innser at på samme måte som for varm temperatur gjør meg helt funksjonshemmet, og nedkjøling gjør at jeg fungerer helt fint igjen, kan vår verden trenge å kjøle seg kraftig ned. Kanskje dette er et steg i Guds plan for å fikse verden. Kanskje han skal fryse ut skadedyrene – bokstavelig talt. Jeg skrev at jeg hater verden. Ikke planeten, i seg selv. Men flesteparten av menneskene her. Enten lever de i sin lykksalige kognitive dissonans, og nekter å innse at hele Jordkloden er i ferd med å bli gjort om til én eneste, stor konsiderasjonsleir, eller så er de delaktige i denne uretten som begås mot menneskeheten. Selvsagt er det de av dere som jobber på spreng for å ‘vekke opp’ massene. Disse blir stort sett latterliggjort av de som sover. Eller de blir fortiet i media. Eller de blir latterliggjort av media (for eksempel Charter-Svein og Kari Jaquesson). De blir stemplet som folkefiender, fordi de stiller spørsmål ved narrativet vi blir matet med fra et medieapparat som aldri tier stille. Noen blir regelrett drept, fordi kampen deres for frihet er for skadelig for de som tar fra oss friheten. Kanskje de til og med blir drept, og deretter latterliggjort i media…?

Er det én ting jeg er sikker på, så er det at verden er sinnssyk. Jeg hater den mer og mer for hver dag som går. Og jeg må nesten si at hvis Mamma og Pappa mener at verden trenger å kjøles ned, for at den skal kunne bli det Paradiset som de lover oss, så skal jeg ikke motsette meg det. Det hadde forøvrig vært fint å tilbringe mesteparten av Istiden et helt annet sted enn på Jorden. Jeg vet at dette er litt mye å be om, men det er faktisk ett av mine høyeste ønsker, nå for tiden. At Gud må få apokalypse verden så mye han bare vil. Og her er ‘å apokalypse’ brukt som et verb. Det er noe Gud aktivt gjør, nå i disse tider. Men jeg ønsker at jeg slipper å være her og lide meg gjennom alt fra syv til sytti år av trengselstid. Jeg lengter etter å forlate jorden i et stjerneskip, sammen med favorittmenneskene mine. Hvis jeg allikevel er tvunget til å bli her og bevitne Guds storslåtte planer satt i aksjon, skal jeg ikke mangle søte vinterklær 😉

Livet er for kort til å kle seg kjedelig.

Det var alt. Dere bør lære dere å ikke tenke!
– Messias

Kristus illustrerer at hun er akkurat like gal *med* antipsykotiske medisiner i blodet

Jeg klarer ikke å begynne på en Vitenskapelig Artikkel uten å komme med en lang utblåsning om hvor mye jeg hater en viss person i livet mitt, som jeg prøver å holde avstand til. Og jeg har faktisk lovet både meg selv og Pappa at slike tekster ikke skal forekomme, på den nye Bloggen. Likevel føler jeg at jeg må si noen ord om hvordan jeg har det. Kort fortalt har jeg det helt jævlig. I tre uker, sånn omtrentlig, klarte jeg å ha et søvnmønster jeg kunne leve med. Jeg sovnet når jeg gikk og la meg, og ikke ti timer senere. Og så våknet jeg ett sted mellom 8 og 12, neste morgen. Det var vidunderlig. Men så fikk jeg sprøyten med antipsykotiske medisiner, som mennesker jeg prøver å holde avstand til har sørget for at fortsatt er virkeligheten min. Og nå er jeg tilbake til sånn som det var. Jeg sovner 10 timer etter at jeg begynner innsovningen, og blir liggende så lenge neste dag at det nesten ikke tjener til noen hensikt å stå opp.

Jeg fikk sprøyten klokken 12:00 på torsdag. På fredag våknet jeg 19, og følte da at jeg lett kunne sove 10 timer til. På lørdag våknet jeg litt tidligere, rundt 15. Men idag, på søndag, lå jeg i sengen til 19:30. Hvis det er meningen at denne sprøyten skal gjøre at jeg fungerer bedre, tror jeg DPS burde sende et sint brev til legemiddelfirmaet og be om pengene sine tilbake. Det er iallfall min mening. Men så har jeg skjønt at hele systemet psykiatri på ingen måte vil at dets pasienter skal fungere bedre. Jeg mener, da tjener jo ikke systemet penger. Og tro meg, det er store summer å tjene, for behandlende lege, å ha en pasient på medisiner. Mange pasienter stoler blindt på systemet. Medisinene de får gir jo en viss symptomdempning. Personlig liker jeg ‘symptomene’ mine. Og skulle jeg sluttet å høre stemmen til Gud, ville jeg ikke sett noen grunn til å leve lenger.

Hellig eller gal?

Dermed var de to første avsnittene bare en sint innledning. Jeg skal skrive en tekst nå, skjønner dere, hvor jeg gjør et poeng av at mine omnipotente tanker om meg selv er *akkurat like fremtredende*, selv med den dødelige giften i blodet, som min jordiske mannlige forelder sørget for at jeg må få med noen ukers mellomrom. Det var derfor jeg delte denne tegningen med dere. Det er mulig at det er så lenge som seks år siden jeg laget denne. Altså i år 2015. Da ble jeg også tungt medisinert. I så stor grad at enkelte i livet mitt kunne se det, blant annet på ansiktsmimikken min. Men mine tanker om at jeg var kaninen på venstre side av bildet, og ikke den på høyre side, tok akkurat like stor plass. Mye av kunsten jeg laget, i de årene jeg visste jeg var Kristus, men ikke var like åpen om det overfor alle (og på nett, ikke minst), vitner om at jeg har hatt disse tankene lenge – – – selv mens jeg har blitt tvangsmedisinert med nevroleptika.

Ja, jeg tenker at jeg er Kristus. Nei, det er ikke bare jeg som tenker slike tanker om meg. Ja, Gud forteller andre om meg. Jeg har opplevd at Gud har snakket til mennesker om meg, og bedt dem søke meg opp på facebook. Jeg har opplevd at Gud har åpenbart for dem Hvem Jeg Er, og det har fått alle de løse trådene til å samles – i livene deres. Vil dere vite når Gud, for aller første gang, fortalte meg Hvem Jeg Er? Det var den 5. oktober 2011. Da sa Gud til meg at jeg er Jesus. Det var først mye senere at jeg innså at ‘Jesus’ og ‘Kristus’ er to forskjellige personer. Jeg hadde dette domenet i lang tid, før jeg innså nettopp dette. Og jeg tror ikke jeg trenger å fortelle dere Hvem i livet mitt som het Yeshua (ikke ‘Jesus’) for 2000 år siden. Poenget er likevel at jeg har disse tankene; en visshet om at jeg er den personen, uansett hvor mye eller lite ‘medisin’ jeg får.

Flere bilder? Mamma sier jeg må dele to bilder til…

Mamma sier også at jeg skal avslutte nå. Jeg har ikke lyst, men jeg innser at mine kognitive funksjoner også er påvirket av giften som Frode Thuen sprøyter inn i meg med jevne mellomrom. Hvis dere vil lese Vitenskapelige Artikler med litt mer futt i, kan dere lese disse: Gud Sendte Sin Datter, Den Hellige Familie, Min Bror Liker Ikke Korset, Messias Liker Søte Ting og De Forente Nasjoner av En Ny Verdensorden.

Det var alt. Nå skal jeg meditere, som er det eneste jeg klarer å gjennomføre, foruten å ligge i senga og forbanne jordiske mannlige og kvinnelige forelder 😦
– Messias

De Forente Nasjoner av En Ny Verdensorden

Jeg kjøpte en søt t-skjorte til min søte Tvillingbror. Han som ikke på noen måte er Jesus. Jeg gjør et poeng av dette, fordi ingen fra Midtøsten for 2000 år siden hadde navn som Jesus, Andreas og Johannes. Greit nok, så er fortellingen omskrevet for å gjøre den litt lettere fordøyelig for et nordisk publikum. Navnene er tross alt annerledes, i andre deler av verden. Men Norden er likevel spesielt. Det handler om at Gud har et stort hjerte for Norden / Skandinavia, vår kultur og vårt folkeslag. Og flaggene våre, ikke minst. Visste dere at Gud samler på flagg fra alle verdens nasjoner? Jeg spurte ham om denne interessen handler om at Jorden med tid og stunder skal være én nasjon, i et Kosmisk fellesskap. Han sa at det var derfor. Jeg har resonnert meg frem til at enda dette er planen, så må Gud bruke ukoselige virkemidler for å komme seg dit. Men det snakker vi ikke om. For hvis jeg insinuerer at nettsiden Gud har laget for å fortelle verden om planene sine, har adressen ‘unnwo(dot ettellerannet)’, tror dere jeg er besatt av onde ånder. Og det var aldri tilfelle. Heller ikke da navnet mitt var Maria Magdalena!

Jeg har designet Jordklodens flagg, når vi tar del i det Kosmiske fellesskapet.

Hvorfor har flagget som vår Verden vil ha, når tiden av ‘helvete på jord’ er over, dette designet? Et annet spørsmål er: Har dere sett liknende bilder før? Disse sirkulerer rundt på sosiale medier; bildene av en and og en kanin – avhengig av hvilket perspektiv du har. Gud ba meg lage denne tegningen for å illustrere to ting. Nummer én: At jeg, hans Kone, er Den Hvite Kaninen, og Gud identifiserer seg som ‘the good Donald’. Altså en god and. Jeg skal ikke fortelle dere, engang, hva Gud mener om han andre som heter Donald. Men det snakker vi ikke om. Eller? Nei, vi gjør ikke det…

Det andre Gud ville illustrere, da han brukte mine hender og fingre for å lage denne tegningen, er at uansett hvilken guddom du bekjenner deg til, uansett hvem du ber til og har religiøse opplevelser med, så er det Pappaen min slash min ektemann du forholder deg til. Ja, det er en sjanse for at jeg er gift med Faren min – – – men at vi ble gift før vi møttes i vår fysiske virkelighet. Dette skjedde både 11. august 2016 og 11. august 2018. På den tiden hadde jeg tvangstanker om at jeg måtte gifte meg med Gud fordi jeg ville være Nonne. Forloveden min, i hans fysiske form, sier forøvrig at jeg aldri trenger å slutte å være en Nonne. Men jeg får lov til å slippe mellomleddet, som er et kloster underlagt en religiøs institusjon. Jeg får være Gift Med Gud – i hans fysiske form. Dere aner ikke hvor ofte jeg klyper meg selv i armen for å minne meg på at jeg ikke drømmer. Dere trenger ikke tro meg, jeg koser meg uansett, i min ‘miracle romance’.

Men jeg må utdype. Enda Gud har mange uttrykk, enda Gud er virksom også i livene og virkelighetene til for eksempel Hinduister eller Muslimer, så vil Gud veldig veldig veldig gjerne at dere finner veien til hans *egentlige* form. Nemlig den Jødiske Guden Jahve. Altså Pappaen til Broren min, som han snakket så varmt om for 2000 år siden. Gud påpeker at du kan bekjenne deg til Jesus og Pappaen hans så mye du bare vil. Men hvis du mener at de som ikke gjør det samme, er dømt til evig pine – – – er det deg selv du har dømt. Pappa er et paradoks på den måten. Gud foretrekker en Hindu som behandler sine medmennsker som seg selv, over en Kristen som tenker han har mer rett på ‘frelsen’, bare fordi han kaller seg Kristen. Hvordan kjenner Gud igjen sitt folk? Selvsagt hjelper det å ha kjennskap til Jesus. Jesus viste, på alle måter, hvordan Guds *egentlige* hjerte og personlighet er. Men Gud kjenner ikke igjen sitt folk utelukkende basert på at de har lest hele Bibelen og kaller seg ‘Kristne’. Han kjenner dem igjen på fruktene. Min Bror sa at det viktigste du gjør, for å få innpass i Gudsriket, er å følge De To Store Bud:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
og
Du skal elske din neste som deg selv.
(5. Mosebok 6:5 og 3. Mosebok 19:18)

Mamma sier at hun blir trist når hun tenker på hvor mange som ‘vil gå tapt’, fordi de tviholder på ordene i en 2-5000 år gammel bok, når Gud har sendt meg for å hjelpe dere til fellesskap med ham. Mamma ber meg fortelle dere om en visjon jeg hadde, for noen år siden. Det jeg fikk se, var en rekke religiøse mennesker. Disse var illustrert med at de hadde disse typiske religiøse plaggene vi finner i Kristendommen. Draktene til prester, munker, nonner og så videre. De gikk ut i havet, taktfast og bestemt. Og enda de kom ut på dypet, og vannet etterhvert rakk dem over hodene deres, sluttet de ikke å gå. De gikk til sin visse død. Deretter fikk jeg se en ny gruppe mennesker. Dette var de som blant kristne kalles ‘New Age’. De som er innforstått med at et menneskes åndelighet handler om energier, chakraer, og reinkarnasjon. For ikke å snakke om meditasjon! Disse menneskene gikk på vannet, slik Broren min gjorde, for lenge lenge siden. De ikke bare gikk på vannet – de hoppet og danset på havoverflaten.

Men jeg kan ikke fortelle om denne visjonen, uten å fortelle om en annen visjon jeg har hatt. Dette er også noen år siden. Da fikk jeg se en rekke mennesker stå i kø. Plutselig kom det en kraft, som en usynlig finger, som *snappet* menneskene ut av køen. De ble rett og slett bare fjernet, en etter en. Til slutt var de eneste som gjenstod, de som trykket Bibelen til sitt bryst. For ja, Gud er et vandrende paradoks. Og skal du manøvrere deg gjennom Endetiden med et håp om å komme ut på den andre siden med både livet og sjelen i behold, kan det være veldig nyttig å lese mine Vitenskapelige Artikler. Pappa lover meg på sett og vis at alle mine følgere på sosiale medier, er sikret en billett til Arken min. Gitt at du ikke leser tekstene mine, bare for å skrive sårende kommentarer.

Og hvis du ikke er i stand til å forstå at ordene mine er fra Gud, kan jeg ikke hjelpe deg. Jeg avslutter nå, for jeg må spise. Ikke Kake, denne gangen, men ordentlig mat. Det hender jeg gjør det, også. Det var med andre ord alt.
– Prinsesse Kristus