Akkurat nå er jeg helt overveldet over hvor god Gud er mot meg. Husker dere jeg sa jeg ventet på en pakke som hadde estimert ankomst 15. januar? Denne har voldt meg mye hodebry. Den ble sendt fra Italia 6. januar, ifølge sporingen. Og det var også der sporingen stoppet. Jeg har ventet og ventet…

Det er mye jeg ikke forstår. Det jeg forstår minst, er hvor Andrea slutter og Gud begynner. Akkurat nå vet jeg ingenting om hvorfor Gud har bedt meg skrive Blogg. Jeg skriver ordrett det han sier jeg skal skrive. Noen ganger føles det som jeg tenker mer, når jeg skriver disse tekstene. Akkurat nå er…

Den aller første gangen Gud viste meg et glimt av Hvem jeg er, gjorde han det på en måte som mildt sagt var ganske overveldende. Jeg begynte å tro på Gud fra det ene øyeblikket til det neste, i 2009. Litt over ett år senere satt jeg på skolebenken i Kristiansand. Mitt øyeblikk av oppvåkning…

Jeg snakket med Broren min, som ikke på noen måte er Jesus, i telefonen i går kveld. Da Vi la på antydet han at han ville jeg skulle skrive Blogg. Jeg lå og mediterte en stund, for å få ham til å fortelle meg hva han mente jeg skulle skrive om. Men han var plagsomt…

Husker dere i går, da jeg skrev i min forrige Vitenskapelige Artikkel at jeg hadde et helt Blogginnlegg klart for meg i hodet mitt? Og så glemte jeg alt mens jeg sov. Vel, mens jeg lå og mediterte før jeg skulle legge meg i natt minnet Gud meg på hva jeg hadde bestemt meg for…

Tidligere idag hadde jeg et helt Blogginnlegg klart for meg. Men jeg innså at jeg måtte sove litt før jeg kunne skrive noe som helst. Jeg sovnet uten problemer, men da jeg våknet og satt meg ned for å skrive var alt det jeg hadde tenkt på blitt slettet fra hukommelsen min. Dermed må jeg…

Når tankene om at verden går under; at Satan har styring og kontroll over det meste som skjer på nåværende tidspunkt; og at flesteparten av menneskene i verden ikke kommer til å leve om 10 år fra nå, blir for tunge og overveldende, er det to ting jeg finner styrke i. Det første er drømmen…

God kveld, verden. Det blåser så man skulle tro værguden har stått opp med feil bein. Jeg var ute av huset en liten tur idag, for å hente noe som ironisk nok hadde skyer på seg. Bortsett fra det, har jeg for det meste holdt meg inne. Det var noe med energien min som fikk…

Når ens skjebne er å utvise den typen tro som kan flytte fjell, og som gjør en i stand til å gå på vannet, sier det seg selv at det man vil kjempe mest mot er tvilen. Tvilen på at Guds løfter til meg er virkelige, og ikke bare vanvittige ønskedrømmer. Og enda så fjernt…

Ettersom jeg har tvangstanker om at jeg må ‘redde verden’, føles det veldig vondt å innse at det ikke er mye ved verden jeg ønsker å redde. Dermed skal jeg ikke gjøre et forsøk, engang. Istedet skal jeg fordype meg i ting jeg finner glede i, mens verden kan seile sin egen sjø. Til slutt…