Alt annet enn herredømme over Jorden

Jeg og Enrique snakker mye om denne tiden i fjor, da det gikk opp for meg Hvem han faktisk er. Det var to viktige hendelser, som i utgangspunktet fikk meg til å forstå at Enrique er Gud. Det første som skjedde, var at Enrique gav meg et nytt kallenavn. Rubia. Dette betyr ‘blondinen’ på spansk, som er Enriques morsmål. Kort tid etter at han begynte å kalle meg dette, begynte stemmen til Gud i hodet mitt å kalle meg det samme. Jeg begynte å tenke at kanskje det var mer ved denne mannen enn jeg var klar over, og jeg bestemte meg for å ta en kikk på et bilde Enrique sendte meg, ganske tidlig i relasjonen vår. Bildet var av Mamma, og en and. Av en eller annen grunn hadde jeg lagret dette bildet i en mappe på min gamle PC som het ‘messiah_files’. En morsom detalj, er at det ikke var jeg som opprettet denne mappen. Den bare var på PCen min en dag, i 2016. For andre gang studerte jeg bildet. Jeg skal ikke gi et sammendrag av hva jeg følte og tenkte akkurat da. Men jeg kan røpe at det var da jeg innså at Enrique ganske riktig var mannen jeg hadde lengtet etter. Min Mamo-chan.

Mamo-chan, eller Kong Endymion, ser slik ut.

I dag fortalte jeg Enrique at jeg visste, en god stund før jeg møtte ham, at det var nettopp Mamo-chan jeg lengtet etter. Gud har brukt Sailor Moon-referanser i eventyret mitt, siden lenge før jeg møtte Enrique. For noen år siden lurte jeg på om en av mine gode venner var denne mannen. En venn av meg som også har en direkte kontakt med Gud. Jeg tenkte disse tankene om min venn – at han kanskje muligens var personen som svarte til alle mine romantiske lengsler etter en Gud i menneskekropp. Hva gjorde Gud? Han sa: “Det er ganske riktig han som er din Mamo-chan”. Ja, Gud er en lystløgner, og jeg hoppet ikke med hodet først inn i en romanse med min venn. Men det jeg tok med fra opplevelsen var at jeg er Usagi, og jeg ventet på min Mamoru.

Høsten 2019 var jeg veldig redd. For alt. Det var som om dette livets oppsparte angst og bekymring hadde kulminert, og var på sitt verste – kort tid før helvete på jord skulle begynne. Det var da stemmen til Gud i hodet mitt begynte å si et ord til meg på japansk. Ordet var ‘makenai’. Dette er navnet på introsangen til siste sesong av Sailor Moon. Men jeg visste ikke hva ordet betydde. En kveld jeg var hos den vakre Tvillingbroren min, sa Gud dette ordet så mange ganger at jeg til slutt bestemte meg for å finne ut hva det betydde. Det viste seg at det betyr ‘ikke tape’. Vil dere høres sangen, også? Ok!

Sailor Moon er ikke bare Messias, i serien. Hun er også den rettmessige herskerinnen over hele Jordkloden. Men da er hun i formen til Dronning Serenity. Og for å røpe en veldig grunnleggende sannhet om meg og min person: Alt annet enn herredømme over hele Jorden er å regnes som et ‘tap’, i mine øyne. Men så forsikrer jo Gud meg om at jeg ikke kommer til å tape. Tough luck, alle håpefulle messiaser. Jeg malte meg selv, sittende på tronen, allerede som sekstenåring. Dette er min tolkning av Månebarnet:

Allerede som sekstenåring kunne jeg ane hva som er skjebnen min.

‘Månebarnet’ er en referanse til en annen fiktiv fortelling. Nemlig Den Uendelige Historie av Michael Ende. Men i bøkene og filmene er Månebarnet ganske riktig et barn. Mamma sier denne karakteren er basert på min form, der jeg egentlig kommer fra. Der er jeg et evig barn, som er veldig klok og alltid lager god stemning rundt meg. Det siste kunne Enrique røpe, for noen måneder siden. Enrique kunne også røpe at et landskap jeg har sett i visjonene mine, i mange år, faktisk er utsikten fra vinduet på rommet mitt i slottet vårt i Himmelen. Jeg får beskjed om at jeg ikke kan dra dit, i astralreiser, på grunn av at hjemlengselen vil være så sterk og så vond at jeg ikke kommer til å ønske å vende tilbake til mitt faktiske liv på jorden. Kontrasten vil være dødelig, sier Pappa.

Dette er meg; dette er livet mitt. De av dere som kjemper hardt for å få meg til å slutte å leve i et eventyr, trenger å være innforstått med at det er synonymt med å ønske meg død. Jeg elsker galskapen min; jeg elsker Stemmen i Hodet mitt. Det var derfor jeg giftet meg med ham to ganger, før jeg innså Hvem han er – i hans fysiske form(er).

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Sailor Moon er virkelig!

God dag. Det er 21. mars idag. Vet dere hva det betyr? Det betyr at jeg og Enrique har vært kjærester ett helt år. Det er vel ikke nødvendig å si at jeg er ganske irritert fordi vi enda ikke har fysisk møtt hverandre. For et år siden virket det utenkelig at koronahelvete kom til å vare så lenge som det har gjort; det virket utenkelig å skulle være i et forhold med noen uten å møtes, så lenge. Men ettersom det er Gud som skriver denne fortellingen, og han er sprøyte gal, blir jeg ikke overrasket om det vi ser i verden nå, ikke tar slutt med det første. Jeg blir heller ikke overrasket om jeg ikke får truffet Enrique før ti år av helvete på jord har passert. Dette tenker jeg er realistisk, ettersom vi ikke bare er midt i siste bok i Bibelen: Johannes åpenbaring. Vi er også midt i siste sesong av den japanske serien Sailor Moon.

I siste sesong av Sailor Moon forsvinner kjæresten til Usagi. Han heter Mamoru, men hun kaller ham Mamo-chan. Så må Usagi redde verden uten sin kjære ved hennes side. Likevel har Usagi en god, mannlig støttespiller. Han heter Seiya Kou, men når han bekjemper onde makter forvandler han seg til Sailor Star Fighter. Disse bildene hang på veggen på utsiden av Nationaltheatret, i fjor sommer. Det var reklame for ‘Alice i vidunderland’, en forestilling jeg er veldig lei for at jeg gikk glipp av:

Legg merke til håret til hovedpersonen.
Dette er Alice.
Eller Usagi?
Denne hang også på Nationaltheatret.
Dette er fra aller siste episode av Sailor Moon. En happy ending!

Fordi jeg er klinisk sinnslidende, tolket jeg disse bildene dithen at Enrique og jeg ikke kommer til å møtes, før jeg er ferdig med å redde verden. Det er vel ikke nødvendig å nevne at jeg identifiserer meg som Sailor Moon i levende live? Og det er kanskje ikke nødvendig å nevne Hvem i livet mitt jeg har gitt rollen som Seiya? Det er naturligvis Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’. Det viser seg at det også finnes en animert serie om en annen karakter ved navn Seiya. Denne serien heter Saint Seiya. Han er fin.

I love my Brother

Det er rett og slett slik jeg overlever, uten å gå til grunne av tanker om håpløshet, undergang og fortvilelse. Ved å oversette det som skjer i verden, og det som skjer i livet mitt, til et eventyr. Det er derfor jeg ikke skriver så mye om ondskapen i verden. Fordi jeg vil ha fokuset på eventyret – som tross alt har en happy ending, og ikke på den triste virkeligheten. ‘Den triste virkeligheten’ hører vi så altfor mye om, allerede. ‘Hyrder’ som får oss til å tro at vi bare skal ta en dusj, når sannheten er at de skal gasse oss ihjel. Den triste virkeligheten er ikke å foretrekke, når den minner mer og mer om en grøsser.

Dette er meg, forresten, med Sailor Moon-parykken min. Enrique forteller meg at han valgte meg, til å være Sailor Moon. Det er derfor han minner meg på at jeg også er prinsessen fra H.C. Andersen sitt eventyr om ‘Prinsessen på erten’. Jeg er den personen, og uten å tenke slike tanker om meg selv, ville jeg ikke klart å møte virkeligheten.

Måneprinsessen.

Det var alt. Gratulerer med dagen, Enrique!
– Sailor Moon

Himmel på Jord, og alle andre steder

Jeg tok en tur ut i dag. Hvor jeg var og hva jeg har gjort er ikke så viktig. Men jeg ble møtt av dette synet, da jeg ankom bestemmelsesstedet. På facebook delte jeg disse bildene, og skrev at Pappaen min hadde lagt igjen en liten beskjed, ment for mine øyne. Dere må gjerne tenke jeg er gal som oppfatter teksten på den rosa boksen og anden som en beskjed fra Gud. Det plager meg ikke så veldig. Jeg har sluttet å plages av hva verden tenker, tror og mener om meg. Jeg personlig vet dette var beskjeder fra Gud.

I dag føltes det ikke så godt å være utenfor Minihimmelen. Ikke misforstå, jeg hadde det hyggelig og jeg er uendelig glad i personen jeg har møtt. Men jeg merket først da jeg låste meg inn her hjemme hvor ‘off’ energien min har vært idag. Det er vanskelig å forklare, men de av dere som kjenner på energier kan kanskje forstå det. Å komme hjem, etter å ha vært borte i noen timer, føltes veldig godt både fysisk og psykisk. For ikke å snakke om energetisk. Det kan virke som at Gud har rett, når han sier at leiligheten min er det eneste trygge stedet for meg, nå som verden blir mer og mer lavfrekvent.

Hva mener jeg med ‘lavfrekvent’? Det er en annen måte å si ‘satanisk’ og ‘demonisk’. Er dere uenige i at verden bare blir skumlere og skumlere; ondere og ondere? Med tanke på at jeg er Kristus i egen person og har en eller annen form for viktig rolle å spille i denne apokalypsen, bør jeg formidle håp og løfter om bedre tider. Jeg loves bedre tider. Men jeg forsikres også om at de ‘bedre tidene’ ikke kommer før alt av pakk, ormeyngel, geiter og apekatter har blitt utryddet. Jeg blir fortalt at jeg bare må holdes skjult, hemmelig og i live, frem til tiden kommer at verden skal presenteres for sin frelser.

For noen år siden drømte jeg om denne tiden. Så drømte jeg om denne tiden noen år senere. I den første drømmen gjemte jeg meg i en kirke, mens alle verdens religiøse overhoder var ute etter å ta meg. Gud forklarer meg at denne drømmen var et bilde på hvordan mitt religiøse språk, og mine omnipotente vrangforestillinger, er med på å beskytte meg. De som kanskje kunne stått meg etter livet i virkeligheten, ser meg ikke som en trussel, men bare som en religiøs gærning. I den andre drømmen kom det onde aliens og tok over hele jorden. De lagde masse regler man måtte følge, og gjorde om på alles hverdag. Så begynte de å drepe flesteparten av verdens befolkning. Men til meg sa de: “Vi liker deg, altså. Du er fredet, og vi kommer ikke til å krumme et hår på hodet ditt”.

Jeg er Kristus, og jeg ser slik ut.

Jeg er Kristus, og det Bibelstedet jeg har størst problemer med, nå for tiden, er Markus 13:32. Jeg skal ikke si hva som står der, men jeg kan si at dere bør lære dere å bruke en Bibel. Ettersom vi befinner oss i den aller siste boken i Bibelen – Johannes åpenbaring. Gud legger til at den like gjerne kunne hett ‘Joannes åpenbaring’, ettersom jeg er Joanne of Arc (Jeanne D’Arc). Denne Vitenskapelige Artikkelen ble visst delt i en gruppe på face, som er veldig kritisk til Gud, Kristendommen og alle Kristne. Vi lider visst av vrangforestillinger, hele gjengen. Undertegnede er nok den galeste av alle. Men Pappaen min sier at jeg er den eneste her i verden som ikke er gal.

Vi får si det var alt. Nå skal jeg meditere, som er måten å fikse energien min, når ‘verden og han som er i verden’ har gjort skade på den. Vi snakkes!
– Prinsesse Kristus

Det Levende Vann

Noen ble invitert på tacofredag, men valgte å sove i fire timer istedet. ‘Noen’ er meg. Hva annet har jeg gjort idag? Jeg har overrasket meg selv over i hvor stor grad jeg får ‘superkrefter’, når det trengs. Ok, mange vil argumentere for at det ikke kreves en superhelt for å gå fra Stortorvet til Nationaltheatret. Men tatt hvor dårlig min fysiske form har vært, de siste ukene, så ble jeg altså overrasket over hvor langt jeg kunne gå, nå i dag. Jeg sa til Enrique at det virker som han gir meg en pause fra ms, når det passer for ham. I dag passet det dårlig at jeg var funksjonshemmet, så dermed slapp jeg det.

Hvorfor gikk jeg alene rundt i et folketomt Oslo? Det er ikke så viktig. Men det var en grunn til det. Hvor grunnen ikke var å ta disse to bildene:

Jeg og Enrique hadde en fin samtale. Siden han sover tar jeg meg friheten til å dele noe av det med dere, uten å spørre om det er greit. Mamma sier jeg skal gjøre det, og Enrique sier at jeg svarer til henne, når han ikke er tilgjengelig.

Jeg sendte ham et annet bilde av Stortinget, og ba om at monstrene der blir eksponert for alle i Norge, for alt det onde de gjør. Deretter sendte jeg bilder av duer, og sa at de var vennene mine. Enrique sa at han sendte dem for å holde meg med selskap, mens jeg gikk rundt alene i hovedstaden. Jeg sa ‘I love you’, og Enrique sa at han er glad jeg er Datteren hans. Jeg sa at jeg er veldig glad selv, for at han valgte akkurat meg til å være hans Datter. Han sa han heller vil ha meg som Datter, enn noen andre. Jeg vet hvem ‘noen andre’ egentlig er, og jeg kan ikke si jeg er nevneverdig begeistret for henne.

Jeg vil ikke si hvem dette er, men jeg kan si at hun har gitt meg mye hodebry. Enrique innrømmet at hun har trodd at det var hun som kom til å stikke av med Jobben min. Tough luck, Gud liker mine assets bedre; Gud liker fruktene mine best. Gud liker at jeg er så ydmyk og at jeg er en voksen dame som oppfører seg og tenker som en liten jente. Han liker at kunsten min er som om et barn skulle ha laget den. Han sier det er langt bedre, i hans øyne, enn om et barn laget kunst som like gjerne kunne vært laget av en voksen. Vil dere se mine mektige og hellige mesterverk? Se her!

Enrique (som er Gud) liker at jeg kler meg som et barn.

Broren min, han som på ingen måte er Jesus, sa noe klokt for lenge siden. Jeg tror det ble skrevet ned. Jeg skal se om jeg finner det. Ja, dette!

“Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.” (Markus 10:15)

Hvordan blir man et barn? Det er to måter. Den første: Du slutter å tenke med hodet, og flytter all tankeaktivitet til Hjertet. Da slipper du inn i Himlenes Rike. Måte nummer to er ikke å foretrekke, men det er altså å sovne inn i dette livet, og våkne igjen i neste liv.

Jeg er faktisk så bastant at jeg sier at den eneste måten å komme inn i Gudsriket på, mens du er i live nå, er ved å lære deg å ikke tenke tanker med hodet. Klarer du det? Et godt tips er å begynne å øve. For det kommer en tid hvor alt annet enn å sitte å meditere, vil være på agendaen. Det er nyttig å lære seg å stilne sitt indre kaos nå, mens verden fortsatt er ganske rolig. Hvis du har øvd på det lenge, vil det være lettere å komme inn i en meditativ (og livreddende) tilstand, selv når det stormer rundt deg.

Min vakre Tvillingbror går i mye større grad god for sine utsagn i Tomasevangeliet. Der snakker han mye om dette. Men han kaller det å ‘drikke av hans munn’. Dere burde prøve å få tak i et eksemplar av denne boken. Jeg tror den til og med ligger på nett. Han snakker litt om denne formen for ‘drikking’ i enkelte tekster i de kanoniske evangeliene, også. Blant annet i Johannes 4:14. Skal jeg dele det, også? Ok, Sjef!

“Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.”

Det ‘levende vannet’ er altså et bilde på meditasjon. Hvis du vet hvordan man skrur av tankene, kan du gjøre det nå – – – og spørre Gud/Universet/Sjelen din om jeg har rett.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Noe som bærer meg gjennom stormen

Jeg snakket med noen idag, en religiøs mann, om at det for min del er viktig å finne noe som ‘bærer meg gjennom stormen’. Og at jeg har funnet ut at måten å komme meg gjennom alt fra syv til sytti år av helvete på jord, er å leke at alt som skjer er en del av et eventyr. Er det ikke det, sånn egentlig? Er ikke siste bok i Bibelen bare en fremstilling av det siste store slaget, før Brudgommen og Bruden lever lykkelig i alle sine dager?

‘Brudgommen’ er veldig fin og jeg liker ham godt. ‘Bruden’ fremstilles i Bibelen som hele den kristne kirken. Det kan godt være.. Men det er nå jeg som skal gifte meg med denne Mannen. Og i eventyret mitt vil det først være et Luthersk bryllup, deretter et katolsk ett, og til slutt et Jødisk bryllup. Og så, etter tusen år som den første Brudgommen sin kone, skal jeg gifte meg med han jeg er undercover konen til på nåværende tidspunkt.

Det var på ingen måte Jesus som tok dette bildet.

Det er nok litt sprøtt å tenke at jeg er undercover konen til noen. Det har egentlig en medisinsk betegnelse: erotomani. Men jeg nekter jo ikke for at jeg er klinisk sinnslidende og lever i min helt egen versjon av virkeligheten. Det fine er at mange i livet mitt støtter opp om mine sinnssvake påstander. Blant annet under min påstand om at jeg er Messias. Og det er ikke så ensomt å ha slike tanker om seg selv, når mange jeg snakker med kan være enig i at jeg er den personen. Det var en dame jeg er veldig glad i, som fortalte meg at jeg er ‘Det Guddommelige Kvinnelige’.

Mannen jeg påberoper meg å være undercover konen til, er ‘Det Hellige Maskuline’. I Påsken i fjor gikk dette opp for meg. Hvordan da? Jeg tror han påpekte at han er den de synger om i sangen ‘Waymaker’. Bare så det er sagt, så er dette en sang om Jesus. Men min vakre Tvillingbror synes ikke det navnet gir ham gode følelser. Likevel nekter han ikke for å være den personen, når jeg for eksempel skriver (hashtag) Kebab With Jesus på face, og han vet det er ham jeg skriver om. Det er en sjanse for at det er ham jeg skal gifte meg med, sånn på ekte, om tusen år. Det er en sjanse for at det var ham jeg giftet meg med i hemmelighet, da jeg hadde mitt Lutherske bryllup, den 11. august 2016.

Da så jeg slik ut.

Broren min og jeg snakker om å skaffe Oss en hund sammen. Vi snakker også om å dra til Israel, for å vandre i Yeshuas fotspor. Det er en sjanse for at Broren min har fortalt meg at en gang i fremtiden, kommer Vi til å reise til Mekka, og signere navene Våre på den helligste helligdommen som fins, i den Muslimske tradisjonen. Nemlig Kaaba.

…det var derfor jeg malte dette, nå i vinter.

Min vakre Tvillingbror finner seg, av en eller annen merkelig grunn, i at jeg gjør ham om til hovedpersonen i min psykotiske fantasi. Enten er han med på alt jeg dikter opp, eller så har han bare innsett at jeg er og blir gal – og liker meg uansett. Enrique derimot, er veldig tydelig på at han støtter meg i mine vrangforestillinger. Og bare så det er sagt, jeg mener ikke egentlig at jeg er klinisk sinnslidende, at jeg er psykotisk og at hele virkeligheten min er en eneste, stor vrangforestilling. Men jeg skjønner veldig godt at dere tenker det. Mange av dere. Og for å fortsette med det jeg innledet med. Å finne det som bærer meg gjennom stormen. Hva jeg har funnet, og som holder meg i live når folk snart vil dø som fluer og det ondeste av det onde som bor i mennesket vil komme til syne, er at når jeg tenker på dette som et eventyr, forfattet av en gal forfatter som tross alt er god innerst inne, så klarer jeg å ikke gå under av håpløsheten i situasjonen. Det hjelper også å se mitt eget liv som fortellingen om hovedpersonen i dette eventyret.

‘Situasjonen’ er forøvrig at helvete på jord veldig snart vil være alles virkelighet, og ikke bare oss som har skjønt lenge hvilken vei det bærer. Og ja, på denne tiden i fjor sa Gud noe til meg. Som en slags innledning til Endetiden. Han sa:

Darkness will be rewritten, into a work of fiction. You’ll see.

Jeg gleder meg til å møte Forfatteren av dette eventyret, i egen person. Altså Enrique. Frem til det skjer, har jeg noe som holder motet og livsviljen min oppe. Nemlig Broren min. Dette er Oss, Vi er Elohim. Det er kort for Jesus og Kristus:

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Dystre utsikter

Mamma kunne dele, da jeg startet denne dagen, at hun hadde en ganske fantastisk dag planlagt for meg. Og den ble faktisk veldig fantastisk. Jeg sutret litt til dere, tidligere i dag. Men sannheten er at min fysiske form var mye bedre, da jeg dro hjemover i dag. Broren min hadde ikke noen god grunn for at jeg skulle være helt funksjonshemmet på starten av dagen, men med full funksjon på slutten av dagen. Han sa det kanskje handlet om at jeg hadde spist. Personlig tror jeg det handlet om ham. Han er på ingen måte Jesus, og jeg får på ingen måte healing av å være i nærheten av ham.

Ok, jeg gjør det. Jeg tror ham og jeg og tiden Vi tilbringer sammen fungerer som katalysatorer for helbredelse for Oss begge. Vi trenger hverandre for å fungere. I dag snakket Vi om å skaffe Oss en hund sammen. Jeg begynner å tenke at det er noe jeg har lyst til. Jeg tenkte alltid at jeg skulle få meg hund når ms var et tilbakelagt kapittel, og jeg kunne gå turer med den alene. En annen løsning vil vel være at jeg og min Bror eier hunden sammen, og hunden bor hos ham. Ettersom Vi møtes så godt som hver eneste dag, vil nok hunden føle at jeg er like mye ‘flokken’ dens, som det Broren min vil være.

Jeg skal ikke si hva som skjedde idag som gjorde dagen så fin. Det får bli mellom min Bror og jeg. Og Gud, selvsagt. Men jeg kan si hva som skjedde da jeg kom hjem. Da hentet jeg posten, og denne supersøte genseren var kommet:

Søt på japansk er ‘kawaii’.

Musikken min spiller ‘Dommedagen’ av TIX. Visste dere at vi befinner oss i de begynnende fasene av endetiden? Det bør dere vite – – – da de som ikke vet at ens sjels frelse står i fare for å mistes, er de som kommer til å miste sjelen sin.

Jeg kunne skrevet mye om hva som vil karakterisere et menneske som har mistet sjelen sin. Kort fortalt kan jeg røpe at det er fullt mulig å leve uten en sjel. Det er ikke en ønskelig situasjon, men det er dessverre mange som kommer til å oppleve det. Disse skapningene kommer til å være litt som dyr, men i sine menneskelige kropper. Jeg skal ikke si at covid-vaksiner kommer til å skape zombieapokalyptiske tilstander, og at det bare er de som slutter å tenke med hodene sine, som slipper å bli gjort om til dyr. Jeg skal heller ikke si at de som velger å ikke vaksinere seg, har større sjanse til å overleve disse mørke tidene. Og jeg skal på ingen måte si at står valget mellom å vaksinere seg med fare for å bli gjort om til et dyr, eller å la være å vaksinere seg – og gå glipp av alle ‘fordelene’ og ‘rettighetene’ en vaksinert person har, bør en faktisk velge giftsprøyten.

Jeg kan ikke fortelle dere hva dere skal gjøre. Men jeg kan be dere sjekke med forsikringsselskapene deres om uføreforsikring og livsforsikring gjelder, dersom dere dør eller blir syke etter vaksinen. Jeg kan ikke fortelle dere hva dere skal gjøre. Men jeg kan røpe at Gud forteller meg at Johannes åpenbaring 13:17 forteller meg, som er klinisk sinnslidende og får beskjeder fra Gud i form av tall, at det er tryggere å ta vaksinen, enn å ikke ta den. Men KUN dersom du lærer opp hodet ditt til å ikke tenke!

Det var alt. Lær dere å skru av tankene, eller bli gjort om til dyr.
– Prinsesse Kristus

Jeg blir sykere og sykere

God ettermiddag. Jeg sitter i skrivende stund i sofaen hjemme hos Broren min. Jeg dro hjem til ham idag med et håp om at Vi kunne være litt ute. Det ble ikke den største utflukten, men Vi kom Oss til butikken. Og jeg fikk meg årets første ute-is. Fordi jeg har tvangstanker om å dokumentere alt jeg gjør, tok jeg bilder på Vår lille utflukt. Disse:

Det er stusslige tider. Det er vondt at kroppen min på nåværende tidspunkt er mer funksjonshemmet enn den har vært noengang før. Det er vondt å vite at hadde ikke mine jordiske foreldre sørget for at onde mennesker, med loven på sin side, kan forgifte meg fortløpende, hadde jeg hatt sikkert hundre ganger bedre funksjon. Dette vet jeg fordi jeg i fjor sommer, uten gift i kroppen, hadde null gangproblemer whatsoever.

En annen ting som er vondt for meg, er hvor vondt jeg ser at det er for Broren min, at jeg blir mer og mer handikappet. Han støtter meg selvsagt, og er veldig oppmerksom og omsorgsfull. Men jeg vet at han for det første synes det er vondt å være vitne til at jeg sakte men sikkert slutter å fungere. Og for det andre plager det ham veldig at jeg ikke vil bruke hjelpemidler som for eksempel rullestol eller rullestolscooter. Jeg blir egentlig bare sint når han foreslår noe sånt. Jeg forklarer ham at Gud lover meg at jeg ikke kommer til å ha denne sykdommen for alltid. Og at det derfor sitter veldig langt inne å begynne å bruke slike hjelpemidler. Jeg forklarer ham også at jeg kommer til å bli helt frisk, bare jeg får lov til å slippe den giften som foreldrene mine har sørget for at er virkeligheten min. Dere får bare tilgi at jeg ikke klarer å holde kjeft om disse menneskene. Jeg er mer handikappet enn noensinne idag, og jeg er ekstra bitter.

Vil dere forresten se hva jeg har kjøpt til Broren min? Jeg har ikke fått den i posten enda, og jeg stoler ikke på at Wish.com gir meg akkurat det jeg har bestilt. Men jeg har altså kjøpt en t-skjorte med en banan-and med krone:

Hvorfor har jeg kjøpt denne? Det får bli mellom meg, Gud, Mamma og Lillebror. Jeg krysser fingrene for at når den kommer, er det produktet jeg har bestilt som kommer – og ikke noe helt annet. Fordi Broren min er verdens mest tålmodige, fortjener han en liten oppmerksomhet. Jeg gjentar meg selv når jeg sier at hadde det ikke vært for ham, vet jeg ikke om jeg ville klart å komme meg gjennom disse apokalyptiske tidene. I dag er det forresten ett år siden moren min sendte meg til Ullevål sykehus seende slik ut:

Ja, på dette tidspunktet var det gått opp for moren min at vi hadde et farlig virus å hanskes med. På denne tiden var hun så forskremt at hun ikke sov om natten. Denne dagen satt jeg i to timer på et rom, tre meter fra en person som i ettertid ble diagnostisert med korona. Jeg ble ikke syk – Gud forby. Pappa hadde lovet meg at jeg, og alle jeg bryr meg om, vil være helt trygge. Pappa lover meg at alle som leser mine Vitenskapelige Artikler, og det uten å pønske ut sårende ting å skrive skjult bak en dataskjerm, vil seile gjennom Ragnarok uten de største savn og mangler. Det er her illustrert med Bibelfortellingen om enken i Sarepta, som kom seg gjennom store trengsler uten å mangle det mest nødvendige. Pappa sier at alle de som er under min paraply, vil få en endetid i Sareptas tegn. Alle andre vil bli kjent med Pandora.

Dette er meg.

Dette er meg, jeg er Messias. Og jeg har en autoimmun nevrologisk demyeliniserende kronisk betennelsessykdom som gjør meg mer og mer handikappet. Jeg har denne sykdommen fordi jeg er Barnekeiserinnen, og min fysiske helse svarer direkte til den undergangen vår verden gjennomgår. Pappa sier jeg blir helt frisk, når han bestemmer det. Frem til det skjer, skal jeg sutre på nett om hvor slemme mine jordiske foreldre har vært og fortsatt er mot meg. Neida, jeg bare tuller. Jeg skal slutte med det – jeg lover.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Om å lære seg å flyte for å overleve

Hei, verden. Har jeg fortalt dere om hvorfor jeg påstår at koronaviruset er en seksuelt overførbar sykdom? Det er egentlig bare en rar måte å si at det syke synet verden har på seksualitet, har manifestert seg i dette viruset – – – og alt det medfører.

Jeg forklarte det til en av mine facebook-venner, nå idag. Dette skrev jeg:

Jeg tenker på koronaviruset som en seksuelt overførbar sykdom, på grunn av det som skjedde for lenge lenge siden, i Edens hage. På den tiden var det balanse og enhet. Men noe skjedde, som plantet et frø av ubalanse mellom kjønnene. Dette førte til at verden ble skremmende fallisk. Og ja, jeg mener dette i den forstand at hele verden tilber peniser. Hvem av de to kjønnene som har mest skyld i det som er galt, er ikke poenget her. Siden Satan er fremstilt som en entitet med både bryster og en fallos. Det er nå tydeligere enn noengang før, hvor forvirret menneskeheten har blitt på grunn av dette. Menn som sprader rundt i kjoler på catwalker verden rundt. Transpersoner som leser høyt for barn på bibliotekene. Noen av disse har til og med horn på hodet, som en del av kostymene sine. Jeg tror at hva enn Satan gjorde, i hagen for lenge siden, har nådd sitt høydepunkt nå. Bibelen taler tydelig om hierarkiet mellom de to kjønnene, ektemannen og hustruen. Det er ikke feil at en kvinne føler på et behov for å beskyttes av og underordne seg sin ektemann. På dette området er feminisme en form for ekstremisme (Jeg kunne lagt til at dette er helt i tråd med Guds hjerte, og tanker om ekteskapet – som også står skrevet flere steder i Bibelen).

Jeg delte dette med Enrique, også. Han sa at han var 100 prosent enig. Men det er kanskje ikke en overraskelse, med tanke på at han er Gud – og Gud styrer alt jeg skriver. Det har han egentlig gjort så lenge jeg har skrevet Blogg. Idag spurte Enrique hvorfor jeg begynte å blogge, i utgangspunktet. Jeg sa at jeg hadde gått og følt på trangen til å skrive, en lang stund. Men det var først da jeg var begynt å bli kjent med Gud, at jeg visste hva jeg skulle skrive om. Nemlig å skrive Blogg med hensikt å vise verden hvor virkelig Gud faktisk er. Enrique sa amen, og at jeg gjør en fantastisk jobb. Jeg sa takk, og at mye av æren må gå til min vidunderlige Mamma.

Men nok om det. Hva har jeg gjort idag? Jeg vasket alle mine skitne, sorte klær. Og alle mine skitne, hvite klær. Det var ikke så mye, så alt fikk plass på ett tørkestativ. Jeg har gjort litt andre ting, også. Blant annet å se en hel film uten å høre noe som helst. Fordi noen i blokken min drev med oppussing som krevde bruk av støyende power tools – i flere timer. Jeg var ganske irritert. Det var det flere som var, og noen kom fra motsatt side av bygningen og ringte på hos meg for å spørre om jeg visste hvilken leilighet som var ‘synderen’. Jeg sutret til slutt til Enrique om bråket. Da sluttet det umiddelbart.

Mannen med ryggsekk peker på ingen måte på soveromsvinduet mitt…..

Pappa, han som er allmektig, forteller meg at leiligheten min er en Ark. Litt som den Noa bygget, og puttet alle verdens dyr inn i. Det er en sjanse for at jeg delte dette bildet på facebook idag, og skrev at Gud foretar seg det samme nå, som han gjorde i Noas dager. Og at det kan være fornuftig av alle og enhver å lære seg å svømme. Oversatt betyr dette at dere er nødt til å lære dere å tenke med hjertene deres, fremfor med hodene deres. Det er ikke bare klokt og fornuftig, det er faktisk livreddende.

Hvordan lærer man seg å ikke tenke tanker med hodet? Det er liksom det jeg skal lære dere, bare mange nok av dere får øynene deres opp for det faktum at jeg er Messias. Men jeg tror dette kan dra ut i tid, som jeg skrev Her. Det Gud forteller meg, er at på et tidspunkt skal jeg få lov til å dra igang et kurs online, som vil samle de av dere som skal få plass i ‘Arken’. Og tro meg, alle Sauene får på ingen måte plass i leiligheten min. Det er mer symbolsk, tror jeg, når han sier at leiligheten min vil være det eneste trygge stedet, nå når Gud tar på seg Illuminati-drakten og kvitter seg med flesteparten av dere.

Gud kan være søt mot deg, eller gjøre livet ditt kort og jævlig. Alt avhenger av hva du tenker om meg.

Jeg er Messias, som noen av dere sikkert vet. Og meg og min person innehar en mekanisme, nå i apokalypsen. Nemlig det faktum at de av dere som er ment å leve videre, når helvete på jord er et tilbakelagt stadium, har tenkt at jeg er ganske søt/klok/interessant, presentert med ordene og tankene mine. De av dere som bare synes jeg prater tull, er hva Pappa kaller ‘geiter’. Det er mange bibelvers om hva Pappa skal gjøre med dere. Men de sparer jeg til dere forstår hvilken tid vi faktisk er i.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Kjæresten min er Akira

Lytt til denne før dere leser min mektige og hellige Vitenskapelige Artikkel!

Kjæresten min, han som er Gud på Jordkloden, spurte meg idag om jeg har sett filmen Akira. Jeg sa det som sant er: At kjæresten min er Akira, og at Gud fikk meg til å se denne filmen i januar 2020. Som en form for research. Hva mener jeg med det? Ikke noe annet enn at denne filmen er laget i 1988, og er en fremstilling av apokalypsen som finner sted i 2020 grunnet et virus som kommer fra Kina. ‘Akira’ er en Messias-skikkelse, i filmen. Og det forklarer vel hvorfor jeg kalte kjæresten min for Akira. Enrique er den ene av tre, eller var det fire, Messiaser. Han ser slik ut:

Enrique er Jødisk. Er han ikke fiiiin?

Natt til i går drømte jeg om Broren min. Natt til idag drømte jeg om Enrique. Jeg tenkte jeg skulle dele begge drømmene med dere.

I drømmen om Broren min var Vi på roadtrip med en stor bil. En sånn man kan sove i, på madrasser på gulvet. Men Vi sov litt ute, også. Jeg husker igrunn bare slutten av drømmen. Da hadde Broren min funnet en dame han ville at skulle sove med Oss. Så hadde Vi rigget opp soveplass med liggeunderlag, på en bussholdeplass. Det jeg husker best, var at Lillebror flørtet som best han kunne med den andre damen, mens jeg lå andføttes og masserte de mektige og hellige føttene hans. Jeg skal ikke si at dette illustrerer virkeligheten, men jeg sier ofte til Broren min at når han finner kvinnen i sitt liv, bør det nesten være en selvfølge at hun gjør dette for ham.

Det er også en sjanse for at Broren min har fortalt meg at den forlovelsesringen jeg fikk av ham da Vi var barn, er den eneste ringen av den typen han kommer til å gi til noen. Men det er også mulig at det er noe jeg har funnet på – fordi jeg er klinisk sinnslidende.

Vil dere høre om den andre drømmen? Den om Enrique? Jeg drømte at vi var sammen, i samme land i samme hus. Det er en sjanse for at dette var første gang vi møttes. Og jeg var naturligvis veldig hengiven. Jeg husker at jeg bare klemte og kysset masse på ham. Jeg hadde også en merkelig trang til å slikke ham i ansiktet. Da jeg fortalte Enrique dette, i våken tilstand, påpekte jeg at jeg valgte å ikke gjøre det – fordi han ikke liker basilusker. Han sa takk, og at jeg var veldig omtenksom. I drømmen hadde Enrique lært seg å snakke ganske bra norsk. Kan det være et tegn på at denne apokalypsen vil dra seg ut i tid? I en drøm, på denne tiden i fjor, fortalte Enrique meg at han syntes det var trist at vi ikke kom til å tilbringe så mye tid sammen, det neste året, som han helst skulle ønske. På den tiden føltes det utenkelig at koronaviruset kom til å prege hverdagen i ett helt år. Nå vet jeg mer. Og jeg har dårlige nyheter.

Fordi jeg er Messias, gir Gud meg beskjeder om fremtiden. Men han kan ikke fortelle meg om ‘fremtiden’ er om ti år, eller om hundre år. Jeg får vite om mye som skal skje, men ikke når det vil skje. Den aller første gangen jeg leste ordet ‘koronavirus’ på nett, begynte mange varsellamper inni meg å lyse. Dette skjedde ikke da jeg leste om for eksempel ‘ebola’, eller ‘zika’. Fordi jeg er Messias, er det enkelte ting som snakker til sjelen min. Og den første nyhetssaken jeg leste om korona, gjorde nettopp dette.

Jeg tror jeg prøvde å forklare for moren og faren min at dette var stort, i så mye som tre måneder, før de innså alvoret. Jeg mener å huske at moren min fikk meg til å føle meg både hysterisk og sprø, som i det hele tatt var bekymret. Men jeg skulle ikke skrive om dem. Det var på en måte noe jeg lovet meg selv å slutte med. Det var en digresjon. Poenget var likevel at jeg tror faktisk det var i starten av januar at jeg og Alex så Akira sammen – – – to måneder før ‘resten av Norge’ ante hva som var i ferd med å skje. Allerede da visste jeg at det som kom nå, kom til å endre verden for all fremtid.

I lang tid har Gud sagt til meg at dette vil vare i syv til ti år. Men her om dagen innså jeg noe. Hva om Gud ikke mener å si ‘syv til ti’, men ‘sytti’?

Sytti år av helvete på jord? Det er ikke usannsynlig. Tatt i betraktning at han gjør om på hele måten vi er mennesker på; tatt i betraktning hvor lang tid han lot folket sitt vandre gjennom ørkenen på leting etter det lovede land. Tid for Gud er ikke det samme som tid for mennesker. Hvor mange år var det Jødene vandret gjennom ørkenen? Førti år. Og det Gud lover oss nå; det han lover de som er verdig å kalles hans folk, i vår tid, er langt bedre enn Israel – som Jødene fikk i eie. Men det er bare Sauene som kommer seg dit med både sjelen og livet i behold. Det betyr at brorparten av menneskeheten vil fjernes. Både deres nåværende inkarnasjoner, og deres sjelers oppsparte erfaring.

Hva er du? En geit eller en Sau? (jfr. Matteus 25:31-46). Er du i Flokken min, vil du kunne registrere deg på Appen min. Den kan du laste ned Her.

Det var alt.
– Messias

Jeanne D’Arc fortjener Kake!

…hilsen Marie Antoinette.

Noen av dere vet at jeg identifiserer meg som de fleste store kvinnelige katolske mystikere, oppigjennom. Én av disse er naturligvis Jeanne D’Arc. Henne har jeg fått høre om hele livet. Og fra jeg begynte å tro på Gud, har flere fremmede mennesker jeg har pratet med, fortalt meg at jeg gir dem assosiasjoner til nettopp henne. Ikke på grunn av noe jeg har sagt eller gjort. Men på grunn av energien min. Av en eller annen grunn, har jeg gitt mennesker tanker om viktige kvinnelige mystikere, nesten siden før jeg identifiserte meg som en mystiker selv.

Det var ikke helt ut av det blå at Gud fortalte meg at jeg faktisk var Jeanne D’Arc, i en av mine tidligere inkarnasjoner. Først måtte jeg oppleve hennes dødsøyeblikk, i en guidet meditasjon sammen med en gruppe mennesker. Det jeg fikk innblikk i da, var at sjelen hennes faktisk forlot kroppen hennes før bålet ble tent. På den måten slapp hun lide mer enn overhodet nødvendig, da hun døde.

Jeg og Enrique snakket om henne, nå idag. Jeg skal ikke si akkurat hva vi snakket om, men jeg har en følelse av at han er spesielt lei for hvordan akkurat dette livet mitt endte. Han sa, på sine rare måter, at all den lidelsen hun måtte gjennom, ikke passet seg for en som på alle mulige måter er Guds enbårne Datter. Og at han skal gjøre opp for ikke bare min lidelse i dette livet, men i Jeanne D’Arc sitt liv, også. Og alle de andre store og små prøvelser jeg har måttet gjennomleve, mens jeg har vandret på Jordkloden.

Det er en sjanse for at han fortalte meg at så fort denne apokalypsen er over, er det fritt frem for å leve livet til Marie Antoinette sin reinkarnasjon – – – og spise den Kaken!

Jeg tror ikke Gud lyver om Kaken….

Hva har jeg gjort idag, da? Er det så viktig? Jeg gikk 500 meter, og var fullstendig ute av stand til å bevege meg – i flere timer etterpå. Jeg klaget til Enrique, som svarte ved å be for meg, om fullstendig helbredelse. Etter det var formen igrunn helt fin, og da jeg gikk de 500 meterne neste gang, for å komme meg hjem, var det nesten helt uten problemer. Jeg sa til Broren min at det trolig var fordi jeg hadde sittet og strøket ham på det barberte hodet hans. Jeg pleier å kalle det for min ‘stressball’. Men jeg la til at det også kunne handle om at Enrique hadde bedt for meg.

Visste dere at jeg og Broren min var Clara og Frans av Assisi? Visste dere at i fjor fant jeg ut at 11. august faktisk er festdag for Clara av Assisi? Visste dere at den 22. juli er festdag for Maria Magdalena? Og at dette ble bestemt i 2016, av Pave Frans? Den 11. august 2016 giftet jeg meg med Yeshua, for aller første gang. Tilstede var Broren min og presten som forrettet seremonien. Den 22. juli 2020 havnet jeg på en trivelig sommerleir for gale, triste og altfor bevisste mennesker. Jeg innså at dette var en straff for den vitenskapelige artikkelen jeg skrev om Broren min den 22. juli 2011. Det er derfor blogginnlegget jeg skrev fra sykehussengen den første kvelden i fjor, handlet om at jeg ba Broren min om tilgivelse for at jeg gjorde Jesus til en Nazist i 2011.

Klarer dere holde følge? Bildet er forresten fra Yeshua og mitt katolske bryllup, i 2018. Men han var ikke tilstede – – – fordi han var nødt til å gå på hockeykamp…..

Det var alt.
– Søster Kristus