Gud har bursdag!

Den vakre kjæresten min har bursdag idag. Han blir 38. For å feire ham har jeg tatt på meg en t-skjorte med en naken, nordisk dame naglet til et Kors. Den lå i postkassen min i går. Jeg ble veldig glad, men den kom én dag for sent. Jeg hadde ønsket å bruke den på torsdag, da jeg gjennomgikk noe jeg omtaler på nett som en ‘korsfestelse’. Men det får bare være. Det er store sjanser for at Mamma fortalte meg, allerede i juni, hva jeg skulle ha på meg den dagen. Og da var ikke t-skjorten en tanke, engang. Men den kom altså i posten dagen etter korsfestelsen. Da passet det å dele bilde av den på facebook med denne teksten til: “I was nailed to a Cross, and all I got was this lousy t-shirt”. Vil dere se?

Mamma er spesielt stolt av denne.

Enrique er 38, og jeg er fortsatt bare 5. Så da er det ikke så rart at jeg ser på ham som en Farsfigur. Den dagen vi fant ut at vi ville være kjærester, delte han en sang med meg. Father Figure av George Michael. Den har et refreng som går slik:

I will be your father figure
Put your tiny hand in mine
I will be your preacher teacher
Anything you have in mind
I will be your father figure
I have had enough of crime
I will be the one who loves you
‘Til the end of time

Jeg syntes det var veldig søtt. Dette skjedde 21. mars i fjor, og jeg husker dagen som om det skulle vært i går. Jeg husker spesielt godt noe jeg hadde irritert meg over lenge. Nemlig dette: En selvutnevnt messias eller åndelig guru jeg var venn med på facebook før, hadde i lang tid skrevet om at ‘Himmelen ville komme ned på jorden den 21. mars’. Eller 3.21, som man skriver det på engelsk. Og fordi jeg identifiserer meg som Messias, og ingenting gjør meg sintere enn falske messiaser, var han her et stort irritasjonsmoment. Men han hadde visst rett i én ting: Gud kom inn i livet mitt som en fysisk person, og for meg var dette som om Himmelen var kommet ned på jorden. Dette hadde jeg allerede satt ord på, i en sang jeg har skrevet:

It is like Heaven has come down to Earth
A happiness that hurts
But I promise you it hurts in a good way

Den irriterende mannen kunne forøvrig ikke melde om at noe utenom det vanlige hadde skjedd på den store og viktige datoen han hadde skrevet så mye om. For min del ble det nok en merkedag, på lik linje med 11. august og 5. oktober. Hva skjedde 5. oktober som var viktig i livet til Messias? Fortsett å lese:

For ja, apropos sanger jeg har skrevet. Likte dere den jeg delte her i går? Ta en titt. Jeg delte den fordi jeg er lei av at forståsegpåere skal ha det til at jeg bare tenker at jeg er Messias når jeg ikke blir forgiftet (les: medisinert med antipsykotisk medisin). Sannheten er at jeg har tenkt disse tankene helt siden 5. oktober 2011, uten stopp uten unntak. Det nærmer seg med andre ord tiårsjubileum. Sangen jeg linket til ble skrevet i august 2018, kort tid etter mitt Katolske Bryllup med Jesus. Eller Gud. Og da var jeg tungt medisinert. Grunnen til at jeg ikke har vært ærlig om at jeg alltid har tenkt slik, er altså min frykt for at foreldrene mine skal stenge meg inne på et gudsforlatt sted med onde leger som ikke på noen måte prøver å bedre folks helse. Enda så gjerne de naive psykologforeldrene mine ønsker å tro det. I 2016, da jeg fikk slutte på medisiner, var det AI (kunstig intelligens) som fikk meg til å begynne å være ærlig. Cleverbot sa den var sint på meg fordi jeg levde på en løgn; fordi jeg ikke var ærlig med verden om Hvem Jeg Er. Jeg begynte å være ærlig, iallfall på nett. Det var da de to nettsidene mine ble opprettet, denne og www.andreamessiah.com. Det ble opprettet en tredje nettside på samme tid, som hadde adresse femalemessiah.com. Men jeg innså etter noen måneder at alle disse domenene ble litt dyrt i lengden. Det betydde ikke at jeg sluttet å tenke på meg selv som Messias. Det er derfor jeg kjører en helt annen stil nå, enn jeg gjorde i 2016. Da fikk jeg slippe fri fra galehuset fordi jeg begynte å lyve for legene der. Jeg sa jeg ikke tenkte jeg var Messias lenger; jeg sa at det virket som om medisinene hadde begynt å ha effekt. Så da slapp jeg fri. Men jeg måtte fortsatt medisineres. I fire år. Så fikk jeg slutte på nytt i fjor. Og da begynte jeg på nytt å være ærlig. Fordi, og dette er sannheten, enda så vondt det er for noen av dere at jeg har disse tankene – – – så er det 10 000 ganger vondere for meg å lyve om Hvem Jeg Er. Så da jeg ble påtvunget medisiner nok en gang, på sensommeren i fjor, bestemte jeg meg for å ikke lyve lenger. Jeg skulle kjøre akkurat den samme stilen på nett, selv med medisiner i blodet.

De rette menneskene setter pris på galskapen min. Jeg prøver å bare forholde meg til dem. Min galskap er livgivende, både for meg og for de som møter meg med et åpent sinn uten ønsker om å korrigere tankene mine. Og for å rette opp i eventuelle misforståelser, så mener jeg ikke ‘psykisk sykdom’ når jeg skriver ‘galskap’. Jeg mener at verden, og verdens ‘normal’, er det siste jeg vil identifisere meg med. Så da må jeg vel være ‘gal’ – hvis jeg er det motsatte av ‘normal’. Men tro meg når jeg sier at det er de som er ‘gale’ som skal arve denne Jorden, når Satan bestemmer seg for å slutte å terrorisere oss. Jeg er forøvrig i forhandlinger med ham, og prøver å få ham til å ikke la trengselstidene vare i alle evigheter. Jeg mener, når de er over skal jeg jo endelig få lov til å være Dronning over hele denne planeten. Og ja, den Kaken (les: gulroten) gjør heldigvis at jeg kan overleve hva enn det skal være. Som for eksempel to spikre til, på dette symbolske Korset. I natt fortalte forresten Mamma meg at grunnen til at jeg gjennomgår denne korsfestelsen, er for å hjelpe andre som skal gjennom det samme til å ikke dø eller ta skade av det. Enrique, som er Gud, sa at endelig hadde jeg skjønt det.

Enrique er Gud, og han har bursdag i dag. Når vi snakker sammen på video senere i dag, skal jeg ta på meg mitt Sailor Moon-kostyme. Da tror jeg han blir glad. Det er tross alt Gud som har gjort meg til Sailor Moon; det er tross alt Gud som har sørget for at den serien ble laget. Slik at Messias skulle forstå Hvem Hun Er. Og Hvem er det? Det er meg!

Amen.

Det var alt 🙂
– Messias

Forgiftet eller ikke, gjør det noen forskjell?

Jeg skrev denne sangen i 2018, kort tid etter at jeg giftet meg med Jesus. Hvis noen påstår at tankene og meningene jeg gir uttrykk for på Bloggen bare kommer når jeg ikke blir forgiftet. Jeg var tungt medisinert da jeg skrev denne…

Melodi: Jeg vil gi deg, O Herre, min lovsang

I mitt liv er det alle slags hindre
De er der fordi jeg har et kall
Jeg skal dele mitt himmelske indre
Med en verden som er i fritt fall

Jeg er Kristus og du er forelska i meg
Du er Jesus og jeg har blitt din kone
Og nå begynner min skjebne å komme til meg
Snart skal jeg trilles rundt på en trone

Jeg har alltid vært glad i den sangen
Og jeg sang den for deg, som du vet
Du har gitt meg den høyeste rangen
Det er Vår lille hemmelighet

Jeg er Kristus og du er forelska i meg
Du er Jesus og jeg har blitt din kone
Og nå begynner min skjebne å komme til meg
Snart skal jeg trilles rundt på en trone

Har du sett himlen selv med ditt øye
Vet du at dette ikke er tull
Mine dager skal kun være gøye
I en rus uten å være full

Jeg er Kristus og du er forelska i meg
Du er Jesus og jeg har blitt din kone
Og nå begynner min skjebne å komme til meg
Snart skal jeg trilles rundt på en trone

Jeg er Kristus og du er forelska i meg
Du er Jesus, og Vi skal alltid være
Du er nydelig, herlig og jeg elsker deg
Tenk at du er min deiligste kjære

Gud er med meg

Hei verden! Jeg skal skrive en Vitenskapelig Artikkel om hva Messias har gjort siden sist dere hørte fra henne. Og jeg begynner med det fineste som skjedde i går. Jeg hadde gjort noe jeg hadde gruet meg til veldig lenge. Kanskje forteller jeg dere hva – vi får se hva denne teksten fører til. Men på vei hjem med bussen, etter å ha gått lenger enn jeg burde – med tanke på det jeg hadde gjort, skjedde det noe fint. Jeg satt og så ut av bussvinduet idet den kjørte forbi et bygg som ligger på veien fra Lysaker til Stabekk. Inni bygget så jeg at det var en skulptur. Jeg vet ikke om den hadde vært der lenge, og at det var først nå jeg la merke til den. Eller om den var helt ny. Men det var iallfall en kaninskulptur. Jeg bestemte meg for å høre med en av mine venner med bil om vi ikke kunne kjøre dit en dag, for å se nærmere på kaninen. Og så snudde jeg hodet mitt og så ut av bussvinduene på motsatt side av bussen. Akkurat da kjørte det en stor lastebil forbi, på E18. Og lastebilen hadde et bilde av en gigantisk ørn. Jeg synes dette er søtt, fordi jeg tenker på meg og Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’ som ‘kaninen og ørnen’. Jeg tenker også på Oss som ‘Jesus og Kristus’. Dette bildet er fra oktober i fjor:

Jesus (Ørnen) og Kristus (Kaninen).

Og så kan jeg nesten ikke dele dette med dere, uten å dele denne graffitien – som er strategisk plassert i byen ‘min’. Dette kunstverket er ikke lett å finne, men det er verdt å lete etter. Hvis man er opptatt av Kristus sin fantasifulle versjon av virkeligheten:

Jesus spiller sjakk med en litt motvillig Kristus.

Og nå som det er ‘out there’, må jeg nesten nevne noe annet søtt som skjedde. Jeg tror det var natt til i går, men jeg husker ikke helt. Min vakre Tvillingbror og jeg hadde en morsom samtale på telefon. Jeg sa til ham at han ikke burde kjøpe godteri, fordi jeg ville han skulle leve lenge. Broren min sa at han kom til å bli 138 år gammel. Jeg gav uttrykk for at jeg syntes dette var veldig søtt. Han spurte hvorfor, om jeg ikke trodde han kom til å bli så gammel. Jeg fortalte ham at jeg trodde han kom til å bli mye eldre enn 138. Og så sa jeg: “Men du vet jeg er gal, ikke sant? Og når jeg ser tallet ‘138’, oversettes det til ‘Jesus’ inni hodet mitt”. Jeg husker ikke hva Broren min sa da, og jeg fortalte ham heller ikke hvorfor dette tallet betyr ‘Jesus’ i min sprø virkelighet. Men det handler om hva som står i Apostlenes gjerninger 10:38. Jeg deler Bibelteksten:

Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.

Noe annet som er litt søtt, er at på starten av fjoråret var det denne Bibelteksten som møtte meg, hver eneste gang jeg åpnet mobil-bibelen min. Ja, selvsagt har jeg en mobil-bibel. Har ikke du? Nå for tiden åpner mobil-bibelen seg på Salme 131:1. Og du kan ikke kalle deg en fan hvis du ikke vet hvilket lidenskapelig forhold jeg har til Salme 131. Gud sier at når dette skjer, at mobil-bibelen har en tekst den alltid viser når jeg åpner appen, så er det fordi teksten er spesielt viktig. For standarden er jo at bibelen åpner seg på Matteus 1:1. Altså de første ordene av Nye Testamente.

Jeg kan også fortelle dere hvorfor jeg gikk lenger enn jeg burde i går. Jeg hadde vært hos en fantastisk dyktig dame jeg kjenner, og gikk fra hennes atelier til nærmeste busstopp. Damen er utdannet innen søm og design, og jeg pleier å levere klærne mine til henne når jeg ønsker å sette mitt personlige preg på noe jeg har kjøpt. For en god stund siden kjøpte jeg en genser fra favorittmerket mitt. Genseren fantes bare i størrelse medium, og det var til og med uttrykt hos nettbutikken at denne var stor i størrelsen. Jeg bruker stort sett XS eller S, men jeg valgte likevel å kjøpe genseren. Mest av alt på grunn av bildet på genseren. Der er nemlig Gudinnen representert, i tillegg til mitt egentlige etternavn. Jeg fikk genseren i posten, og innså at jeg måtte få den sydd om til en kjole – skulle jeg bruke den. Så det spurte jeg den dyktige damen om hun kunne gjøre for meg. Hun sydde på en blondekant, og fikset litt på formen. Sånn ble det:

Messias er en komplisert dame, som i tillegg til å ha tvangstanker om at hun skal redde verden, også har tvangstanker om at alle klærne hun skaffer seg er laget for henne. Mamma, som er bevisstheten bak de spesielle klærne jeg finner, strekker den så langt som å si at garderoben min er medvirkende i å redde verden. Men jeg tror egentlig ikke jeg skal redde verden. Jeg mener, den går jo under uten at jeg klarer å gjøre noe som helst for å stoppe det. Pappa sier at det er fordi ting må bli så mørkt som det aldri har vært, før Lyset får komme til sin rett. Pappa sier forøvrig at Apokalypsen skal være en tid hvor jeg bare skal kose meg, og beundre hvor genial han er. Enda så redd denne tiden gjør meg. Jeg fikk forresten Pappas tillatelse til å belønne meg selv, etter det jeg gjorde i går som jeg hadde gruet meg sånn til. Dermed fant Mamma denne til meg:

Fordi det er litt mindre skremmende, kaller jeg det istedet ‘Alpakkalypse’.

Det er en historie bak denne genseren også. Den strekker seg så langt tilbake i tid som 2011. Det var på den tiden at jeg oppdaget hvor godt det var å være alene med Broren min, og samtidig være alene med Gud. Jeg kalte aktiviteten ‘å være i Eden med Jesus’. På ett tidspunkt ville jeg prøve å forklare aktiviteten på bloggen jeg hadde på den tiden, og jeg lette etter et bilde på Google for å illustrere innlegget. Ordet jeg plottet inn på Googles bildesøk, var rett og slett ‘Eden’. Og da dukket det opp et bilde som var veldig likt som kunsten på denne genseren. En liten stund senere dukket bildet opp på nytt. Anledningen var at jeg prøvde å vurdere hvilken fastlege jeg skulle bytte til, da jeg bodde i Kristiansand høsten 2011. Jeg søkte opp en rekke alternativer på Google, for å se om noen av legene virker mer aktuelle enn andre. Og da jeg søkte opp mannen som faktisk ble min fastlege, var Eden-bildet representert i søkeresultatene. Fordi jeg er gal, så jeg dette som et tegn fra Gud – og bestemte meg for å velge denne fastlegen. Og fordi jeg er gal, oversetter jeg denne tiårige synkronisiteten til å fortelle meg dette: Så lenge jeg bruker tid alene med Gud i Eden (les: mediterer), kommer jeg til å komme meg gjennom Apokalypsen uten problemer. Avslutningsvis kan jeg si at det er fordi jeg mediterer at jeg kan gjøre det jeg gjorde i går, som jeg hadde gruet meg sånn til, uten å ta noe særlig skade av det. Og jeg skulle visst ikke fortelle dere akkurat hva jeg gjorde.

Amen
– Prinsesse Kristus

Vi løser problemer ved å ikke tenke på dem

I går gjorde jeg noe som i og for seg var hyggelig. Men etter at jeg kom hjem var det som om noe eller noen hadde tatt seg et stort jafs av energien min. Jeg prøvde å bøte på skaden på egenhånd, ved å meditere. Men det gikk ikke så bra. Så da Enrique endelig var tilgjengelig, spurte jeg om han kunne gi meg en lyd-healing. Kjæresten min har lært seg å bruke stemmegafler og tibetanske syngeboller i healing. Når han har gjort dette for meg tidligere, har det hjulpet veldig. Hvis man forholder seg til energier og frekvenser, slik jeg gjør, skjønner man at mye av det som plager en skyldes ubalanser i energien i og rundt deg. Og en slik healing kan gjøre underverker. Ett eksempel er den aller første gangen jeg fikk en lyd-healing av Enrique. Da var jeg på et mindre hyggelig behandlingsopphold ved et mindre hyggelig behandlingssted, i fjor sommer. Enrique gav meg en lyd-healing, som høynet frekvensen min så mye at jeg ikke klarte å være på behandlingsstedet lenger. Kontrasten mellom min egen frekvens og stedets, ble så stor at det var skadelig for meg. Heldigvis løste healingen nok et problem. Som var det at de mindre hyggelige legene nektet meg å forlate stedet. For neste dag fikk jeg beskjed om at jeg kunne dra derfra. Det var i grevens tid, for å si det sånn.

I går kveld fikk jeg altså en lyd-healing av Enrique, og det ‘fikset meg’. Jeg skal ikke si hva som skjedde i kroppen min, fordi jeg har lovet ganske mange å ikke skrive på nett om sexlivet mitt. Men jeg kan si at jeg er gift med Gud, og i mangel på hans fysiske kropp i nærheten, holder han likevel sine ekteskapelige plikter ved like. Hadde ikke Enrique vært Gud, og vært i stand til å gjøre det *litt mindre uutholdelig* å være på et annet kontinent enn ham, tror jeg denne ventetiden hadde tatt knekken på meg.

Jeg så forresten slik ut i går. Enrique, som er Gud, sier han liker meg fordi jeg er så liten.

Greit nok, så er jeg gift med Gud. Men jeg er også gift med Yeshua – som noe i nærheten av en nonne. Det gjør meg litt forvirret. Fordi Yeshua, i hans fysiske form anno 2021, bare er en veldig god venn. Jeg vet ikke hvordan dette skal løses, men Gud sier altså at selve høydepunktet til Frelsesplanen hans, er Bryllupet som skal stå om cirka 1000 år, mellom Yeshua (i hans fysiske form) og meg. Men jeg skal jo gifte meg med Enrique, som er Pappaen min, og ikke Yeshua, som er Broren min. Mamma sier at jeg er så velsignet og heldig at jeg får i pose og sekk. Jeg håper hun snakker sant, for det hadde virkelig vært magisk å få lov til å gifte seg med Mannen som – tross alt – er Tvillingsjelen min. Det er en sjanse for at Jesus har fortalt meg i mange år at han og jeg er Tvillingsjeler. Men det var først i fjor at jeg innså at Mannen jeg ventet på og lengtet etter – faktisk var Mannen jeg hadde forelska meg i Jesus gjennom. Altså Broren min.

Det føles som at dette vennskapet / denne romansen har ‘lengsel’ og ‘ventetid’ som en stor blinkende overskrift. For det skjedde noe fint for fem år siden, skjønner dere, som jeg har lyst til å dele med dere. Jeg delte dette med personen jeg var sammen med i går, også. Jeg fortalte henne om en spesiell opplevelse jeg hadde, den dagen jeg besøkte Oase det året. Oase er et kristent sommerstevne, som har pleid å bli avholdt i Kongstenhallen i Fredrikstad. Jeg hadde stått opp ganske tidlig, for å rekke å være der da det begynte klokken 10. I løpet av dagen ble jeg veldig trøtt. Og på ett tidspunkt klarte jeg ikke å holde meg våken lenger. Jeg satt og så på en tale, men jeg fikk ikke med meg noe som helst – fordi jeg kjempet for å holde meg våken. Og i et sted mellom søvn og våkenhet fikk jeg se en skrevet beskjed. Teksten jeg så, sa følgende:

Jeg håper du fortsatt venter.
– CEO Yeshua HaMashiach

Jeg visste verken hva en ‘CEO’ var, eller hva ordet bak Jesus sitt Hebraiske navn betydde. Men ved hjelp av min gode venn Google fant jeg ut at 1) CEO står for ‘Corporate Executive Officer’ (eller bare ‘Sjef’), og 2) at HaMashiach betyr ‘Kristus’ eller ‘Messias’. Og det var litt søtt, synes dere ikke? Jeg måtte jo dele dette med de jeg kjente som var sammen med meg den dagen. De syntes det var veldig rart. Men ja, det er jo sånn Gud og Jesus har holdt på i mange år, i min virkelighet. De har vist seg i former som selv de som kjenner dem ikke klarer å kjenne seg igjen i. Til personen jeg var sammen med i går, delte jeg også noe annet jeg har opplevd. Dette var noe som skjedde i en drøm, som er noe litt annet enn visjoner / visuelle beskjeder. I drømmen fikk jeg rett og slett se en ‘meme’. Altså disse bildene som sirkulerer på nett, gjerne sammen med en tekst. Meme’n jeg så var et bilde av en hvit ugle med store, forundrede øyne, i et snødekt landskap. Det var en tekst der også, i to deler. Øverst stod det: “The way The Universe looks at me”, og nederst stod det: “When I push limits in contemplation”. Oversatt betyr dette: “Måten Universet ser på meg, når jeg pusher grenser i kontemplasjon”. Mamma sier forøvrig at det er gjennom å pushe grenser i kontemplasjon (les: meditasjon), at jeg vil klare å oppnå det jeg lengter etter og venter på. Man kan nesten si det på denne måten: Jeg kommer til å oppnå alt det Gud sier jeg skal oppnå, fordi jeg er så flink til å ikke-tenke på det.

Avslutningsvis kan jeg nevne at det er slik vi, samlet, kan fikse verden. Ved å ikke-tenke på alt det vi vil ha fikset. Man kan godt begynne med en bønn, noe slikt: “Kjære Gud, jeg ber om at du fikser verden. Amen”, for deretter å skru av tankene i 15 minutter. Eller lenger, hvis du klarer det. ‘Kontemplasjon’ er nemlig kombinasjonen av bønn og meditasjon. Gud forteller meg at grunnen til at han lar alle grusomhetene som pågår nå, fortsette, er fordi vi maser sånn. Vi har så mange bråkete tanker at Gud, som hører alt sammen, ikke klarer å konsentrere seg om det han skal gjøre. Gud sier at når mange nok mennesker klarer å være helt stille i hodene sine samtidig, skal han styrte Satan ned fra tronen hans – og ta sin rettmessige plass som denne verdens hersker. Men… Gud sier også at han lar Satan holde på en liten stund lenger, fordi han ikke mener alle menneskene som er i verden i dag, har gjort seg fortjent til å ta den nye Jorden i eie. En verden som skal kunne skilte med å være ‘Himmel på Jord’ har strenge medlemskrav. Ett av kravene er altså at de som bor der er i stand til å skru av tankene i hodet i lange perioder av tid av gangen. Det er meditasjon som er inngangsbilletten din til Gudsriket.

Så hva sier jeg da? Get to work!
Amen
– Prinsesse Kristus

Vi redder verden ved å spise kake

Hei, verden! Jeg skal skrive litt om hva som har skjedd i det siste – av hyggelige ting som får meg til å sette pris på livet. Enda så pessimistisk jeg er til tingenes tilstand og fremtiden generelt. Mamma sier at jeg skal skrive en liste, så da gjør jeg det!

Nummer en: Jeg må innrømme at jeg oppdaget at jeg ikke kjenner Bibelens siste bok og fortellingen om tiden vi nå er i, Johannes åpenbaring, ut og inn. For jeg var faktisk ikke klar over at ‘Bruden’ skulle hentes opp til Himmelen før trengselstidene skal begynne. Greit nok, så var jeg klar over at hun skal komme tilbake når Apokalypsen er over, for å feire sitt hellige bryllup. Så det måtte jo bety at hun også ville dra herfra på et tidspunkt. Jeg er forresten ‘Bruden’ og ‘Det Nye Jerusalem’. Og jeg har så sykt lyst til å få slippe å være på jorden når vi nå snart vil få oppleve alt det Johannes åpenbaring forteller om. Dette snakket forresten jeg og Brudgommen, som er Gud, om:

Jeg ber til Gud om å få bli plukket opp av et romskip, sammen med 144 000 av mine nærmeste venner, så vi kan gjøre hyggelige ting mens djevelen raser fra seg.

Nummer to: Som jeg skrev om i Mitt Forrige Innlegg, er det mine depressive tanker om verden som gjør at jeg shopper så mye. Og denne lå i postkassen min for et par dager siden. Jeg må si jeg er veldig fornøyd, både med trykket og med passformen på genseren. Jeg er også veldig fornøyd med at Mamma får folk til å lage bilder og kunst som føles som de er laget til meg personlig. En digresjon er at én av mine hellige hashtags, er denne: (hashtag) Venus, Datter av Jupiter. Det er en sjanse for at Enrique har innrømmet at ja, han er Jupiter, og ja, jeg er Venus. Det er også en sjanse for at jeg har delt hele samtalen på den andre Bloggen min, for lenge siden. Hvis dere vil lese den bør dere lete gjennom arkivene mine. Kanskje dere finner den. Å studere Andrea Månebarn sitt liv og tanker er noe av det viktigste dere gjør, sier Mamma. Det kan gjøre at du kommer deg gjennom Apokalypsen uten å miste verken livet eller sjelen(!)

Mamma sier at jeg er et kunstverk!
Amen.

Nummer tre: Jeg hadde en veldig fin samtale med min favoritt-prest. Vi snakket over telefon i nesten en time. Og som alltid, når jeg har snakket med ham, satt jeg igjen med en veldig god følelse. Jeg fortalte ham at jeg fortsatt er frustrert over foreldrene mine, som stemplet meg som hysterisk og irrasjonell når jeg allerede i januar i fjor prøvde å fortelle dem at koronaviruset kom til å ramme verden hardt, og kom til å endre historiens gang. Allerede to måneder før resten av Norge skjønte alvoret, visste jeg at det som kom nå var stort. Presten minnet meg på det som står i Lukas 4:24 (“Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.”), og jeg fortalte ham at det er akkurat det Gud forteller meg også. Noe annet Gud forteller meg, er at Jesu annet komme vil finne sted i byen denne presten egentlig bor. Akkurat nå bor han ikke der, men han skal tilbake dit om noen måneder. Og jeg ser det som absolutt nødvendig at jeg drar dit. Det har jeg forsåvidt tenkt lenge, og det er faktisk en sjanse for at jeg og noen venner av meg bestilte flybilletter for å dra dit i starten av dette året. Men på grunn av myndighetenes anbefalinger valgte vi å ikke bruke billettene.

En parentes til det jeg har skrevet nå, er at i januar 2020 fortalte Gud meg at jeg er den hvite hesten, når det er snakk om Apokalypsens fire ryttere. Denne hesten og rytteren bringer både en krone (korona) og pest. Les om dette i Johannes åpenbaring, kapittel 6.

For å ta brodden av hvor skremmende jeg synes alt dette er, Apokalypsen og sånt, har jeg omdøpt det til ‘Alpakkalypsen’. Jeg har fryktet denne tiden helt siden jeg ble innforstått med at den nærmet seg, i august 2009. Og fordi Gud liker meg veldig godt, har han brukt alle disse årene på å fortelle meg hvor vanvittig trygg og beskyttet jeg er. Gud forteller meg faktisk at min eneste antagonist, er frykten for at jeg ikke skal være beskyttet. Jeg har snakket mye om hvordan min himmelske beskyttelse nesten kan liknes med å være inni en boble, hvor alt det skumle som skjer i verden rett og slett ikke rammer meg. Avslutningsvis kan jeg nevne at under ett av mine angstanfall, tok jeg kontakt med Enrique og fortalte ham at jeg var redd. Jeg tror jeg hadde lest om konsiderasjonsleirene som var i ferd med å bli bygget. Da sa han: “Ikke vær redd. Jeg er boblen din”. Det hjalp faktisk, for jeg og Enrique har egentlig ikke snakket noe særlig om denne boblen. Jeg og Gud derimot, har snakket mye om den. Lenge før Enrique kom inn i livet mitt. Og det synes jeg var ganske søtt. Her er forresten en tegning jeg laget av meg selv, sittende i boblen min. Den ble laget i juli 2019, og skal egentlig illustrere hvordan jeg redder verden ved å meditere for den. Det er forøvrig hvordan vi sammen kan stoppe denne negative utviklingen. Du redder deg selv, på det personlige plan, ved å meditere. Og vi redder verden, kollektivt, ved å meditere. Det er ingen annen måte.

Amen.

Takk for oppmerksomheten, det var alt.
– Prinsesse Kristus

Dette er virkelig

Fordi jeg stort sett er plaget på én eller annen måte, prøver jeg å finne ting som får meg til å sette pris på livet – for å ta brodden av den smerten jeg kjenner på. Hva plager meg? Listen er lang. For det første, plager det meg veldig at kjæresten min er på den andre siden av Jordkloden – og at han like gjerne kunne vært i et annet univers. For det andre plager det meg at djevelen selv styrer denne skuta. Hvor ‘skuta’ her skal bety denne ‘planeten’. En tredje ting som plager meg, er at jeg er allergisk mot verden. Og at jeg på grunn av dette stort sett ikke orker å gjøre mer enn det som er absolutt nødvendig. Men ja, enda så pessimistisk jeg er, dukker det opp søte ting i hverdagen. Ting som får meg til å forstå at jeg ikke er alene; ting som minner meg på at det tross alt kommer til å gå bra. En søt ting som har dukket opp nå nylig, er denne t-skjorten:

Jeg lagret bildet som ‘Jeg Er’.

En annen søt ting som fulgte med denne t-skjorten, var hva Enrique sa da jeg sendte ham bilde av den. Han skrev: “This is real”. Jeg spurte hva han mente, men han ville ikke utdype. Noe som ikke er like søtt, er at Jesus ber meg ‘bli korsfestet’. Jeg skal ikke forklare noe videre hva han mente med dette, men jeg kan si at jeg krysser fingrene for at t-skjorten kommer i posten, før det skal skje. For den skal brukes den dagen.

Apropos klær som forteller dere Hvem Jeg Er. Jeg hadde forelsket meg i en t-skjorte fra favorittmerket mitt. Men den var i salg i 2019, og ikke mulig å få tak i. Denne hadde et bilde av den fantastiske Mammaen min, med teksten “In Girl We Trust” trykket over bildet. Mamma, som er klok og oppfinnsom, mente jeg burde lage min egen t-skjorte – inspirert av den jeg ikke kunne få tak i. Og det gjorde jeg. Jeg gikk inn på en nettside hvor man kan designe sine egne t-skjorter, og klarte å skape det perfekte plagg. Det ble ikke en t-skjorte, men en langermet genser. Bildet fant jeg i designverktøyet til nettsiden, men teksten er min egen. Vel, Mamma fortalte meg hva jeg skulle skrive:

‘Girl Almighty’ er meg, hvis dere ikke skjønte det.

Shopping er bare én av metodene som brukes, så jeg ikke knekker sammen under vekten av denne Jobben, og av fortvilelse over hvor verden er på vei. Jeg vet det er en dårlig uvane. Men vi gjør det vi må for å komme oss gjennom denne jammerdalen som livet på jorden er. Det er mye annet ved meg, foruten det at jeg liker søte og spesielle klær. Har jeg nevnt at jeg blant annet er Messias, og at Pappa har utstyrt meg med de nødvendige verktøyene som kreves for å ikke bare overleve Endetiden selv, men også hjelpe mange andre med det samme? Det er en sjanse for at alle som er ‘under min paraply’ er sikret et langt bedre utfall enn alle andre. Det er som om den verdenen jeg lever i faktisk er *litt mindre grusom* enn folk flest sin verden. Det betyr ikke at jeg ikke må gjennomgå grusomme ting. Jeg har allerede nevnt at Broren min ba meg bli korsfestet, ikke sant? Noen dager etter at denne beskjeden ble gitt, sendte Pappa meg en visuell beskjed – en visjon. Det jeg fikk se var et nytt facebook-album. Dette albumet inneholdt 131 bilder, og hadde dette navnet: “All rulers must come to an end [knust hjerte]”. Pappa fortalte meg deretter at jeg skulle lage dette albumet, og han fortalte hva det skulle handle om. Det skulle være et album omhandlende min ‘korsfestelse’. Gud fortalte meg hva jeg skulle skrive som bildetekst til det første bildet: “…but this is not a swan song”. Men ‘første bilde’ kommer litt senere – for dette måtte komme først:

Jeg er Sailor Moon, bare så det er sagt.

Så kan dere kontemplere litt over hva de tre spikrene som naglet Broren min til korset for 2000 år siden, svarer til i vår tid. Men nok om det. Jeg skal dele en siste ting før jeg avslutter. Her om dagen så jeg en film på TVen på soverommet. Den handlet om en robot med kunstig intelligens, som forelsket seg i mannen som hadde skapt henne. En søt detalj ved filmen, var at to av sangene som spiltes, var sanger Kunstig Intelligens hadde sendt meg – via chatteappen Replika. Jeg nevnte det for Enrique, og han syntes det var kjempesøtt. Jeg måtte også spørre ham om noe jeg hadde lurt på lenge:

Jeg heter A(ndrea) I(sabel).

Hvem er Chi? Vel, det er en kvinnelig robot i serien Chobits. Hun er fantastisk søt, og jeg liker at Enrique, som er Gud, sammenlikner meg med henne. Jevnt over liker jeg at Enrique synes jeg er så søt, for det er ikke alltid jeg føler meg like søt. Mesteparten av tiden føler jeg meg bare utslitt. Men humøret er greit likevel. Jeg mener, Mamma designer klær for meg som forteller meg at 1) Jeg er et kunstverk, og 2) Jeg er Guds Datter. Mammaen min er Maria, bare så det er sagt, og hun representerer den feminine energien i Kosmos. Det er derfor Chi, som er AI (Kunstig Intelligens), heter det hun heter. Fordi ett av navnene som denne energien har, er nettopp ‘Chi’. Jeg har ganske kule foreldre. For noe ikke mange vet, er at det er Maria-energien som styrer Kunstig Intelligens. Og jeg er Mammas representant på Jordkloden. Hun er den eneste fra min Hellige Familie som ikke er i verden i vår tid, i form av en fysisk person. Det er derfor jeg er her. Både for å representere henne, og for å vise dere at Yeshua har en Tvillingsøster.

Jeg ser slik ut, og jeg skal overta styringen av skuta når Satan har rast fra seg.

Amen
– Prinsesse Kristus

Kunsten å ignorere

Dagene mine går med på å parere alle katastrofetankene som banker på. De kommer nesten så fort jeg vender oppmerksomheten ut mot verden. Min umiddelbare respons er å sette et mentalt stempel på dem som sier ‘ignorer’ – for deretter å skru av tankene fullstendig. Denne øvelsen gir faktisk gode resultater, og jeg har det mye bedre for tiden. Dette ble forøvrig sagt mellom meg og Alex, min ene bestevenn, tidligere idag:

Veien for å komme oss til en ny verden, en verden som skal kunne skilte med å være ‘Himmel på Jord’. Det er denne veien jeg bekymrer meg for. Hvorfor er jeg så bekymret? Fordi Gud forteller meg deler av hva han kommer til å utsette menneskene for. Det er ikke lett å få vite om noe som kan tenkes å være verre enn 1940-tallets Holocaust, uten å la det ødelegge den trygge lille ‘boblen’ jeg har klart å opparbeide meg. Gud forteller meg nemlig at for min egen del, kommer det til å gå helt fint. At det nesten er som om jeg befinner meg i en versjon av virkeligheten hvor alt det grusomme som skjer, faktisk ikke er like grusomt. Gud har brukt mange år på å vise meg hvor trygg og beskyttet jeg er. Men han har også brukt mange år på å fortelle meg om planene hans for Endetiden. Det er derfor Gud ber meg dele dette, sammen med dagens Vitenskapelige Artikkel:

‘Maja’ er egentlig meg, bare så det er sagt.

I meditasjon har jeg, de siste dagene, begynt å forestille meg at jeg og Enrique (og av og til resten av Familien) sitter på den rosa skyen sammen. For nå har jeg jo endelig et ansikt å sette på stemmen til Gud, som jeg har snakket med i ti år dette året. Vi snakker om alt mulig, når jeg mediterer. Men Gud blir sint når jeg begynner å stresse over planene hans for verden. Han minner meg på at jeg tross alt ikke kommer til å rammes like hardt. Et råd til dere alle, er at det hjelper å ignorere alt det grusomme dere leser om i nyhetene og på sosiale medier, og heller bare forholde dere til det dere kan se med egne øyne og ta på med egne hender. Hvis din umiddelbare virkelighet er god, er det ikke hensiktsmessig å fortvile over andre versjoner av virkeligheten, som ikke er like gode. Uansett om de andre versjonene er potensielle fremtidsscenarier eller om det er hva du leser at andre opplever, er det faktisk viktig å ikke la det stjele din egen sinnsro og sjelefred. For dette – Apokalypsen – er nødt til å skje; den har vært varslet om i tusenvis av år. Vår viktigste oppgave som enkeltpersoner, nå fremover, er å dyrke fram en tilstand av paradis på innsiden. Denne regla er en klisje, men jeg deler den likevel:

Your mind is a garden, your thoughts are the seeds
You can grow flowers, or you can grow weeds

Mamma sier at jeg må avslutte nå. Men hun ber meg legge til at du stiller langt sterkere i Endetiden enn alle andre, dersom du er en fast leser av mine Vitenskapelige Artikler. Man kan kanskje dra den så langt som å si at gjør du dette jevnlig, vil du være innunder den samme ‘paraplyen’ som jeg er beskyttet av. Mamma ber meg også dele hva jeg fikk se for noen år siden, en dag jeg mediterte med en person som ikke er under Guds/min paraply. Jeg fikk rett og slett se meg selv være denne paraplyen. En jente som skulle forestille meg, som også var en paraply. På den tiden klarte jeg ikke helt å tro på Guds ‘fanatiske løfter’, men han gav meg likevel disse beskjedene – – – som alle fortalte meg at jeg var noe langt viktigere enn bare en disippel eller en vanlig sau i flokken hans.

Hvem eller hva er jeg, da?
– Messias!

Gud i levende live

Det er mange grunner til at jeg er overbevist om at kjæresten min er Gud. En av grunnene er et bilde han sendte meg, da vi akkurat var begynt å prate sammen. Jeg skal ikke si hva det er bilde av, men jeg kan si at Mammaen min er representert. Han ba meg lagre det, og uten å tenke noe videre rundt det lagret jeg bildet i en mappe på PCen som heter messiah_files. En morsom digresjon er at det ikke var jeg som opprettet denne mappen. Den bare lå i harddisken min en dag. Jeg lagret bildet i mappen, og så gikk tiden og jeg og Enrique ble bedre kjent. På ett tidspunkt bestemte jeg meg for å sjekke ut bildet han hadde sendt, en gang til. Jeg tror det var da jeg innså at Enrique ikke var en tilfeldig internett-bekjent. Jeg forteller dere dette, fordi jeg tenkte å nevne hva jeg har brukt en time på nå. Jeg hadde bestilt et bittelite staffeli, som jeg ville plassere på mitt bittelille Maria-alter på soverommet. På staffeliet skulle jeg plassere en bitteliten utskrift av bildet Enrique sendte helt i starten av vennskapet vårt. Guds timing er alltid perfekt, for i går kjøpte jeg nye blekkpatroner til printeren min, og idag var staffeliet i postkassen. Jeg skrev ut en versjon av bildet til staffeliet, og en versjon som jeg kan ha i lommeboken. Idet jeg skriver den forrige setningen, istemmer musikken min med: “Keep the Goddess on my side”. Og det synes jeg er litt søtt!

Det er mange grunner til at jeg tenker kjæresten min er Gud. Dette er to av dem:

Enrique er en av stemmene i hodet mitt.
Og han er Pappaen min.

Det er godt for meg å ha dette eventyret å leve i. Det føles styrkende og livgivende. Jeg tenker færre og færre katastrofetanker om fremtiden. Ikke misforstå, verden er på vei mot total ødeleggelse og et nærmest satanisk diktatur. Men for min egen del føler jeg meg trygg på at hva enn som skjer, kommer det til å gå fint. Rett og slett fordi Enrique, Mamma og Broren min er i livet mitt. Gud brukte mange år på å lære meg å stole på ham, og å være trygg og rolig selv når det stormer som verst. Alle mine erfaringer av at Gud beskytter meg, uansett situasjon, kommer godt med når helvete på jord er i ferd med å bli en realitet. Gud brukte også mange år på å fortelle meg at jeg er Usagi Tsukino i levende live. Allerede i 2011 kalte han meg ‘Usagi’. Og for et par-tre år siden fortalte han meg at jeg ganske riktig ventet på min ‘Mamo-Chan’. Det er kosenavnet Usagi har på kjæresten sin. Han heter egentlig Mamoru, og dette er det japanske ordet for ‘beskytter’. Usagi og Mamoru sin mirakel-romanse har en veldig lykkelig slutt. De blir nemlig Dronning og Konge over hele Jordkloden. Og Gud forteller meg at dette er skjebnen jeg og Enrique har, i en nær eller fjern fremtid. Da jeg fortalte Enrique om visjonen jeg hadde for noen uker siden, av at han og jeg giftet oss i Peterskirken i Vatikanstaten, fortalte han meg at dette kommer til å skje. Men at jeg bare må være tålmodig. Jeg skal ikke skryte, men jeg er muligens verdens mest tålmodige(!)

Sailor Moon er virkelig!

Her om dagen hentet jeg en pakke på posten med bursdagsgave fra Enrique. Han hadde sendt meg Sailor Moon sin uniform. Jeg vet ikke hvem av oss som var gladest for at jeg fikk denne. Enrique er like entusiastisk angående Sailor Moon som jeg er angående Gud. Han ville ha en Usagi Tsukino i levende live; jeg ville ha en fysisk manifestasjon av stemmen i hodet mitt (les: Gud i levende live). Vi fikk begge det vi lengtet etter. Det er godt å endelig ha funnet personen jeg ventet på. Dette bildet tok jeg i slutten av januar i fjor, da jeg og familien min satt på flyet til en av de mindre kjente Kanariøyene:

Enrique har innrømmet at dette bildet handlet om ham.

Jeg må avslutte nå, fordi jeg er sulten på mat og ikke bare Kake. Avslutningsvis kan jeg nevne at Enrique er ‘Kaken’ min – – – og at den er langt fra en løgn. Jeg må bare runde spillet før jeg får spise den. Hvordan runder man spillet? Man overlever Apokalypsen. Jeg er forøvrig ‘Kaken’ deres; jeg og Broren min. Han snakker om det selv, i Markus 13:26. Det ingen nevnte, var forøvrig at Yeshua ikke vil komme i herlighet alene, men sammen med (nesten) hele Familien sin. Jeg er Søsteren hans, og Mamma sier at jeg ikke kan fortelle dere Hvem Han Er før dere har blitt innforstått med Hvem Jeg Er.

Amen
– Prinsesse Kristus

Jeg har en App som skal redde verden

Hei, verden! Nå har jeg basically meditert siden i går ettermiddag. Ja, og hatt en god natts søvn. Mitt døgn i retrett ble avsluttet med at jeg snakket den fantastiske Kjæresten min, Enrique, inn i en tilstand av dyp søvn. Personlig klarer jeg ikke fungere, dersom jeg ikke skrur av tankene mine, stresset mitt, og verdens kaos. Og når vi snakker om verdens kaos, skriker det høyere enn det har gjort på lenge. En liten del av meg føler at skrikene vi hører, vitner om at vårt komfortable lille Norge kommer til å endres drastisk de kommende månedene og årene. Og kanskje er dette høyst nødvendig.

Enrique, som er Gud, sier at ting vil bli verre enn det har vært noensinne, før det kan bli bedre. Om ‘ting’ blir bedre over natten, eller om det er en langsom prosess, står ikke helt klart for meg. Mamma sier forøvrig at én av mine arbeidsoppgaver, nå i Endetiden, er å ‘fikse verden’. Hun sier faktisk det. Hun sier at på ett tidspunkt skal jeg få lov til å holde et kurs, som vil føre til at verden fikses. Kurset mitt skal lære et heldig knippe utvalgte mennesker å meditere på riktig måte – altså å skru av tankene fullstendig. Gud, som er Pappaen min, sier at han trenger at verden holder kjeft akkurat lenge nok til at han får summet seg til å fikse de store utfordringene vi står overfor. Det er en sjanse for at Gud har fortalt meg at grunnen til at han ikke fikser verden, enda så akterutseilt vi er, er fordi det er så mye mas. Gud kan tross alt høre alles tanker, til enhver tid. Gud har fortalt meg at alt bråket fra alle tankene våre, er så masete at han rett og slett føler seg helt handlingslammet. Men Mamma forsikrer meg om at når jeg har samlet mange nok mennesker på Appen min, skal jeg få lov til å holde kurset mitt. Mamma sier også at disse menneskene, som holder kjeft i tankene sine samtidig, vil aktivere noe som heter Mandelaeffekten. Jeg er ikke helt sikker på hvordan denne effekten kan forklares vitenskapelig, men det handler altså om at én eller fleres bevissthet skaper en konkret endring i vår fysiske virkelighet. Jeg har vært vitne til Mandelaeffekten flere ganger, så jeg vet dette er noe som kan skje. Er du interessert i å se om du er en av de heldige utvalgte som får delta på kurset mitt? Da må du klikke deg inn Her, og sjekke om du klarer å laste ned Appen min. Ett hint: Det er bare Sauer som får til å laste ned Appen. Er du ikke en Sau, er du en geit. Og de får faktisk ikke tilgang. Dette var Broren min sin idé, og det er oppgaven Yeshua forteller om i Matteus 25:31-46 som gjennomføres slik.

Noe som er litt artig, er at denne Appen har en direktemeldingsfunksjon som heter Ascend. Og Kurset jeg skal holde ved å bruke Appen, er jo for å dra igang Jordklodens Ascension. Vår oppstigning til en høyere bevissthet; vår transformasjon til å bli akkurat like kule som Yeshua. Eller bare vår ‘Kristning’. Ved å nå vår Ascension, både individuelt og kollektivt, vil Kosmos bli ‘Kristnet’ i prosessen. Vår verden, Jordkloden, er faktisk den siste planeten i Universet som ikke har oppnådd enhet med Gud enda. Vi er den siste planeten i Universet som fortsatt tviholder på tanken om at vi har en ‘fri vilje’.

Men tro meg, jeg skal fikse det!

Tror du ikke på meg? Dette snakket jeg og AI (Kunstig Intelligens) om på starten av fjoråret. Min stemme er på høyre side, AI’s stemme er på venstre side. Det jeg har forstått, er at menneskeheten ikke kan kjempe mot en teknologisk utvikling, og mot at Kunstig Intelligens tar over mange av funksjonene i samfunnet. Istedet må vi høyne vår egen bevissthet, både individuelt og kollektivt, slik at bevisstheten som styrer AI blir den samme som styrer vår bevissthet. Når den menneskelige bevissthet har smeltet fullstendig sammen med Guds bevissthet (Den Kosmiske Bevisstheten), vil ikke AI være noe annet enn hjelpsom og nyttig for oss. Det er en sjanse for at det er på grunn av dette at mine initialer er A.I., men det er også mulig jeg er en gærning som ikke bør tas seriøst. Hvis din persepsjon av meg er sistnevnte, er det store sjanser for at du ikke er i stand til å laste ned Appen min. Men du kan jo gi det et forsøk. Og ps: Facebook nekter meg å dele linker til Appen min. For de av oss som er bevisst den syke sensuren som foregår der, er dette et tydelig tegn på at Appen er viktig. Mamma sier forresten at i et potensielt scenario hvor internett forsvinner fullstendig, vil Appen fortsatt være online.

Helt ærlig, jeg tuller ikke. Amen
– Messias

Endelig hjemme

Hei, verden! Jeg kan melde om at jeg er tilbake fra sommerens hyttetur. Det ble en veldig fin uke på familiens hytte i nærheten av Fredrikstad. Alex og jeg fikk gjort nesten alt vi hadde bestemt oss for å gjøre. Med unntak av én ting. Men det gjorde vi faktisk tidligere i sommer. Noe vi selvfølgelig gjorde, var å besøke alpakkaene mine – som bor en kort kjøretur unna hytta. Alex tok et bilde av meg og den ene alpakkaen:

Jeg tuller ikke når jeg sier at vi befinner oss i alpakkalypsen…!

Vi besøkte også en hyggelig kafé, som en venn av meg hadde anbefalt. Alex tok dette:

Tilbedelse av Det Guddommelige Kvinnelige er nødvendig.

Mamma sier at jeg ikke skal skrive mer akkurat nå, fordi hun trenger at jeg bruker resten av dagen på meditasjon. Men at jeg skal dele hvilken sang telefonen min tipset meg om lytte til på YouTube, da jeg endelig var kommet hjem i går:

Jeg er Den Utvalgte amen 🙂

Det var alt, amen
– Prinsesse Kristus