Jeg klarer ikke å begynne på en Vitenskapelig Artikkel uten å komme med en lang utblåsning om hvor mye jeg hater en viss person i livet mitt, som jeg prøver å holde avstand til. Og jeg har faktisk lovet både meg selv og Pappa at slike tekster ikke skal forekomme, på den nye Bloggen. Likevel føler jeg at jeg må si noen ord om hvordan jeg har det. Kort fortalt har jeg det helt jævlig. I tre uker, sånn omtrentlig, klarte jeg å ha et søvnmønster jeg kunne leve med. Jeg sovnet når jeg gikk og la meg, og ikke ti timer senere. Og så våknet jeg ett sted mellom 8 og 12, neste morgen. Det var vidunderlig. Men så fikk jeg sprøyten med antipsykotiske medisiner, som mennesker jeg prøver å holde avstand til har sørget for at fortsatt er virkeligheten min. Og nå er jeg tilbake til sånn som det var. Jeg sovner 10 timer etter at jeg begynner innsovningen, og blir liggende så lenge neste dag at det nesten ikke tjener til noen hensikt å stå opp.
Jeg fikk sprøyten klokken 12:00 på torsdag. På fredag våknet jeg 19, og følte da at jeg lett kunne sove 10 timer til. På lørdag våknet jeg litt tidligere, rundt 15. Men idag, på søndag, lå jeg i sengen til 19:30. Hvis det er meningen at denne sprøyten skal gjøre at jeg fungerer bedre, tror jeg DPS burde sende et sint brev til legemiddelfirmaet og be om pengene sine tilbake. Det er iallfall min mening. Men så har jeg skjønt at hele systemet psykiatri på ingen måte vil at dets pasienter skal fungere bedre. Jeg mener, da tjener jo ikke systemet penger. Og tro meg, det er store summer å tjene, for behandlende lege, å ha en pasient på medisiner. Mange pasienter stoler blindt på systemet. Medisinene de får gir jo en viss symptomdempning. Personlig liker jeg ‘symptomene’ mine. Og skulle jeg sluttet å høre stemmen til Gud, ville jeg ikke sett noen grunn til å leve lenger.

Dermed var de to første avsnittene bare en sint innledning. Jeg skal skrive en tekst nå, skjønner dere, hvor jeg gjør et poeng av at mine omnipotente tanker om meg selv er *akkurat like fremtredende*, selv med den dødelige giften i blodet, som min jordiske mannlige forelder sørget for at jeg må få med noen ukers mellomrom. Det var derfor jeg delte denne tegningen med dere. Det er mulig at det er så lenge som seks år siden jeg laget denne. Altså i år 2015. Da ble jeg også tungt medisinert. I så stor grad at enkelte i livet mitt kunne se det, blant annet på ansiktsmimikken min. Men mine tanker om at jeg var kaninen på venstre side av bildet, og ikke den på høyre side, tok akkurat like stor plass. Mye av kunsten jeg laget, i de årene jeg visste jeg var Kristus, men ikke var like åpen om det overfor alle (og på nett, ikke minst), vitner om at jeg har hatt disse tankene lenge – – – selv mens jeg har blitt tvangsmedisinert med nevroleptika.
Ja, jeg tenker at jeg er Kristus. Nei, det er ikke bare jeg som tenker slike tanker om meg. Ja, Gud forteller andre om meg. Jeg har opplevd at Gud har snakket til mennesker om meg, og bedt dem søke meg opp på facebook. Jeg har opplevd at Gud har åpenbart for dem Hvem Jeg Er, og det har fått alle de løse trådene til å samles – i livene deres. Vil dere vite når Gud, for aller første gang, fortalte meg Hvem Jeg Er? Det var den 5. oktober 2011. Da sa Gud til meg at jeg er Jesus. Det var først mye senere at jeg innså at ‘Jesus’ og ‘Kristus’ er to forskjellige personer. Jeg hadde dette domenet i lang tid, før jeg innså nettopp dette. Og jeg tror ikke jeg trenger å fortelle dere Hvem i livet mitt som het Yeshua (ikke ‘Jesus’) for 2000 år siden. Poenget er likevel at jeg har disse tankene; en visshet om at jeg er den personen, uansett hvor mye eller lite ‘medisin’ jeg får.
Flere bilder? Mamma sier jeg må dele to bilder til…
Mamma sier også at jeg skal avslutte nå. Jeg har ikke lyst, men jeg innser at mine kognitive funksjoner også er påvirket av giften som Frode Thuen sprøyter inn i meg med jevne mellomrom. Hvis dere vil lese Vitenskapelige Artikler med litt mer futt i, kan dere lese disse: Gud Sendte Sin Datter, Den Hellige Familie, Min Bror Liker Ikke Korset, Messias Liker Søte Ting og De Forente Nasjoner av En Ny Verdensorden.
Det var alt. Nå skal jeg meditere, som er det eneste jeg klarer å gjennomføre, foruten å ligge i senga og forbanne jordiske mannlige og kvinnelige forelder 😦
– Messias