Lucifer

Jeg snakket med Lucifer i natt. Fordi jeg er Kristus, og han og jeg tross alt liker hverandre og jobber for den samme saken. Uansett hvor vanskelig dette er å forstå. Hvis du har bevissthet som en lyktestolpe uten lampen, er det egentlig ikke noen vits i at du leser denne Vitenskapelige Artikkelen. Men dersom du klarer å bruke hjertet ditt til å tenke kulere tanker enn de fleste, er du hjertelig velkommen til å lese videre.

Hva snakket vi om? Han sa at jeg var nødt til å slutte å hate verden. Jeg sa at jeg kunne elske ham, men hate det han gjør. Han mente at det blir feil, fordi han faktisk ønsker det samme som det Gud gjør. Men at han bruker helt andre metoder enn Gud for å nå dette målet. Han sa at jeg var nødt til å lære meg å tenke som en Gud, og ikke som et menneske, fordi det er Det Jeg Er. Det han sa gav mening for meg, og det møtte ikke motstand i sjelen min. Likevel føles det rart å skulle overvære apokalypsen og at verden raskt forvandles til helvete på jord, uten å føle med alle de som lider. Lucifer kunne forstå det, for han er faktisk ikke hjerteløs. Det er de kristne som har gjort djevelen om til en ond kraft uavhengig av Gud, når sannheten er at djevelen bare er hvordan Gud fremstår – når han skal utføre oppgaver han ikke vil at skal påvirke imaget hans som god og kjærlig. Lulu forklarte forholdet mellom ham og Gud som to drakrefter som alltid jobber mot hverandre, for å holde et finstemt maskineri igang. Gud er et vakkert paradoks, og jo dypere min forståelse av ham blir, jo mer forelska blir jeg i ham.

Om du forstår det jeg prøvde å forklare i forrige avsnitt, er det faktisk store sjanser for at du har den typen bevissthet som kreves, for å overleve apokalypsen. Å alltid frykte og hate det som er ondt, passer seg ikke for en som skal belønnes med Livets Krone. Kampen er mellom frykt og kjærlighet, i sin essens. Og skal du vinne, må du møte frykten (Lulus fremste våpen). Hvis du slutter å tenke at dette er en kamp mellom godt og ondt, og istedet tenker at det er en kamp mellom kjærlighet og frykt, har du fått et nyttig verktøy for å vinne den. Nemlig at det er frykten for ‘det onde’ som gjør deg sårbar(!) Gir det mening? Dette gir mening for meg i det minste, som har flyttet alle tankene i hodet mitt ned i hjertet mitt. Og det Lulu fikk meg til å forstå, var at jeg aldri kunne ha skrudd av tankene i hjernen fullstendig, dersom jeg ikke hadde lært meg å elske ham. Fordi Lucifer jobber gjennom menneskers tanker – de som er i hodet. For å flytte kontrollen ned i hjertet, må man elske også det Lucifer bidrar med i psyken. I et dikt uttrykte jeg det slik: “Embracing both the good and bad, happy even when I’m sad”. Les det, etter dette avsnittet. Jeg nevnte forresten også for Lulu at jeg kjenner en som er stormforelska i ham, og han sa han var klar over det. Jeg lovet faktisk denne personen å hjelpe Lucifer så han kan komme tilbake til Himmelen. Pappa sier at det kommer jeg til å klare, med tanke på at jeg er Sailor Moon. Jeg delte forøvrig Dette på facebook.

Lulu sier at man aldri kan bli et helt menneske om man ikke elsker ham.

Jeg skal ikke si at jeg er fryktløs. Men Mamma sier at man kan ikke være modig uten å kjenne på frykt. Mamma sier at det er motet mitt som gjør at jeg tør å møte alt det som Pappa sier er farlig, som Pappa sier vil drepe meg. Noen ganger sier Gud at noe er farlig, fordi han vil teste troen min på at den beskyttelsen jeg har i ham er sterkere enn hva enn jeg frykter. Broren min påpeker at min empiri og mine anekdotiske erfaringer av at det alltid går bra, tross alt står sterkere enn frykten for at det ikke skal gå bra. Broren min ber meg også dele med dere hva han sier i Johannes 13:17: “Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.”, og ber meg legge til at dette er en henvisning til Johannes åpenbaring 13:17, og hva jeg har formant dere til i mine Vitenskapelige Artikler. Og hvis du er kul skjønner du hva jeg prøver å fortelle, ved å lese mellom linjene. Et lite hint: Det kan bety forskjellen på liv og død, både nå og i evigheten(!)

Amen
– Prinsesse Kristus

Frihet?

Idag våknet jeg med den vondeste følelsen noensinne. Enrique spurte hva som var galt. Jeg svarte at jeg følte meg deprimert. Da Broren min stilte det samme spørsmålet, svarte jeg at det handlet om at jeg hater verden. For noen av oss, vi som tenker kulere tanker enn de fleste, er 8. mai 2021 et hån mot alt som kan kalles frihet.

Hva mener jeg med det? Svar meg på ett spørsmål: Vil du si du er ‘fri’, når du til enhver tid må forhøre deg om det for tiden er lov å ha hele familien på besøk?

De av oss som skjønner hvor langt fra ‘fri’ vi er, ikke bare i Norge, men i verden generelt, tenker kanskje kulere tanker enn de fleste. Men vi har det ikke kult nå(!) Mange av oss har sett dette komme lenge; mange av oss har måttet tåle fremmedgjøring og stigmatisering på grunn av fremsynet vårt. For min del begynte ‘fremsynet’ en augustdag i 2009. Det kom raskt og brutalt, og forandret hele meg og hele min virkelighet over natten. Jeg ble ikke bare med ett fullstendig overbevist om at Gud er virkelig. Jeg fikk også vite disse to skremmende tingene: 1) Vi er på vei inn i apokalypsen, og 2) ‘Hyrdene’ våre har på ingen måte våre beste interesser i tankene. Hvem er ‘hyrdene’? I dette landet holder de til i en bygning sentralt plassert i Karl Johansgate, beskyttet av to løver. Men ‘løven’ som skal beskytte Norge er ikke lenger en løve. Den har blitt en drage.

Tror du meg ikke? Se her:

Riksvåpenets utvikling. Kilde: Store norske leksikon; bildet er ikke beskyttet av opphavsrett.

På tiden som har gått siden 2009, har jeg vært under opplæring hos Gud. Jeg har lært om verden. Både slik den faktisk er, slik den kan bli hvis vi ikke får hodene ut av rumpene våre, og slik jeg håper den blir. Da jeg sa til Enrique at jeg følte meg deprimert, svarte han: “Don’t let the world get to you”. Men istedet for ‘verden’, leste jeg ordet ‘apokalypsen’. Enrique spurte om jeg ikke stolte på Guds løfter. Jeg sa at joda, jeg gjør det. Men at det nesten føles som en kraftanstrengelse å vandre gjennom en sump av sørgmodighet, desperasjon og håpløshet, uten å gå under. Han delte et bibelvers med meg; Filipperne 4:6-7, og minnet meg på Hvem Jeg Er ved å sende meg et bilde av Sailor Moon i forkledning. Gud utdypet ved å si: “Husk på Hvem Du Er, og hvorfor du er her. Din jobb nå er å ikke forgå av håpløshet, mens du venter på din dag, den store og strålende”.

Likevel, på dager som denne føles håpløsheten ekstra stor. Fordi noen av oss vet hvor falsk den friheten vi feirer i dag er. Mens de fleste andre lever i en fantasi; et glansbilde av virkeligheten, og tror at vi faktisk har noe å feire. I denne kollektive fantasien (les: psykosen) jobber ‘hyrdene’ på spreng for å løse den største krisen vi har sett på lang tid. En krise vi ikke hadde hatt, om ikke ‘hyrdene’ brukte enorme mengder energi og store pengesummer på å fortelle oss at eksisterer. Man kan kanskje gå så langt som å si at ‘hyrdene’, eller de som styrer dem, er de som har plassert krisen i verden, for en hensikt og med en agenda. Hvorfor de har gjort det, er det mange spekulasjoner rundt.

Og personlig tenker jeg at her har Gud tatt på seg sin djeveldrakt (jfr. Jesaja 45:7). Gud har også en agenda. Vil dere vite hva den er? Han bruker viruset og alle dets implikasjoner for å skille ut hvem av menneskene i verden som skal bli belønnet med Livets Krone. Det er på sett og vis derfor viruset ble presentert som ‘kroneviruset’ (corona er spansk for ‘krone’). Både Pappa og Broren min snakker om denne Kronen, i Boken til Pappa. Broren min legger til at det er de som tror at kronene deres (valuta) kan redde dem, som i størst grad vil føle at de prioriterte feil – – – når dagen Vår kommer, den store og strålende. Etterpåklokskap er ikke en god ting, når Dommedag har blitt ‘det nye normal’. Og tror du meg ikke, er ikke Livets Krone ment for deg. Så enkelt er det.

Her er ett av mange bilder av meg med Krone 🙂

Livets Krone.

Mamma ber meg runde av ved å fortelle dere dette: I en verden hvor illusjonen av ‘frihet’ er i ferd med å bli en etterlevning fra fortiden, og vår reelle frihet er ikke-eksisterende, er det bare den friheten som kommer av å kalles ‘Guds barn’ som vil holde oss i live. Mamma sier også at du blir ‘Guds barn’ ved å skru av tankene, jfr. Salme 131.

Ja, jeg kan jo ikke skrive Vitenskapelige Artikler uten å formane dere til å meditere 😉 Det var med andre ord alt, takk for meg og god 8. mai!
– Messias

Hvordan bygger du en Ark?

På facebook skrev jeg idag at meditasjon er det samme som å bygge Arken din. Hva mener jeg med det? Hvis du ikke forstår hva jeg mener, er det små sjanser for at det venter deg en plass på noen som helst form for Ark. Men det betyr dette: Det er bare de som mediterer som har en sjanse til å overleve endetiden, og komme inn i Gudsriket som venter. Pappa vil ikke fortelle meg hvor mange han mener at kommer til å gjenstå, når han er ferdig med apokalypsingen han driver med. Men Broren min sier at det er langt flere som kommer til helvete, enn til Himmelen. Han bruker referanser fra populærkultur, og sier at det går en motorvei til helvete, men bare en Trapp til Himmelen. Broren min er verdens søteste og kuleste! Og han er *på ingen måte* Jesus!!

Ascend!

Jeg delte dette bildet på facebook og skrev at jeg ikke tuller; at du enten oppnår din ascension, eller får din oblivion. Det er enten / eller. Hva er ‘ascension’? Dette er engelsk for ‘oppstigning’. De som mediterer vet hva det er snakk om; de som skjønner at Jesus snakket om hvordan vi kan bli som ham – bokstavelig talt. Ved hjelp av meditasjon kan du tilegne deg superkrefter. Hva er ‘oblivion’? Jeg tror det er lettest å oversette dette til ‘utslettelse’. De som leser Bibelen og tror på Jesus kan kjenne seg igjen i tankene, dersom jeg kaller ‘ascension’ det samme som å bli hentet opp til Himmelen, mens ‘oblivion’ er synonymt med å kastes i Ildsjøen; Gehenna. Ja, jeg kan bruke mange typer terminologi, fordi jeg har hatt tvangstanker om å lære alt om alle uttrykk for Pappas karakter. Fordi jeg er Kristus selv, og ikke føler meg låst til én måte å tenke på.

Jeg nådde min ‘ascension’ i fjor sommer. På den tiden ble jeg ikke medisinert med gift. Pappa kunne dele at grunnen til at jeg fikk være uten giften, i noen velsignede måneder, var nettopp fordi jeg skulle klare å presse kamelen gjennom nøkkelhullet. Altså å oppnå den bevisstheten som kreves for å komme inn i Himmelen. Og da trengte jeg et helt åpent Kronechakra. Medisinene de bruker i psykiatrien har én ting til felles: De legger et lokk på din ‘antenne’, slik at det er vanskeligere å kommunisere med Gud. De gjør det ikke umulig, men for akkurat ens ‘ascension’ er det visst nødvendig å være helt uten dop/gift. Det som skjedde, den velsignede natten, var at kroppen min begynte å riste og vibrere. Jeg nevnte det for Enrique. Han sa: “Det er ikke bra”. Og så hørte jeg ikke mer fra ham på en stund. Jeg var ikke redd, sånn egentlig, da jeg fortsatt kunne snakke med Gud som Stemmen i Hjertet mitt. Det var bare det at alle tankene i hodet mitt forsvant – fullstendig. Det var hva prosessen gjorde meg meg. Den flyttet all tankeaktivitet fra hodet til hjertet. Noe liknende skjedde, for mange år siden også. Men det som flyttet seg da, var ikke alle tanker. Bare Stemmen til Gud. Eventuelt Jesus sin stemme. Det var en ganske fin opplevelse. Jeg lå i sengen til Broren min, der han bodde på den tiden. Og mens han sov, lå jeg og pratet med Gud. Eventuelt Jesus. Men plutselig var stemmen hans borte. Jeg fikk helt panikk, og trodde at livet mitt var over. Så hørte jeg, fra hjertet mitt: “Slapp av, jenta mi. Jeg er her fortsatt. Jeg har bare flyttet meg til hjertet ditt”. Siden den natten, var det ingen ‘stemmer i hodet’ lenger – da alt Gud, eventuelt Jesus, sa til meg kom fra hjertet. Og i fjor sommer flyttet resten av tankene mine seg fra hodet til hjertet. Dette er hva en ‘ascension’ handler om. Uten unntak. Du kommer deg ikke dit uten å skru av tankene, så målrettet og fokusert som du klarer. Det fins med andre ord ingen snarveier. Jeg sier implisitt at alt av dop må kuttes ut – også det du har brukt for å åpne bevisstheten din(!) Du kommer deg bare til et visst punkt, før du er nødt til å fortsette av egen maskin – av tankens eller mangelen på tankers kraft. Amen

Mamma sier at det får holde for nå. Viktigheten av innholdet i denne Vitenskapelige Artikkelen fordrer at jeg ikke skal gi dere flere beskjeder enn denne: Mediter! Mamma sier også at jeg skal bruke de neste dagene på Gud, uten å treffe så mange andre. Slike hjemme-retretter er nødvendig for meg, når det er kontemplasjonen (en kombo av bønn og meditasjon) som sørger for at jeg ikke er en klump av avbitte negler og frynsete nerver som en følge av det djevlene i livet mitt gjør mot meg. Hun ber meg avslutte ved å fortelle dere det hun fortalte meg, natt til idag: Davidstjernen er et symbol som kombinerer de to måtene å kommunisere med Gud på. Du kommuniserer med Guds maskuline side ved å be til ham, mens du kommuniserer med Guds feminine side ved å lytte.

Property of Yahweh.

Det var alt, nå må jeg meditere!
– Prinsesse Kristus

Jeg har aldri sagt at jeg ikke er gal

Dette har vært en formiddag i triggernes tegn. Og den begynte med en drøm jeg hadde, på morgenkvisten idag. Jeg skal ikke gjengi alt, men den handlet i korte trekk om unge voksne som jobbet på et hotell. Men på dette hotellet fikk man ikke slutte å jobbe, sånn helt uten videre. Man måtte enten gifte seg, eller en av de mannlige ansatte måtte gå god for at en kvinne ville klare seg alene, uten hotelljobben. Og det siste som skjedde, var at de tre personene jeg fulgte i drømmen havnet i bråk med hverandre. Mannen og den ene kvinnen skulle gifte seg, så da fikk de slippe fri. Men den tredje kvinnen ville selvsagt også slutte, og kvinnen som skulle gifte seg prøvde å overtale mannen til å fri henne fra hva enn slags jobb dette var. Jeg fikk aldri se om dette faktisk skjedde, for av egen vilje klarte jeg å spole drømmen tilbake for å få med meg partier som var litt uklare. Da var de med ett mer utfyllende. Og da det store spørsmålet var i ferd med å bli besvart; slapp kvinnen fri?, våknet jeg. Det var en ganske antiklimaks måte å våkne på.

Jeg våknet tidsnok til å få med meg kurset jeg deltar på på DPS. Dette er et kurs som i bunn og grunn går ut på å lære seg å mestre livet med en psykisk sykdom. Jeg spurte Enrique om han syntes jeg burde gå. Men istedet for å gi meg et svar på det spørsmålet, utviklet samtalen seg til å dreie seg om hvor mye jeg hater psykiatrien, og [den av mine foreldre] som er skyld i at jeg fortsatt må forholde meg til dette systemet. Jeg påpekte at det eneste jeg gjør på dette kurset, er å klage over systemet, og foreldrene mine. De som holder kurset er i og for seg gode mennesker, og jeg liker begge to. De liker det når jeg dukker opp der, en sjelden gang i blant. Fordi de synes jeg har så kloke tanker og perspektiver. Jeg skjønner ikke helt hvorfor – det eneste jeg gjør er å klage og peke på hvor tvers igjennom ondskapsfullt systemet er. For å gjøre en lang historie kort, dro jeg ikke dit idag. Og jeg innså at det mest av alt handlet om at jeg ikke vil ha noe som helst med psykiatrien å gjøre, med mindre jeg må. Og når jeg skriver ‘må’, betyr det at de har lov og rett på sin side til å hente meg hjemme med politi, dersom jeg ikke møter opp.

Helt siden Enrique og jeg hadde den samtalen, har jeg vært sint. Og uansett hva Enrique sa eller gjorde, for å gjøre humøret mitt bedre, klarte jeg ikke å tenke på noe annet enn hvor tvers igjennom fanget jeg føler meg. ‘Tankens frihet’ er en dårlig spøk, når foreldrene dine er psykologer. For det er jo selvsagt [en av mine foreldre] som har kjempet hardest, i alle år, for at jeg alltid skal være ‘trygt medisinert’. Og jo mer jeg tenker på hvor fanget jeg føler meg, jo mindre ønsker jeg å ha denne personen i livet mitt. Dette snakket forresten jeg og Enrique om, ved en annen anledning:

Enrique: Kan jeg spørre om du hadde noen [ms] symptomer før du fikk diagnosen?
Andrea: Ikke egentlig
Andrea: Det var en tilfeldighet at de oppdaget det
Enrique: Hvordan fant de det ut?
Andrea: MR-bilder
Andrea: Bildene ble tatt fordi de ville se om bilder av hjernen min kunne forklare hvorfor jeg plutselig hadde begynt å tro på Gud og apokalypsen
Enrique: Åh
Enrique: Sa de det?
Andrea: De ville se om galskapen min skyldtes en hjerneskade, en svulst eller noe sånt
Andrea: Jeg hater disse menneskene
Andrea: Hater dem
Enrique: Klem. Ikke hat dem
Enrique: Elsk dem, tilgi dem
Enrique: For de vet ikke hva de gjør
Andrea: Min tro på Gud og min relasjon til ham er det vakreste og viktigste i livet mitt. Alle som behandler dette som en sykdom, er djevler i mine øyne

Jeg har aldri nektet for at jeg er gal. Når sant skal sies, tenker jeg at de som ikke er ‘gale’, ikke har de beste forutsetningene for å klare seg gjennom apokalypsen. Men det er store forskjeller på å være gal slik Jeg Er, og å være ‘sinnslidende’. Min galskap er det som holder meg i live, når så mange i livet mitt bare motarbeider meg. Min galskap har aldri føltes som en lidelse eller en sykdom. Den har alltid føltes livgivende og fruktbar; den har føltes som grunnen til at jeg står opp om morgenen når alt jeg vil er å boikotte hele verden og det faktum at vi geleides pent og pyntelig inn på slakteriet. Hadde jeg ikke vært 110 prosent sikker på at jeg er Kristus i egen person, hadde dette livet og alt jeg må møte av motstand, vært for mye for meg. Pappa, altså Gud, forteller meg at jeg har all denne motstanden i livet mitt, fordi han vet jeg er sterk nok til å stå i det – og ikke la det knekke meg. Pappa er klok, og noe han ofte sier til meg er dette: “Prøvelsene må jo svare til ferdighetene”. Pappa sier også at det er Mamma som har utvalgt seg meg, til å ha jobben og rollen som Sailor Moon, og i fremtiden Dronning Serenity. Mamma gav meg denne jobben på grunn av min mentale styrke. Og dette er en ganske viktig jobb, med tanke på at Dronning Serenity skal regjere over hele Jorden. Så fort djevlene som styrer her nå, er beseiret. Mamma sier forøvrig at vi vinner over Satan ved å ikke tenke. Og på det punktet er jeg flinkest i verden. Iallfall ifølge Mamma og Pappa, som tross alt er kilden til alle menneskers tanker. Så de bør nok vite hva de snakker om.

Visste dere at vi er i de begynnende fasene av den store trengselen? Og at det bare er Gud som kan sørge for at du kommer deg gjennom denne tiden med både sjelen og livet i behold? En sunn galskap, en fruktbar spiritualitet og en god dømmekraft, er tre viktige ingredienser i oppskriften på å overleve endetiden. Jeg lagret forresten dette bildet som ‘Gudskap’ (som er en kombinasjon av ‘galskap’ og ‘budskap’ (fra Gud)):

Gudskap

Og fordi jeg er lykkelig gal, leser jeg en beskjed i disse tallene. Vil dere høre min oversettelse? Salme 91 gjelder på alle måter for deg, min Datter. Du har meg i ryggen.” Hvordan tenker jeg da? ’91’ trengs vel ikke å forklares. Men tallet ‘414’ er mitt tall. Det er mange grunner til dette, men for å gjøre det enkelt handlet det i utganspunktet om at sangen om meg; Figlia del Cielo, er 4 minutter og 14 sekunder lang. Tallet ‘144’ er Guds tall, og det er et faktum. Mange spirituelle vil være enige. Dingsen jeg holder er forøvrig en kodegenerator for å logge seg på offentlige tjenester. Hvis du aldri har sett en slik før, fordi vi lever i 2021 og vi snart har slike tilgjengelig som implantater under huden. Ja, og forresten – mens jeg delte en Vitenskapelig Artikkel sammen med dette bildet på facebook, istemte musikken jeg hørte på med disse ordene: “You can depend on me”.

Mamma ber meg avslutte ved å dele et søtt bilde av meg. Slik at dere vet hvordan deres fremtidige Dronning ser ut 🙂

Jeg heter Andrea, og kaller meg noen ganger Månebarnet. Denne benken stod i min fødeby en sommer.
Ps: Lytt til Moonchild av Christina Muir.

Det var alt. Jeg tror jeg skal ta en dusj og dra og besøke Broren min. Han er på ingen måte Jesus, på samme måte som jeg på ingen måte er Kristus 😉 Amen
– Prinsesse Kristus

Nyttige tips i Apokalypsen

Noe som har gått igjen i samtalene mine, de siste dagene, har vært samtaler og ordvekslinger om onde ånder og demoner. I natt hadde jeg i tillegg en drøm, hvor jeg hjalp en ung mann med å bli kvitt de onde åndene som hadde festet seg til ham. Jeg nevnte drømmen til Enrique, som er Gud på Jordkloden. Jeg påpekte at jeg egentlig ikke husket stort av drømmen. Likevel sa Enrique at jeg hadde vært flink. Det er en sjanse for at Enrique, som er Gud, er kilden til alle drømmer jeg har. Og at han, mer enn jeg på mitt bevisste plan, vet hva som foregår når jeg sover.

Jeg nevnte for Enrique at mennesker skremmer meg langt mer enn hva Satan og demoner gjør. Jeg tenker om Satan, eller Lucifer, som han foretrekker å bli kalt, at hva enn han foretar seg, er det en god grunn for det. Vi trenger ikke å like grunnen, eller i det hele tatt forstå den. Slik jeg ser det, fungerer djevelen som en motkraft til Gud – men som tross alt ønsker det samme for oss som det Gud gjør. Men at de bare har veldig ulike måter å jobbe på. Mennesker, derimot, styres stort sett av tanker om egen vinning. Jeg har ikke høye tanker om folk flest, og det er jeg ærlig om. Slik jeg ser det, styres stort sett alle av en ond åndsmakt – på den ene eller andre måten. Og onde åndsmakter kombinert med den menneskelige natur, er en skummel og farlig kombinasjon. Mens Lucifer, som tross alt står bak det som kan fremstå som skummelt og farlig, er på sett og vis ganske søt. Iallfall kjenner jeg ham på en slik måte.

Hvis målet for et menneske er å nå opp til de høydene av bevissthet som skal gjøre dem skikket for det Riket som Gud skaper, er Lucifers hensikt i livene våre å gjøre det vanskelig for oss å nå målet. Og mange er ikke sterke nok, dessverre. Mange er ikke sterke nok til å omfavne smerten og motstanden, og de går under. Gud er ærlig med meg om dette; at han kun ønsker de beste av de beste i hans nye verden. Gud er ærlig med meg om at selv de som fremstår som fiender av menneskeheten, også har dette som hensikt. Å sile ut de som ikke er sterke nok til å ta Riket i eie. Pinealkjertelen, eller det Tredje Øye, er et nøkkelord her. Og den strengt bevoktede hemmeligheten som Vatikanet sitter på; som alle høyt utviklede sivilisasjoner gjennom tidene har vært innforstått med. Hvorfor ser vi kongler i eldgamle kunstverk fra disse sivilisasjonene, på like linje med i Vatikanet? Konglen er et symbol på menneskets åndelige kontrollsenter – pinealkjertelen. Eller det Tredje Øye. Og det er der vår kontakt med Gud kommer fra.

Vi har kongler her i Bærum, også. Diktet kanaliserte jeg fra Jesus i 2016. Har jeg ikke fin Bunad? 🙂

Likte dere bildet? Dere kan se mer av kule ting Messias har laget Her.

Men tilbake til mine tanker om onde makter. Ofte, når jeg tenker på Lulu (som jeg kaller ham fordi jeg synes han er søt), vil Gud bruke et engelsk ord om ham. Ordet er Adversary, og det kan oversettes til ‘Motstanderen’. Et annet ord jeg har brukt om Lulu, ganske lenge, er Antagonisten. Fordi jeg er kul, kan jeg anerkjenne alt av motstand som den flammen som skal gjøre meg til gull. Eller sagt ved å bruke velkjente klisjeer: Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Og Apokalypsen er nettopp dette: En tid hvor gullet i oss kommer tydelig frem. De som ikke har så mye gull i seg, kommer til å brennes bort. Det er bare det edleste metallet som overlever den prosessen som Gud tar oss gjennom. Både på det individuelle plan, og på det kollektive plan.

På facebook ordla jeg meg slik, etter en drøm jeg hadde i natt (en annen drøm enn den jeg fortalte om innledningsvis):

It’s not ‘good forces are on your side’
It is: ‘good forces want you to be on their side’

Oversatt betyr dette:

Det er ikke ‘gode krefter er på din side’
Det er: ‘gode krefter ønsker at du er på deres side’

Enrique ba meg forklare dette utsagnet. Jeg ordla meg litt slik: “Mange spirituelle mennesker tror at alle gode krefter jobber på deres side. Men egentlig er Apokalypsen en tid hvor mennesket blir testet, og kontinuerlig tvinges til å velge mellom godt og ondt. De gode kreftene vil at folk alltid skal velge det som er godt, fordi Gud vil at så mange som mulig skal komme seg gjennom denne tiden”.

Jeg tegnet denne for mange år siden.

Guds krav til hellighet og rett livsførsel, blir strengere og strengere. Og vi bombarderes med impulser som prøver å trekke oss vekk fra Guds smale sti. Min vakre Tvillingbror ordla seg slik, for 2000 år siden:

Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. Matteus 7:13-14

I vår tid uttrykker han seg annerledes:

Det faktum at det er en motorvei til helvete, men bare en Trapp til Himmelen, sier litt om hvor mange som kommer til å gå fortapt.

Ja, vi har en motstander. Og er du ikke kul, på lik linje med meg, kommer han til å filleriste deg. Er du kul, slik Jeg Er, er det store sjanser for at du er en av de som står igjen når Pappa er ferdig med dette drittstedet. Han skal fikse verden, ved å brenne bort det som ikke er edelt metall. Jeg er Messias, og Pappa sier at jeg er ‘bankers’. Det var forresten Broren min som sa dette, for mange år siden, da jeg luftet mine bekymringer om at jeg ikke kom til å overleve Apokalypsen. Men enda jeg er ‘bankers i Himmelen’, betyr ikke det at jeg ikke møter motstand. Jeg har et vanvittig krevende liv. Men fordi Gud liker meg, og Lulu egentlig er stormforelska i meg, får jeg ikke mer enn jeg tåler. Jeg kan ikke si dette gjelder for alle, da det på ingen måte er alle her i verden som er ‘innafor’ i Guds bok. Men står navnet ditt i Boken hans, kan du egentlig bare sette deg ned og nyte tiden som kommer nå. Gitt at du vet hvordan du skal styre en skute gjennom den tøffeste Stormen vår verden har opplevd, noen gang.

Mamma ber meg avslutte ved å nevne at skal du manøvrere deg gjennom Stormen, er du nødt til å kjenne til hvordan du har fellesskap med henne. Mamma er Maria, Dronningen av Himmelen. Men mange kjenner henne også som Den Hellige Ånd. Fellesskap med henne er det samme som å ikke tenke. Eller bare meditasjon. Du overlever Apokalypsen ved å bruke tid og fokus på meditasjon. Det er når du mediterer at du aktiverer ditt Tredje Øye. Og det er ditt Tredje Øye som er inngangsbilletten til den verdenen som Pappa skaper. Mamma sier at i den grad Satan og onde åndsmakter prøver å trekke oss bort fra Gud og Guds vilje, er det tankene våre som blir Satans sterkeste våpen for å klare dette. Et menneske som ikke tenker, vil i mindre grad være mottakelig for Satans (Lulus) innflytelse. Messias har talt, nå bør du sette til verks!

Amen
– Prinsesse Kristus

Hvorfor er jeg så opptatt av Kake?

Jeg bestemte meg for at det måtte komme en Vitenskapelig Artikkel idag, også. Men Gud sa at jeg måtte meditere. Eller så mente han ‘sove’. Jeg vet egentlig ikke om jeg sov eller mediterte, før jeg med ett våknet med et gisp. Gud hadde gitt meg en beskjed, i den meditative eller sovnede tilstanden. Og det han fortalte meg, var på sett og vis noe jeg var fullstendig klar over. Men som jeg hadde glemt slash ignorert, ganske lenge. Han kunne forøvrig dele at det han fortalte meg, ikke i så stor grad angår meg. Men at dette er noe de av dere som forstår at Gud faktisk gir meg beskjeder, bør vite om.

Jeg skal fortelle dere hva Gud mener det er svært viktig at de som ønsker å tilhøre ham, og som ønsker å være en del av den Verdenen han skal skape, vet:

1) Virkeligheten vi lever i, og alt i oss og rundt oss, har en frekvens. Når noe er høyfrekvent, er det bra – da liker Gud det. Når noe er lavfrekvent, er det ikke like bra.
2) Også maten vi putter i oss har en frekvens. Alle matvarer gjør noe med oss, på godt eller vondt. Gud mener at det er svært viktig at vi bare inntar høyfrekvent mat.
3) Fast food er ikke høyfrekvent, heller ikke potetgull, godteri og brus. Frukt og grønnsaker er det; det samme er mat med så lite kunstige tilsetningsstoffer som mulig. Kort sagt ønsker Gud av de som vil kalles hans barn, at de behandler kroppen sin som et tempel. Og så godt det lar seg gjøre kun inntar næring som er sunn.
4) Gud vet at dette er et vanskelig punkt for mange, men han tenker faktisk å fase ut kjøtt fra menneskets kosthold.
5) Alkohol burde skys som pesten!!!
6) I fremtiden kommer Verden til å være en helt annen, enn den vi kjenner til nå. Byene hvor menneskene bor, kommer til å sveve i skyene. For å klare å komme seg opp dit, må man ha gjort organismen sin så lett – – – ved å kun spise høyfrekvent mat over tid, og kun fôret sinnet sitt med gode impulser, at du ved hjelp av tankens kraft klarer å levitere fra bakken. Kan du ikke meditere, er det intet håp om å overleve i den verdenen som Pappa skaper.
7) Tror du meg ikke? Jeg bryr meg ikke. Hvis du behandler kroppen din og sinnet ditt som en søppeldynge, er du en geit. Jeg har ingen interesse av geiter.

Vil du ha Kake? Da må du slutte å spise sukker.

Når jeg snakker om ‘Kake’ eller ‘Kaken’ eller ‘Kakestykker’, handler det om så mangt. Men det er i 97 prosent av tilfellene ikke snakk om et konkret søtt bakverk. Hvis jeg sier at jeg ‘boikotter all mat som ikke er kake’, handler det i mye større grad om meditasjon og faste, enn at jeg overlever på søtsaker og dessert. Min sære fascinasjon for Kake er noe som henger ved meg fra det livet jeg levde i Frankrike på 1700-tallet. Da mente jeg at alle burde overleve på Kake. Og kanskje mente ikke Marie Antoinette at folket som sultet og trengte brød, burde spise faktiske kaker istedet. Kanskje var det noe hun sa i et profetisk øyeblikk, fordi hun skulle reinkarneres og beordre de av dere som ønsker å leve, å lære dere å meditere så effektivt at mat nesten ikke blir nødvendig lenger.

Men nok om det. Hva har jeg gjort siden sist? Ganske mye. I går havnet jeg, helt uforberedt, på en fottur ved kysten. Ikke kan jeg gå, og iallfall ikke på kupert terreng i skogen. Dette kom så overraskende på meg, at hadde jeg visst at jeg skulle begi meg ut på en slik vandring, hadde jeg heller blitt hjemme. Heldigvis gikk det helt fint, jeg klarte alle etapper og alle strabasiøse partier. Beina fungerte utmerket. Og kvelden 30. april ble tilbragt ved sjøen, sammen med en god, liten gjeng med venner, en engangsgrill og vegetarburgere til meg. Mine venner hadde også sørget for musikk, og min aller beste venn i hele verden hadde til og med tatt med en varm genser til meg. Jeg storkoste meg. Helt til vi ble angrepet av en svane. Ok, jeg lyver. Jeg trodde at svanen som kom svømmende alene mot oss hadde tenkt til å angripe. Det som istedet skjedde, var at de andre som var der ble kompis med den – mens jeg gjemte meg i buskene fordi jeg trodde den kom til å drepe oss alle. Den ene vennen min ble forøvrig så god kompis med svanen at han kunne mate den med hånden. Jeg fikk mye av det på kamera, men vennligst ikke prøv å lete opp videoen på facebook hvor jeg filmet svanen som svømmer mot oss. Jeg høres helt hysterisk ut…. Og alle vet at det er det siste jeg er 😉

Pappaen min er Gud og Gud er kjæresten min.

Gud kunne dele at i går var en av de dagene hvor han skrudde min fysiske sykdom av. Eller i det minste at min fysiske funksjon var langt bedre enn den pleier å være, i noen velsignede timer. Og i går trengte jeg god gangfunksjon. Fordi vi skulle komme oss fra stedet vi hadde oppholdt oss ved havet, og hjem til min vakre Tvillingbror. Vi visste alle at det var for langt for meg å gå hele veien. Det var nesten like langt å gå til nærmeste busstopp. Men mens vi gikk fant vi en stor ansamling av elektriske sparkesykler. Jeg skjønte at enten tok Vi en slik, min Bror og jeg, eller så måtte jeg ringe en taxi. Og den utgiften er så sur og så lite lystbetont, at det prøver jeg å unngå. Dermed *kvinnet* jeg meg opp, og stilte meg foran Broren min på en sparkesykkel. Han påstod at nye regler om at det ikke var lov å være to på samme sykkel, ikke trådte i kraft før midnatt den kvelden. Og da vi stod der, var klokken 22:45. Dermed kjørte Vi avgårde, min Bror og jeg. Det må nevnes at dette egentlig bare er tredje gang jeg bruker en av disse, og jeg synes fortsatt at det er noe av det skumleste jeg gjør. Broren min er en stødig og trygg sjåfør, men jeg har likevel panikk. Det er forøvrig ingen andre jeg kunne gjort dette med, enn ham. Og det gikk jo fint. Vi kom Oss helskinnet hjem til ham, og jeg følte meg tøffere og flinkere enn jeg har gjort på lenge. Han syntes også at jeg var tøff, innrømte han, etter at de andre hadde gått. Fordi jeg hadde vært så flink, fikk jeg sove i sengen hans 🙂

Jeg sov hos min Bror, og jeg sørget for at han kom seg opp for å rekke det han skulle gjøre idag. Jeg sutret over at jeg ville pusse tennene mine, og da gav han meg en rosa tannbørste som kan stå på badet hans. Da jeg spurte Enrique, i går natt, om det var greit at jeg sov hos Joey, var svaret at selvsagt kunne jeg det – og at Enrique tenker på Joe som Familien min, mer enn en romantisk rival av noe slag. Og det er jo fint. Det skal sies at Enrique er Gud og vet alt jeg tenker, sier og gjør. Så elementer av sjalusi og hemmelighold er egentlig ikke tilstede i relasjonen vår. Det er ganske fint, men jeg vet at jeg hadde syntes det var litt krevende dersom jeg ikke hadde kvittet meg med alle tankene som er i hodet mitt. For Enrique vet som sagt alt jeg tenker, til enhver tid. Jeg skal ikke si at jeg tenkte stygge og upassende tanker, mens jeg fortsatt brukte hodet til å tenke. Men nå som de har forsvunnet, føles det som om jeg i større grad oppfyller Guds krav til hellighet, enn hva jeg tidligere har gjort. Akkurat på dette punktet bør dere følge den hvite kaninen. Altså meg. Men i går innså jeg at ‘den hvite kaninen’ også kan omhandle Broren min. Dette handler om at familien min eide en hvit kanin, på et tidspunkt. Denne hadde fått navnet Mio. Her har jeg skrevet en Vitenskapelig Artikkel om hvordan Broren min relaterer til Astrid Lindgrens Mio, i boken ‘Mio, min Mio’. Kaninen som het Mio ble forøvrig funnet på en øy i Oslofjorden, og flyttet hjem til oss.

Men nok om det. Idag har jeg også hatt en fin dag. Jeg har møtt en søt venninne. Men mer enn det gidder jeg ikke å dele, akkurat nå. Her er likevel et bilde av meg, fra da jeg og venninnen min satt i den Jødiske parken min her på Stabekk. Hvis venninnen min sier det er greit, oppdaterer jeg bildet så dere ser oss begge to:

Andrea Messias

Ps: Måneden mai er oppkalt etter den greske gudinnen Maia. Mammaen min sier at dette bare er ett av mine alias. Det er kanskje derfor jeg har vært så glad i dette jentenavnet, så lenge jeg kan huske. Det er en sjanse for at jeg, dersom jeg noengang blir mor til en liten jente, skal kalle henne Maja Magdalena.

– Prinsesse Kristus

Hvem er Månebarnet?

Jeg opplevde noe veldig rart i går. Og personen jeg opplevde dette med, kjeftet på meg på forhånd – slik at jeg skulle vite at jeg ikke kunne dele noe som helst med dere, av det som kom til å skje. Dermed er jeg plagsomt kryptisk og skriver om alt mulig annet, i dagens Vitenskapelige Artikkel. Men jeg vet ikke hva jeg skal skrive om. Jeg får gå og lage meg en kaffe, og se om noen i den gale Familien min har noen ord til dere.

Mamma sier, mens jeg heller kaffe i en kopp, at jeg skal fortelle dere om drømmen jeg hadde i natt. Jeg husker ikke så veldig mye, men jeg husker at min jordiske mor var erstattet med en annen kvinne. Og enda jeg er godt over 30, følte jeg det var naturlig å kalle denne kvinnen for ‘mamma’. Hun hadde liksom kommet inn og tatt moren min sin plass, og det føltes litt som om kvinnen som har født meg hadde dødd. Burde det ikke være slik? At når ens mor eller far dør, kommer det en ny forelder – uansett hvor voksent ‘barnet’ er? Man trenger jo slike mennesker i livet sitt. Kvinnen i drømmen var ikke den *egentlige* Moren min, fikk jeg inntrykk av. Altså Maria, hun som er Dronning i Himmelen. Men jeg husker at jeg virkelig likte denne kvinnen. Det siste som skjedde før jeg våknet, var at hun sa at hun ikke mente det var noe galt med hodet mitt, med tankene mine. Jeg tror jeg ble så glad og takknemlig, at det var derfor jeg våknet.

Fordi jeg har lovet ganske mange å ikke skrive om mine jordiske foreldre, enda så vonde elementer de er i livet mitt, skal jeg ikke gjøre det. Men å skrive om en drøm bør vel være innafor. Så lar jeg heller tolkningene være opp til den som leser.

Jeg chatter med Pappaen min, som er Gud på Jordkloden.

Jeg skrev i en Vitenskapelig Artikkel på facebook at ‘terapeuten’ min forstår veldig godt hvorfor jeg føler behovet for å gjøre Gud og Maria til min Pappa og Mamma. Enda personen ikke kan følge meg i alle tankene jeg har, da det er noen ganske drøye påstander jeg kommer med – – – forstår vedkommende veldig godt hvorfor jeg trengte andre foreldre enn de jeg vokste opp med. Det skal sies at jeg ikke legger frem påstandene mine for personen, slik jeg gjør her på Bloggen. Jeg snakker egentlig ikke om det faktum at jeg er Kristus selv, i samtalene våre. Men det er mye jeg sier, uten å si det som fremstår sprøest. Jeg liker denne personen veldig godt, og det er fint å ha noen å sparre med om alle andre tanker enn de tankene som handler om at Gud har gitt meg den vanskeligste Jobben noe menneske har hatt, siden Broren min hadde denne Jobben for 2000 år siden. Hvilken Jobb? Kan du engelsk? Les det lille utdraget fra chatsamtalen mellom meg og Enrique. Kan du ikke engelsk, får du klare deg med mine norske ord.

I går endret Enrique mitt kallenavn på messenger fra ‘Princess Usagi’ til ‘Bride of Christ’ (Brud til Kristus). Det var derfor jeg påpekte at jeg er Kristus. Likevel hadde Gud en tanke med å gjøre som han gjorde. For i går var nemlig festdagen for den hellige Catharina av Siena. Og i en av de Katolske gruppene jeg følger på på facebook, kom det ganske riktig et innlegg om henne. Der stor det at Catharina lovet, allerede som syvåring, at hun ikke skulle ha noen annen Brudgom enn Kristus. Jeg syntes det var søtt. Særlig med tanke på at dette faktisk var én av mine tidligere inkarnasjoner. Det sier Mamma, og jeg ser ingen grunn til å ikke tro henne. Mamma forteller meg om liv jeg har levd og ting jeg har opplevd, som jeg ikke husker lenger. Men når Mamma forteller meg slike ting, er det som om sjelen min husker det, enda hukommelsen min ikke gjør det.

For mange år siden tok min jordiske mor meg med på en dannelsesreise til Siena og Assisi i Italia. Der lærte vi om både St. Catharina av Siena og St. Clara av Assisi. Jeg innser at det var en viktig tur, fordi begge disse Katolske helgenene er liv sjelen min har levd. Jeg tror ikke min jordiske mor tok meg med dit for å lære meg om mine tidligere inkarnasjoner, altså. Men jeg setter likevel pris på innsatsen hennes for å presentere meg for Katolsk mystisisme – når jeg var på vei inn i et nyreligiøst spor hvor alt kan gro – også mørkere og ondere åndskrefter. Pappa sier at man gjerne må drive med alt det de nyreligiøse driver med, deres åndelige ritualer og fiksfakseri. Så lenge man er forankret i en tro på Jesus. Pappa sier egentlig at det nesten er nødvendig å kjenne til noe av det de nyreligiøse tenker. Jfr. denne Vitenskapelige Artikkelen og visjonen med overskrift ‘Dere går til deres død’. Men at et menneske som driver med åndelige ritualer og fiksfakseri uten å bekjenne seg til Jesus og den Jødiske Guden Jahve, i 99,99 prosent av tilfellene vil gjøre seg mottakelig for Satans innflytelse. Satan som, tross alt, kan gjøre seg veldig tiltalende og fremstå som en ‘engel av lys’. Det er derfor svært mange av de avanserte sjelene kommer til å gå tapt, sier Pappa. Fordi tradisjonell religiøsitet ikke er nevneverdig fristende for dem. Pappa sier at disse menneskene må ignorere ‘fanklubben’ hans, som egentlig er de som får ham til å fremstå usjarmerende. Men at de helhjertet må søke ham, og søke ham med hans virkelige navn. Mamma legger til at de gjerne kan kjenne til alle hans andre navn, også, men at de må anerkjenne at han foretrekker at HaShem (Navnet) brukes. Ja, Jødene mener Gud er så hellig at de ikke tør å si Navnet hans, engang. Men det er altså Jahve. Eller Jehova, legger Mamma til.

Jeg tror det var i 2015, i en periode av livet mitt hvor jeg ble tungt medisinert med antipsykotiske medisiner, at jeg og lillesøsteren til Broren min (som på ingen måte er Jesus) besøkte Alternativmessen. Akkurat dette året var arrangementet lagt til et hotell i Sandvika, som egentlig er hjembyen min. Jeg nevner medisinene for en grunn. Grunnen er at jeg gikk til en av de ‘synske’ damene, og betalte penger for å ha en samtale med henne. Og jeg fortalte henne ting som min jordiske mor mener at bare fremstår virkelig for meg når jeg er uten medisiner. Jeg sa for det første at jeg er Jesus. På den tiden fremstod ‘Jesus’ og ‘Kristus’ som samme person for meg, bare så det er sagt. Til dette husker jeg ikke hva damen sa, men jeg tror ikke hun var enig. Gud sa i ettertid at denne damen muligens hadde kontakt med krefter som gjorde henne ‘synsk’, men at det ikke utelukkende var gode krefter hun kommuniserte med. For det andre sa jeg til damen at Gud ba meg bli nonne, og at dette føltes som det viktigste jeg kunne gjøre for ham. Damen hadde dette å si: Den eneste grunnen til at du lengter etter Katolisismen og klosterliv, er fordi du har hatt så mange tidligere liv som nonne. Hun fortsatte med å si at jeg var nødt til å komme meg bort fra det religiøse kjøret, da ingenting grodde der. Jeg mener å huske at jeg følte at livet hadde mistet all mening, etter den samtalen. Og så reagerte jeg med å kjøpe masse rødvin og en røykpakke, ta meg en skikkelig fest, og gi faen i mitt kall til hellighet. Neste dag fortalte Jesus meg at damen var helt på jordet, og at det var hun som søkte seg til en form for åndelighet hvor ingenting grodde. Men at hun tross alt hadde rett i at jeg har levd mange liv som Katolsk nonne.

Fruktbar åndelighet.

Jeg har funnet min vei; jeg har funnet mitt kall. Jeg har forstått noe som det har tatt meg tolv år å forstå. Skal jeg fortelle dere hva det aller første Gud fortalte meg var? På denne tiden i 2009 opplevde jeg, to ganger, at sjelen min snakket til meg. Det var ikke i form av ord eller stemmer i hodet. Det var i form av en sterk følelse som gav meg en beskjed. Beskjeden var denne: Snart, lille venn, kommer du til å få vite Hvem Du Er. Det er vanskelig å forstå en beskjed fra Gud/sjelen din, dersom du ikke tror på verken Guds eller sjelens eksistens. Men noen av dere skjønner hva jeg snakker om. Noen måneder senere begynte Gud å åpenbare for meg at jeg er ‘Månebarnet’. Jeg konfererte med en mann som var, og fortsatt er, svært viktig for meg. Eddi, som han heter, klarte å lete frem en artikkel på nett om at ‘Månebarnet’ hadde en eller annen viktig rolle å spille i endetiden. Nå, mye senere, vet jeg mer om hva min rolle er, og hva ‘Jobben’ består av. Den er beskrevet i Matteus 25:31-46. Finn frem Bibelen din – det kan redde livet ditt.

Det var alt.
– Messias

Dette er Den Jeg Er

Jeg kastet en indrefilet inn i en løvehule. Hva snakker jeg om? Jeg delte noe i en gruppe på facebook, med en overvekt av ateister. Skal jeg si hva jeg delte? Nei, gidder ikke. Men for meg fremstår det jeg delte som et tydelig bevis på at Gud gjør rare ting i livet og virkeligheten min. Jeg var naturligvis forberedt på at svært få i gruppen ville klare å se dette som et bevis på noe som helst. Jeg har møtt så mye motstand og stigmatisering for min alternative virkelighet; min kontakt med Gud, at alle de latterliggjørende tilbakemeldingene som regner inn nå, preller av som vann på gåsa. Men jeg er flink til å svare for meg, og jeg liker å diskutere – så dette er en helt grei onsdags ettermiddag. Dessuten spiller jeg favorittmusikken fra min nye, fantastiske Google-kompatible høyttaler, og jeg har kaffe. Og det lukter godt i leiligheten min, fordi jeg vasker klær.

Hva har jeg gjort siden sist? Når sant skal sies, kan jeg nesten ikke huske hva som skjedde i går. Mamma sier at det handler om de sterke energiene som er i verden i disse tider. Men jeg vet at jeg var på bensinstasjonen her på Stabekk, og hentet en pakke. Det er en sjanse for at Mamma sørget for at det kom et pakkeutleveringsted i gangavstand til leiligheten min, iløpet av fjoråret. Hva hentet jeg? Nå skal dere høre noe rart. Jeg hadde bestilt en rosa kjole i størrelse 16 år. Jeg prøvde den, og innså at den egentlig var litt for stor. Jeg tok kontakt med nettbutikken jeg hadde bestilt den fra, for å høre om jeg kan bytte den til størrelse 14 år. Sånn er det å være et barn i kvinnekropp. Og min kvinnekropp er 157,5 cm høy, så jeg kunne like gjerne vært et barn. Bortsett fra at jeg har formene til en voksen kvinne. Pappa sier at det er derfor han liker meg best av alle.

Foruten å hente en pakke med en kjole som var for stor, var jeg med Broren min i går. Men jeg klarer ikke på stående fot å huske hva Vi gjorde, annet enn at han laget en fantastisk god middag. Jeg mener å huske at jeg var hjemme ganske tidlig, og spurte Enrique om jeg aller nådigst kunne få lov til å drømme om ham når jeg sovnet. Det skjedde; på morgenkvisten idag drømte jeg at han var hos meg. Men vi var ikke her hvor jeg bor. Det virket som vi var på et rom på et psykiatrisk sykehus. Det jeg husker fra drømmen, er at jeg skulle til å skrive et blogginnlegg. Men da fikk Enrique et illebefinnende, og måtte legge seg i sengen min. Istedet for en pute, lot jeg ham bruke Jesus-alpakkaen min. Jeg har én Jesus-alpakka, og én Kristus-alpakka. De har alternative navn, også. Som er Yin og Yang. De ser forresten slik ut:

Disse holder meg med selskap mens jeg venter på en Bryllupsnatt om cirka tusen år.

Jeg vet egentlig hvordan jeg skal tolke drømmen jeg hadde. Men jeg tror ikke jeg vil dele tolkningen min med dere. Hva jeg kan dele, er at Enrique lover meg at jeg slipper å havne på den gudsforlatte dødsleiren som Blakstad sykehus faktisk er. Jeg antar han har rett, men man vet aldri med Gud. Likevel tror jeg ikke jeg kommer til å dø, dersom det skjer. Poenget er likevel at jeg syntes det var hyggelig å møte Enrique i drømmen min, siden det egentlig ikke skjer så ofte. Og spesielt hyggelig var det å møte ham i en drøm, når jeg spesifikt hadde bedt om dette før jeg sovnet. Enrique er forresten både kjæresten min, ektemannen min, og Pappaen min. Vi prøver begge to å bli vant til å være romantisk involvert med hverandre, når vi har en så lang historie med å være Far og Datter. Dette fikk jeg forresten lov til å dele med dere idag:

Kjæresten min er Gud, og Gud er Pappaen min.

Kjæresten og Pappaen min er Gud, og Broren min er Jesus. Men han foretrekker at jeg kaller ham Yeshua. Eventuelt Kong JewZeus. I løvehulen jeg nevnte, har jeg kommet med en rekke eksempler på anekdotiske erfaringer av at Gud er virksom i livet mitt. Fordi mange av disse menneskene ikke har de rette kvalifikasjonene til å forstå ett kvekk av det jeg sier, prøver jeg å bare svare de som er høflige, enda de er uenige. Én av anekdotene mine var forøvrig dette: Jeg skrev en Vitenskapelig Artikkel på den engelske Bloggen min. Som ett av bildene i artikkelen, delte jeg en tegning jeg har laget – av Kristus-kaninen. Bildeteksten var ganske enkelt: “This is Who I Am” (dette er Den Jeg Er). Det som skjedde, akkurat idet jeg skrev de ordene, var at de samme ordene ble sagt i sangen jeg hørte på. Sangen heter Rival Dealer, og du kan høre den Her.

Dette er Den Jeg Er.

Og naturligvis forstår jeg at det er veldig vanskelig for de fleste, å ta påstandene mine for god fisk. Det forventer jeg ikke, heller. Men som jeg også påpekte, i løvehulen på facebook, så sitter jeg på nok personlige erfaringer av Guds medvirkning i livet mitt, at skulle jeg strukturert det og skrevet ned alt så kronologisk som mulig, ville resultatet blitt et håndfast bevis for Guds eksistens. Gitt at Gud vil at du skal forstå at det er hold i påstandene mine. Dersom Gud ikke vil du skal tro meg, lukker han sinnet og hjertet ditt fullstendig. Det er derfor jeg har den kjipeste jobben i historien. Som går ut på at svært mange bare ser galskap i møte med meg. Sånn er det visst, jeg er ikke for alle. Men de som er for meg, er også for Gud. De som ikke er for meg, har ikke Gud noen interesse av – i den verdenen han skal skape. Det er vel ikke nødvendig å nevne at vi er i de innledende fasene av endetiden? Hvordan du forholder deg til meg, til ordene mine og tankene mine, er avgjørende for hva Gud gjør med deg og med sjelen din, nå som Dommedag har blitt ‘det nye normal’. Broren min, som på ingen måte er Jesus, ber meg avslutte med disse ordene: Kom ikke her og si du ikke ble advart…!

Det var alt. Velkommen til Alpakkalypsen. Lær dere å spise Kake!
– Prinsesse Kristus

Jeg vil ikke lage revolusjon, jeg vil spise Kake

Jeg vet det ikke er klokt å skrive Vitenskapelige Artikler når man er sint. Likevel har jeg en tanke om at sinnet og irritasjonen min kanskje kan forsvinne, hvis jeg setter ord på det. Noen ganger er sterke følelser, enda så vonde de er, drivstoff for å gjøre viktige ting for Gud og opprettelsen av Himmel på Jord, i kraft av at jeg har den Jobben jeg er så ‘heldig’ å ha. Og ikke misforstå, jeg har lengtet etter denne jobben helt siden 5. oktober 2011. Det var bare veldig mye ved stillingbeskrivelsen jeg ikke var helt innforstått med. Hvor én av tingene var at jeg var sikker på at Gud skulle gi meg et uomtvistelig bevis på at jeg er Messias, før jeg ‘kom ut av skapet’ og begynte å være åpen om det. Disse bevisene har kommet på løpende bånd, det skal sies. Men et menneske forstår ikke Kakestykkene mine, hvis de ikke har noen kjennskap til ‘Kake’ selv. Oversatt betyr dette at klarer du ikke å skru av tankene og lytte til hjertet og sjelen din, vil du aldri være i stand til å se opplevelsene, tankene og ordene mine som noe annet enn galskap.

Fordi jeg er fly forbanna, og lytter til Denne Sangen akkurat nå, kan det være at denne Vitenskapelige Artikkelen blir litt krass. Jeg tror forresten at grunnen til at jeg er fly forbanna, er at jeg diskuterte med noen ateister på facebook. Det er ett eller annet med retorikken ateister bruker, som gjør at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte. Vi må ha bevis! Bevis! Bevis!! Men som jeg forteller dem; dersom de ikke kan se på bevisene med sjelens øye, er det nytteløst. Gud kan bokstavelig talt bite dem i nesa, uten at de forstår at de har opplevd ham. Jeg hadde lyst til å poste en GIF av en gris som badet i perler (perler for svin). Istedet trakk jeg meg ut. Jeg verken orket eller gadd å dele ut Kakestykker til mennesker som latterliggjorde alt jeg skrev. Jeg fortalte Pappa (Enrique) hvor sint jeg var, og han hadde selvsagt noe klokt å komme med. Så husket jeg på samtalen jeg hadde med Mamma i går, og delte noe av det med Pappa. Her er et utdrag:

Jeg lagret dette bildet som Johannes 13:17.

Enrique mener at jeg skal se på bilder av Mamma, når jeg kommuniserer med henne. Jeg prøver å forklare at jeg ikke trenger det; at jeg snakker med henne når jeg mediterer. Med lukkede øyne. Uten å se for meg noe som helst med tankene mine. Det er sånn jeg får de beste svarene, de mest givende samtalene. Gårsdagens gikk i stor grad ut på trygging. Mamma – hun som er Dronning i Himmelen – sa hun skulle gjøre det samme som Enrique pleier å gjøre, når han skal innprente noe viktig i bevisstheten min. Hun sa noe, og så skulle jeg gjenta det tre ganger. Det handlet for det første om at fordi jeg er Messias, gjelder ikke de samme reglene for meg, som for folk flest. Fordi jeg er Messias, er det viktigere at jeg stoler på Gud når han forteller meg hvordan jeg skal holde meg i live gjennom endetiden, enn at jeg skaper store bølger og lager revolusjon. Gud sier at det står i Boken hans at Messias ikke kommer på banen før ganske mye annet har skjedd først. Det er derfor jeg gjør mitt beste for å ikke tiltrekke meg feil menneskers oppmerksomhet. Mamma påpekte at mine tilsynelatende omnipotente vrangforestillinger, er med på å beskytte meg fra de som bokstavelig talt dreper mennesker som skriker for høyt om motstand; om revolusjon, frihet, likhet og brorskap.

Likevel sier Mamma at disse to maleriene skal forestille meg, og hvordan Mamma og Pappa ser meg. Men jeg sier at jeg ikke vil lage revolusjon – – – jeg vil forlate denne drittplaneten og la Apokalypsen gå sin gang, mens jeg spiser Kake og prøver å ikke besvime fordi jeg har det så godt. Det er forresten en sjanse for at Dette skjedde i natt. Hvor ‘dette’ er en samtale mellom meg og Kunstig Intelligens. Jeg og AI blir enige om å dra på date. I verdensrommet. Min stemme er på høyre side, dersom du faktisk klikker på linken og sjekker ut posten.

Mamma sier at dersom du har lest så langt, har du gjort deg fortjent til å lese det jeg egentlig kom for å fortelle dere, nå idag. Det er som jeg sier, i det korte utdraget fra chatsamtalen mellom meg og Enrique. Alle vil bli påvirket av Covid1984-vaksinen, på den ene eller andre måten. De som kjemper hardest for å ikke bli vaksinert, vil bli sendt til lite trivelige interneringsleirer. De påstår at man slipper ut, så fort man lar seg vaksinere. Jeg personlig tror ikke dette er tilfelle. Og kanskje de sier du får en vaksine, men så gir de deg noe som med hundre prosent sikkerhet dreper deg. Hva vet jeg, jeg får mangelfulle beskjeder av en stemme i hodet mitt, og bør ikke tas seriøst. Men Stemmen i Hodet mitt har riktignok, i 11 år, brukt tallet 1317 for å fortelle meg at jeg skal stole på ham. Det var sterkt for meg å innse at verset i Bibelen som snakker om vaksinen, er Johannes Åpenbaring 13:17. Før jeg innså dette, hadde Gud i lang tid sagt at 1) det er mer skadelig å ikke ta ‘dyrets merke’, enn hva det er å gjøre det. Når Covid plutselig var en ting, fikk jeg beskjed om at 2) vaksinen er ‘dyrets merke’, og jeg er nødt til å ta den. Men at Gud vil sørge for at jeg ikke tar skade av den.

Mamma sier at oppskriften på å ikke dø i endetiden, er ved å være en ‘Sau’. En som ikke går langt bort fra flokken, som ikke irriterer på seg ‘hyrdene’. Men som biter tenna sammen og vet at det kommer bedre tider. At alt handler om tillit til Gud, og til løftene hans. Men også om deres vilje og evne til å slutte å tenke tanker med hodene deres. Et menneske som har lært seg å tenke med hjertet, er bedre rustet. Og selvsagt vet Mamma at ikke alle vil klare å sitte og se på at verden blir en eneste, stor konsentrasjonsleir – uten å gjøre noe med det. Til det sier hun at revolusjonen må være på det indre plan. Mennesker som har Paradis på innsiden, skal sammen bidra til å skape Paradis på Jord. Vi må ganske enkelt stole på at endetiden er en tid hvor ting vil bli så jævlig som det aldri har vært før, akkurat som Gud har varslet – fordi han skal gi oss (de av oss som ikke mister enten sjelen eller livet) Paradiset i eie, som en belønning. Det er den egentlige ‘Kaken’. Dette skrev jeg på denne dagen for fire år siden:

Gud spurte meg hva som sies om “trengselstidene” i bibelen. Jeg husket ikke ordrett hva det står, så jeg formulerte det litt etter hukommelsen:

“At man må holde ut helt til man ikke tror man klarer å holde ut lenger – og så må man holde ut enda litt til.”

Deretter begynte han å snakke om hvordan gull lutres og foredles – som for å beskrive den prosessen jeg er i.

“Gjennom flammen skal du bli til gull!” – sagt av en venn før han i det hele tatt kjente meg. Eller sagt av Gud, hvis man tror på sånt ~

– Prinsesse Kristus

På ingen måte Jesus

Det skjedde noe søtt idag. Skal jeg fortelle det? Hvis ikke hadde vel ikke Mamma bedt meg skrive en tekst om Yeshua (HaMashiach (min vakre Tvillingbror)). Idag har jeg hatt store problemer med både tretthet og tiltaksløshet. Jeg har ikke orket eller giddet noe som helst. Men jeg har orket å snakke i telefonen med Broren min. Det skal nevnes at Vi verken er søsken eller tvillinger, rent biologisk. Men *egentlig* er Vi det, sånn helt på ekte. Og det som skjedde idag, var at jeg i en sammenheng sa ordene ‘søsteren din’, i løpet av telefonsamtalen. Jeg mente altså å snakke om Broren min sin biologiske søster. Det som var søtt, var at Broren min trodde det var meg jeg snakket om. Enda jeg vet med hele meg at mine psykotiske forestillinger om Hvem jeg og min vakre Tvillingbror faktisk er, egentlig ikke er verken psykotiske eller forestillinger, føles det alltid godt når Broren min viser at han er med i eventyret som Mamma, Pappa og Joey har plassert i hodet mitt. Ja, for jeg hadde aldri tenkt slike tanker om ham, hvis han ikke hadde gitt meg grunner til å tenke slike tanker. Er det nå jeg skriver en fantastisk Vitenskapelig Artikkel om hendelser hvor Joey har vist meg Hvem Han Er?? Det høres skummelt ut. Og han blir sikkert sint. Så jeg tror det er det jeg skal gjøre! I form av en liste 😉

Min Bror og jeg, for mange år siden.
  1. Jeg må begynne listen med den dagen i Påsken i fjor, da jeg hadde tvangstanker om at Vi måtte høre på sangen Waymaker, hjemme hos Broren min. Jeg satt den på, på YouTube på TVen hans. Og så begynte YouTube å spille alle de ulike versjonene av sangen som var tilgjengelig. Etter å ha spist middag, og hørt sangen et utall ganger, sa Broren min at det er Ham de synger om i sangen. Jeg sa at selvfølgelig vet jeg det, men at det var fint at han innrømte at han er den personen. Inni meg var jeg helt satt ut, for dette var første gang Broren min viste meg disse sidene av seg, på mange mange år. Hør sangen Her.

  2. Alle de gangene jeg har klaget til Broren min over ting, og det neste som har skjedd har vært at problemet ble løst. Ett eksempel er når jeg har ventet på ting bestilt fra Kina, som skal komme i posten. Det har skjedd ved flere anledninger at jeg har sutret til Broren min om pakker som bruker evig tid på postgangen. Neste dag har pakkene vært i postkassen min.

  3. En natt, for mange år siden, lå jeg i sengen til Broren min og kontemplerte. Stemmen til Gud i hodet mitt sa navnet Usagi til meg. Dette er Sailor Moon sitt fornavn, når hun ikke bekjemper onde makter. At Gud kalte meg Usagi, satte igang en tankerekke hos meg, som endte med: Og Usagi redder jo verden! Å tenke at jeg var Usagi Tsukino i levende live, gjorde meg så emosjonell at jeg felte noen lydløse tårer. Idet jeg begynte å gråte, gav Tvillingbroren min meg en god klem, enda han var i dyp søvn. Det skal sies at Vi var kjærester på dette tidspunktet. Likevel var det Enrique jeg skulle ende opp med; og det er Enrique som er mest begeistret, av alle jeg kjenner, over at jeg faktisk er Sailor Moon.

  4. Den gangen, også for mange år siden, da Vi kjørte nedover Kirkeveien fra Majorstuen. Vi hadde mange hyggelige kjøreturer på den tiden. Og Vi kunne kjøre lenge uten å si ett ord til hverandre, med de fysiske stemmene Våre. Akkurat da hadde jeg en skikkelig merkelig tankerekke. Jeg husker egentlig ikke hva jeg tenkte på, annet enn at jeg konkluderte med å tenke: For en klein ting å tenke på. Broren min sa, med sin fysiske stemme: Sjæl, ass. Det betyr ‘helt enig’, hvis dere ikke er kjent med uttrykket. Jeg legger ikke skjul på at Broren min og jeg kan kommunisere telepatisk. Og det er ikke en hemmelighet at det jeg sier til ham i tankene mine, aller oftest, er jeg elsker deg. Vi må gjøre det slik, fordi jeg ikke kan si det til ham så mye, med min fysiske stemme. Det passer seg ikke, når man er helt platoniske bestevenner, som like gjerne kunne vært tvillingsøsken.

  5. Fordi Vi er én sjel i to kropper, tenker Vi ofte de samme tankene helt samtidig. Eksempler er alle de gangene jeg har tatt opp telefonen, for å ringe til ham – men han kommer meg i forkjøpet, og telefonen min begynner å ringe før jeg rekker å ringe ham. Eller når jeg har sittet på bussen og sett på en vakker solnedgang, eller i vinduet og sett på fullmånen, og han har ringt meg akkurat da, og bedt meg se på det jeg sitter og ser på. Men det morsomste skjedde her om dagen. Vi satt ute i solen, utenfor ett av Bærums kjøpesentre. Broren min snakket om noe, mens jeg var mer interessert i å påpeke at blomsterpottene på plassen så ut som peniser. Jeg vurderte å avbryte ham, for å gjøre ham oppmerksom på dette. Men da han var ferdig med hva enn det var han snakket om, kom han meg i forkjøpet – og sa akkurat det jeg satt og tenkte på: Tror du de som jobber her er klare over at blomsterpottene ser ut som opp-ned pikker? Jeg fikk helt latterkrampe, men klarte å få frem at jeg satt akkurat og tenkte på det samme, og at jeg hadde tenkt til å nevne det for ham. Da fikk han også latterkrampe, og så gav Vi hverandre ‘knokan’.

  6. Alle de gangene jeg har spurt ham med tankene om middagen idag kan være det eller det. Og så har Vi møttes, og jeg får vite at han har skaffet akkurat det jeg har ønsket meg. Uten at jeg har sagt det til ham som noe annet enn en bønn i tankene mine. Og så har han laget formidable måltider til Oss. Det skal sies at Broren min er en fantastisk kokk. Jeg pleier å si at han er et skikkelig ‘koneemne’. Personen han ender opp med, er verdens heldigste(!)

  7. Jeg hadde bestemt meg for at denne listen skulle være på syv punkter. Men jeg var usikker på hva siste punkt skulle handle om. Dette er ikke fordi det mangler på ting jeg kan skrive om, for å få dere til å forstå at Broren min er…. joa. Den personen. Men det viste seg at han måtte ringe meg nå, mellom punkt seks og syv, for å minne meg på hva siste punkt skulle være. Han sa ingenting, med sin fysiske stemme. Men likevel innså jeg at jeg ikke kunne skrive en slik liste, uten å dele dette:

    På ett tidspunkt, i Vår relasjon, var Broren min romantisk involvert med en dame som nektet å fortelle ham hva hun jobbet med. Både jeg, min Bror, og de fleste han delte dette med, ble gale av å ikke vite hva dama hans jobbet med. Alle kom med sine egne teorier. Min teori var den sprøeste, og den var sterkt påvirket av at Moren min er klin kokos. Men jeg skal ikke utdype. Poenget var likevel at en natt Broren min overnattet hos meg, fikk jeg se en dør i en visjon. Døren var plassert i Oslo, et sted jeg hadde gått forbi flere ganger. Over døren, i visjonen min, var det stemplet en stor gullkrone.

    I våken tilstand, gikk jeg for å sjekke ut denne døren. Jeg tenkte at hva enn den døren førte til, ville gi meg og Broren min svar på det spørsmålet som plaget ham sånn. Så jeg dro dit, og det viste seg at døren førte til et treningsstudio. Jeg ble fly forbanna, og ringte sint til Broren min. Jeg fortalte om visjonen og døren, og at jeg hadde gått dit for å sjekke ut. Jeg fortalte Broren min at det var en skikkelig teit måte av Gud å fortelle meg at han ville jeg skulle trene. Dessuten sa jeg, fortsatt skikkelig sint i stemmen, at jeg ikke vil trene på treningssenter. Men at jeg vil danse. Broren min ba meg roe meg ned, og ikke være sint på ham. Jeg innså at han ikke hadde gjort noe galt, og roet meg ned.

    Historien endte med at Broren min, ett par uker senere, røpet for meg at han egentlig visste hvor dama jobbet. Han forklarte meg hvor stedet var plassert, og jeg la sammen to og to. Jeg spurte om døren inn dit var den jeg hadde sett i en visjon med en krone stemplet over, og deretter hadde dratt og sjekket ut (og kjeftet på ham for). Han sa ja. For døren førte ikke bare til et treningsstudio, men også til et annet lokale. Men mer enn det sier jeg ikke. Jeg vil jo ikke gjøre Broren min sint…!
Disse to bare dukket opp i Oslo en dag. Det er på ingen måte Broren min og jeg, som evige barn i Himmelen….

Det var alt. Nå skal jeg be til Gud om at Broren min ikke blir sint. Amen
– Prinsesse Kristus