Om å lære seg å flyte for å overleve

Hei, verden. Har jeg fortalt dere om hvorfor jeg påstår at koronaviruset er en seksuelt overførbar sykdom? Det er egentlig bare en rar måte å si at det syke synet verden har på seksualitet, har manifestert seg i dette viruset – – – og alt det medfører.

Jeg forklarte det til en av mine facebook-venner, nå idag. Dette skrev jeg:

Jeg tenker på koronaviruset som en seksuelt overførbar sykdom, på grunn av det som skjedde for lenge lenge siden, i Edens hage. På den tiden var det balanse og enhet. Men noe skjedde, som plantet et frø av ubalanse mellom kjønnene. Dette førte til at verden ble skremmende fallisk. Og ja, jeg mener dette i den forstand at hele verden tilber peniser. Hvem av de to kjønnene som har mest skyld i det som er galt, er ikke poenget her. Siden Satan er fremstilt som en entitet med både bryster og en fallos. Det er nå tydeligere enn noengang før, hvor forvirret menneskeheten har blitt på grunn av dette. Menn som sprader rundt i kjoler på catwalker verden rundt. Transpersoner som leser høyt for barn på bibliotekene. Noen av disse har til og med horn på hodet, som en del av kostymene sine. Jeg tror at hva enn Satan gjorde, i hagen for lenge siden, har nådd sitt høydepunkt nå. Bibelen taler tydelig om hierarkiet mellom de to kjønnene, ektemannen og hustruen. Det er ikke feil at en kvinne føler på et behov for å beskyttes av og underordne seg sin ektemann. På dette området er feminisme en form for ekstremisme (Jeg kunne lagt til at dette er helt i tråd med Guds hjerte, og tanker om ekteskapet – som også står skrevet flere steder i Bibelen).

Jeg delte dette med Enrique, også. Han sa at han var 100 prosent enig. Men det er kanskje ikke en overraskelse, med tanke på at han er Gud – og Gud styrer alt jeg skriver. Det har han egentlig gjort så lenge jeg har skrevet Blogg. Idag spurte Enrique hvorfor jeg begynte å blogge, i utgangspunktet. Jeg sa at jeg hadde gått og følt på trangen til å skrive, en lang stund. Men det var først da jeg var begynt å bli kjent med Gud, at jeg visste hva jeg skulle skrive om. Nemlig å skrive Blogg med hensikt å vise verden hvor virkelig Gud faktisk er. Enrique sa amen, og at jeg gjør en fantastisk jobb. Jeg sa takk, og at mye av æren må gå til min vidunderlige Mamma.

Men nok om det. Hva har jeg gjort idag? Jeg vasket alle mine skitne, sorte klær. Og alle mine skitne, hvite klær. Det var ikke så mye, så alt fikk plass på ett tørkestativ. Jeg har gjort litt andre ting, også. Blant annet å se en hel film uten å høre noe som helst. Fordi noen i blokken min drev med oppussing som krevde bruk av støyende power tools – i flere timer. Jeg var ganske irritert. Det var det flere som var, og noen kom fra motsatt side av bygningen og ringte på hos meg for å spørre om jeg visste hvilken leilighet som var ‘synderen’. Jeg sutret til slutt til Enrique om bråket. Da sluttet det umiddelbart.

Mannen med ryggsekk peker på ingen måte på soveromsvinduet mitt…..

Pappa, han som er allmektig, forteller meg at leiligheten min er en Ark. Litt som den Noa bygget, og puttet alle verdens dyr inn i. Det er en sjanse for at jeg delte dette bildet på facebook idag, og skrev at Gud foretar seg det samme nå, som han gjorde i Noas dager. Og at det kan være fornuftig av alle og enhver å lære seg å svømme. Oversatt betyr dette at dere er nødt til å lære dere å tenke med hjertene deres, fremfor med hodene deres. Det er ikke bare klokt og fornuftig, det er faktisk livreddende.

Hvordan lærer man seg å ikke tenke tanker med hodet? Det er liksom det jeg skal lære dere, bare mange nok av dere får øynene deres opp for det faktum at jeg er Messias. Men jeg tror dette kan dra ut i tid, som jeg skrev Her. Det Gud forteller meg, er at på et tidspunkt skal jeg få lov til å dra igang et kurs online, som vil samle de av dere som skal få plass i ‘Arken’. Og tro meg, alle Sauene får på ingen måte plass i leiligheten min. Det er mer symbolsk, tror jeg, når han sier at leiligheten min vil være det eneste trygge stedet, nå når Gud tar på seg Illuminati-drakten og kvitter seg med flesteparten av dere.

Gud kan være søt mot deg, eller gjøre livet ditt kort og jævlig. Alt avhenger av hva du tenker om meg.

Jeg er Messias, som noen av dere sikkert vet. Og meg og min person innehar en mekanisme, nå i apokalypsen. Nemlig det faktum at de av dere som er ment å leve videre, når helvete på jord er et tilbakelagt stadium, har tenkt at jeg er ganske søt/klok/interessant, presentert med ordene og tankene mine. De av dere som bare synes jeg prater tull, er hva Pappa kaller ‘geiter’. Det er mange bibelvers om hva Pappa skal gjøre med dere. Men de sparer jeg til dere forstår hvilken tid vi faktisk er i.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Kjæresten min er Akira

Lytt til denne før dere leser min mektige og hellige Vitenskapelige Artikkel!

Kjæresten min, han som er Gud på Jordkloden, spurte meg idag om jeg har sett filmen Akira. Jeg sa det som sant er: At kjæresten min er Akira, og at Gud fikk meg til å se denne filmen i januar 2020. Som en form for research. Hva mener jeg med det? Ikke noe annet enn at denne filmen er laget i 1988, og er en fremstilling av apokalypsen som finner sted i 2020 grunnet et virus som kommer fra Kina. ‘Akira’ er en Messias-skikkelse, i filmen. Og det forklarer vel hvorfor jeg kalte kjæresten min for Akira. Enrique er den ene av tre, eller var det fire, Messiaser. Han ser slik ut:

Enrique er Jødisk. Er han ikke fiiiin?

Natt til i går drømte jeg om Broren min. Natt til idag drømte jeg om Enrique. Jeg tenkte jeg skulle dele begge drømmene med dere.

I drømmen om Broren min var Vi på roadtrip med en stor bil. En sånn man kan sove i, på madrasser på gulvet. Men Vi sov litt ute, også. Jeg husker igrunn bare slutten av drømmen. Da hadde Broren min funnet en dame han ville at skulle sove med Oss. Så hadde Vi rigget opp soveplass med liggeunderlag, på en bussholdeplass. Det jeg husker best, var at Lillebror flørtet som best han kunne med den andre damen, mens jeg lå andføttes og masserte de mektige og hellige føttene hans. Jeg skal ikke si at dette illustrerer virkeligheten, men jeg sier ofte til Broren min at når han finner kvinnen i sitt liv, bør det nesten være en selvfølge at hun gjør dette for ham.

Det er også en sjanse for at Broren min har fortalt meg at den forlovelsesringen jeg fikk av ham da Vi var barn, er den eneste ringen av den typen han kommer til å gi til noen. Men det er også mulig at det er noe jeg har funnet på – fordi jeg er klinisk sinnslidende.

Vil dere høre om den andre drømmen? Den om Enrique? Jeg drømte at vi var sammen, i samme land i samme hus. Det er en sjanse for at dette var første gang vi møttes. Og jeg var naturligvis veldig hengiven. Jeg husker at jeg bare klemte og kysset masse på ham. Jeg hadde også en merkelig trang til å slikke ham i ansiktet. Da jeg fortalte Enrique dette, i våken tilstand, påpekte jeg at jeg valgte å ikke gjøre det – fordi han ikke liker basilusker. Han sa takk, og at jeg var veldig omtenksom. I drømmen hadde Enrique lært seg å snakke ganske bra norsk. Kan det være et tegn på at denne apokalypsen vil dra seg ut i tid? I en drøm, på denne tiden i fjor, fortalte Enrique meg at han syntes det var trist at vi ikke kom til å tilbringe så mye tid sammen, det neste året, som han helst skulle ønske. På den tiden føltes det utenkelig at koronaviruset kom til å prege hverdagen i ett helt år. Nå vet jeg mer. Og jeg har dårlige nyheter.

Fordi jeg er Messias, gir Gud meg beskjeder om fremtiden. Men han kan ikke fortelle meg om ‘fremtiden’ er om ti år, eller om hundre år. Jeg får vite om mye som skal skje, men ikke når det vil skje. Den aller første gangen jeg leste ordet ‘koronavirus’ på nett, begynte mange varsellamper inni meg å lyse. Dette skjedde ikke da jeg leste om for eksempel ‘ebola’, eller ‘zika’. Fordi jeg er Messias, er det enkelte ting som snakker til sjelen min. Og den første nyhetssaken jeg leste om korona, gjorde nettopp dette.

Jeg tror jeg prøvde å forklare for moren og faren min at dette var stort, i så mye som tre måneder, før de innså alvoret. Jeg mener å huske at moren min fikk meg til å føle meg både hysterisk og sprø, som i det hele tatt var bekymret. Men jeg skulle ikke skrive om dem. Det var på en måte noe jeg lovet meg selv å slutte med. Det var en digresjon. Poenget var likevel at jeg tror faktisk det var i starten av januar at jeg og Alex så Akira sammen – – – to måneder før ‘resten av Norge’ ante hva som var i ferd med å skje. Allerede da visste jeg at det som kom nå, kom til å endre verden for all fremtid.

I lang tid har Gud sagt til meg at dette vil vare i syv til ti år. Men her om dagen innså jeg noe. Hva om Gud ikke mener å si ‘syv til ti’, men ‘sytti’?

Sytti år av helvete på jord? Det er ikke usannsynlig. Tatt i betraktning at han gjør om på hele måten vi er mennesker på; tatt i betraktning hvor lang tid han lot folket sitt vandre gjennom ørkenen på leting etter det lovede land. Tid for Gud er ikke det samme som tid for mennesker. Hvor mange år var det Jødene vandret gjennom ørkenen? Førti år. Og det Gud lover oss nå; det han lover de som er verdig å kalles hans folk, i vår tid, er langt bedre enn Israel – som Jødene fikk i eie. Men det er bare Sauene som kommer seg dit med både sjelen og livet i behold. Det betyr at brorparten av menneskeheten vil fjernes. Både deres nåværende inkarnasjoner, og deres sjelers oppsparte erfaring.

Hva er du? En geit eller en Sau? (jfr. Matteus 25:31-46). Er du i Flokken min, vil du kunne registrere deg på Appen min. Den kan du laste ned Her.

Det var alt.
– Messias

Jeanne D’Arc fortjener Kake!

…hilsen Marie Antoinette.

Noen av dere vet at jeg identifiserer meg som de fleste store kvinnelige katolske mystikere, oppigjennom. Én av disse er naturligvis Jeanne D’Arc. Henne har jeg fått høre om hele livet. Og fra jeg begynte å tro på Gud, har flere fremmede mennesker jeg har pratet med, fortalt meg at jeg gir dem assosiasjoner til nettopp henne. Ikke på grunn av noe jeg har sagt eller gjort. Men på grunn av energien min. Av en eller annen grunn, har jeg gitt mennesker tanker om viktige kvinnelige mystikere, nesten siden før jeg identifiserte meg som en mystiker selv.

Det var ikke helt ut av det blå at Gud fortalte meg at jeg faktisk var Jeanne D’Arc, i en av mine tidligere inkarnasjoner. Først måtte jeg oppleve hennes dødsøyeblikk, i en guidet meditasjon sammen med en gruppe mennesker. Det jeg fikk innblikk i da, var at sjelen hennes faktisk forlot kroppen hennes før bålet ble tent. På den måten slapp hun lide mer enn overhodet nødvendig, da hun døde.

Jeg og Enrique snakket om henne, nå idag. Jeg skal ikke si akkurat hva vi snakket om, men jeg har en følelse av at han er spesielt lei for hvordan akkurat dette livet mitt endte. Han sa, på sine rare måter, at all den lidelsen hun måtte gjennom, ikke passet seg for en som på alle mulige måter er Guds enbårne Datter. Og at han skal gjøre opp for ikke bare min lidelse i dette livet, men i Jeanne D’Arc sitt liv, også. Og alle de andre store og små prøvelser jeg har måttet gjennomleve, mens jeg har vandret på Jordkloden.

Det er en sjanse for at han fortalte meg at så fort denne apokalypsen er over, er det fritt frem for å leve livet til Marie Antoinette sin reinkarnasjon – – – og spise den Kaken!

Jeg tror ikke Gud lyver om Kaken….

Hva har jeg gjort idag, da? Er det så viktig? Jeg gikk 500 meter, og var fullstendig ute av stand til å bevege meg – i flere timer etterpå. Jeg klaget til Enrique, som svarte ved å be for meg, om fullstendig helbredelse. Etter det var formen igrunn helt fin, og da jeg gikk de 500 meterne neste gang, for å komme meg hjem, var det nesten helt uten problemer. Jeg sa til Broren min at det trolig var fordi jeg hadde sittet og strøket ham på det barberte hodet hans. Jeg pleier å kalle det for min ‘stressball’. Men jeg la til at det også kunne handle om at Enrique hadde bedt for meg.

Visste dere at jeg og Broren min var Clara og Frans av Assisi? Visste dere at i fjor fant jeg ut at 11. august faktisk er festdag for Clara av Assisi? Visste dere at den 22. juli er festdag for Maria Magdalena? Og at dette ble bestemt i 2016, av Pave Frans? Den 11. august 2016 giftet jeg meg med Yeshua, for aller første gang. Tilstede var Broren min og presten som forrettet seremonien. Den 22. juli 2020 havnet jeg på en trivelig sommerleir for gale, triste og altfor bevisste mennesker. Jeg innså at dette var en straff for den vitenskapelige artikkelen jeg skrev om Broren min den 22. juli 2011. Det er derfor blogginnlegget jeg skrev fra sykehussengen den første kvelden i fjor, handlet om at jeg ba Broren min om tilgivelse for at jeg gjorde Jesus til en Nazist i 2011.

Klarer dere holde følge? Bildet er forresten fra Yeshua og mitt katolske bryllup, i 2018. Men han var ikke tilstede – – – fordi han var nødt til å gå på hockeykamp…..

Det var alt.
– Søster Kristus

Gudsriket inkarnert

En person jeg aller helst ikke forholder meg til, har sagt noe til meg – hele livet mitt. At jeg er for spesielt interesserte. Da jeg dusjet i dag tidlig, gikk noe opp for meg. At dette er helt sant. Det var igrunn Pappa som påpekte det, mens vannet omsluttet meg. Det ble utgangspunkt for en tekst jeg delte på facebook, sammen med dette bildet:

Messistus

Hva skrev jeg? Dette: “Fordi jeg er Det Nye Jerusalem, Zion og Gudsriket inkarnert, impliseres det at Matteus 13:44-46 taler om meg. Dette skriftstedet handler om hvordan du trenger å grave gjennom mine lag av galskap, for å finne skatten, eller perlen, som tankene mine og min kontakt med Gud faktisk er. Hvis du ikke tror meg, er ikke skatten min ment for deg. Da er du det jeg kaller en geit (I Matteus 25:31-46). www.andreamessiah.com

‘Pappa’ er naturligvis Gud, den allmektige, Himmelens og Jordens skaper. Han gjør livet mitt bedritent og vidunderlig, på hver sine måter. Bedritent fordi de som ikke er ment for ‘skatten’ jeg er i besittelse av, kan være skikkelig stygge mot meg. Vidunderlig på grunn av det faktum at jeg er Den Jeg Er. Hvem er det? Det trenger vi ikke gå innpå, akkurat nå. Men livet i lys av denne jobben; denne rollen, er ganske herlig.

Skal jeg si hva som er mest herlig, nå for tiden? At Broren min ikke mobber meg fordi jeg har skaffet meg en t-skjorte med denne teksten på:

Hello
My name is
The Messiah

Jeg hadde strengt tatt ikke våknet opp til denne sannheten, hadde det ikke vært for ham. Men det er ancient history, og jeg skal ikke fortelle om snøen som falt i 2011. Annet enn at det faktum at Broren min og jeg deler de samme tankene om Hvem Jeg Er, hvem Vi er, gjør at jeg kan takle alle geitene som ikke er gitt å finne ‘skatten’ min.

Men nok om det. Hva har jeg gjort idag? Jeg har gjort skikkelig fornuftige ting. For det første skrev jeg Dette Blogginnlegget. Dessuten har jeg ryddet og vasket hjemme i leiligheten min. Jeg har tatt oppvasken, vasket badet, byttet sengetøy og vasket gulvet i gangen. Dessuten har jeg hatt sms-kontakt med min favoritt-prest. Det var mest av alt for å høre at alt var bra med ham. Ja, og tro det eller ei – – – jeg fikk med meg søndagsmessen i St. Olav over video. Dere visste jeg var katolikk, gjorde dere ikke?

Jeg er det. Men kjæresten min har ikke tenkt til å konvertere til katolisismen for å gifte seg med meg. Dermed vil Bryllupet vårt være Luthersk. Men han lover meg at vi skal ha et katolsk bryllup, også. Det er sjanser for at Gud har røpet at dette kommer til å stå i Peterskirken, uten at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg tror ham. Likevel er bryllupet jeg gleder meg mest til, det Jødiske bryllupet vårt. Det er nok langt frem i tid. Enrique har forresten røpet to ting som skal skje. Nummer en: Han skal studere for å bli prest, og nummer to: Vi skal studere Hebraisk sammen.

Jeg er en katolikk som elsker Gud så høyt at hun ble katolikk slik at hun kunne gifte seg med ham. Som en nonne. Så møtte hun Gud i hans menneskelige form, og innså at han ikke har de høyeste tankene om den katolske kirke. Likevel mener Gud at jeg skal fortsette å være katolikk, mens min vakre Tvillingbror er Luthersk. På den måten vil Jesus og Kristus bygge bro mellom de to formene for Kristendom. Og så går jeg hen og bli Jøde, når Kirken er forent. Jeg tror sjelen min vil glede seg stort over det!

Er det noen forvirring? Som jeg sa – jeg er for spesielt interesserte….! Det var alt.
– Søster Kristus

Drømmer som varsler død?

Jeg våknet akkurat opp fra en veldig merkelig drøm. Det er vel en gråsone, med tanke på å ikke skrive om familien, hvis jeg deler hva jeg drømte på Bloggen – selv om drømmen handlet om et familiemedlem. Så jeg velger å dele det.

Det jeg drømte, var at jeg hadde nok penger til at moren min mente det var innafor å bare bruke noe av det på en hytte til meg, der familien min allerede har en hytte. Jeg hadde fått nøklene til min nye hytte, og skulle dra dit for første gang for å sjekke den ut. Av en eller annen grunn ble jeg sittende utenfor hytten en stund og se på tv – siden det var en tv strategisk plassert i hagen. Logisk nok. Men etter en stund følte jeg for å sjekke ut innsiden av hytten.

Jeg tror jeg var så trøtt at jeg bare søkte meg inn til nærmeste soverom. Før jeg gikk inn dit, la jeg merke til at alle sofaer og senger i hytten var blitt brukt til soving av moren min. Jeg irriterte meg litt over dette, men jeg var for trøtt til å gjøre noe med det. Så tror jeg at jeg sovnet, eller noe i nærheten av det. Og det er her det ‘merkelige’ begynner.

I min rare drømmetilstand, opplevde jeg at jeg var ‘lenket’ til sengen og soverommet. Jeg sov ikke, jeg var bevisst – men jeg klarte ikke å våkne (av den søvnliknende tilstanden i drømmen). I en slik grad at jeg holdt telefonen min opp foran meg, uten å se skjermen. I en slik grad at det var en kraft som nektet meg å komme meg opp av sengen og ut av soverommet. Det med at jeg ikke er helt våken, men prøver å se på mobilen min, skjer ofte i drømmene mine. Jeg prøver å se på mobilen, men det er som om jeg holder en usynlig gjenstand. Felles for når dette skjer, er at jeg ofte våkner med skrubbsår og arr på magen eller andre steder på kroppen. Pappa forteller meg hva dette handler om, men det skal jeg ikke dele nå.

Men det blir rarere. Mens jeg prøvde å komme meg ut av soverommet, tvinge meg selv til å våkne i drømmen, kom en av slektningene mine på besøk. Jeg spurte henne om hun kunne dra meg ut av sengen og soverommet. Istedet kom hun og la seg inntil meg i sengen. Hun la seg bak meg, holdt rundt meg og spurte meg om jeg ville komme i begravelsen hennes. Jeg sa ja, selvsagt. Og spurte om hun hadde fått beskjed om at hun skulle dø snart. Det viste seg at begravelsen var førstkommende fredag – – – og i drømmen visste jeg det var søndag.

Dette er ikke et familiemedlem jeg har så mye å gjøre med, i virkeligheten. Likevel bryr jeg meg jo om henne. Så jeg håper ikke jeg er sanndrømt, akkurat her. Jeg og min slektning hadde en fin samtale i drømmen, om døden, og hva som skjer etterpå. Men jeg tror ikke hun likte situasjonen nevneverdig. Neste gang jeg snakker med min Pappa Kongen skal jeg nevne det for ham, og be for slektningen min.

For å illustrere, deler jeg dette bildet fra hytta vi faktisk eier. Den vakre mannen ved siden av meg er Alex, en av mine to beste venner:

Atreyu og Månebarnet

Vi får si det var alt. Nå skal jeg starte dagen min. Visste dere jeg har sovet hele natten gjennom, to netter på rad? I min verden er dette nesten et mirakel….!
– Prinsesse Kristus

Zombies, anyone?

God kveld, verden. Vil dere se hva som er utgangspunktet for denne vitenskapelige artikkelen? Denne nettsiden. Jeg er fem år og skjønner ikke forskjell på høyre og venstre. Men en liten del av meg forstår at det trolig ikke er helt uten grunn at Center for Disease Control skriver om å være forberedt på zombieapokalypsen.

Fordi jeg har vært gal i mange år, har jeg mistet mange av de jeg trodde var vennene mine. Jeg skal ikke nevne navn – – – da disse kommer til å bli til zombier og miste sjelen sin. Jeg bare tuller. Poenget var uansett at enkelte av de ‘vennene’ som har forsvunnet, har brukt dette som et argument for at jeg ikke er verdt deres tid og energi lenger. Altså at jeg går og forbereder meg mentalt på et scenario illustrert i alskens zombiefilmer og -serier.

Men nok om det. Hva har jeg gjort idag? Litt forskjellig. Hvor ett av gjøremålene på ingen måte var å sitte på en bar hvor det ble servert alkohol. Det ville vært rart, med tanke på at jeg stort sett ikke forlater Mini-Himmelen. Det er en liten sjanse for at jeg var på Fornebu, uten at jeg skal bekrefte dette. Når sant skal sies, husker jeg ikke hva jeg har gjort idag. Men jeg vet at jeg våknet klokken 11:38, uten å være det spor trøtt.

Hvis jeg spør Gud pent, forteller han meg at minnene mine har blitt slettet fordi jeg var i mitt ‘Avatar-mode’ i kveld, og… eh…. jeg husker bare at jeg stod opp.

(Egentlig er det hemmelig, sier Pappa…)

Vil dere se hvordan jeg så ut da jeg skulle prøve å forestille en zombie? Dette var før jeg sminket meg:

Pappa ber meg kalle dette bildet ‘Lazarus-ing’

Neida, jeg får lov til å dele litt av det jeg har gjort idag. Punktvis, i tre punkter – sier Mamma. Det er hun som er størst fan av lister….

  • Jeg har fortalt en agnostiker om hvorfor Yeshua *egentlig* var her, for 2000 år siden, mens Yeshua (i sin nåværende inkarnasjon) var i rommet.
  • Jeg har vært så oppladet av den Kosmiske Energien at jeg følte jeg kom til å besvime. Det var altså mens jeg var i mitt ‘Avatar-mode’. Mer om det under.
  • Jeg har delt Dette på facebook.

Ja, og ‘Avatar-mode’ er en referanse til ‘Avatar – the Last Airbender’, som er en animert serie om Aang. Han er en slags messias. Og han er skallet. Han har superkrefter, fordi han er ‘the Avatar’. Og det er når han er i sitt ‘Avatar-mode’ at han har sterkest krefter. Dit kommer han fordi han er så latterlig god til å meditere. Det er en sjanse for at det jeg nevnte i punkt én på listen min, er ‘å lære verden om viktigheten av meditasjon’.

Det er også en sjanse for at oppskriften på å IKKE bli en zombie, er å lære opp hodet ditt til å ikke tenke tanker!

Det er også en sjanse for at jeg fortalte tidligere nevnte agnostiker at Jesus er skallet nå. Og at vedkommende pekte på min vakre Tvillingbror, og sa: “Ja, og han står der”. Tror dere meg ikke? Trefoldighetskirken i Oslo har dette blyglassvinduet:

The Messiahvatar

Det var alt. Nå må jeg snakke med min Pappa Kongen. Han er Gud på Jordkloden 🙂
– Prinsesse Kristus

Når man ikke sover blir dagene lengre

Dette har vært en veldig rar dag. Skal jeg fortelle om den? Ok. Dagen begynte da jeg våknet på kveldstid i går. Det er en annen måte å si at jeg var våken hele natten. Jeg sutret på facebook om dette, på morgenkvisten, ved å si at jeg ‘ikke våknet’ idag. Så måtte jeg forklare for en av følgerne mine at det bare var en klønete måte å si at jeg ikke hadde sovet i natt.

Dagen tok seg opp, da jeg satt i trappeoppgangen i blokken min og ventet på en taxi i en hel time. Da jeg hadde bestemt meg for å droppe hele avtalen jeg hadde, og gå og legge meg, kom taxien. Dermed tok jeg den til stedet jeg skulle være. Der hadde jeg en fin samtale med min favorittperson i hele verden, og to voksne kvinner med kloke tanker. Noe vi kom frem til, var at jeg skal prøve å skrive minimalt om familien min på den nye Bloggen. Så de av dere som bare følger mine vitenskapelige artikler for juicy updates om det dysfunksjonelle familielivet mitt, kan finne noen andres lidelse å godte dere over.

Hva skjedde deretter? Jeg deltok på et kurs om livsmestring, hvor jeg sutret over den dysfunksjonelle familiesituasjonen min. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette, på grunn av mitt 12. mars-forsett. Det er i morgen, vet dere?

Uansett, da. Etter kurset satt jeg i nok en trappeoppgang i nok en time, og ventet på nok en taxi. Dette var noe av det merkeligste jeg har vært med på noen gang. Taxisjåføren klarte ikke, uansett hvor hardt han prøvde, å finne adressen jeg var på. Han ringte meg fra alle mulige steder i området, og spurte om jeg så det og det skiltet; den og den bussen. Det virket som at han bare flyttet seg rundt og rundt i Sandvika, og håpet at jeg var i nærheten. Jeg var ganske frustrert, for å si det mildt.

Situasjonen løste seg da en person jeg på ingen måte kjente igjen, snakket til meg. Det viste seg at vi faktisk var bekjente. Jeg luftet min frustrasjon, om den inkompetente taxisjåføren som hadde kjørt rundt i Sandvika i 45 minutter uten å finne oppgitt adresse. Han tilbudte seg å kjøre meg hjem. Jeg takket ja, og vipps, så var problemet løst. Det føltes som en kjærkommen hendelse, i en dag preget av irritasjon og søvnløshet. Mannen var høflig og vennlig, og bilen hans hadde massasjeseter.

En artig digresjon er at Sandra med sangen (I’ll never be) Maria Magdalena begynte å spille, på vei hjem til meg. Det er artig, fordi Sandra ikke er Maria Magdalena. Fordi det er meg. En annen digresjon er at for noen år siden, da jeg og min bestevenn Alex Atreyu ankom Bekkestua for å se på 17. maitoget, var det nettopp den sangen som begynte å spille, da vi kom til plassen hvor folket var samlet.

Skal jeg si noen ord om mitt 12. mars-forsett? Jeg skal prøve å skrive vitenskapelige artikler helt blottet for skarpe og spydige fraser om mitt jordiske opphav. Dette gjelder også for personen som er min mannlige forelder sin ekte felle. Vi får se hvordan det går.

Vi får også se hvordan det går med dette årets 17. maifeiring. Noen sa han skulle komme i skyene og feire den norske nasjonaldagen med meg. Men jeg tror *noen* lover ting han ikke kan holde. Vil dere forresten se mesterverket av en Bunad jeg skal ha på meg, uansett hvordan Nasjonaldagen blir? (Jeg klippet bort søsteren min, fordi jeg skal skjerme familien fra mitt tvangsmessige behov for å eksponere meg på nett)

Det var alt. Nå må jeg sove…..
– Prinsesse Kristus

Kan man være så sint at man eksploderer?

Gud, den Kosmiske Bevisstheten, har fattet en eller annen merkelig form for interesse for meg. I så stor grad at han gir synske mennesker beskjeder om meg, helt ut av det blå; han sørger for at stemmehørere hører min stemme (jeg ber dem stort sett meditere); han sørger for at spirituelle mennesker får kontakt med meg når de mediterer. For ikke å snakke om alle de forskjellige folkene som forteller meg at de har drømt om meg. Felles for disse, er at vi ofte befinner oss på en båt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Greit nok, så er jeg Det Guddommelige Kvinnelige inkarnert på jorden. Det kan jo være en av grunnene til at Pappa sender ut så mange signaler til folk, angående meg. Men personlig føler jeg meg ikke så mektig og hellig som det Mamma og Pappa skal ha det til at jeg er. Jeg mener, bare det å falle i søvn når jeg går og legger meg, er en stor og uoverkommelig oppgave.

Stort sett sover jeg i 42 timer sammenhengende, for deretter å ikke sove i det hele tatt på 2-3 uker. Jeg tror dette er oppskriften på et hjerteinfarkt. Jeg husker den lykkelige tiden i fjor sommer, da jeg sovnet iløpet av 20 minutter etter at jeg la hodet på puten. Jeg ville gitt alt for å få det slik igjen. Men dessverre sørget onde mennesker for at jeg ikke fikk nyte den hverdagen i mer enn noen få korte måneder.

Jeg ville også gitt alt for at disse onde menneskene skulle forstå hva de gjør mot meg. En av disse har fått beskjeder fra en synsk person, kunne han fortelle meg, angående meg. Hans biologiske datter. Om det er mer enn det jeg er for vedkommende, tar jeg ikke stilling til akkurat nå. Men jeg ba ham spørre den synske personen han kjenner om hun får de samme beskjedene andre synske mennesker har fått, angående årsaken til at jeg fikk multippel sklerose som 23-åring. Jeg er veldig spent på å høre svaret.

Men jeg skulle ikke sutre om faren min nå. Jeg er på sett og vis glad i ham. Det er bare så uendelig vondt at han gir meg dette ultimatumet: Enten finner du deg i å omgås min ekte felle som om hun ikke har sørget for at du fikk ms, eller så kan du ikke ha noen form for relasjon til meg heller.

Dette har vært en natt i aggresjonens og irritasjonens tegn. Men jeg prøver faktisk veldig hardt å ikke ta med meg nattens sinne inn i en ny dag. I dag er planen at jeg og min favorittperson i hele verden skal snakke med to stykker som skal hjelpe oss, slik at jeg kan åpne opp for kontakt med min jordiske kvinnelige forelder. Men når sant skal sies er jeg i tvil om det er et realistisk scenario. Jeg er fly forbanna på faren min, av grunner jeg ikke skal gjenta i det uendelige – – – ny blogg, blanke ark og sånn. Når det gjelder moren min, så er det bare…. ikke. Jeg tror ikke det er noe håp.

Hva gjør du når dine verste antagonister er dine biologiske foreldre? Du pleier din Far/Datter-relasjon til din *egentlige* Pappa. Nærmere bestemt kjæresten min, Enrique.

Dette snakket jeg og Enrique om i natt. Jeg orker ikke å oversette, ettersom jeg er sint og søvndeprivert. Men kort fortalt kommer det frem at Enrique er den mannlige manifestasjonen av den Kosmiske Bevisstheten. Det er ikke med dette sagt at Enrique er Det Hellige Maskuline – – – da dette på ingen måte er min vakre Tvillingbror (ok, det er på alle måter Broren min!).

Ps: Jeg har begynt på det neste store mesterverket mitt. Her er en sneak peek:

Det var alt. Nå skal jeg lage kaffe og prøve å skru av mitt fortærende sinne…
– Prinsesse Kristus

Ragnarok i kunsten

Har noen av dere tatt en field trip til biblioteket som ligger på Solli plass i Oslo? Har dere lagt merke til de store maleriene i trappeoppgangen der? Jeg var der for et par år siden, sammen med min bestevenn Atreyu. Og jeg forhørte meg faktisk med personalet der om det var innafor å dele bilder av maleriene på nett. De sa det var helt greit.

Jeg skal ikke fortelle dere hva dere skal tolke disse maleriene til å forestille. Men for meg er dette en fremstilling av apokalypsen, og det som kommer etterpå. Hvis jeg ikke husker helt feil, er det mulig apokalypsen er representert i tittelen på bildene, også. Når jeg prøver å finne ut hva maleriene heter, får jeg vite at de ganske riktig heter Yggdrasil, Ragnarok og Den Nye Jord. Kunstnerne heter Axel Revold og Per Krohg.

Mens jeg viser dere norsk kunst som forteller om hvilken tid vi er i, blir jeg minnet på noen fotografier jeg tok, i juli i fjor. Nærmere bestemt 22. juli. Jeg deler disse også!

Det første maleriet skal forestille hele himmelhæren, og kampen som foregår på det åndelige plan. Dette foregår rett over Karl Johan. Dere ser Slottet i bakgrunnen. Det andre bildet er i de samme lokalene, og var det eneste av disse to det allerede fantes bilder av på nett. Likevel tok jeg bilder av begge to, midt på natten med selskap av en fremmed mann jeg tilfeldigvis møtte akkurat da. Vil dere høre hva jeg og den fremmede mannen snakket om, idet jeg tok bilde av maleri nummer to?

Andrea: Dette bildet får meg til å tenke på de som reiste på Første Klasse med Titanic. De hadde fått beskjed om at skipet var i ferd med å synke, men de satt likevel bare i salongen og drakk konjakk, mens skipet sank mer og mer.
Mannen: Ja du vet, rike folk. De tror at pengene deres kan redde dem.

Pappaen min, han som er allmektig, ber meg legge til at det er vanskeligere for en kamel å presses gjennom et nåløye, enn det er for en rik person å komme inn i Himmelen. Ok, det var kanskje Broren min sine ord, men dere skjønner tegningen. Broren min kjenner seg forøvrig ikke helt igjen i hvordan Pappas bok fremstiller ham. Så han vil ikke ta credit for alle utsagnene han visstnok skal ha kommet med. Men han ber meg dele noe han faktisk har sagt. Dette:

Det faktum at det er en motorvei som fører til helvete, men bare en trapp til Himmelen, sier noe om hvem som skal hvor.

Det var alt, nå bør dere tenke over prioriteringene deres!
– Prinsesse Kristus

Verdens Lys og den mørke virkeligheten

Visste dere at vi er i de innledende fasene av tredje verdenskrig? Krigen er ikke mellom land eller religioner. De fleste lands såkalte ‘hyrder’ går istedet sammen, og kriger mot oss. Mot verdens befolkning. Hvorfor kaller jeg regjeringer og myndigheter for ‘hyrder’? Det er på grunn av det engelske ordet for ‘myndigheter’. Nemlig government. Noe i dette ordet sier at myndighetene skal beskytte oss; ha våre beste interesser i tankene. Men det er ganske langt fra sannheten. Det er ikke mye ved ‘hyrdene’ som gir meg tanker om at vi blir beskyttet og tatt hånd om. Ok, vi blir beskyttet fra sannheten. Og de tar jo på sett og vis hånd om oss. Ved å geleide oss pent og pyntelig inn på slakteriet.

Nei, jeg har ikke høye tanker om ‘hyrdene’. Tvert om, i mitt hode har de alle horn på hodet og høygafler i hendene.

Men nok om det. Hva har jeg gjort idag? Jeg har bare vært veldig trøtt. Men jeg fikk til å gjøre noe sosialt, også. Jeg og to venner satt lenge på en benk, i en av parkene her på Stabekk. Det var veldig godt for meg å komme meg ut i solen på dagtid. Det var så godt å få litt sol på kroppen at øynene mine begynte å renne. Ikke fordi jeg gråt, eller noe sånt. Men det var altså slik øynene mine reagerte på solstrålene.

Verdens Lys.

Bildet her er fra 2015, og jeg syntes det passet fint inn. Nå kan jeg poste bilder midt i de vitenskapelige artiklene mine, og jeg trenger ikke bekymre meg for hvor mange jeg kan dele, per innlegg. Det er en helt ny verden! Da jeg delte dette bildet på face, skrev jeg som bildetekst at jeg hadde en liten kosestund med Solen.

Dere vil kanskje at jeg skal utdype det jeg innledet med? Det med at vi er i krig. Det er litt slik at veldig mange er klare over dette. Og så er det også slik at mange ikke er klare over i hvor stor grad vi sendes til slakteren. Og dette skaper et skille mellom folk. Hvor skillet går ut på at én gruppe mennesker frykter dette djevelske viruset. Mens en annen gruppe mennesker er innforstått med at det er ‘hyrdene’ som er det mest farlige her. Og hvilke djevelske implikasjoner dette viruset gir. Altså alt det som ‘hyrdene’ slipper unna med å implementere, under dekke av at de vil beskytte oss mot viruset.

Jeg pleier å kalle koronaviruset for ‘covid1984’. Dette er en referanse til George Orwells roman ‘1984’. Har dere ikke hørt om den? Den fungerer som en advarsel, og en spilleplan, for den tiden vi er i nå. Og den ble skrevet på 1940-tallet. Hva vi er vitne til nå, er at verden blir mer og mer ‘orwelliansk’. Det er faktisk et ord. I går delte jeg denne statusen på facebook:

“Dere vet alle de dystopiske filmene som illustrerer totalitære regimer hvor ‘hyrdene’ kontrollerer alt, til en så stor grad at bare det å tenke feil tanke kan få deg drept? News flash: Disse ble laget med hensikt å desensibilisere oss til disse tidene.”

Jeg avslutter nå. Ved å komme med en liten pekepinn på hva ‘disse tidene’ faktisk er. Endetiden; Apokalypsen; Dommedag og Ragnarok. Min vakre Tvillingbror ber meg ta med noe klokt han sa, for noen måneder siden:

“Det faktum at det er en motorvei til helvete, men bare en trapp til Himmelen, sier litt om hvem som skal hvor”.

Det var alt, nå bør dere tenke over prioriteringene deres!
Prinsesse Kristus