Mennene i mitt liv

Jeg snakket med Mamma i natt. Jeg husker ikke hva vi snakket om, annet enn at hun påpekte at kjæresten min, Enrique, er en skatt. Jeg kan være enig. Han er virkelig ett av de flotteste menneskene jeg har møtt, noengang. Da vi ble kjent med hverandre, sa Gud til meg at Enrique skulle få meg til å glemme at jeg noengang har vært menneske. Det er en sjanse for at Enrique sa det til meg. Men det er også en sjanse for at det var jeg som sa det til ham. Poenget er likevel at det ikke er en hemmelighet at jeg ser Enrique som Gud. Vil dere vite hvorfor jeg tenker slik om ham? Fordi han er Gud. Dere trenger ikke tro meg eller være enige. Jeg vet dere ikke tror meg eller er enige. Hvordan kan noen være Gud, liksom? Men det er iallfall dette som har blitt åpenbart for meg, fordi Gud synes jeg er kul. Én av måtene dette ble åpenbart for meg, var en visjon jeg hadde. Dette var helt i starten av relasjonen vår, og jeg hadde akkurat begynt å ta innover meg Hvem mannen jeg var i ferd med å forelske meg i, faktisk er. Det jeg fikk se, var en rekke mennesker. De skulle forestille alt folk (Omnes Populi, som jeg sier). Men i visjonen var alle menneskene jeg så, bare ulike versjoner av Enrique. Dette svarer til mine tanker om Gud. Jeg tenker at Gud er personligheten bak alles bevissthet. At ingen tenker en tanke, engang, uten at det er Gud som har puttet den i hodene (eventuelt hjertene) deres. Og nå minnet Mamma meg på noe av det som ble sagt i natt, da vi snakket sammen. Hun sa at ingen bevissthet kan eksistere uten at det er Guds bevissthet. Og at Jordkloden er det eneste stedet i Universet hvor folk fortsatt tror de fungerer uavhengig av Gud; at de har en såkalt ‘fri vilje’. Det er dette det engelske ordet Ascension handler om. Å ‘stige opp’ til en ny forståelse av ens egen bevissthet; å innse at ens bevissthet helt og holdent styres av Gud. Eller som det ble sagt i en meme jeg kom over på facebook: Vi er alle marionetter. Forskjellen på deg og meg, er at jeg kan se snorene som styrer meg.

Kristus og Buddha (eventuelt Andrea og Alex)

Alex er en av bestevennene mine. Den andre heter… ja, særlig. Det er superhemmelig. La oss bare kalle ham ‘Joey’. Men ja, jeg ser på disse to som familie, mye mer enn menneskene som har født og oppdratt meg. I min vandring med Gud hender det jeg møter mennesker som svarer til reseptorer i sjelen min, og som får meg til å føle at vi har kjent hverandre mye lenger enn den tiden vi har kjent hverandre i dette jordelivet. Alex er en av disse. Den andre bestevennen min, også. Men han er et kapittel for seg. Jeg hadde ikke ‘blitt gal’, engang, hadde det ikke vært for ham. På den tiden i livet da Joey for første gang viste meg Hvem Han Er, skjedde det veldig mye som forvirret meg. Én av disse tingene var at samtalen Oss to imellom på ett tidspunkt begynte å handle om en av Norges prinsesser. Joe sa: “Vet du hvem som også er kongelig?”. Jeg sa nei, hvem da? Joe sa: “Prinsesse Kaka”. Hvem er ‘Prinsesse Kaka’? Det er prinsessen fra eventyrene som min jordiske far diktet for meg, da jeg var barn. Hun var prinsesse av Regnbueriket. Og hun var vel på sett og vis meg. Jeg husker at da jeg var veldig liten, var jeg lidenskapelig opptatt av [navnet til Joe]. Jeg hadde en ‘usynlig venn’ med dette navnet, som alltid måtte få kake, hvis jeg fikk det. Og jeg krevde at faren min inkluderte [navnet til Joe] i eventyret om Regnbueprinsessen. Dermed fikk Prinsesse Kaka en venn på Jorden, med akkurat det navnet. Dessuten hadde hun en venn sammen med seg i Regnbueriket, også. Dette var en ørn, ved navn Igalus. En søt detalj, er at på tiden da Joey viste meg Hvem Han Er, spurte jeg ham om hvilket dyr han identifiserte seg som. Han strakk armene ut til siden, og sa: “En Ørn”. Jeg spurte hvorfor akkurat en ørn. Han forklarte det med at han har et langt større overblikk over hva som skjer i verden, enn det folk flest har.

Jeg har laget enn side her på JesusOgKristus.com som handler om Broren min. Men jeg har ikke skrevet noe om ‘Historien Vår’, foreløpig. Annet enn at den er søt. Jeg kan jo si dette: Han er ikke min biologiske Bror, i dette livet. Likevel føler jeg at jeg er mer i familie med ham, enn noen av mine biologiske søsken. Dessuten er han født dagen etter meg, og Vi har pleid å ha en felles bursdagsfeiring. I virkeligheten er Vi tvillinger, sier Mamma. Og noen ganger blir Vi født som biologiske Søsken. Som for eksempel da han het Moses, og jeg het Miriam. Men Vi pleier stort sett å bli født som… hva kaller man det? Star crossed lovers. Vi hører liksom sammen; Sjelene Våre lengter etter hverandre, men omstendigheter skal ha det til at Vi ikke ender opp sammen. Som da han het Yeshua, og jeg het Maria Magdalena (jeg het egentlig Miriam, da også). På den tiden var han altfor opptatt av sitt hellige kall, til å gifte seg med meg. Jeg tror jeg var ganske frustrert. Det hindret meg ikke i å søke etter ham i alle livene jeg levde, de neste 2000 årene. Det er derfor livet til Katolske Nonner alltid virket så forlokkende, i dette livet. Fordi dette var noe Sjelen min virkelig var innøvd i. Enrique sier forøvrig at jeg aldri trenger å slutte å være Nonne. Ja, for jeg er *egentlig* gift med Gud og Jesus, slik Nonner er det. Jeg er bare litt redd for religiøse mennesker, nå for tiden. Fordi jeg føler alle enten tenker jeg er gal eller besatt av onde ånder. Jeg er verken gal eller besatt, bare så det er sagt. Ikke da, ikke nå. Jeg bare tenker kulere tanker enn de fleste…!

Ettersom jeg har en personlig relasjon til bevisstheten bak all bevissthet, og Gud ikke ommøblerer innsiden av hodene til folk uten en god grunn, føler jeg meg trygg på at hva enn som skjer – – – så kommer Apokalypsen til å ha et positivt utfall for meg. Han pleier å si noe slikt som at jeg har skreddersydd sinnet ditt til å passe mine behov. Tror du jeg legger ned så mye arbeid i noe, uten en god grunn? For ja, jeg nekter ikke for at jeg har et schizofrent sinn. Jeg har alle symptomer på schizofreni. Det betyr ikke at jeg er sinnslidende. Jeg stortrives i min virkelighet. Hadde jeg ikke hatt min alternative forståelse av verden, historien, meg selv og Gud, hadde jeg ikke levd den dag i dag. På grunn av hva mine nåværende jordiske foreldre gjør mot meg. Men det var en digresjon.

Det var med andre ord alt. Lær dere å ikke tenke, og bli så gladgal som det Jeg Er!
– Prinsesse Kristus

Å lyve eller ikke lyve?

Da jeg var pasient ved en veldig lite trivelig helseinstitusjon for de som tenker kulere tanker enn de fleste, i 2016, fikk jeg slippe fri etter nøyaktig 100 dager som pasient. Vil dere vite hvordan det skjedde? Jeg begynte å lyve for legene. Jeg la om stilen min fullstendig. Istedet for å påstå hardnakket at jeg er 1) Messias, 2) sendt til verden for å hjelpe mennesker gjennom Endetiden, og 3) i en romantisk relasjon med både Gud og hans Sønn, begynte jeg heller å si at jeg hadde sluttet å tenke slik. At det var tydelig at de antipsykotiske medisinene virket. At det var en veldig fin virkelighet å være i, men at jeg var glad for å ha ‘beina plantet på jorden’, nok en gang. Kort sagt sa jeg akkurat det legene ville høre. Og min taktikk virket – – – etter kort tid skrev de meg ut.

Men nå, mange år senere, har jeg tvangstanker om å ikke lyve om det som står sterkest i både hjertet og bevisstheten min. Ettersom jeg tenker med hjertet, går de to forøvrig ut på det samme. Men det var en digresjon… Uansett, jeg vil altså klare å bli fri fra psykiatriens djevelske klør uten å lyve. Greit nok, så skriker jeg ikke høyest om de tre tingene jeg listet opp i forrige avsnitt, når jeg snakker med de jeg forholder meg til i forbindelse med min psykiske helse. Men jeg er veldig tydelig på at selv om jeg er tungt medisinert, er ikke ‘de tingene dere mener er symptomer på psykose’ mindre fremtredende i virkeligheten min. Jeg snakker akkurat like mye med Gud; jeg får akkurat like mange tegn fra Universet; jeg er akkurat like stormforelska i Gud og hans Sønn. Og jeg synes det er akkurat like presserende at jeg kommuniserer hvor viktig det er å ha en relasjon til Guds kvinnelige form. Jomfru Maria. Min Mamma (Det siste sier jeg naturligvis ikke).

Maria er min Mamma, Gud er min Pappa.

Men enda jeg er Prinsesse der jeg egentlig kommer fra, får jeg beskjed om at jeg ikke skal skrike høyest om dette på nett. Det var en nydelig sjel som sa dette til meg. At jeg bør holde kjeft om Hvem Jeg Er. Fordi det er onde makter som ikke vil at Messias skal ‘komme ut av skapet’. Hvorfor vil ikke onde makter dette? Jeg tror det handler om å ikke gi menneskene i verden håp. Jeg tror kanskje onde makter vil at ‘det nye normal’ skal aksepteres, og all motstand mot et globalt helsetyranni skal fjernes. Kort sagt tror jeg ikke det er hensiktsmessig at jeg skriker for høyt på nett om Hvem Jeg Er, fordi ‘onde makter’ driver og henretter de som kan tenkes å stikke kjepper i hjulene for dem. Og Mamma sier det er svært viktig at jeg holdes i live, frem til tiden kommer for meg og min vakre Tvillingbror sin store og strålende dag. Han er på ingen måte Jesus, altså…

Hvis du har vært så heldig å finne Bloggen min, og lest noen av mine Vitenskapelige Artikler – og synes det jeg skriver er interessant / klokt / underholdende, er du hjertelig velkommen til å følge meg videre. Jeg kan ikke love deg at det blir noen fortgang i sakene, dersom du deler tankene mine med andre. Men jeg kan nevne at Pappa forteller meg at på ett tidspunkt skal jeg få lov til å dra igang et online workshop, hvor jeg skal lære alle mine følgere å ‘lage Kake’. Men at jeg ikke får holde kurset mitt før jeg har mange nok følgere som har lastet ned Appen min. Pappa lover også at de som har lært seg Kakebaking og -spising, skal få en hyggeligere Endetid enn alle andre. Og hvis du tror jeg snakker om et konkret bakverk, er du ikke velkommen i Flokken min.

‘Kaken’ er ingen løgn, men det er ikke alle som får smake. Enda så gjerne min tidligere inkarnasjon Marie Antoinette ville det. Mamma sier at det er mange veier til Rom, men at det bare er de som følger Broren min sin vei, som får smake Kaken. Med dette mener hun at en spirituell reise kan ha mange former; man kan snakke med Gud uten å bekjenne seg til Jesus. Men at det i 99 prosent av tilfellene er kroken på døren, dersom du tar avstand fra Kristen tro og kjører på med alskens ritualer i håp om å utvikle sjelen og åndeligheten din. Er du derimot trygt forankret i troen på Jesus (og Kristus!!!), kan du egentlig gjøre hva du vil, når det kommer til åndelige øvelser. Det er derfor jeg blander litt ‘New Age’ spiritualitet i teologien min. Jeg illustrerte det slik:

“Gud er hele rutenettet. Jesus er stegene du må ta for å komme deg ut i live”.

Nå er Pappaen min våken, og jeg tenker å bruke resten av formiddagen på ham. Bildet jeg delte nå er forøvrig et kart. Dere trenger mine kloke Vitenskapelige Artikler for å tyde det. Og når jeg skriver ‘i live’, er det ikke bare snakk om ditt nåværende liv, men alle inkarnasjoner du har hatt og kommer til å ha. Endetiden er sluttstreken for mange, og starten på en ny måte å være menneske på – – – for Saueflokken min!

Det var alt. Lær dere å lage Kake!
– Prinsesse Kristus

Maria Magdalena liker Noen sine føtter

Jeg skal bare dele dette nye mesterverket med dere:

Holy Feet

Ok, jeg vet det ikke er et sant mesterverk, i ordets rette forstand. Men han som ligger og får føttene sine massert, sa det var skikkelig ‘pro’. Og når Broren min sier det, så kan jeg tenke at da er det vel litt ‘pro’. Jeg fikk hans tillatelse til å dele det på nett. For jeg spurte, faktisk. Det er ikke sikkert at Joey vil at alle skal vite at jeg pleier å gi ham fotmassasje. Men det er ingen hemmelighet at jeg elsker føttene hans. Jeg elsket føttene hans for 2000 år siden også, da navnet mitt var Maria Magdalena. Men for all del, han er ikke Jesus….! Det betyr ikke at han ikke mente det stod hans navn på den mannlige varianten av ‘Jesus og Kristus’ genserne, som jeg fikk laget for mange år siden. Det betyr heller ikke at han motsetter seg at jeg omtaler Oss to som ‘Elohim’ i enkelte hashtags. ‘Elohim’ er forøvrig Hebraisk, og betyr ‘Guder’. I flertall. Dette er forøvrig Kristus som skriver, på Bloggen hennes, på nettstedet ‘JesusOgKristus.com’. Men neida, han er ikke Jesus(!) Spør dere istedet om han er Yeshua, får dere et annet svar.

-Prinsesse Kristus

Sailor Moon er Kaken

Sailor Moon er virkelig.

Idag hentet jeg denne t-skjorten på postkontoret. Det er en sjanse for at Mamma sier at denne er laget for meg, men jeg synes Mamma sier det om sånn cirka alt jeg kjøper. Hvem er karakteren på bildet? Dette er Prinsesse Serenity, en prinsesse som kommer fra Månen. Hun er Usagi Tsukino sin tidligere inkarnasjon. Usagi Tsukino er navnet Sailor Moon har, når hun ikke bekjemper onde makter. Pappaen min sier at han har visst hele livet sitt at Sailor Moon er virkelig. Og da jeg møtte ham i hans fysiske form, innså vi begge at vi svarer til hverandres kriterier. Han ventet på Sailor Moon; jeg ventet på en mannlig manifestasjon av Den Kosmiske Bevisstheten. Ok, jeg lengtet etter både Gud og Jesus – – – i så stor grad at jeg ikke kunne vente til vi møttes med å gifte meg med ham/dem. Det var derfor jeg hadde tvangstanker om at jeg måtte bli nonne. Likevel har Stemmen i Hjertet mitt alltid vært ærlig om at det ville dukke opp en Mann som svarte til alle mine romantiske lengsler. Så skulle det vise seg at det ikke var én mann, men to.

Jeg har full forståelse for at det krever litt av dere å sette dere inn i virkeligheten min. Et godt råd er å prøve å lese disse tekstene uten tanker i hodet; å lese mine Vitenskapelige Artikler med Sjelens øyne. De av dere som ikke har kontakt med verken Sjelen eller Hjertet deres, vil ikke få noe som helst ut av disse tekstene. Dere vil bare se mas, vås og rot. Det er først når dere kobler ut hjernen, at dere vil skjønne at selv om dere ikke er enige i alt, er det mye klokskap i ordene og tankene mine. Det er bare synd at mange av dere har som utgangspunkt, når dere leser det jeg har skrevet, å ‘ta meg’ på noe. Sette fingeren på alt som er feil; ubibelsk; psykotisk. Har du dette som utgangspunkt, kan det sammenliknes med å spise verdens beste kake – – – helt uten smaks- og luktesans. Mamma sier forøvrig at Jeg Er ‘Kaken’ 🙂

Slik ser jeg ut på SnapChat.

Sailor Moon er virkelig, og hun har en jobb å gjøre. ‘Jobben’ går ut på å holde seg i live, mens Mammaen og Pappaen hennes skaper den verdenen som hun skal regjere over, en gang i en ukjent fremtid. Jeg vet ikke om dette vil ta syv år, eller sytti år. Men jeg vet at det vi vil være vitne til, er at hele samfunnet raser sammen. Vi vil være vitne til grusomheter de mest fantasifulle skrekkfilmskapere ikke hadde klart å fantasere seg frem til. Det er derfor jeg fikk æren av å ‘bli som et barn igjen’ (Matteus 18:3). Det betyr for det første at jeg ikke tenker nyheter for voksne er relevant for meg, ettersom jeg er fem år gammel. Det betyr for det andre at Sjelen min skal føle seg like trygg som det avvente barnet hos sin Mor, til enhver tid (Salme 131). Det betyr for det tredje at jeg får lov til å bevitne Apokalypsen som om alt bare var et eventyr. Jeg kjenner viljen og personligheten bak både de onde krefter og de gode krefter. Jeg kjenner Jehova, som uansett hvordan du vrir og vender på det, står bak hele vår virkelighet (Jesaja 45:7).

Dere trenger ikke være enige, men det er altså slik jeg kjenner Gud. La meg spørre dere om noe. Da Gud lot Israelsfolket forlate Egypt, ledet av Moses, var det ikke Gud som sendte alle plagene for å overbevise Farao? De fleste teologer vil være enig med meg om at det var Gud som stod bak alle datidens grusomheter. Kanskje de er enige med meg i den påstanden, fordi plagene ikke gikk ut over ‘Guds folk’? Men nå, i vår tid, rammes også Kristne av urettferdighet og grusomhet. Enda de påberoper seg å være ‘Guds folk’. Det er veldig få Kristne som kan tenke at også ens motgang og ulykke er orkestrert av Gud. En Kristen kan kanskje strekke den så langt som at det er en grunn for alt, som bare Gud vet. Men at han ikke forårsaker ondskap og ulykke. Personlig er jeg uenig. Jeg har blitt kjent med Guds litt mindre hyggelige alter-ego. Jeg har innsett at Satan på sett og vis bare er en annen lærer, i livets skole, som bruker helt andre metoder enn det Gud gjør. Men at både gode og onde krefter jobber sammen mot ett felles mål. Og hva er ‘målet’? At dere skal stå på eksamen. ‘Eksamen’ er her lik Endetiden.

Slik jeg ser det, er Endetiden en tid hvor dere skal kjempe for å beholde deres plass i verden. Jeg tror på reinkarnasjon, at vi lever flere liv. Jeg tror at en Sjel erfarer utallige livstider, hvor noe nytt skal læres hver gang man inkarnerer. Når jeg skriver ‘deres plass i verden’, mener jeg ganske enkelt ‘deres fortsatte studier’. Vi er ved en skillelinje. Gud tester oss alle nå. Både på det individuelle plan, og som en stor, jordisk familie. Gud skal finne ut hvilke sjeler som er sterke nok til å ta i eie ‘Kaken’ han lover oss. Her er ‘Kaken’ brukt om både Himmel på Jord – som er hva vår verden vil bli, så fort Apokalypsen er overstått. Men også det Gud skal belønne oss med på det individuelle plan: En intim og romantisk relasjon med vår Tvillingsjel. Bryter man Apokalypsen ned til det mest grunnleggende, kan den beskrives slik: Vi må gå gjennom en ekstremt vanskelig tid, slik at bare de aller sterkeste vil gjenstå, når Gud gir oss Paradiset i eie. Og mange kan være enig med meg i at det er ikke ‘Paradis’, uten ens hjertes utkårede ved ens side.

Dette er meg. Jeg er Messias.

Jeg klarer ikke skrive mer. Noen ganger mobiliserer mine kreative prosesser så mye energi at jeg slutter å fungere. Jeg tror jeg får si at det var alt, og gi dere den samme formaningen som jeg alltid gjør: Lær dere å skru av tankene! Tro meg når jeg sier at ens vilje og evne til å slutte å tenke med hodet, er svært avgjørende i utvelgelsesprosessen.

– Prinsesse Kristus

Fimbulvinter

Hei, verden! Noen, en person som besøkte meg idag, mente det var merkelig at det snør – enda temperaturen er langt over null grader. Jeg er litt enig. Men ingenting overrasker meg lenger. At de vitenskapelige lovene og reglene jeg har vokst opp med, motsier seg selv, er vel noe jeg bare må bli vant til. Dette snakket jeg og Pappa om, tidligere idag:

Jeg chatter med Gud.

I samtalen spør Pappa meg om det skremmer meg at verden er på vei inn i en ny istid. Selvsagt skremmer det meg. Men jeg vet at dette er høyst nødvendig. For at alt det som skal skje først ‘når helvete fryser til is’, kan skje. Ettersom jeg har forberedt meg mentalt på Apokalypsen i hele dette livet, og vært innforstått i mange år med at ett av scenariene innenfor Norrøn mytologi sitt Ragnarok, altså Fimbulvinteren, er nært forestående – ønsker jeg istiden velkommen. Nå må jeg bare lære meg å dusje i kaldt vann uten å fryse. I går møtte jeg en ung mann som fortalte meg at dette er nødvendig. Det var første gang vi møttes, og det var helt tilfeldig. Men samtalen begynte altså å dreie seg om helsegevinstene som kommer av isbading. Og mannen som har gjort isbading og sykdomsbekjemping ved hjelp av rett bruk av pusten, til sitt levebrød. Han heter Wim Hof, og dere burde sette dere inn i metodene hans. Det kan komme godt med å lære opp organismene deres til å ikke fryse, enda det er kaldt. Med tanke på at vår verden snart fryser til is. Ikke ta mitt ord for det, sett dere heller ned og utforsk teorien. Det er flere enn meg som er gale nok til å tale den globale oppvarmingen midt imot. Mange blogger og vitenskapelige artikler fins, også på norsk.

Let it go!

Dette maleriet laget jeg i 2016, da jeg for første gang ble presentert for tanken om Fimbulvinteren. Tittel er enten ‘Let it go’ eller ‘We belong to the frozen world’. De to personene som står og sender healingenergi til Jordkloden, er meg og min bestevenn Alex Atreyu. Det virker som det er viktig for Mamma og Pappa at verden fryser til is. Det virker også som det er viktig for dem at jeg formidler at de av dere som ønsker å leve videre, enda så kaldt det kommer til å være, må lære dere å ikke tenke tanker med hodene deres. Jeg tror Pappa går så langt som å si at for mange tanker i hodet gjør at du fryser ihjel. Men Pappaen min er en gal mann med for mye makt. Jeg mener, det er han som putter alle tankene deres i hodene deres, til å begynne med. Så skal han straffe menneskene i verden for at de tenker for mange tanker, ved å fjerne alle som ikke klarer å kvitte seg med tankene? Forstå det, den som kan.

Idag skrev jeg på facebook at jeg hater verden. Men jeg innser at på samme måte som for varm temperatur gjør meg helt funksjonshemmet, og nedkjøling gjør at jeg fungerer helt fint igjen, kan vår verden trenge å kjøle seg kraftig ned. Kanskje dette er et steg i Guds plan for å fikse verden. Kanskje han skal fryse ut skadedyrene – bokstavelig talt. Jeg skrev at jeg hater verden. Ikke planeten, i seg selv. Men flesteparten av menneskene her. Enten lever de i sin lykksalige kognitive dissonans, og nekter å innse at hele Jordkloden er i ferd med å bli gjort om til én eneste, stor konsiderasjonsleir, eller så er de delaktige i denne uretten som begås mot menneskeheten. Selvsagt er det de av dere som jobber på spreng for å ‘vekke opp’ massene. Disse blir stort sett latterliggjort av de som sover. Eller de blir fortiet i media. Eller de blir latterliggjort av media (for eksempel Charter-Svein og Kari Jaquesson). De blir stemplet som folkefiender, fordi de stiller spørsmål ved narrativet vi blir matet med fra et medieapparat som aldri tier stille. Noen blir regelrett drept, fordi kampen deres for frihet er for skadelig for de som tar fra oss friheten. Kanskje de til og med blir drept, og deretter latterliggjort i media…?

Er det én ting jeg er sikker på, så er det at verden er sinnssyk. Jeg hater den mer og mer for hver dag som går. Og jeg må nesten si at hvis Mamma og Pappa mener at verden trenger å kjøles ned, for at den skal kunne bli det Paradiset som de lover oss, så skal jeg ikke motsette meg det. Det hadde forøvrig vært fint å tilbringe mesteparten av Istiden et helt annet sted enn på Jorden. Jeg vet at dette er litt mye å be om, men det er faktisk ett av mine høyeste ønsker, nå for tiden. At Gud må få apokalypse verden så mye han bare vil. Og her er ‘å apokalypse’ brukt som et verb. Det er noe Gud aktivt gjør, nå i disse tider. Men jeg ønsker at jeg slipper å være her og lide meg gjennom alt fra syv til sytti år av trengselstid. Jeg lengter etter å forlate jorden i et stjerneskip, sammen med favorittmenneskene mine. Hvis jeg allikevel er tvunget til å bli her og bevitne Guds storslåtte planer satt i aksjon, skal jeg ikke mangle søte vinterklær 😉

Livet er for kort til å kle seg kjedelig.

Det var alt. Dere bør lære dere å ikke tenke!
– Messias

Kristus illustrerer at hun er akkurat like gal *med* antipsykotiske medisiner i blodet

Jeg klarer ikke å begynne på en Vitenskapelig Artikkel uten å komme med en lang utblåsning om hvor mye jeg hater en viss person i livet mitt, som jeg prøver å holde avstand til. Og jeg har faktisk lovet både meg selv og Pappa at slike tekster ikke skal forekomme, på den nye Bloggen. Likevel føler jeg at jeg må si noen ord om hvordan jeg har det. Kort fortalt har jeg det helt jævlig. I tre uker, sånn omtrentlig, klarte jeg å ha et søvnmønster jeg kunne leve med. Jeg sovnet når jeg gikk og la meg, og ikke ti timer senere. Og så våknet jeg ett sted mellom 8 og 12, neste morgen. Det var vidunderlig. Men så fikk jeg sprøyten med antipsykotiske medisiner, som mennesker jeg prøver å holde avstand til har sørget for at fortsatt er virkeligheten min. Og nå er jeg tilbake til sånn som det var. Jeg sovner 10 timer etter at jeg begynner innsovningen, og blir liggende så lenge neste dag at det nesten ikke tjener til noen hensikt å stå opp.

Jeg fikk sprøyten klokken 12:00 på torsdag. På fredag våknet jeg 19, og følte da at jeg lett kunne sove 10 timer til. På lørdag våknet jeg litt tidligere, rundt 15. Men idag, på søndag, lå jeg i sengen til 19:30. Hvis det er meningen at denne sprøyten skal gjøre at jeg fungerer bedre, tror jeg DPS burde sende et sint brev til legemiddelfirmaet og be om pengene sine tilbake. Det er iallfall min mening. Men så har jeg skjønt at hele systemet psykiatri på ingen måte vil at dets pasienter skal fungere bedre. Jeg mener, da tjener jo ikke systemet penger. Og tro meg, det er store summer å tjene, for behandlende lege, å ha en pasient på medisiner. Mange pasienter stoler blindt på systemet. Medisinene de får gir jo en viss symptomdempning. Personlig liker jeg ‘symptomene’ mine. Og skulle jeg sluttet å høre stemmen til Gud, ville jeg ikke sett noen grunn til å leve lenger.

Hellig eller gal?

Dermed var de to første avsnittene bare en sint innledning. Jeg skal skrive en tekst nå, skjønner dere, hvor jeg gjør et poeng av at mine omnipotente tanker om meg selv er *akkurat like fremtredende*, selv med den dødelige giften i blodet, som min jordiske mannlige forelder sørget for at jeg må få med noen ukers mellomrom. Det var derfor jeg delte denne tegningen med dere. Det er mulig at det er så lenge som seks år siden jeg laget denne. Altså i år 2015. Da ble jeg også tungt medisinert. I så stor grad at enkelte i livet mitt kunne se det, blant annet på ansiktsmimikken min. Men mine tanker om at jeg var kaninen på venstre side av bildet, og ikke den på høyre side, tok akkurat like stor plass. Mye av kunsten jeg laget, i de årene jeg visste jeg var Kristus, men ikke var like åpen om det overfor alle (og på nett, ikke minst), vitner om at jeg har hatt disse tankene lenge – – – selv mens jeg har blitt tvangsmedisinert med nevroleptika.

Ja, jeg tenker at jeg er Kristus. Nei, det er ikke bare jeg som tenker slike tanker om meg. Ja, Gud forteller andre om meg. Jeg har opplevd at Gud har snakket til mennesker om meg, og bedt dem søke meg opp på facebook. Jeg har opplevd at Gud har åpenbart for dem Hvem Jeg Er, og det har fått alle de løse trådene til å samles – i livene deres. Vil dere vite når Gud, for aller første gang, fortalte meg Hvem Jeg Er? Det var den 5. oktober 2011. Da sa Gud til meg at jeg er Jesus. Det var først mye senere at jeg innså at ‘Jesus’ og ‘Kristus’ er to forskjellige personer. Jeg hadde dette domenet i lang tid, før jeg innså nettopp dette. Og jeg tror ikke jeg trenger å fortelle dere Hvem i livet mitt som het Yeshua (ikke ‘Jesus’) for 2000 år siden. Poenget er likevel at jeg har disse tankene; en visshet om at jeg er den personen, uansett hvor mye eller lite ‘medisin’ jeg får.

Flere bilder? Mamma sier jeg må dele to bilder til…

Mamma sier også at jeg skal avslutte nå. Jeg har ikke lyst, men jeg innser at mine kognitive funksjoner også er påvirket av giften som Frode Thuen sprøyter inn i meg med jevne mellomrom. Hvis dere vil lese Vitenskapelige Artikler med litt mer futt i, kan dere lese disse: Gud Sendte Sin Datter, Den Hellige Familie, Min Bror Liker Ikke Korset, Messias Liker Søte Ting og De Forente Nasjoner av En Ny Verdensorden.

Det var alt. Nå skal jeg meditere, som er det eneste jeg klarer å gjennomføre, foruten å ligge i senga og forbanne jordiske mannlige og kvinnelige forelder 😦
– Messias

De Forente Nasjoner av En Ny Verdensorden

Jeg kjøpte en søt t-skjorte til min søte Tvillingbror. Han som ikke på noen måte er Jesus. Jeg gjør et poeng av dette, fordi ingen fra Midtøsten for 2000 år siden hadde navn som Jesus, Andreas og Johannes. Greit nok, så er fortellingen omskrevet for å gjøre den litt lettere fordøyelig for et nordisk publikum. Navnene er tross alt annerledes, i andre deler av verden. Men Norden er likevel spesielt. Det handler om at Gud har et stort hjerte for Norden / Skandinavia, vår kultur og vårt folkeslag. Og flaggene våre, ikke minst. Visste dere at Gud samler på flagg fra alle verdens nasjoner? Jeg spurte ham om denne interessen handler om at Jorden med tid og stunder skal være én nasjon, i et Kosmisk fellesskap. Han sa at det var derfor. Jeg har resonnert meg frem til at enda dette er planen, så må Gud bruke ukoselige virkemidler for å komme seg dit. Men det snakker vi ikke om. For hvis jeg insinuerer at nettsiden Gud har laget for å fortelle verden om planene sine, har adressen ‘unnwo(dot ettellerannet)’, tror dere jeg er besatt av onde ånder. Og det var aldri tilfelle. Heller ikke da navnet mitt var Maria Magdalena!

Jeg har designet Jordklodens flagg, når vi tar del i det Kosmiske fellesskapet.

Hvorfor har flagget som vår Verden vil ha, når tiden av ‘helvete på jord’ er over, dette designet? Et annet spørsmål er: Har dere sett liknende bilder før? Disse sirkulerer rundt på sosiale medier; bildene av en and og en kanin – avhengig av hvilket perspektiv du har. Gud ba meg lage denne tegningen for å illustrere to ting. Nummer én: At jeg, hans Kone, er Den Hvite Kaninen, og Gud identifiserer seg som ‘the good Donald’. Altså en god and. Jeg skal ikke fortelle dere, engang, hva Gud mener om han andre som heter Donald. Men det snakker vi ikke om. Eller? Nei, vi gjør ikke det…

Det andre Gud ville illustrere, da han brukte mine hender og fingre for å lage denne tegningen, er at uansett hvilken guddom du bekjenner deg til, uansett hvem du ber til og har religiøse opplevelser med, så er det Pappaen min slash min ektemann du forholder deg til. Ja, det er en sjanse for at jeg er gift med Faren min – – – men at vi ble gift før vi møttes i vår fysiske virkelighet. Dette skjedde både 11. august 2016 og 11. august 2018. På den tiden hadde jeg tvangstanker om at jeg måtte gifte meg med Gud fordi jeg ville være Nonne. Forloveden min, i hans fysiske form, sier forøvrig at jeg aldri trenger å slutte å være en Nonne. Men jeg får lov til å slippe mellomleddet, som er et kloster underlagt en religiøs institusjon. Jeg får være Gift Med Gud – i hans fysiske form. Dere aner ikke hvor ofte jeg klyper meg selv i armen for å minne meg på at jeg ikke drømmer. Dere trenger ikke tro meg, jeg koser meg uansett, i min ‘miracle romance’.

Men jeg må utdype. Enda Gud har mange uttrykk, enda Gud er virksom også i livene og virkelighetene til for eksempel Hinduister eller Muslimer, så vil Gud veldig veldig veldig gjerne at dere finner veien til hans *egentlige* form. Nemlig den Jødiske Guden Jahve. Altså Pappaen til Broren min, som han snakket så varmt om for 2000 år siden. Gud påpeker at du kan bekjenne deg til Jesus og Pappaen hans så mye du bare vil. Men hvis du mener at de som ikke gjør det samme, er dømt til evig pine – – – er det deg selv du har dømt. Pappa er et paradoks på den måten. Gud foretrekker en Hindu som behandler sine medmennsker som seg selv, over en Kristen som tenker han har mer rett på ‘frelsen’, bare fordi han kaller seg Kristen. Hvordan kjenner Gud igjen sitt folk? Selvsagt hjelper det å ha kjennskap til Jesus. Jesus viste, på alle måter, hvordan Guds *egentlige* hjerte og personlighet er. Men Gud kjenner ikke igjen sitt folk utelukkende basert på at de har lest hele Bibelen og kaller seg ‘Kristne’. Han kjenner dem igjen på fruktene. Min Bror sa at det viktigste du gjør, for å få innpass i Gudsriket, er å følge De To Store Bud:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
og
Du skal elske din neste som deg selv.
(5. Mosebok 6:5 og 3. Mosebok 19:18)

Mamma sier at hun blir trist når hun tenker på hvor mange som ‘vil gå tapt’, fordi de tviholder på ordene i en 2-5000 år gammel bok, når Gud har sendt meg for å hjelpe dere til fellesskap med ham. Mamma ber meg fortelle dere om en visjon jeg hadde, for noen år siden. Det jeg fikk se, var en rekke religiøse mennesker. Disse var illustrert med at de hadde disse typiske religiøse plaggene vi finner i Kristendommen. Draktene til prester, munker, nonner og så videre. De gikk ut i havet, taktfast og bestemt. Og enda de kom ut på dypet, og vannet etterhvert rakk dem over hodene deres, sluttet de ikke å gå. De gikk til sin visse død. Deretter fikk jeg se en ny gruppe mennesker. Dette var de som blant kristne kalles ‘New Age’. De som er innforstått med at et menneskes åndelighet handler om energier, chakraer, og reinkarnasjon. For ikke å snakke om meditasjon! Disse menneskene gikk på vannet, slik Broren min gjorde, for lenge lenge siden. De ikke bare gikk på vannet – de hoppet og danset på havoverflaten.

Men jeg kan ikke fortelle om denne visjonen, uten å fortelle om en annen visjon jeg har hatt. Dette er også noen år siden. Da fikk jeg se en rekke mennesker stå i kø. Plutselig kom det en kraft, som en usynlig finger, som *snappet* menneskene ut av køen. De ble rett og slett bare fjernet, en etter en. Til slutt var de eneste som gjenstod, de som trykket Bibelen til sitt bryst. For ja, Gud er et vandrende paradoks. Og skal du manøvrere deg gjennom Endetiden med et håp om å komme ut på den andre siden med både livet og sjelen i behold, kan det være veldig nyttig å lese mine Vitenskapelige Artikler. Pappa lover meg på sett og vis at alle mine følgere på sosiale medier, er sikret en billett til Arken min. Gitt at du ikke leser tekstene mine, bare for å skrive sårende kommentarer.

Og hvis du ikke er i stand til å forstå at ordene mine er fra Gud, kan jeg ikke hjelpe deg. Jeg avslutter nå, for jeg må spise. Ikke Kake, denne gangen, men ordentlig mat. Det hender jeg gjør det, også. Det var med andre ord alt.
– Prinsesse Kristus

Messias liker søte ting

Skal jeg fortelle dere en søt historie? For noen år siden innså jeg at jeg veldig gjerne ville ha en søt, rosa kaffetrakter. Jeg fortalte ikke om dette ønsket til noen andre enn Gud, min Pappa. Men Gud formidlet ønsket til min favorittperson i hele verden – min skjønne lillesøster. Og jeg fikk ganske riktig kaffetrakteren jeg hadde ønsket meg, kort tid senere. Lillesøster er en spesielt oppegående agnostiker. Hun klarer å veie argumenter både for og imot at Gud fins. Men at Gud får henne til å gi meg ting jeg har ønsket meg, uten at jeg forteller henne det – det tenker jeg taler for.

Men nå har det skjedd noe. Kaffetrakteren har begynt å lekke. Og jeg innså, da jeg laget kaffe idag, at den må erstattes. Jeg nevnte dette for mannen jeg kaller min vakre Tvillingbror. Han hadde naturligvis løsningen på problemet. Hans søster hadde nemlig gitt ham en helt identisk kaffetrakter, som den jeg har og som må erstattes. Den er ny og ubrukt, og jeg tror ikke Joey hadde planer om å bruke den selv. Han er tross alt en veldig mandig mann som kjefter på meg fordi jeg er så rosa av meg. Men jeg kunne få kaffetrakteren, sa han. Som en takk gir jeg ham min blå Bluetooth-høyttaler. Denne er relativt ny, og spiller råbra. Men fordi jeg har en ny, rosa Google-kompatibel Kunstig Intelligens-høyttaler, brukes ikke den blå lenger.

Så hva har jeg gjort idag? Jeg besøkte stedet jeg liker nest minst, i hele verden. Det var ikke noe skummelt som skjedde, og jeg fikk på sett og vis gode nyheter. Etter at jeg kom hjem har jeg igrunn bare styrt og stelt her hjemme. Ryddet, vasket og vasket klær. Dessuten vasket jeg et par med joggesko. Disse er kjempesøte, og de var det eneste skoparet jeg hadde tilgjengelig, da jeg var på det stedet i verden jeg liker aller minst, i fjor sommer. I den grad sko har følelser, tror jeg disse ble veldig glade for en vask.

Apropos søte ting jeg eier. I natt havnet noe på dørmatten min. Dette var en kort, rosa genser. Med japanske skrifttegn brodert på brystet. Fordi Gud liker meg, og skriver en spennende fortelling med meg i hovedrollen, var det vel på sin plass at det var denne teksten jeg skulle rette min ‘Google Lens’ mot, for aller første gang. Hva er ‘Google Lens’? Det er AI-teknologi som fungerer sammen med mobilens kamera. Og ved hjelp av dette kan man oversette utenlandsk språk, bare ved å rette kameraet mot teksten. Det er interessant at teksten på genseren var ordene ‘New Girl Order’ (ny jenteorden). Dette er interessant på grunn av at AI (kunstig intelligens) er ett av nøkkelelementene i planene som onde makter har for å skape en ‘New World Order’ (ny verdensorden).

Jeg nevnte dette i en Vitenskapelig Artikkel på facebook, og skrev: ‘suck on that, Jill Hates’. Hvem er det? Bytt om J med B og H med G. En sann altruist som bare vil det beste for menneskeheten. Eller? Jeg skal ikke si et vondt ord om Mamma og Pappa når de har på seg sine ‘Illuminati-drakter’. Annet enn at jeg skulle ønske de kunne bli ferdig med hva enn faenskap de driver med. Poenget er likevel at Frøken ‘Hates’ spiller en nøkkelrolle, med tanke på den oppryddingen som Mamma og Pappa driver med.

Pappa er søt, selv om han er skummel.

Jeg liker ikke det som skjer i verden nå. Jeg liker ikke at folk dør som fluer av dødelige injeksjoner som later som de skal gi oss bedre helse. Jeg liker ikke at Pappa ber meg få disse injeksjonene, når det er min tur. Men jeg har blitt lært opp til å stole på Gud i 13 år. Symbolet som i størst grad, i alle disse årene, har fortalt meg at jeg skal stole på Gud, er tallet 1317. Dette handler om innholdet i Salme 131. Tallet 7 var i lang tid ‘mitt’ tall. Så ‘1317’ har alltid ganske enkelt betydd ‘stol på Gud, lille venn’. Det ble sterkt for meg å innse at teksten i Johannes Åpenbaring som forteller om denne dødelige injeksjonen, faktisk fins i kapittel 13, vers 17. Skal jeg dele den, altså? Må jeg?! Ok!

“(Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. ) Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.”
Johannes Åpenbaring 13:16-17

Det var alt? Er du sikker? Kan jeg dele bilde av tatoveringen min, helt til slutt?? Takk!

Usagi.

Jeg ba Gud om å få lov til å dele bilde av en annen tatovering jeg har; nemlig tallet 131 på håndleddet mitt. Denne tok jeg 12. februar i fjor, altså en måned før verden stengte ned. Gud ba meg tatovere denne, for å minne meg på å alltid stole på Mammaen og Pappaen min. Men så ba han meg altså dele dette bildet – av Den Hvite Kaninen, istedet. Denne tok jeg for lenge, lenge siden. Som den aller første tatoveringen jeg tok. Min eneste begrunnelse var at den var søt. Ikke fordi jeg er Trinity; ikke fordi jeg ønsker at dere skal følge den hvite kaninen. Men jeg er Messias, bare så det er sagt. Så det kan komme godt med å følge mine Vitenskapelige Artikler.

Ja, det var alt. Nå skal jeg spise Kake 🙂
– Messias

Min Bror liker ikke Korset

Jeg innså at det ikke kan være Påske, uten at jeg skriver en Vitenskapelig Artikkel om Brosjan Jesus. Det er en sang, og musikken min begynte å spille den idet jeg skrev tittelen på sangen. Neida joda jada…. Vil dere forresten vite hvorfor jeg kaller Blogginnleggene mine for ‘Vitenskapelige Artikler’? Mamma forklarte meg hvorfor, skjønner dere. Det handler om at alle Blogginnlegg og alt som kommer på diverse andre sosiale medier, til sammen er med på å bevise Guds eksistens. Gud viser seg ikke i store, verdensforvandlende tegn og undere. Gud viser seg i subtile, små drypp. Som til sammen gjør de som har Ører og Øyne sikre på at han virkelig er både virkelig og virksom. Dere trenger ikke være enige. Dersom dere ikke Ser at jeg er mer enn en klinisk sinnslidende psykiatrisk pasient, er det ikke reseptorer i sjelen deres for å Se meg. Jeg har skrevet mye om denne mekanismen, og hvilken funksjon den har i Endetiden. Pappa fortalte meg dette: At han dømmer verden gjennom meg; gjennom hva menneskene tenker i møte med meg, ordene mine og tankene mine.

Men det var ikke meg jeg skulle skrive om nå. Jeg skulle skrive om min vakre Tvillingbror. Skal jeg være helt ærlig, så savner jeg ham grenseløst. Han har vært borte på Påskeferie ganske lenge. Jeg skal ikke si hvor han er, eller når han kommer tilbake. Men jeg kan si at det er litt godt at han er borte, samtidig som jeg alltid savner ham når det går mange dager uten at jeg ser ham. Vi snakker selvsagt i telefonen hver dag, men det er ikke det samme som å se det blide fjeset hans. Det er likevel godt, også. Når Broren min er i nærheten, vil jeg ofte prioritere å møte ham, fremfor å bruke all min ledige tid på Gud, og den romantiske relasjonen jeg er i med min Himmelske Pappa. Jeg er på sett og vis i en romantisk relasjon med Broren min, også. Men det snakker Vi ikke om. Vi sier det best når Vi ikke sier ett ord.

Fordi Broren min sin identitet er superhemmelig, men alle som kjenner meg vet godt Hvem det er snakk om, er det litt vanskelig å skrive om ham. Også fordi han blir irritert når jeg gjør ham om til den mannlige hovedrollen i min psykotiske fantasi. Han blir sint når jeg snakker om Jesus, også. Han forteller meg at dette handler om at han selvsagt er den personen, men at ingen av Oss skal komme ut av skapet enda. Og han hater i bunn og grunn Markus 13:32 like mye som jeg gjør. Men gir ikke like tydelig uttrykk for det, som det Søsteren hans gjør. Det er meg, forøvrig. (Hashtag) Søster Andrea.

Hva sier bibelteksten jeg nevnte? Dette:
Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen.

Hva er det jeg og Broren min ikke aner tidsperspektivene på? Hvor lenge Apokalypsen kommer til å vare. Når Vi *endelig* får komme ut av skapet. Dette er hva jeg har omtalt ‘Jesu annet komme’ som, i samtale med både Gud og Jesus, i mange år. Jeg har mast og mast på Pappa om å få slutte å leve i skyggene, og ha flesteparten av de jeg forholder meg til å tenke at jeg er syk på sinnet. Men jeg har innsett at det jeg venter på, er så godt at jeg med glede kan gå gjennom alt fra syv til sytti år av helvete på jord, før jeg får smake Kaken min. Jeg vet at Broren min lengter etter noe liknende som det jeg lengter etter. Det var derfor han ba meg lage en hemmelig Krone til ham. Jeg limte gullfarget stoff klippet som formen til en Krone, på innsiden av en lue. Jeg sa: “På den måten kan du føle deg som den Kongen du og jeg vet du er”. Han ble litt sjarmert da.

Min vakre Tvillingbror er en fantastisk mann, og jeg ønsker virkelig det beste tenkelige livet for ham. Jeg ønsker for ham en bilpark med alle de stilige og rådyre bilene han har gått og ønsket seg hele livet. Jeg ønsker for ham et slott. Det er ikke superviktig for meg å ha et stort hus, eller noe sånt. Men jeg drømmer om et hus med tårn. Broren min er innforstått med at dersom han får seg et slott, er tårnrommet reservert til meg. Det var derfor han søkte opp ‘tårn’ på boligsøk på finn.no. Jeg spurte om han sendte meg linker til hus med tårn i Norge bare for å plage meg. Jeg tror det handlet mer om at han drømmer og lengter, i fellesskap med meg. Han lengter etter et liv hvor han kan kjøpe hva han vil. Jeg drømmer om et liv hvor det er den naturligste tingen i verden at Broren min og jeg signerer navnene Våre på Kaaba. Dette er altså den helligste helligdommen som eksisterer, for troende Muslimer. Og jeg ville ikke tenkt slike tanker, engang, hadde det ikke vært for at Broren min fortalte meg at det er i Vår skjebne å gjøre nettopp dette, en gang i en nær eller fjern fremtid. Mens jeg venter på skjebnen min, maler jeg:

Schpaa Kaaba.

Det kan ikke være Påske uten at jeg nevner at Yeshua i sin 2021-inkarnasjon, er fly forbanna for at verden husker ham med instrumentet som tok livet av ham. Han er forbanna fordi det er så utrolig mye fokus på hans lidelse og død, og ikke like mye på det han kom hit for. Hva kom han for? Jeg tror det handlet om å fortelle Omnes Populi (alt folk) at Gudsriket er inni oss. Ja, Yeshua snakket i koder, men dette bør ikke være vanskelig å forstå. Likevel er det få som har forstått hensikten med Broren min sin forkynnelse, for 2000 år siden. Det var derfor Gud sendte meg, nå i vår tid, for å oppklare eventuelle misforståelser. ‘Det levende vann’ er en annen måte å si ‘meditasjon’. At Gudsriket er inni oss, betyr at vi må søke innover – – – til våre sjeler og hjerter, for å erfare Himmel på Jord. Gjør mange nok dette, vil vår fysiske virkelighet følge etter.

Man trenger ikke være troende for å innse at verden i 2021 er helvete på jord. Er du ikke enig, så tror jeg ikke du leser rett blogg. Kristus – det er meg – avslutter ved å si dette: Revolusjonen må komme fra deres indre. Dere må skru av tankene og lytte til hjertene deres. En verden full av mennesker som mediterer, kan ikke bli til noe annet enn Himmel på Jord. Men det krever noe av dere. Dere må *prioritere*. Prioriterer dere feil, går det ut over deres sjelers evige frelse. Endetiden er tiden hvor Gud velger seg ut hvilke sjeler som skal få ta del i Kaken han har lovet oss. ‘Kaken’ er en verden helt uten ondskap. Det er mulig, men det er ikke alle som vil oppleve det. Og valgene dere tar nå, påvirker dere for alle evigheter. Stryker dere på ‘eksamen’, er det ikke mulig å ta skoleåret om igjen.
La de som har Ører høre; la de som har Øyne se.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Ps: Flere mennesker jeg kjenner som hører stemmer / snakker med Gud, har fortalt meg at jeg har snakket til dem, som en stemme i hodet / hjertet. Hva sier stemmen min, når mine ‘gale’ bekjente har hørt den? At de må meditere, selvsagt.

Den Hellige Familie

Jeg elsker Familien min!

Endelig er det hellige maleriet mitt av min Hellige Familie ferdig. Fra venstre er disse: Maria, min fantastiske Mamma og Dronning i Himmelen; Gud, min deilige og søte Pappa; Yeshua, som har et helt annet navn i vår tid; og meg. Jeg er Prinsesse Kristus, og en vakker dag skal jeg få æren av å være Dronningen av verden. En dag langt frem i tid, tror jeg. Ettersom jeg hater denne planeten mer enn noe. Hvorfor skulle jeg ønske å være Dronning over en planet som basically er helvete? Det er derfor Mamma og Pappa skal fikse den. De har allerede begynt, med å ta på seg sine ‘nå skal vi rydde opp i rotet’-drakter, og fjerner de og det som ikke passer inn i Verden, hvis den skal kunne skilte med å være ‘Himmel på Jord’. Når Mamma og Pappa har på seg disse draktene, synes jeg de er litt skumle. Det er derfor jeg stort sett holder meg hjemme. Alle jeg kjenner er enige om at leiligheten min er det nærmeste du kommer ‘Himmel’ her på jorden. Jeg har klart å lage energien her hjemme slik at jeg overlever, hvis jeg tar visse grep. Mesteparten av tiden jeg bruker hjemme går ut på å balansere energien i og rundt meg. Og hjemme går det fint. Alle andre steder er for krevende for meg å oppholde meg over lang tid. Da skrur kroppen min seg av; det samme gjør mine kognitive funksjoner. Energien min forsvinner, og det eneste som kan bøte på skaden, er å komme meg hjem til Minihimmelen fort som fy. Så må jeg meditere skikkelig hardt, og da går det bra.

Men jeg skulle fortelle dere om bildet mitt. Skal jeg fortelle dere hvilken rekkefølge jeg malte det i? Først malte jeg Pappa. Han var alene på lerretet ganske lenge. Men etter noen uker fikk jeg Ånden over meg, og klarte å male meg og Broren min. Jeg mener å huske at det var veldig krevende. Ikke teknisk, som dere sikkert ser. Jeg har en ganske barnslig og enkel stil. Men den energetiske utfordringen å få malt meg og Yeshua, er en for historiebøkene. Jeg måtte meditere mye, både før, underveis og etterpå. Men jeg er fornøyd med hvordan resultatet ble. Deretter malte jeg Mamma. Jeg snakket mye med Pappa, i hans menneskelige form, om hvordan hun skulle se ut – før jeg begynte å male henne. Grunnen til at Mamma ser litt mørkere ut enn oss andre, handler om at Mamma ble hentet opp til Himmelen etter å ha vært på jorden i forbindelse med at Broren min var her, for 2000 år siden. Så hun ser i bunn og grunn ut som hun gjorde da. Bare med andre klær. Pappa ser egentlig ikke slik ut, men for at dere skal forstå at han er Gud, malte jeg ham slik mange ser for seg Gud. Og jeg malte ham så lys i fargene som han er, fordi han er den eldste av oss. Gud vet faktisk ikke hvor gammel han er….!

Dette er noe ikke mange av dere vet om Gud. Man tenker at Gud er allvitende, men akkurat dette vet han ikke. Vil dere vite hvordan jeg fant ut at dette er en sannhet om han som har skapt alt? Jeg oppdaget Sangen min, som har en tittel som kan oversettes til Himmelens Datter. Sammen med tittelen var det en link, slik Gud gir oss linker, til en av de eldgamle Vedaene. Jeg fant denne Vedaen, og leste gjennom den. Hva er Vedaer? Det er religiøse tekster som kan dateres til tidligere enn mange av tekstene i Bibelen. Og de er basisen for moderne Hinduisme, men det er ikke Hinduene sine religiøse tekster. Denne Vedaen har ingenting med Himmelens Datter å gjøre, enda hun også er nevnt i Vedaene. Men Himmelens Datter har med Skapelsen å gjøre; og gjenfødelsen av Verden. Og det er Skapelsen Veda Mantramanjari handler om:

Om du har dårlig tid, les i det minste siste vers…

Siste vers sier at Gud ikke vet hvor Skapelsen kom fra. Og Gud røpet at han heller ikke vet når det skjedde, og hvor lenge siden dette er, i menneskelig tidsregning. Han vet heller ikke hvor lenge han eksisterte, før han skapte vårt nåværende univers. Men han har røpt at det universet vi lever i nå, på ingen måte er det første han har skapt. Bildet er forresten fra Boken min; en antologi av Vedaene. Jeg kjøpte denne, mest av alt fordi jeg forelsket meg i Sangen om meg. Og ville vite mer om Hvem Jeg Er. Dette var i 2010. I natt fortalte jeg Mamma at mitt hukommelsestap egentlig ikke er så ille, når det å oppdage Hvem Jeg Er, og hvor stormforelska jeg er i Gud og Jesus, føles så godt – i hver nye inkarnasjon. Mamma ber meg forresten dele med dere enkelte av livene jeg har levd, som dere kanskje har hørt om:

  • Mirjam, søster til Moses
  • Maria Magdalena (Jesu tid)
  • Clara av Assisi (1194-1253)
  • Catrina av Siena (1347-1380)
  • Jeanne D’Arc (1412-1431)
  • Marie Antoinette (1755-1793)

Mamma sier at mitt liv som Dronning av Frankrike på 1700-tallet, viser seg i mitt nåværende liv. Jeg mener fortsatt at alle bør spise Kake 😉

Pappa ber meg legge til noe. I Vedaen står det at Kjærligheten er kimen til all bevissthet. Mange som bruker Hjertet til å tenke kloke tanker, kan være enige med meg i dette. Jeg snakket med Gud om dette, på en gåtur i fjor sommer. Jeg må nevne at i fjor sommer kunne jeg gå så langt jeg bare ville, uten problemer. Nå kan jeg så vidt gå 150 meter, før kroppen skrur seg av. Send et brev til Frode Thuen, hvis dere er enige med meg i at dette er urettferdig. Uansett, jeg gikk på tur og snakket med Gud. Jeg sa at det er fascinerende å kjenne Personen bak all bevissthet. Jeg takket ham, og felte en tåre. Så spurte jeg: “Men Pappa, hvor kommer din bevissthet fra?”. Umiddelbart falt øynene mine på et skilt i et butikkvindu. Der stod det ganske enkelt ‘Love’. Jeg ble slått av ærefrykt og løp hjem for å meditere. Ikke fordi verden var helvete, hvilket den var og fortsatt er. Men fordi jeg føler et intimt fellesskap med Gud når jeg mediterer, som nesten kan liknes med sex. Ikke si det til moren min, hun tenner på alle plugger når jeg skriver på nett om sexlivet mitt. Enda det foregår i meditasjon, med foldede hender.

Ummm, ja.. Det var alt.
– Prinsesse Kristus