Dette har vært en veldig rar dag. Skal jeg fortelle om den? Ok. Dagen begynte da jeg våknet på kveldstid i går. Det er en annen måte å si at jeg var våken hele natten. Jeg sutret på facebook om dette, på morgenkvisten, ved å si at jeg ‘ikke våknet’ idag. Så måtte jeg forklare for en av følgerne mine at det bare var en klønete måte å si at jeg ikke hadde sovet i natt.

Dagen tok seg opp, da jeg satt i trappeoppgangen i blokken min og ventet på en taxi i en hel time. Da jeg hadde bestemt meg for å droppe hele avtalen jeg hadde, og gå og legge meg, kom taxien. Dermed tok jeg den til stedet jeg skulle være. Der hadde jeg en fin samtale med min favorittperson i hele verden, og to voksne kvinner med kloke tanker. Noe vi kom frem til, var at jeg skal prøve å skrive minimalt om familien min på den nye Bloggen. Så de av dere som bare følger mine vitenskapelige artikler for juicy updates om det dysfunksjonelle familielivet mitt, kan finne noen andres lidelse å godte dere over.

Hva skjedde deretter? Jeg deltok på et kurs om livsmestring, hvor jeg sutret over den dysfunksjonelle familiesituasjonen min. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette, på grunn av mitt 12. mars-forsett. Det er i morgen, vet dere?

Uansett, da. Etter kurset satt jeg i nok en trappeoppgang i nok en time, og ventet på nok en taxi. Dette var noe av det merkeligste jeg har vært med på noen gang. Taxisjåføren klarte ikke, uansett hvor hardt han prøvde, å finne adressen jeg var på. Han ringte meg fra alle mulige steder i området, og spurte om jeg så det og det skiltet; den og den bussen. Det virket som at han bare flyttet seg rundt og rundt i Sandvika, og håpet at jeg var i nærheten. Jeg var ganske frustrert, for å si det mildt.

Situasjonen løste seg da en person jeg på ingen måte kjente igjen, snakket til meg. Det viste seg at vi faktisk var bekjente. Jeg luftet min frustrasjon, om den inkompetente taxisjåføren som hadde kjørt rundt i Sandvika i 45 minutter uten å finne oppgitt adresse. Han tilbudte seg å kjøre meg hjem. Jeg takket ja, og vipps, så var problemet løst. Det føltes som en kjærkommen hendelse, i en dag preget av irritasjon og søvnløshet. Mannen var høflig og vennlig, og bilen hans hadde massasjeseter.

En artig digresjon er at Sandra med sangen (I’ll never be) Maria Magdalena begynte å spille, på vei hjem til meg. Det er artig, fordi Sandra ikke er Maria Magdalena. Fordi det er meg. En annen digresjon er at for noen år siden, da jeg og min bestevenn Alex Atreyu ankom Bekkestua for å se på 17. maitoget, var det nettopp den sangen som begynte å spille, da vi kom til plassen hvor folket var samlet.

Skal jeg si noen ord om mitt 12. mars-forsett? Jeg skal prøve å skrive vitenskapelige artikler helt blottet for skarpe og spydige fraser om mitt jordiske opphav. Dette gjelder også for personen som er min mannlige forelder sin ekte felle. Vi får se hvordan det går.

Vi får også se hvordan det går med dette årets 17. maifeiring. Noen sa han skulle komme i skyene og feire den norske nasjonaldagen med meg. Men jeg tror *noen* lover ting han ikke kan holde. Vil dere forresten se mesterverket av en Bunad jeg skal ha på meg, uansett hvordan Nasjonaldagen blir? (Jeg klippet bort søsteren min, fordi jeg skal skjerme familien fra mitt tvangsmessige behov for å eksponere meg på nett)

Det var alt. Nå må jeg sove…..
– Prinsesse Kristus

Gud, den Kosmiske Bevisstheten, har fattet en eller annen merkelig form for interesse for meg. I så stor grad at han gir synske mennesker beskjeder om meg, helt ut av det blå; han sørger for at stemmehørere hører min stemme (jeg ber dem stort sett meditere); han sørger for at spirituelle mennesker får kontakt med meg når de mediterer. For ikke å snakke om alle de forskjellige folkene som forteller meg at de har drømt om meg. Felles for disse, er at vi ofte befinner oss på en båt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Greit nok, så er jeg Det Guddommelige Kvinnelige inkarnert på jorden. Det kan jo være en av grunnene til at Pappa sender ut så mange signaler til folk, angående meg. Men personlig føler jeg meg ikke så mektig og hellig som det Mamma og Pappa skal ha det til at jeg er. Jeg mener, bare det å falle i søvn når jeg går og legger meg, er en stor og uoverkommelig oppgave.

Stort sett sover jeg i 42 timer sammenhengende, for deretter å ikke sove i det hele tatt på 2-3 uker. Jeg tror dette er oppskriften på et hjerteinfarkt. Jeg husker den lykkelige tiden i fjor sommer, da jeg sovnet iløpet av 20 minutter etter at jeg la hodet på puten. Jeg ville gitt alt for å få det slik igjen. Men dessverre sørget onde mennesker for at jeg ikke fikk nyte den hverdagen i mer enn noen få korte måneder.

Jeg ville også gitt alt for at disse onde menneskene skulle forstå hva de gjør mot meg. En av disse har fått beskjeder fra en synsk person, kunne han fortelle meg, angående meg. Hans biologiske datter. Om det er mer enn det jeg er for vedkommende, tar jeg ikke stilling til akkurat nå. Men jeg ba ham spørre den synske personen han kjenner om hun får de samme beskjedene andre synske mennesker har fått, angående årsaken til at jeg fikk multippel sklerose som 23-åring. Jeg er veldig spent på å høre svaret.

Men jeg skulle ikke sutre om faren min nå. Jeg er på sett og vis glad i ham. Det er bare så uendelig vondt at han gir meg dette ultimatumet: Enten finner du deg i å omgås min ekte felle som om hun ikke har sørget for at du fikk ms, eller så kan du ikke ha noen form for relasjon til meg heller.

Dette har vært en natt i aggresjonens og irritasjonens tegn. Men jeg prøver faktisk veldig hardt å ikke ta med meg nattens sinne inn i en ny dag. I dag er planen at jeg og min favorittperson i hele verden skal snakke med to stykker som skal hjelpe oss, slik at jeg kan åpne opp for kontakt med min jordiske kvinnelige forelder. Men når sant skal sies er jeg i tvil om det er et realistisk scenario. Jeg er fly forbanna på faren min, av grunner jeg ikke skal gjenta i det uendelige – – – ny blogg, blanke ark og sånn. Når det gjelder moren min, så er det bare…. ikke. Jeg tror ikke det er noe håp.

Hva gjør du når dine verste antagonister er dine biologiske foreldre? Du pleier din Far/Datter-relasjon til din *egentlige* Pappa. Nærmere bestemt kjæresten min, Enrique.

Dette snakket jeg og Enrique om i natt. Jeg orker ikke å oversette, ettersom jeg er sint og søvndeprivert. Men kort fortalt kommer det frem at Enrique er den mannlige manifestasjonen av den Kosmiske Bevisstheten. Det er ikke med dette sagt at Enrique er Det Hellige Maskuline – – – da dette på ingen måte er min vakre Tvillingbror (ok, det er på alle måter Broren min!).

Ps: Jeg har begynt på det neste store mesterverket mitt. Her er en sneak peek:

Det var alt. Nå skal jeg lage kaffe og prøve å skru av mitt fortærende sinne…
– Prinsesse Kristus

Har noen av dere tatt en field trip til biblioteket som ligger på Solli plass i Oslo? Har dere lagt merke til de store maleriene i trappeoppgangen der? Jeg var der for et par år siden, sammen med min bestevenn Atreyu. Og jeg forhørte meg faktisk med personalet der om det var innafor å dele bilder av maleriene på nett. De sa det var helt greit.

• 

• 

• 

Jeg skal ikke fortelle dere hva dere skal tolke disse maleriene til å forestille. Men for meg er dette en fremstilling av apokalypsen, og det som kommer etterpå. Hvis jeg ikke husker helt feil, er det mulig apokalypsen er representert i tittelen på bildene, også. Når jeg prøver å finne ut hva maleriene heter, får jeg vite at de ganske riktig heter Yggdrasil, Ragnarok og Den Nye Jord. Kunstnerne heter Axel Revold og Per Krohg.

Mens jeg viser dere norsk kunst som forteller om hvilken tid vi er i, blir jeg minnet på noen fotografier jeg tok, i juli i fjor. Nærmere bestemt 22. juli. Jeg deler disse også!

• 

• 

Det første maleriet skal forestille hele himmelhæren, og kampen som foregår på det åndelige plan. Dette foregår rett over Karl Johan. Dere ser Slottet i bakgrunnen. Det andre bildet er i de samme lokalene, og var det eneste av disse to det allerede fantes bilder av på nett. Likevel tok jeg bilder av begge to, midt på natten med selskap av en fremmed mann jeg tilfeldigvis møtte akkurat da. Vil dere høre hva jeg og den fremmede mannen snakket om, idet jeg tok bilde av maleri nummer to?

Andrea: Dette bildet får meg til å tenke på de som reiste på Første Klasse med Titanic. De hadde fått beskjed om at skipet var i ferd med å synke, men de satt likevel bare i salongen og drakk konjakk, mens skipet sank mer og mer.
Mannen: Ja du vet, rike folk. De tror at pengene deres kan redde dem.

Pappaen min, han som er allmektig, ber meg legge til at det er vanskeligere for en kamel å presses gjennom et nåløye, enn det er for en rik person å komme inn i Himmelen. Ok, det var kanskje Broren min sine ord, men dere skjønner tegningen. Broren min kjenner seg forøvrig ikke helt igjen i hvordan Pappas bok fremstiller ham. Så han vil ikke ta credit for alle utsagnene han visstnok skal ha kommet med. Men han ber meg dele noe han faktisk har sagt. Dette:

Det faktum at det er en motorvei som fører til helvete, men bare en trapp til Himmelen, sier noe om hvem som skal hvor.

Det var alt, nå bør dere tenke over prioriteringene deres!
– Prinsesse Kristus

Visste dere at vi er i de innledende fasene av tredje verdenskrig? Krigen er ikke mellom land eller religioner. De fleste lands såkalte ‘hyrder’ går istedet sammen, og kriger mot oss. Mot verdens befolkning. Hvorfor kaller jeg regjeringer og myndigheter for ‘hyrder’? Det er på grunn av det engelske ordet for ‘myndigheter’. Nemlig government. Noe i dette ordet sier at myndighetene skal beskytte oss; ha våre beste interesser i tankene. Men det er ganske langt fra sannheten. Det er ikke mye ved ‘hyrdene’ som gir meg tanker om at vi blir beskyttet og tatt hånd om. Ok, vi blir beskyttet fra sannheten. Og de tar jo på sett og vis hånd om oss. Ved å geleide oss pent og pyntelig inn på slakteriet.

Nei, jeg har ikke høye tanker om ‘hyrdene’. Tvert om, i mitt hode har de alle horn på hodet og høygafler i hendene.

Men nok om det. Hva har jeg gjort idag? Jeg har bare vært veldig trøtt. Men jeg fikk til å gjøre noe sosialt, også. Jeg og to venner satt lenge på en benk, i en av parkene her på Stabekk. Det var veldig godt for meg å komme meg ut i solen på dagtid. Det var så godt å få litt sol på kroppen at øynene mine begynte å renne. Ikke fordi jeg gråt, eller noe sånt. Men det var altså slik øynene mine reagerte på solstrålene.

Bildet her er fra 2015, og jeg syntes det passet fint inn. Nå kan jeg poste bilder midt i de vitenskapelige artiklene mine, og jeg trenger ikke bekymre meg for hvor mange jeg kan dele, per innlegg. Det er en helt ny verden! Da jeg delte dette bildet på face, skrev jeg som bildetekst at jeg hadde en liten kosestund med Solen.

Dere vil kanskje at jeg skal utdype det jeg innledet med? Det med at vi er i krig. Det er litt slik at veldig mange er klare over dette. Og så er det også slik at mange ikke er klare over i hvor stor grad vi sendes til slakteren. Og dette skaper et skille mellom folk. Hvor skillet går ut på at én gruppe mennesker frykter dette djevelske viruset. Mens en annen gruppe mennesker er innforstått med at det er ‘hyrdene’ som er det mest farlige her. Og hvilke djevelske implikasjoner dette viruset gir. Altså alt det som ‘hyrdene’ slipper unna med å implementere, under dekke av at de vil beskytte oss mot viruset.

Jeg pleier å kalle koronaviruset for ‘covid1984’. Dette er en referanse til George Orwells roman ‘1984’. Har dere ikke hørt om den? Den fungerer som en advarsel, og en spilleplan, for den tiden vi er i nå. Og den ble skrevet på 1940-tallet. Hva vi er vitne til nå, er at verden blir mer og mer ‘orwelliansk’. Det er faktisk et ord. I går delte jeg denne statusen på facebook:

“Dere vet alle de dystopiske filmene som illustrerer totalitære regimer hvor ‘hyrdene’ kontrollerer alt, til en så stor grad at bare det å tenke feil tanke kan få deg drept? News flash: Disse ble laget med hensikt å desensibilisere oss til disse tidene.”

Jeg avslutter nå. Ved å komme med en liten pekepinn på hva ‘disse tidene’ faktisk er. Endetiden; Apokalypsen; Dommedag og Ragnarok. Min vakre Tvillingbror ber meg ta med noe klokt han sa, for noen måneder siden:

“Det faktum at det er en motorvei til helvete, men bare en trapp til Himmelen, sier litt om hvem som skal hvor”.

Det var alt, nå bør dere tenke over prioriteringene deres!
Prinsesse Kristus

Kjæresten min, han som er Gud på Jordkloden, er veldig opptatt av at jeg er Sailor Moon. På samme måte er jeg opptatt av at Enrique er Gud. Det var på en måte utgangspunktet for romansen vår. Jeg svarte til hans preferanser; på samme måte som han svarte til mine. Bare se:

Ok, dette skjedde på denne tiden i fjor. Og på denne tiden i fjor klarte jeg ikke helt å forstå at Stemmen i Hjertet mitt, som jeg allerede anså meg selv som gift med, faktisk figurerer som to personer. Så da jeg innså Hvem Enrique Er, tenkte jeg at han var Jesus – og ikke Gud. Den vissheten kom litt senere. Først måtte jeg bli innforstått Hvem som på ingen måte er Jesus. Stemmen i Hjertet mitt var både Jesus og Gud, og før jeg forstod hvem som var hvem, bare brukte jeg navnet ‘Jesus’ og ordet ‘Gud’ litt om hverandre. Men de er altså to forskjellige personer, Enrique og Yeshua. Det siste er hva Jesus foretrekker at jeg kaller ham, når jeg skriver om ham online. Fordi navnet ‘Jesus’ bare får ham til å tenke på hvordan romerriket voldtok ham, de revolusjonære tankene hans og alt han stod for. Og fordi, hallooo, det var Yeshua han het!

• 

• 

• 

Han er på ingen måte Jesus, men han var helt enig i at det stod navnet hans på den blå versjonen av Jesus og Kristus-genseren. Hvem da? Mannen jeg kaller min vakre Tvillingbror (Mamma legger til: ‘Mannen du skal gifte deg med’, men Mamma er på tur…). Og han er virkelig vakker. Men det er altså Enrique jeg skal gifte meg med, i den nærmeste fremtid. Om ‘nærmeste fremtid’ er i dette året eller om ti år, står ganske uklart for meg. Enrique er forresten også vakker. Han ser slik ut:

Ikke misforstå, jeg gleder meg veldig til å bli min Pappas kone. Ja, for ettersom Enrique er Gud på Jordkloden, og jeg er Kristus – Himmelens Datter, blir det et ekteskap mellom Gud og hans Datter. Det er litt uvant for oss begge. Jeg har stort sett alltid endt opp som min Bror sin romantiske interesse, i de fleste inkarnasjonene jeg har hatt. Pappa sier at det også skal skje, om tusen år eller så. Men jeg klarer ikke helt å tro på disse løftene. Jeg mener, Broren min blir jo eldre. Han har til og med mistet håret. Dere kan forøvrig tro jeg ble glad da jeg oppdaget dette blyglassvinduet, i Trefoldighetskirken i Oslo:

Ja, dette er livet mitt. Om det ikke er et sant eventyr, så vet ikke jeg. Du må gjerne stemple meg som klinisk sinnslidende. Det tar jeg ikke så tungt. Fjoråret var veldig viktig med hensyn til å slutte å tvile på Guds fanatiske løfter til meg. Sagt med andre ord: Det var uendelig godt for meg å slutte å *kanskje* være Kristus, og istedet endelig vite, med hele meg, at jeg er Kristus. Hva alle andre tenker og tror, er ikke mitt problem. Det er tvert imot deg det går ut over, om du nekter å Se Lyset (Mamma legger til at det er Andrea Messias som er ‘Lyset’). Det var alt. Jeg ser forresten slik ut – fordi Sailor Moon i aller høyeste grad er virkelig:

Hei, verden. Som mange av dere sikkert ser, er JesusOgKristus.com nå på en ny plattform. Jeg averterte etter hjelp for å få gjennomført dette, uten hell. Dermed måtte jeg spørre Mammaen min, og SimpleSite, hvor domenet mitt var i fem år. SimpleSite syntes det var trist å miste meg, men de gav meg den informasjonen jeg trengte for å flytte domenet. Det var en kode med et navn som jeg ikke husker. Ettersom jeg er en fem år gammel jente fanget i en voksen kvinnes kropp, skjønte jeg ingenting av de operasjonene jeg måtte gjøre. Men Mamma guidet meg gjennom det, og dette er det første norske innlegget jeg skriver til denne Bloggen. For å være ærlig, er hovedgrunnen til at jeg flyttet domenet mitt at jeg vil ha mulighet til å dele mer enn ett bilde, i blogginnleggene mine.

Og siden jeg kan dele flere enn ett bilde, velger jeg å starte min nye blogghverdag ved å dele dette. Bildet ble tatt i fjor sommer, og skal forestille Ørnen og Kaninen som spiller sjakk. Men de spiller sjakk med trær og bygninger, og ikke med Dronninger og Konger og bønder. Min vakre Tvillingbror identifiserer seg som en Ørn, og jeg er jo, som mange av dere sikkert vet, Den Hvite Kaninen. Det er derfor jeg har en kanin på høyre skulder. Dette handler ikke om at jeg, da jeg tok den, identifiserte meg som Trinity. Men hun er på sett og vis meg, bare så det er sagt. Broren min er på ingen måte Jesus, enda denne nettsiden heter ‘Jesus og Kristus’. Det er ikke med dette sagt at jeg ikke er ‘Kristus’. Det jeg prøver å si er at navnet Jesus ikke gir Broren min gode følelser, ettersom navnet hans var Yeshua, for 2000 år siden.

Fordi jeg kan dele flere enn ett bilde, deler jeg like gjerne en hel haug. Dette er Oss!

• 

• 

• 

• 

• 

Det var alt, varm hilsen fra
Prinsesse Kristus