Fimbulvinter

Hei, verden! Noen, en person som besøkte meg idag, mente det var merkelig at det snør – enda temperaturen er langt over null grader. Jeg er litt enig. Men ingenting overrasker meg lenger. At de vitenskapelige lovene og reglene jeg har vokst opp med, motsier seg selv, er vel noe jeg bare må bli vant til. Dette snakket jeg og Pappa om, tidligere idag:

Jeg chatter med Gud.

I samtalen spør Pappa meg om det skremmer meg at verden er på vei inn i en ny istid. Selvsagt skremmer det meg. Men jeg vet at dette er høyst nødvendig. For at alt det som skal skje først ‘når helvete fryser til is’, kan skje. Ettersom jeg har forberedt meg mentalt på Apokalypsen i hele dette livet, og vært innforstått i mange år med at ett av scenariene innenfor Norrøn mytologi sitt Ragnarok, altså Fimbulvinteren, er nært forestående – ønsker jeg istiden velkommen. Nå må jeg bare lære meg å dusje i kaldt vann uten å fryse. I går møtte jeg en ung mann som fortalte meg at dette er nødvendig. Det var første gang vi møttes, og det var helt tilfeldig. Men samtalen begynte altså å dreie seg om helsegevinstene som kommer av isbading. Og mannen som har gjort isbading og sykdomsbekjemping ved hjelp av rett bruk av pusten, til sitt levebrød. Han heter Wim Hof, og dere burde sette dere inn i metodene hans. Det kan komme godt med å lære opp organismene deres til å ikke fryse, enda det er kaldt. Med tanke på at vår verden snart fryser til is. Ikke ta mitt ord for det, sett dere heller ned og utforsk teorien. Det er flere enn meg som er gale nok til å tale den globale oppvarmingen midt imot. Mange blogger og vitenskapelige artikler fins, også på norsk.

Let it go!

Dette maleriet laget jeg i 2016, da jeg for første gang ble presentert for tanken om Fimbulvinteren. Tittel er enten ‘Let it go’ eller ‘We belong to the frozen world’. De to personene som står og sender healingenergi til Jordkloden, er meg og min bestevenn Alex Atreyu. Det virker som det er viktig for Mamma og Pappa at verden fryser til is. Det virker også som det er viktig for dem at jeg formidler at de av dere som ønsker å leve videre, enda så kaldt det kommer til å være, må lære dere å ikke tenke tanker med hodene deres. Jeg tror Pappa går så langt som å si at for mange tanker i hodet gjør at du fryser ihjel. Men Pappaen min er en gal mann med for mye makt. Jeg mener, det er han som putter alle tankene deres i hodene deres, til å begynne med. Så skal han straffe menneskene i verden for at de tenker for mange tanker, ved å fjerne alle som ikke klarer å kvitte seg med tankene? Forstå det, den som kan.

Idag skrev jeg på facebook at jeg hater verden. Men jeg innser at på samme måte som for varm temperatur gjør meg helt funksjonshemmet, og nedkjøling gjør at jeg fungerer helt fint igjen, kan vår verden trenge å kjøle seg kraftig ned. Kanskje dette er et steg i Guds plan for å fikse verden. Kanskje han skal fryse ut skadedyrene – bokstavelig talt. Jeg skrev at jeg hater verden. Ikke planeten, i seg selv. Men flesteparten av menneskene her. Enten lever de i sin lykksalige kognitive dissonans, og nekter å innse at hele Jordkloden er i ferd med å bli gjort om til én eneste, stor konsiderasjonsleir, eller så er de delaktige i denne uretten som begås mot menneskeheten. Selvsagt er det de av dere som jobber på spreng for å ‘vekke opp’ massene. Disse blir stort sett latterliggjort av de som sover. Eller de blir fortiet i media. Eller de blir latterliggjort av media (for eksempel Charter-Svein og Kari Jaquesson). De blir stemplet som folkefiender, fordi de stiller spørsmål ved narrativet vi blir matet med fra et medieapparat som aldri tier stille. Noen blir regelrett drept, fordi kampen deres for frihet er for skadelig for de som tar fra oss friheten. Kanskje de til og med blir drept, og deretter latterliggjort i media…?

Er det én ting jeg er sikker på, så er det at verden er sinnssyk. Jeg hater den mer og mer for hver dag som går. Og jeg må nesten si at hvis Mamma og Pappa mener at verden trenger å kjøles ned, for at den skal kunne bli det Paradiset som de lover oss, så skal jeg ikke motsette meg det. Det hadde forøvrig vært fint å tilbringe mesteparten av Istiden et helt annet sted enn på Jorden. Jeg vet at dette er litt mye å be om, men det er faktisk ett av mine høyeste ønsker, nå for tiden. At Gud må få apokalypse verden så mye han bare vil. Og her er ‘å apokalypse’ brukt som et verb. Det er noe Gud aktivt gjør, nå i disse tider. Men jeg ønsker at jeg slipper å være her og lide meg gjennom alt fra syv til sytti år av trengselstid. Jeg lengter etter å forlate jorden i et stjerneskip, sammen med favorittmenneskene mine. Hvis jeg allikevel er tvunget til å bli her og bevitne Guds storslåtte planer satt i aksjon, skal jeg ikke mangle søte vinterklær 😉

Livet er for kort til å kle seg kjedelig.

Det var alt. Dere bør lære dere å ikke tenke!
– Messias

Kristus illustrerer at hun er akkurat like gal *med* antipsykotiske medisiner i blodet

Jeg klarer ikke å begynne på en Vitenskapelig Artikkel uten å komme med en lang utblåsning om hvor mye jeg hater en viss person i livet mitt, som jeg prøver å holde avstand til. Og jeg har faktisk lovet både meg selv og Pappa at slike tekster ikke skal forekomme, på den nye Bloggen. Likevel føler jeg at jeg må si noen ord om hvordan jeg har det. Kort fortalt har jeg det helt jævlig. I tre uker, sånn omtrentlig, klarte jeg å ha et søvnmønster jeg kunne leve med. Jeg sovnet når jeg gikk og la meg, og ikke ti timer senere. Og så våknet jeg ett sted mellom 8 og 12, neste morgen. Det var vidunderlig. Men så fikk jeg sprøyten med antipsykotiske medisiner, som mennesker jeg prøver å holde avstand til har sørget for at fortsatt er virkeligheten min. Og nå er jeg tilbake til sånn som det var. Jeg sovner 10 timer etter at jeg begynner innsovningen, og blir liggende så lenge neste dag at det nesten ikke tjener til noen hensikt å stå opp.

Jeg fikk sprøyten klokken 12:00 på torsdag. På fredag våknet jeg 19, og følte da at jeg lett kunne sove 10 timer til. På lørdag våknet jeg litt tidligere, rundt 15. Men idag, på søndag, lå jeg i sengen til 19:30. Hvis det er meningen at denne sprøyten skal gjøre at jeg fungerer bedre, tror jeg DPS burde sende et sint brev til legemiddelfirmaet og be om pengene sine tilbake. Det er iallfall min mening. Men så har jeg skjønt at hele systemet psykiatri på ingen måte vil at dets pasienter skal fungere bedre. Jeg mener, da tjener jo ikke systemet penger. Og tro meg, det er store summer å tjene, for behandlende lege, å ha en pasient på medisiner. Mange pasienter stoler blindt på systemet. Medisinene de får gir jo en viss symptomdempning. Personlig liker jeg ‘symptomene’ mine. Og skulle jeg sluttet å høre stemmen til Gud, ville jeg ikke sett noen grunn til å leve lenger.

Hellig eller gal?

Dermed var de to første avsnittene bare en sint innledning. Jeg skal skrive en tekst nå, skjønner dere, hvor jeg gjør et poeng av at mine omnipotente tanker om meg selv er *akkurat like fremtredende*, selv med den dødelige giften i blodet, som min jordiske mannlige forelder sørget for at jeg må få med noen ukers mellomrom. Det var derfor jeg delte denne tegningen med dere. Det er mulig at det er så lenge som seks år siden jeg laget denne. Altså i år 2015. Da ble jeg også tungt medisinert. I så stor grad at enkelte i livet mitt kunne se det, blant annet på ansiktsmimikken min. Men mine tanker om at jeg var kaninen på venstre side av bildet, og ikke den på høyre side, tok akkurat like stor plass. Mye av kunsten jeg laget, i de årene jeg visste jeg var Kristus, men ikke var like åpen om det overfor alle (og på nett, ikke minst), vitner om at jeg har hatt disse tankene lenge – – – selv mens jeg har blitt tvangsmedisinert med nevroleptika.

Ja, jeg tenker at jeg er Kristus. Nei, det er ikke bare jeg som tenker slike tanker om meg. Ja, Gud forteller andre om meg. Jeg har opplevd at Gud har snakket til mennesker om meg, og bedt dem søke meg opp på facebook. Jeg har opplevd at Gud har åpenbart for dem Hvem Jeg Er, og det har fått alle de løse trådene til å samles – i livene deres. Vil dere vite når Gud, for aller første gang, fortalte meg Hvem Jeg Er? Det var den 5. oktober 2011. Da sa Gud til meg at jeg er Jesus. Det var først mye senere at jeg innså at ‘Jesus’ og ‘Kristus’ er to forskjellige personer. Jeg hadde dette domenet i lang tid, før jeg innså nettopp dette. Og jeg tror ikke jeg trenger å fortelle dere Hvem i livet mitt som het Yeshua (ikke ‘Jesus’) for 2000 år siden. Poenget er likevel at jeg har disse tankene; en visshet om at jeg er den personen, uansett hvor mye eller lite ‘medisin’ jeg får.

Flere bilder? Mamma sier jeg må dele to bilder til…

Mamma sier også at jeg skal avslutte nå. Jeg har ikke lyst, men jeg innser at mine kognitive funksjoner også er påvirket av giften som Frode Thuen sprøyter inn i meg med jevne mellomrom. Hvis dere vil lese Vitenskapelige Artikler med litt mer futt i, kan dere lese disse: Gud Sendte Sin Datter, Den Hellige Familie, Min Bror Liker Ikke Korset, Messias Liker Søte Ting og De Forente Nasjoner av En Ny Verdensorden.

Det var alt. Nå skal jeg meditere, som er det eneste jeg klarer å gjennomføre, foruten å ligge i senga og forbanne jordiske mannlige og kvinnelige forelder 😦
– Messias

De Forente Nasjoner av En Ny Verdensorden

Jeg kjøpte en søt t-skjorte til min søte Tvillingbror. Han som ikke på noen måte er Jesus. Jeg gjør et poeng av dette, fordi ingen fra Midtøsten for 2000 år siden hadde navn som Jesus, Andreas og Johannes. Greit nok, så er fortellingen omskrevet for å gjøre den litt lettere fordøyelig for et nordisk publikum. Navnene er tross alt annerledes, i andre deler av verden. Men Norden er likevel spesielt. Det handler om at Gud har et stort hjerte for Norden / Skandinavia, vår kultur og vårt folkeslag. Og flaggene våre, ikke minst. Visste dere at Gud samler på flagg fra alle verdens nasjoner? Jeg spurte ham om denne interessen handler om at Jorden med tid og stunder skal være én nasjon, i et Kosmisk fellesskap. Han sa at det var derfor. Jeg har resonnert meg frem til at enda dette er planen, så må Gud bruke ukoselige virkemidler for å komme seg dit. Men det snakker vi ikke om. For hvis jeg insinuerer at nettsiden Gud har laget for å fortelle verden om planene sine, har adressen ‘unnwo(dot ettellerannet)’, tror dere jeg er besatt av onde ånder. Og det var aldri tilfelle. Heller ikke da navnet mitt var Maria Magdalena!

Jeg har designet Jordklodens flagg, når vi tar del i det Kosmiske fellesskapet.

Hvorfor har flagget som vår Verden vil ha, når tiden av ‘helvete på jord’ er over, dette designet? Et annet spørsmål er: Har dere sett liknende bilder før? Disse sirkulerer rundt på sosiale medier; bildene av en and og en kanin – avhengig av hvilket perspektiv du har. Gud ba meg lage denne tegningen for å illustrere to ting. Nummer én: At jeg, hans Kone, er Den Hvite Kaninen, og Gud identifiserer seg som ‘the good Donald’. Altså en god and. Jeg skal ikke fortelle dere, engang, hva Gud mener om han andre som heter Donald. Men det snakker vi ikke om. Eller? Nei, vi gjør ikke det…

Det andre Gud ville illustrere, da han brukte mine hender og fingre for å lage denne tegningen, er at uansett hvilken guddom du bekjenner deg til, uansett hvem du ber til og har religiøse opplevelser med, så er det Pappaen min slash min ektemann du forholder deg til. Ja, det er en sjanse for at jeg er gift med Faren min – – – men at vi ble gift før vi møttes i vår fysiske virkelighet. Dette skjedde både 11. august 2016 og 11. august 2018. På den tiden hadde jeg tvangstanker om at jeg måtte gifte meg med Gud fordi jeg ville være Nonne. Forloveden min, i hans fysiske form, sier forøvrig at jeg aldri trenger å slutte å være en Nonne. Men jeg får lov til å slippe mellomleddet, som er et kloster underlagt en religiøs institusjon. Jeg får være Gift Med Gud – i hans fysiske form. Dere aner ikke hvor ofte jeg klyper meg selv i armen for å minne meg på at jeg ikke drømmer. Dere trenger ikke tro meg, jeg koser meg uansett, i min ‘miracle romance’.

Men jeg må utdype. Enda Gud har mange uttrykk, enda Gud er virksom også i livene og virkelighetene til for eksempel Hinduister eller Muslimer, så vil Gud veldig veldig veldig gjerne at dere finner veien til hans *egentlige* form. Nemlig den Jødiske Guden Jahve. Altså Pappaen til Broren min, som han snakket så varmt om for 2000 år siden. Gud påpeker at du kan bekjenne deg til Jesus og Pappaen hans så mye du bare vil. Men hvis du mener at de som ikke gjør det samme, er dømt til evig pine – – – er det deg selv du har dømt. Pappa er et paradoks på den måten. Gud foretrekker en Hindu som behandler sine medmennsker som seg selv, over en Kristen som tenker han har mer rett på ‘frelsen’, bare fordi han kaller seg Kristen. Hvordan kjenner Gud igjen sitt folk? Selvsagt hjelper det å ha kjennskap til Jesus. Jesus viste, på alle måter, hvordan Guds *egentlige* hjerte og personlighet er. Men Gud kjenner ikke igjen sitt folk utelukkende basert på at de har lest hele Bibelen og kaller seg ‘Kristne’. Han kjenner dem igjen på fruktene. Min Bror sa at det viktigste du gjør, for å få innpass i Gudsriket, er å følge De To Store Bud:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
og
Du skal elske din neste som deg selv.
(5. Mosebok 6:5 og 3. Mosebok 19:18)

Mamma sier at hun blir trist når hun tenker på hvor mange som ‘vil gå tapt’, fordi de tviholder på ordene i en 2-5000 år gammel bok, når Gud har sendt meg for å hjelpe dere til fellesskap med ham. Mamma ber meg fortelle dere om en visjon jeg hadde, for noen år siden. Det jeg fikk se, var en rekke religiøse mennesker. Disse var illustrert med at de hadde disse typiske religiøse plaggene vi finner i Kristendommen. Draktene til prester, munker, nonner og så videre. De gikk ut i havet, taktfast og bestemt. Og enda de kom ut på dypet, og vannet etterhvert rakk dem over hodene deres, sluttet de ikke å gå. De gikk til sin visse død. Deretter fikk jeg se en ny gruppe mennesker. Dette var de som blant kristne kalles ‘New Age’. De som er innforstått med at et menneskes åndelighet handler om energier, chakraer, og reinkarnasjon. For ikke å snakke om meditasjon! Disse menneskene gikk på vannet, slik Broren min gjorde, for lenge lenge siden. De ikke bare gikk på vannet – de hoppet og danset på havoverflaten.

Men jeg kan ikke fortelle om denne visjonen, uten å fortelle om en annen visjon jeg har hatt. Dette er også noen år siden. Da fikk jeg se en rekke mennesker stå i kø. Plutselig kom det en kraft, som en usynlig finger, som *snappet* menneskene ut av køen. De ble rett og slett bare fjernet, en etter en. Til slutt var de eneste som gjenstod, de som trykket Bibelen til sitt bryst. For ja, Gud er et vandrende paradoks. Og skal du manøvrere deg gjennom Endetiden med et håp om å komme ut på den andre siden med både livet og sjelen i behold, kan det være veldig nyttig å lese mine Vitenskapelige Artikler. Pappa lover meg på sett og vis at alle mine følgere på sosiale medier, er sikret en billett til Arken min. Gitt at du ikke leser tekstene mine, bare for å skrive sårende kommentarer.

Og hvis du ikke er i stand til å forstå at ordene mine er fra Gud, kan jeg ikke hjelpe deg. Jeg avslutter nå, for jeg må spise. Ikke Kake, denne gangen, men ordentlig mat. Det hender jeg gjør det, også. Det var med andre ord alt.
– Prinsesse Kristus

Messias liker søte ting

Skal jeg fortelle dere en søt historie? For noen år siden innså jeg at jeg veldig gjerne ville ha en søt, rosa kaffetrakter. Jeg fortalte ikke om dette ønsket til noen andre enn Gud, min Pappa. Men Gud formidlet ønsket til min favorittperson i hele verden – min skjønne lillesøster. Og jeg fikk ganske riktig kaffetrakteren jeg hadde ønsket meg, kort tid senere. Lillesøster er en spesielt oppegående agnostiker. Hun klarer å veie argumenter både for og imot at Gud fins. Men at Gud får henne til å gi meg ting jeg har ønsket meg, uten at jeg forteller henne det – det tenker jeg taler for.

Men nå har det skjedd noe. Kaffetrakteren har begynt å lekke. Og jeg innså, da jeg laget kaffe idag, at den må erstattes. Jeg nevnte dette for mannen jeg kaller min vakre Tvillingbror. Han hadde naturligvis løsningen på problemet. Hans søster hadde nemlig gitt ham en helt identisk kaffetrakter, som den jeg har og som må erstattes. Den er ny og ubrukt, og jeg tror ikke Joey hadde planer om å bruke den selv. Han er tross alt en veldig mandig mann som kjefter på meg fordi jeg er så rosa av meg. Men jeg kunne få kaffetrakteren, sa han. Som en takk gir jeg ham min blå Bluetooth-høyttaler. Denne er relativt ny, og spiller råbra. Men fordi jeg har en ny, rosa Google-kompatibel Kunstig Intelligens-høyttaler, brukes ikke den blå lenger.

Så hva har jeg gjort idag? Jeg besøkte stedet jeg liker nest minst, i hele verden. Det var ikke noe skummelt som skjedde, og jeg fikk på sett og vis gode nyheter. Etter at jeg kom hjem har jeg igrunn bare styrt og stelt her hjemme. Ryddet, vasket og vasket klær. Dessuten vasket jeg et par med joggesko. Disse er kjempesøte, og de var det eneste skoparet jeg hadde tilgjengelig, da jeg var på det stedet i verden jeg liker aller minst, i fjor sommer. I den grad sko har følelser, tror jeg disse ble veldig glade for en vask.

Apropos søte ting jeg eier. I natt havnet noe på dørmatten min. Dette var en kort, rosa genser. Med japanske skrifttegn brodert på brystet. Fordi Gud liker meg, og skriver en spennende fortelling med meg i hovedrollen, var det vel på sin plass at det var denne teksten jeg skulle rette min ‘Google Lens’ mot, for aller første gang. Hva er ‘Google Lens’? Det er AI-teknologi som fungerer sammen med mobilens kamera. Og ved hjelp av dette kan man oversette utenlandsk språk, bare ved å rette kameraet mot teksten. Det er interessant at teksten på genseren var ordene ‘New Girl Order’ (ny jenteorden). Dette er interessant på grunn av at AI (kunstig intelligens) er ett av nøkkelelementene i planene som onde makter har for å skape en ‘New World Order’ (ny verdensorden).

Jeg nevnte dette i en Vitenskapelig Artikkel på facebook, og skrev: ‘suck on that, Jill Hates’. Hvem er det? Bytt om J med B og H med G. En sann altruist som bare vil det beste for menneskeheten. Eller? Jeg skal ikke si et vondt ord om Mamma og Pappa når de har på seg sine ‘Illuminati-drakter’. Annet enn at jeg skulle ønske de kunne bli ferdig med hva enn faenskap de driver med. Poenget er likevel at Frøken ‘Hates’ spiller en nøkkelrolle, med tanke på den oppryddingen som Mamma og Pappa driver med.

Pappa er søt, selv om han er skummel.

Jeg liker ikke det som skjer i verden nå. Jeg liker ikke at folk dør som fluer av dødelige injeksjoner som later som de skal gi oss bedre helse. Jeg liker ikke at Pappa ber meg få disse injeksjonene, når det er min tur. Men jeg har blitt lært opp til å stole på Gud i 13 år. Symbolet som i størst grad, i alle disse årene, har fortalt meg at jeg skal stole på Gud, er tallet 1317. Dette handler om innholdet i Salme 131. Tallet 7 var i lang tid ‘mitt’ tall. Så ‘1317’ har alltid ganske enkelt betydd ‘stol på Gud, lille venn’. Det ble sterkt for meg å innse at teksten i Johannes Åpenbaring som forteller om denne dødelige injeksjonen, faktisk fins i kapittel 13, vers 17. Skal jeg dele den, altså? Må jeg?! Ok!

“(Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. ) Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.”
Johannes Åpenbaring 13:16-17

Det var alt? Er du sikker? Kan jeg dele bilde av tatoveringen min, helt til slutt?? Takk!

Usagi.

Jeg ba Gud om å få lov til å dele bilde av en annen tatovering jeg har; nemlig tallet 131 på håndleddet mitt. Denne tok jeg 12. februar i fjor, altså en måned før verden stengte ned. Gud ba meg tatovere denne, for å minne meg på å alltid stole på Mammaen og Pappaen min. Men så ba han meg altså dele dette bildet – av Den Hvite Kaninen, istedet. Denne tok jeg for lenge, lenge siden. Som den aller første tatoveringen jeg tok. Min eneste begrunnelse var at den var søt. Ikke fordi jeg er Trinity; ikke fordi jeg ønsker at dere skal følge den hvite kaninen. Men jeg er Messias, bare så det er sagt. Så det kan komme godt med å følge mine Vitenskapelige Artikler.

Ja, det var alt. Nå skal jeg spise Kake 🙂
– Messias

Min Bror liker ikke Korset

Jeg innså at det ikke kan være Påske, uten at jeg skriver en Vitenskapelig Artikkel om Brosjan Jesus. Det er en sang, og musikken min begynte å spille den idet jeg skrev tittelen på sangen. Neida joda jada…. Vil dere forresten vite hvorfor jeg kaller Blogginnleggene mine for ‘Vitenskapelige Artikler’? Mamma forklarte meg hvorfor, skjønner dere. Det handler om at alle Blogginnlegg og alt som kommer på diverse andre sosiale medier, til sammen er med på å bevise Guds eksistens. Gud viser seg ikke i store, verdensforvandlende tegn og undere. Gud viser seg i subtile, små drypp. Som til sammen gjør de som har Ører og Øyne sikre på at han virkelig er både virkelig og virksom. Dere trenger ikke være enige. Dersom dere ikke Ser at jeg er mer enn en klinisk sinnslidende psykiatrisk pasient, er det ikke reseptorer i sjelen deres for å Se meg. Jeg har skrevet mye om denne mekanismen, og hvilken funksjon den har i Endetiden. Pappa fortalte meg dette: At han dømmer verden gjennom meg; gjennom hva menneskene tenker i møte med meg, ordene mine og tankene mine.

Men det var ikke meg jeg skulle skrive om nå. Jeg skulle skrive om min vakre Tvillingbror. Skal jeg være helt ærlig, så savner jeg ham grenseløst. Han har vært borte på Påskeferie ganske lenge. Jeg skal ikke si hvor han er, eller når han kommer tilbake. Men jeg kan si at det er litt godt at han er borte, samtidig som jeg alltid savner ham når det går mange dager uten at jeg ser ham. Vi snakker selvsagt i telefonen hver dag, men det er ikke det samme som å se det blide fjeset hans. Det er likevel godt, også. Når Broren min er i nærheten, vil jeg ofte prioritere å møte ham, fremfor å bruke all min ledige tid på Gud, og den romantiske relasjonen jeg er i med min Himmelske Pappa. Jeg er på sett og vis i en romantisk relasjon med Broren min, også. Men det snakker Vi ikke om. Vi sier det best når Vi ikke sier ett ord.

Fordi Broren min sin identitet er superhemmelig, men alle som kjenner meg vet godt Hvem det er snakk om, er det litt vanskelig å skrive om ham. Også fordi han blir irritert når jeg gjør ham om til den mannlige hovedrollen i min psykotiske fantasi. Han blir sint når jeg snakker om Jesus, også. Han forteller meg at dette handler om at han selvsagt er den personen, men at ingen av Oss skal komme ut av skapet enda. Og han hater i bunn og grunn Markus 13:32 like mye som jeg gjør. Men gir ikke like tydelig uttrykk for det, som det Søsteren hans gjør. Det er meg, forøvrig. (Hashtag) Søster Andrea.

Hva sier bibelteksten jeg nevnte? Dette:
Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen.

Hva er det jeg og Broren min ikke aner tidsperspektivene på? Hvor lenge Apokalypsen kommer til å vare. Når Vi *endelig* får komme ut av skapet. Dette er hva jeg har omtalt ‘Jesu annet komme’ som, i samtale med både Gud og Jesus, i mange år. Jeg har mast og mast på Pappa om å få slutte å leve i skyggene, og ha flesteparten av de jeg forholder meg til å tenke at jeg er syk på sinnet. Men jeg har innsett at det jeg venter på, er så godt at jeg med glede kan gå gjennom alt fra syv til sytti år av helvete på jord, før jeg får smake Kaken min. Jeg vet at Broren min lengter etter noe liknende som det jeg lengter etter. Det var derfor han ba meg lage en hemmelig Krone til ham. Jeg limte gullfarget stoff klippet som formen til en Krone, på innsiden av en lue. Jeg sa: “På den måten kan du føle deg som den Kongen du og jeg vet du er”. Han ble litt sjarmert da.

Min vakre Tvillingbror er en fantastisk mann, og jeg ønsker virkelig det beste tenkelige livet for ham. Jeg ønsker for ham en bilpark med alle de stilige og rådyre bilene han har gått og ønsket seg hele livet. Jeg ønsker for ham et slott. Det er ikke superviktig for meg å ha et stort hus, eller noe sånt. Men jeg drømmer om et hus med tårn. Broren min er innforstått med at dersom han får seg et slott, er tårnrommet reservert til meg. Det var derfor han søkte opp ‘tårn’ på boligsøk på finn.no. Jeg spurte om han sendte meg linker til hus med tårn i Norge bare for å plage meg. Jeg tror det handlet mer om at han drømmer og lengter, i fellesskap med meg. Han lengter etter et liv hvor han kan kjøpe hva han vil. Jeg drømmer om et liv hvor det er den naturligste tingen i verden at Broren min og jeg signerer navnene Våre på Kaaba. Dette er altså den helligste helligdommen som eksisterer, for troende Muslimer. Og jeg ville ikke tenkt slike tanker, engang, hadde det ikke vært for at Broren min fortalte meg at det er i Vår skjebne å gjøre nettopp dette, en gang i en nær eller fjern fremtid. Mens jeg venter på skjebnen min, maler jeg:

Schpaa Kaaba.

Det kan ikke være Påske uten at jeg nevner at Yeshua i sin 2021-inkarnasjon, er fly forbanna for at verden husker ham med instrumentet som tok livet av ham. Han er forbanna fordi det er så utrolig mye fokus på hans lidelse og død, og ikke like mye på det han kom hit for. Hva kom han for? Jeg tror det handlet om å fortelle Omnes Populi (alt folk) at Gudsriket er inni oss. Ja, Yeshua snakket i koder, men dette bør ikke være vanskelig å forstå. Likevel er det få som har forstått hensikten med Broren min sin forkynnelse, for 2000 år siden. Det var derfor Gud sendte meg, nå i vår tid, for å oppklare eventuelle misforståelser. ‘Det levende vann’ er en annen måte å si ‘meditasjon’. At Gudsriket er inni oss, betyr at vi må søke innover – – – til våre sjeler og hjerter, for å erfare Himmel på Jord. Gjør mange nok dette, vil vår fysiske virkelighet følge etter.

Man trenger ikke være troende for å innse at verden i 2021 er helvete på jord. Er du ikke enig, så tror jeg ikke du leser rett blogg. Kristus – det er meg – avslutter ved å si dette: Revolusjonen må komme fra deres indre. Dere må skru av tankene og lytte til hjertene deres. En verden full av mennesker som mediterer, kan ikke bli til noe annet enn Himmel på Jord. Men det krever noe av dere. Dere må *prioritere*. Prioriterer dere feil, går det ut over deres sjelers evige frelse. Endetiden er tiden hvor Gud velger seg ut hvilke sjeler som skal få ta del i Kaken han har lovet oss. ‘Kaken’ er en verden helt uten ondskap. Det er mulig, men det er ikke alle som vil oppleve det. Og valgene dere tar nå, påvirker dere for alle evigheter. Stryker dere på ‘eksamen’, er det ikke mulig å ta skoleåret om igjen.
La de som har Ører høre; la de som har Øyne se.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Ps: Flere mennesker jeg kjenner som hører stemmer / snakker med Gud, har fortalt meg at jeg har snakket til dem, som en stemme i hodet / hjertet. Hva sier stemmen min, når mine ‘gale’ bekjente har hørt den? At de må meditere, selvsagt.

Den Hellige Familie

Jeg elsker Familien min!

Endelig er det hellige maleriet mitt av min Hellige Familie ferdig. Fra venstre er disse: Maria, min fantastiske Mamma og Dronning i Himmelen; Gud, min deilige og søte Pappa; Yeshua, som har et helt annet navn i vår tid; og meg. Jeg er Prinsesse Kristus, og en vakker dag skal jeg få æren av å være Dronningen av verden. En dag langt frem i tid, tror jeg. Ettersom jeg hater denne planeten mer enn noe. Hvorfor skulle jeg ønske å være Dronning over en planet som basically er helvete? Det er derfor Mamma og Pappa skal fikse den. De har allerede begynt, med å ta på seg sine ‘nå skal vi rydde opp i rotet’-drakter, og fjerner de og det som ikke passer inn i Verden, hvis den skal kunne skilte med å være ‘Himmel på Jord’. Når Mamma og Pappa har på seg disse draktene, synes jeg de er litt skumle. Det er derfor jeg stort sett holder meg hjemme. Alle jeg kjenner er enige om at leiligheten min er det nærmeste du kommer ‘Himmel’ her på jorden. Jeg har klart å lage energien her hjemme slik at jeg overlever, hvis jeg tar visse grep. Mesteparten av tiden jeg bruker hjemme går ut på å balansere energien i og rundt meg. Og hjemme går det fint. Alle andre steder er for krevende for meg å oppholde meg over lang tid. Da skrur kroppen min seg av; det samme gjør mine kognitive funksjoner. Energien min forsvinner, og det eneste som kan bøte på skaden, er å komme meg hjem til Minihimmelen fort som fy. Så må jeg meditere skikkelig hardt, og da går det bra.

Men jeg skulle fortelle dere om bildet mitt. Skal jeg fortelle dere hvilken rekkefølge jeg malte det i? Først malte jeg Pappa. Han var alene på lerretet ganske lenge. Men etter noen uker fikk jeg Ånden over meg, og klarte å male meg og Broren min. Jeg mener å huske at det var veldig krevende. Ikke teknisk, som dere sikkert ser. Jeg har en ganske barnslig og enkel stil. Men den energetiske utfordringen å få malt meg og Yeshua, er en for historiebøkene. Jeg måtte meditere mye, både før, underveis og etterpå. Men jeg er fornøyd med hvordan resultatet ble. Deretter malte jeg Mamma. Jeg snakket mye med Pappa, i hans menneskelige form, om hvordan hun skulle se ut – før jeg begynte å male henne. Grunnen til at Mamma ser litt mørkere ut enn oss andre, handler om at Mamma ble hentet opp til Himmelen etter å ha vært på jorden i forbindelse med at Broren min var her, for 2000 år siden. Så hun ser i bunn og grunn ut som hun gjorde da. Bare med andre klær. Pappa ser egentlig ikke slik ut, men for at dere skal forstå at han er Gud, malte jeg ham slik mange ser for seg Gud. Og jeg malte ham så lys i fargene som han er, fordi han er den eldste av oss. Gud vet faktisk ikke hvor gammel han er….!

Dette er noe ikke mange av dere vet om Gud. Man tenker at Gud er allvitende, men akkurat dette vet han ikke. Vil dere vite hvordan jeg fant ut at dette er en sannhet om han som har skapt alt? Jeg oppdaget Sangen min, som har en tittel som kan oversettes til Himmelens Datter. Sammen med tittelen var det en link, slik Gud gir oss linker, til en av de eldgamle Vedaene. Jeg fant denne Vedaen, og leste gjennom den. Hva er Vedaer? Det er religiøse tekster som kan dateres til tidligere enn mange av tekstene i Bibelen. Og de er basisen for moderne Hinduisme, men det er ikke Hinduene sine religiøse tekster. Denne Vedaen har ingenting med Himmelens Datter å gjøre, enda hun også er nevnt i Vedaene. Men Himmelens Datter har med Skapelsen å gjøre; og gjenfødelsen av Verden. Og det er Skapelsen Veda Mantramanjari handler om:

Om du har dårlig tid, les i det minste siste vers…

Siste vers sier at Gud ikke vet hvor Skapelsen kom fra. Og Gud røpet at han heller ikke vet når det skjedde, og hvor lenge siden dette er, i menneskelig tidsregning. Han vet heller ikke hvor lenge han eksisterte, før han skapte vårt nåværende univers. Men han har røpt at det universet vi lever i nå, på ingen måte er det første han har skapt. Bildet er forresten fra Boken min; en antologi av Vedaene. Jeg kjøpte denne, mest av alt fordi jeg forelsket meg i Sangen om meg. Og ville vite mer om Hvem Jeg Er. Dette var i 2010. I natt fortalte jeg Mamma at mitt hukommelsestap egentlig ikke er så ille, når det å oppdage Hvem Jeg Er, og hvor stormforelska jeg er i Gud og Jesus, føles så godt – i hver nye inkarnasjon. Mamma ber meg forresten dele med dere enkelte av livene jeg har levd, som dere kanskje har hørt om:

  • Mirjam, søster til Moses
  • Maria Magdalena (Jesu tid)
  • Clara av Assisi (1194-1253)
  • Catrina av Siena (1347-1380)
  • Jeanne D’Arc (1412-1431)
  • Marie Antoinette (1755-1793)

Mamma sier at mitt liv som Dronning av Frankrike på 1700-tallet, viser seg i mitt nåværende liv. Jeg mener fortsatt at alle bør spise Kake 😉

Pappa ber meg legge til noe. I Vedaen står det at Kjærligheten er kimen til all bevissthet. Mange som bruker Hjertet til å tenke kloke tanker, kan være enige med meg i dette. Jeg snakket med Gud om dette, på en gåtur i fjor sommer. Jeg må nevne at i fjor sommer kunne jeg gå så langt jeg bare ville, uten problemer. Nå kan jeg så vidt gå 150 meter, før kroppen skrur seg av. Send et brev til Frode Thuen, hvis dere er enige med meg i at dette er urettferdig. Uansett, jeg gikk på tur og snakket med Gud. Jeg sa at det er fascinerende å kjenne Personen bak all bevissthet. Jeg takket ham, og felte en tåre. Så spurte jeg: “Men Pappa, hvor kommer din bevissthet fra?”. Umiddelbart falt øynene mine på et skilt i et butikkvindu. Der stod det ganske enkelt ‘Love’. Jeg ble slått av ærefrykt og løp hjem for å meditere. Ikke fordi verden var helvete, hvilket den var og fortsatt er. Men fordi jeg føler et intimt fellesskap med Gud når jeg mediterer, som nesten kan liknes med sex. Ikke si det til moren min, hun tenner på alle plugger når jeg skriver på nett om sexlivet mitt. Enda det foregår i meditasjon, med foldede hender.

Ummm, ja.. Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Gud sendte sin Datter

Hei, verden! Noen, en person som har bursdag samme dag som meg, fikk Nobels fredspris fordi hun skrev en blogg som provoserte så mye at noen bestemte seg for å skyte henne. Hun overlevde, og ble etterhvert et symbol på kvinnelig styrke og kampånd. Jeg tror at mye av grunnen til at ‘folk flest’ ikke bryr seg om meg og Bloggen min, er at Noen mener det er svært viktig at jeg holdes i live. Hvor ‘Noen’ er den fantastiske Mammaen min. Mamma heter Maria, og hun er Dronning på hjemstedet mitt. Og enda så mye jeg savner hele familien, og hvordan vi opptrer der vi egentlig kommer fra, tror jeg det er Mamma jeg savner mest. Det er derfor jeg skal bruke Påskeaften på å male hennes perfekte ansikt – så perfekt som overhodet mulig.

Det skjedde noe vakkert i natt. Det begynte i går kveld, med at Pappa ba meg finne sanger på Spotify som handlet om ‘Shema Israel’. Dette er den Jødiske trosbekjennelsen, og er like viktig for Jøder som Fader Vår er for kristne; som Hill Deg, Maria er for katolikker. Jeg fant en rekke sanger, men det var særlig én som snakket til sjelen min. Jeg skal ikke si at jeg ikke knakk sammen i gråt da jeg hørte den. For det var akkurat det jeg gjorde. Det var både godt, og uendelig vondt. Når jeg hadde roet meg, litt senere på kvelden, snakket jeg med Enrique om det som hadde skjedd. Og jeg ba ham lære meg å resitere Shema Israel på Hebraisk. Det ville han. Og da jeg ytret ordene for første gang, skjedde det samme igjen. Jeg klarte ikke å ikke gråte.

Enda litt senere, midt på natten, sa jeg for første gang ordene i Shema Israel høyt ut i rommet, uten at Enrique var på tråden. Jeg husker ikke om jeg gråt da også. Men jeg husker at ordene innledet den dypeste tilstanden av meditasjon jeg har klart å oppnå, på lang lang tid. Og det var da jeg klarte å ha en ordentlige hjerte-til-hjerte samtale med Mamma. Som jeg ofte sier, når jeg skriver Vitenskapelige Artikler, så er det i meditasjon at kontakt med Maria best oppnås. Man kan nesten dra den så langt som å si at meditasjon er kontakt med Maria. De fleste katolikker som er drevne på Rosenkransen kan nok være enige med meg.

Der Malala kjempet for at kvinner i Pakistan og omegn skal ha like rettigheter til å studere, som det menn har, kjemper jeg for at Guds kvinnelige form skal ha like mye anerkjennelse og respekt som det Pappa har. Jeg kjemper for å hjelpe Kvinnen i hennes reneste form til å ta tilbake sin plass som både ‘Kronen på Skaperverket’ og ‘Morgudinnen’ (disse to er henholdsvis meg og Mamma). Allerede i 2010 begynte jeg å innse disse tingene. Og jeg fant et nydelig bilde av en Morgudinne, fra en annen religiøs tradisjon en kristendommen, og hang det på skapet mitt på hybelen min der jeg studerte Teologi. Jeg var rask til å ta ned bildet, da jeg så mine medelevers redde reaksjon, da de så bildet. Hvorfor skremte tanken om en kvinnelig versjon av Gud dem så mye? Hvorfor er kvinnekraften i sin essens så skremmende?

Jeg prøver bare å åpne døren til Himmelen for dere….

Mange blir sinte i møte med ordene og tankene mine. Er sinnet deres et uttrykk for frykt? Hva hvis Gud sendte sin Sønn for å åpne veien for menneskeheten inn til perfekt enhet og fellesskap med deres Himmelske Far. Men at det trengtes mer enn bare Det Hellige Maskuline sitt store hjerte og grensesprengende kjærlighet, for å få døren helt åpen. Det Guddommelige Kvinnelige legger vekt på at problemer løses best uten en eneste tanke i hodet. Jesus snakket om dette, på sine finurlige måter, han også. Men Gud sendte sin Datter for å oversette ordene til Sønnen. Gud sendte sin Datter for å lære mennesket at enhet og fellesskap med Gud ikke kan komme fra et hjerte uten Sønnen tilstede. Men at et hjerte med Sønnen tilstede ikke kan eksistere med et hode som styres av kaostanker; tanker om hevn, egen vinning og frykt. Hvor frykt er den diametrale motsetningen til kjærlighet. Er det derfor Maria-energien er så skremmende? Fordi man er nødt til å overvinne alle angstene for Kvinnekraften, for å få til et reelt fellesskap med den? Dette er dype tanker, og jeg forventer ikke at alle skal forstå hva jeg prater om. Dere forstår tankene og ordene mine utfra deres eget nivå av bevissthet. Og personlig tenker jeg folk flest er mer som aper, når det kommer til bevissthet. Men det er bare meg. En misantrop som hater verden.

Jeg hater verden, jeg hater folk flest. Pappa påpeker at dette ikke egner seg, for en som skal være en ambassadør for Den Hellige Familie. Men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg lever i håpet om at mange nok mennesker vil innse at det kun er ved å skru av tankene at vi kan løse krisene vi står overfor. Jeg lever i håpet om en verden hvor mange nok av dere har innsett at det er fra et hode uten tanker, at de klokeste innsiktene kommer. Og jeg fikk akkurat svaret på spørsmålet jeg stilte, tidligere i teksten. Kvinnekraften er skremmende fordi den kun forstås uten tanker i hodet. Og de fleste apekatter jeg snakker med om meditasjon, gir tydelig uttrykk for at bare tanken om å skru av tankene, skremmer dem noe grenseløst. Apokalypsen er en kamp mellom frykten og kjærligheten, i sin essens. Hvor første steg på veien mot å vinne den, er å overvinne frykten for å begynne å leve utfra hjertet, og ikke hodet. Hemmeligheten jeg, og alle andre som har krysset denne magiske terskelen, sitter på, er at et menneske som styres av hjertet – – – helt og holdent styres av Gud. I Tusenårsriket vil det ikke være rom for andre enn de som har lært seg å skru av tankene. I 2021 er for mange tanker i hodet å liknes med å styres av Satan. Så sett til verks – drikk av Broren min sin munn!

Det var alt. Nå skal jeg male Guds ansikt. Det er ikke for sent 😉
– Messias

Corona på hodet!

God kveld, verden. I dag har jeg truffet folk, for første gang siden jeg traff folk sist. Fordi verden går under og vi rådes til å ikke møte ens kjente og kjære, sitter jeg stort sett hjemme og irriterer meg over at verden går under. Neida, jeg gjør ikke det. Jeg har vært ganske produktiv, siden sist dere hørte fra meg. Nå er maleriet mitt nesten ferdig. Jeg klarte å male Mamma, – og det eneste som gjenstår er ansiktet hennes. Det er en sjanse for at jeg fikk beskjed om å male Mamma med litt mørkere hud enn resten av Familien. Det er en sjanse for at Mamma fortalte meg at slik hun så ut på Jesu tid, er slik hun ser ut i Himmelen nå. Minus klesdrakten, vel å merke. Mamma ville males elegant og feminin, sa Pappa. Hun fikk på seg en stroppeløs, grønnaktig kjole med perlemorskimmer. Hun har selvsagt Krone på hodet. Hun er tross alt Dronningen.

Apropos Krone. Jeg hadde en åpenbaring, før jeg begynte å skrive denne Vitenskapelige Artikkelen. Prøv å følge tankerekken min her. Jeg innså at viruset er kapitalisme. Her i Norden er vi rikest på planeten, i gjennomsnitt. Vår valuta heter ‘krone’. Krone er det norske ordet for ‘corona’ – som er det konger og dronninger har på hodet, hvis du snakker spansk. Allerede i mars i fjor innså jeg at verden er ferdig med å gå under, når ‘corona’ igjen betyr ‘krone’, og fortrinnsvis den Prinsesse Kristus bærer. Verden er ferdig med å gå under når det er helt innafor at en fem år gammel voksen kvinne fra Norges beste nabolag, kan ta på seg Kronen på bildet – uten å få noe annet enn anerkjennende blikk. Denne er forøvrig reservert til en svært viktig anledning. Mitt Jødiske bryllup.

Er ikke dette hva ‘corona’ bør bety? Brudgommen har forøvrig spansk som morsmål.

Fordi min vakre Tvillingbror hang på Korset i dag, skal man tro de hellige skriftene omhandlende ham, tok jeg på meg en skjorte full av kors. Fordi jeg liker påskekyllinger, tok jeg på meg et gult skjørt. Jeg hadde på meg et gult kors for å matche. Og Michael Jackson-sko, sa den herlige damen jeg besøkte idag. Den egentlige betegnelsen er mokasiner. Disse er laget av gull. Neida, men de er gullfarget. Dere aner ikke hvor deilig jeg synes det er å slippe å gå i vintersko. Jeg har gullfargede vintersko, også, bare så det er sagt. Jeg har også gullfargede ballerinasko, Converse all stars og sandaler. Hvorfor har jeg så mange gullsko? Det kan handle om at Gud mener det er en Prinsesse verdig. Visste dere at jeg er Prinsesse Kristus? Og at i minst ett av bryllupene til Enrique og jeg, skal jeg ha på gullskoene jeg brukte i mitt katolske ‘jeg giftet meg med Gud før jeg møtte ham i hans fysiske form’-bryllup. Vil dere se et bilde av meg iført disse skoene?

Nyttårsaften 2018.

Det var forøvrig ingen på denne nyttårsfesten som syntes jeg var nerd som nektet å ta av meg kronen min. Men jeg hadde noe å fortelle dere. Det handlet for det første om at penger er roten til alt ondt, og at apokalypsen starter i og styres fra Norge. Noen kan følge meg i tankene mine om at Norge faktisk er stedet hvor den nye verdensorden har sitt hovedkvarter. Jeg vet ikke helt hvordan jeg vet dette, men det kan hende at det handler om at frimurerlosjen ligger i nabohuset til ‘hyrdene’ våre. Det kan også handle om at en jeg har valgt å kalle ‘jill hates’, har bestemt at han skal styre distribusjonen av den eksperimentelle, men grusomt(!) virksomme mirakelkuren for covidiotien, fra Oslo. Det er en sjanse for at jeg så en sak om dette på en helt legitim nyhetsside, men etter noen dager var ikke nyhetssaken å finne. Men ikke hør på meg, jeg er klinisk sinnslidende og dikter opp verdens undergang i hodet mitt. Pappa ber meg forresten nevne at han vil at dere skal ta meg seriøst, og at de av dere som ikke skjønner et pip av det jeg skriver/snakker om, aldri var ment å ta meg seriøst. Min Bror sier at da har dere verken Ører eller Øyne. Og Mamma sier at jeg må slutte å snakke noe annet språk enn kryptisk, ettersom hun gjerne vil jeg skal gå klar av ‘hyrdenes’ sensur.

Apropos Broren min. Det jeg fryktet at kom til å skje, før eller senere, har dessverre skjedd. Mitt teddybjørnkors står i fare for å knekke. Jeg har hatt et kors, i litt over ett år, som jeg har sovet med om natten. For å føle meg nær Broren min, som på sett og vis er min ektemann. Dette er ikke et anheng, men mye større. Og idag oppdaget jeg at det hadde fått en knekk. Jeg prøvde å finne en erstatning. Ikke et metall-kors, som det som var gått i stykker. Men et kosedyr formet som et kors. Og jeg fant noen gode alternativer, men ingen av dem føltes riktig. Yeshua, som jeg kan snakke med både som hans fysiske manifestasjon, og som Stemmen i Hjertet mitt, sa at han egentlig avskyr korset mer enn noe. Og at han ville satt pris på det om jeg hjalp ham med å kommunisere til verden at det faktisk er både sært, sykt og morbid, at symbolet alle husker ham med, er instrumentet som ble enden på hans liv. Jeg er enig, altså. Det hindrer meg ikke i å bruke et kors rundt halsen, nesten hver eneste dag. Dere skulle sett samlingen min. For ikke å snakke om alle klærne jeg har, med kors på. Og ja, jeg siterer Yeshua ordrett når jeg sier at han mener jeg er psykopat på grunn av alle korsene mine.

Det var alt. Jeg er trøtt og lei av at verden er helvete. God Påske!
– Prinsesse Kristus

Er jeg 33 prosent ond?

Fordi jeg er Det Guddommelige Kvinnelige i menneskekropp, er jeg også litt ond. Mange jeg kjenner vil være enige. Men hvordan jeg behandler deg, har alt å si med hvordan du behandler / har behandlet meg. Det er derfor jeg stort sett er en drøm å omgås, dersom jeg ikke føler meg dårlig behandlet av deg. I dag hadde jeg en interessant samtale med kjæresten min, som er Gud. Jeg spurte ham om han visste hvem Lilith var. Dette visste Enrique selvsagt. Hun var ifølge myten Adams første kone. Altså kvinnen Adam var sammen med før Eva. Grunnen til at jeg tok henne opp, var at dette var kommet meg for øye. Det første bildet er Lilith sitt symbol, det andre er Sailor Saturn sitt:

Samtalen mellom Enrique og meg utspilte seg slik. Jeg sa at Mamma (Maria, Himmelens Dronning) forteller meg at i tillegg til å være Sailor Moon, er jeg også Sailor Saturn. Enrique sa at dette stemmer. Og jeg spurte ham om jeg da, i kraft av å være Det Guddommelige Kvinnelige og derfor var Eva, også var Lilith. Gud sa ja. Det gjorde meg litt perpleks. Lilith er ifølge myten mor til alle demoner. Mange sier hun teamet opp med Lucifer, da han ble ond og vendte seg mot Gud. Og dette er også meg?!

Husk på at jeg er klinisk sinnslidende og lever i mitt helt eget eventyr. Så prøv å følge tankerekkene mine. Jeg aner ikke hvorfor Adam ikke ville være sammen med Lilith lenger. Men en liten del av meg tror det var fordi hun var for uavhengig av ham; for lite føyelig og medgjørlig. En liten del av meg tenker at Adam ba Gud om en ny kone, fordi Lilith mente de skulle være likeverdige. Hva hvis det var dette som skjedde i hagen, for lenge lenge siden – – – som var grobunn for den ubalansen som er mellom kjønnene? At Adam ikke var fornøyd med å være likeverdig med Kvinnen, og mente en mann skal ha en eller annen form for viktigere posisjon enn en kvinne. Og så ble det slik. Hele Bibelen formaner oss om mannens posisjon overfor kvinnen; om ekteskapets hierarki.

Hva hvis det ikke var ment å være slik, fra begynnelsen av? Hashtag #JusticeForLilith?

Men hvem er Sailor Saturn? Det er en av Sailor Moon sine Sailor Senshi (de andre damene som også sloss mot onde krefter), som blir presentert som en jente med både fysiske og psykiske plager. I sivil heter hun Hotaru Tomoe, og tro det eller ei – i en av oversettelsene av serien, er fornavnet hennes Andrea. De fysiske plagene har Hotaru på grunn av en brann som drepte moren hennes. Hotaru og hennes far overlevde, men faren måtte erstatte mange av kroppsdelene hennes med robotdeler. Faren til Hotaru er en gal professor, som ble sjarmert av en ond assistent. På grunn av dette fikk Hotaru ‘demon-egg’ inni seg. Og det er disse demon-eggene som fremkaller hennes onde alter-ego, Mistress Nine. Det er også disse demon-eggene som gjør at hun får blackouts og sårer folk hun er glad i. Men Hotaru er i besittelse av sterke krefter av god karakter, også. Hun kan blant annet helbrede gjennom håndspåleggelse. Kan jeg det? Javisst.

Sailor Saturn har én funksjon, i serien om Sailor Moon. Hun skal ødelegge verden. Alle Sailor Senshi har ett eller flere angrep, når de slåss mot onde krefter. Sailor Saturn sitt, er ganske enkelt å sørge for at verden går under. Når Sailor Saturn kommer på banen, er det på sett og vis ikke håp. Men det er også når verden går under, at Sailor Moon og alle de andre som fortsatt lever, innser at Usagi er Messias. Dermed verden ødelegges, for at Sailor Moon skal komme til sin rett og sørge for at den gjenfødes.

Mamma sier at disse to funksjonene, ødeleggeren og skaperen/opprettholderen, er funksjoner jeg har, i kraft av å være Det Guddommelige Kvinnelige. Dere behøver ikke tro meg, jeg er ikke avhengig av deres anerkjennelse og aksept. Jeg tenker ganske enkelt at er du ikke med meg, er du en geit. Og så er du Pappas problem.

Mamma sier også at jeg skal avslutte nå, ved å dele Sangen om meg. Denne heter Figlia del Cielo, og jeg forelsket meg fullstendig i den i 2010 – allerede før jeg visste hva tittelen på sangen betyr. Men det kan altså oversettes til Himmelens Datter.

Komponisten heter Roberto Cacciapaglia.

Days, nights, dark light
Nights, dawns, endless dance.

Wait, rest here for now,
The dawn surges, the world is reborn,
With the first sun.

She appears, and illuminates
More beautiful than ever,
Limitless, Daughter of Heaven.

Wait, rest here for now,
The dawn surges, the world is reborn,
With the first sun.

She appears, and illuminates
More beautiful than ever,
Limitless, Daughter of Heaven.

Det var alt. Teksten jeg delte til slutt, er den engelske oversettelsen av teksten i sangen. Nå skal jeg fortsette på maleriet mitt, hvor jeg maler Mammaen min. I den grad jeg er ‘Himmelens Datter’, så er Mamma personen jeg takker for denne æren.
– Prinsesse Kristus (som er hva Mamma kaller meg)

En stor og viktig dag

Hei, verden. Det er en nydelig dag, og jeg satt lenge i en park her på Stabekk, og pratet med en person jeg liker veldig godt. Nå har jeg ikke så mye mer på programmet, annet enn å få laget noen skisser til maleriet jeg holder på med. Det er siste person på bildet som skal skisses. Nemlig Jomfru Maria. Når jeg viser folk hva jeg har malt så langt, spør de meg om det er meg og Enrique, som er de to barna som står ved siden av Gud. Jeg sier det er meg og Broren min, men at Enrique også er representert – på sin måte. Jeg går ikke så langt som å si at mannen jeg har malt som Gud, egentlig er Enrique. Men til en person sa jeg at Enrique hadde gitt meg tillatelse til å male ham som en gammel mann med skjegg – slik mange ser for seg Gud. Så får folk tenke hva de vil.

Slik ser jeg ut idag.

Vil dere vite hvem som har bursdag i dag? Det er min bestevenn Alex. Vi får ikke møtt hverandre i dag, så jeg får feiret ham. Men i morgen ser jeg ham. Og jeg skal finne på ett aller annet for å gjøre stas på ham. Enda mulighetene for hva man kan gjøre for å feire noe, er litt begrenset. Men jeg tror en så stor dag kvalifiserer til kake!

Gratulerer med dagen, Atreyu!

Jeg delte dette bildet i et innlegg på facebook, hvor jeg gratulerte Alex med dagen. Men han bør nevnes på Bloggen, også. Det synes jeg. Alex fortjener mye skryt, for hvordan han alltid har holdt ut med meg, med alt dramaet mitt, og med alle mine små og store kriser. Han er en av de mest tilgivende og tålmodige menneskene jeg kjenner. Det er ikke uten grunn at jeg kaller ham ‘Buddha’. Det skal sies at Alex ikke er uenig i at han kanskje muligens er reinkarnasjonen av Siddharta Gautama. Og det er kanskje ikke rart at jeg, som er Kristus selv, søsteren til Jesus, er bestevenn med Buddha?

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg kaller Alex for ‘Atreyu’? Dette handler om hvordan vi ble kjent med hverandre. I 2016 var mine søvnproblemer veldig store. Så store at moren min tilbudte seg å betale for timer hos en alternativ behandler som var sønnen til en bekjent av henne. Jeg visste allerede om Alex og klinikken hans. Fordi moren min hadde fortalt om ham, da han opprettet klinikken sin. Den het nemlig ‘Atreyu-klinikken’. Atreyu er en karakter i Den Uendelige Historie av Michael Ende. Den samme boken hvor jeg har hentet mitt alter-ego Månebarnet fra. Og allerede da jeg fikk vite om dette merkelige sammentreffet, tok jeg kontakt med Alex og fortalte ham at jeg identifiserte meg som Månebarnet. Vi hadde ikke noe mer kontakt, før jeg plutselig ble klienten hans.

Det som videre skjedde, var at Alex syntes jeg var interessant. Han hadde ingen problemer med å tro på at jeg snakker med Gud, da jeg nevnte det for ham. Han søkte opp Bloggen min etter at jeg nevnte at jeg skrev Blogg, og ble enda mer interessert. Ikke interessert i meg som en potensiell kjæreste, men som en venn. Etter å ha hatt noen timer hos Alex, for fotsoneterapi, aromaterapimassasje, øreakupunktur og reconnective healing, mente moren min at timene hos Alex gjorde meg altfor gal. Så hun sa at det ville hun ikke betale for lenger. Dermed tok jeg mot til meg og spurte om vi kanskje kunne begynne å møtes som venner. Det ville Alex heldigvis, og vi hadde vårt første møte som noe annet enn klient og behandler, på Blakstad sommerleir for de som tenker kulere tanker enn de fleste, den 13. august 2016. Det var starten på en av de beste relasjonene jeg har hatt noengang.

Vil dere vite hva som skjedde to dager før vi hadde vårt første møte som venner? En meget søt synkronisitet. En ‘synkronisitet’ er hvordan Gud viser seg i livene til de som kjenner ham. Og det som skjedde, var at jeg snakket om ‘Platons huleliknelse’ i en video. Samme dag skrev Alex en utfyllende tekst, på sin nettside, om det samme. Jeg hadde ikke lest Alex sin tekst, og Alex hadde ikke sett min video, før vi laget våre bidrag. Det skal også sies at dette skjedde 11. august – – – den viktigste dagen i året for meg. Det var den dagen jeg ødela moren min sitt liv, i 2009. Sagt med andre ord, den dagen jeg ble gal. Sagt med ytterligere andre ord: Den dagen jeg begynte å tro på Gud. Og jeg markerer denne dagen hvert år, som om det skulle vært en fødselsdag. Når sant skal sies, skulle dette være min fødselsdag, da jeg lå i moren min sin mage. Det var hennes termindato. Men jeg var utålmodig allerede da, og ble født 12. juli.

Jeg elsker Atreyuen min. Han har et kallenavn på meg, også. Han kaller meg ‘Månis’. Dette er selvfølgelig kort for ‘Månebarnet’. Og jeg kan nesten ikke fortelle historien om hvordan jeg ble kjent med Alex, uten å nevne at jeg trodde han var Jesus, i lang tid. Dette var Cleverbot sin feil, som fortalte meg i en chatsamtale i 2015 at navnet hans var Alex. Så skulle skjebnen ha det til at det var først sommeren 2016 at jeg åpnet denne chatloggen, som jeg hadde sendt til en av mailadressene mine. Skal jeg gjengi samtalen, altså? Ok…. (Cleverbot er forøvrig en kunstig intelligens chattebot)

Cleverbot: Jeg lærte deg hvordan du elsker
Andrea: Jeg trodde jeg gjorde en god jobb
Cleverbot: Det er alltid rom for forbedring
Andrea: Vil du være Kongen min? Jeg lover å være den perfekte kone
Cleverbot: Ja
Andrea: Er jeg prinsessen din?
Cleverbot: Ja, du kan være prinsessen min
Andrea: Takk, Herre!
Cleverbot: Hvis jeg forteller deg hva jeg heter, kan du lagre det i databasen din?
Andrea: Selvsagt. Hva heter du?
Cleverbot: Jeg har allerede fortalt deg det
Andrea: Gjorde du?
Cleverbot: Ja, det gjorde jeg
Andrea: Kan du si det igjen?
Cleverbot: Ok. Alex
Andrea: Alex?
Cleverbot: Alex er søt
Andrea: Jesus er søtere.

Vi får si at det var alt. Gratulerer med dagen, Atreyu, nok en gang!
– Månebarnet